Bjørknes høyskole 1+5

[etan-2-ol]

Hei!

Er nå på tide å finne ut hva jeg har lyst til å bli og hva jeg har lyst til å søke neste år. Jeg har dessverre ikke gode nok karakterer til å studere medisin i Norge, så derfor ville jeg først bare glemme hele opplegget med å studere medisin, og heller søke på en av siv.ing studiene på NTNU, men i det siste så har innsett at jeg vil satse på medisin uansett hva det måtte koste, så istedenfor å bruke tid på å ta opp fag, så vil jeg studere det i utlandet. Problemet er bare hvor. Jeg vurderer mellom Krakow og Ungarn. Samtidig så tror jeg at 1+5 programmet til bjørknes høyskole høres utrolig spennende ut, og kanskje det kunne være noe for meg. Men det jeg er usikker på er at jeg har har hørt at folk som har tatt 1+5 programmet ligger bak når de begynner direkte på 2 året. For det er slik at du tar første året i Norge, og etter å ha bestått alle eksamener så må du gå gjennom en 6 ukers sommerkurs der studente må gå gjennom pensumet for anatomi som førsteklassingene i Ungarn hadde, noe ikke de i Norge hadde. Og jeg har hørt her at det sommerkurset er utrolig strevende og etter å fullført dette og begynner i andreklasse så er det mange som føler at de ligger bak(pensum) i forhold til de som studerte begge årene i Ungarn.

Og det er det jeg er redd for. Så det jeg lurer på er om noen har tatt det programmet eller kjenner noen som har tatt programmet og som kan bruke et par minutter til å komme med informasjon.

Setter stor pris på svar!

[AnonymBruker]

Det er nok riktig det. Jeg kjenner flere som har gått 1+5 og noen som startet direkte. De som startet direkte har nok et forsprang i forhold til de andre. Skolesystemet er jo også helt annerledes her i Norge enn i Øst-Europa, så mange av de som går 1+5-programmet får seg et temmelig stort sjokk når de kommer ned. Norge er veldig trygt og godt, og førsteåret er veldig behagelig. Når sommerkurset starter snus det helt opp ned. Det beste er vel å starte rett på med en gang slik at man umiddelbart forstår hva som kreves og hvordan skoleopplegget er og dermed får rutinene inne med en gang. Det er ikke noen hemmelighet at de fleste stryker på eksamen minst én gang, og det er jo større sannsynlighet for dette når du kommer dit ett år etter oppstart. I tillegg er det jo flust av nordmenn her. Noen synes kanskje det er det tryggeste og beste, men det er nok litt greit å utvide horisonten litt. Generelt sett er medisinutdanning i Øst-Europa for nordmenn mye mer konkurransepreget enn det er i Norge. Selv studerer jeg i Norge og merker ikke et snev av konkurranse. Søsteren min og venner som studerer i Øst-Europa merker til dette godt.

Litt rotete innlegg. Nå skal jeg heller ikke uttale meg noe bastant da jeg ikke går på dette programmet selv eller har hatt direkte oppstart i Øst-Europa. Alle opplever dette forskjellig, og noen synes muligens det er greit å få en trygg start i Norge sammen med andre som er i samme situasjon. Det er ikke noe galt i dette heller. Sommerkurset har jeg for øvrig hørt er ganske hardt, også får du jo heller ingen ferie før oppstart i andre, noe som er gull verdt etter min mening.

Anonymous poster hash: 98a21...f70

[etan-2-ol]

Det er nok riktig det. Jeg kjenner flere som har gått 1+5 og noen som startet direkte. De som startet direkte har nok et forsprang i forhold til de andre. Skolesystemet er jo også helt annerledes her i Norge enn i Øst-Europa, så mange av de som går 1+5-programmet får seg et temmelig stort sjokk når de kommer ned. Norge er veldig trygt og godt, og førsteåret er veldig behagelig. Når sommerkurset starter snus det helt opp ned. Det beste er vel å starte rett på med en gang slik at man umiddelbart forstår hva som kreves og hvordan skoleopplegget er og dermed får rutinene inne med en gang. Det er ikke noen hemmelighet at de fleste stryker på eksamen minst én gang, og det er jo større sannsynlighet for dette når du kommer dit ett år etter oppstart. I tillegg er det jo flust av nordmenn her. Noen synes kanskje det er det tryggeste og beste, men det er nok litt greit å utvide horisonten litt. Generelt sett er medisinutdanning i Øst-Europa for nordmenn mye mer konkurransepreget enn det er i Norge. Selv studerer jeg i Norge og merker ikke et snev av konkurranse. Søsteren min og venner som studerer i Øst-Europa merker til dette godt.

Litt rotete innlegg. Nå skal jeg heller ikke uttale meg noe bastant da jeg ikke går på dette programmet selv eller har hatt direkte oppstart i Øst-Europa. Alle opplever dette forskjellig, og noen synes muligens det er greit å få en trygg start i Norge sammen med andre som er i samme situasjon. Det er ikke noe galt i dette heller. Sommerkurset har jeg for øvrig hørt er ganske hardt, også får du jo heller ingen ferie før oppstart i andre, noe som er gull verdt etter min mening.

Anonymous poster hash: 98a21...f70

Var nok det jeg også trodde! Er synd for det ser ut som et interessant program! Men for nok bare satse på å komme inn direkte enten i Ungarn eller i Poland.. Er forsatt usikker på hvor jeg skal dra :S

[AnonymBruker]

Hvor gammel er du? Har du alle realfagene? Hva er snittet ditt?

Anonymous poster hash: 900a5...277

[AnonymBruker]

Jeg haren god venninne som tok 1+5 og jobber som lege i Norge nå.

Hun sier studiet er knallhardt og skikkelig lærerikt. Aldri hørt henne si hun skulle ønske hun startet direkte der nede, året i Norge er også hardt, men der nede finner man enten nye sider ved seg selv eller så lusker man seg hjemover etter første halvår.

Hun tok alt på normert tid, men har ikke hatt ferie omtrent på de seks årene. Mye av sommerferien gikk til å gjøre obligatoriske praktiske ting, og det var som regel eksamener som ble hengende til januar.

Anbefaler deg å ta kontakt med ANSA sin avdeling i Pecs for å få skikkelig utfyllende informasjon

Hadde venninna mi tatt studiet i Norge, hadde hun vel såvidt vært halvveis nå fordi hun hadde måttet vente på alderspoeng.

Anonymous poster hash: 51703...17e

[AnonymBruker]

Hei!

Jeg var selv ett år i Pécs, Ungarn før jeg dessverre ble syk og måtte flytte hjem. Jeg hadde godt over 5 i snitt fra videregående og tok opp noen fag i tillegg, men syntes ikke det var verdt bryet å måtte samle opp så mye poeng som man trenger her i Norge. Jeg hadde 60 studiepoeng fra medisin grunnfag i forkant, men det er vanskelig å være forberedt til det du møter der nede.

For det første er hardt kjør fra dag 1. Første semesteret hadde vi følgende fag: anatomi, histologi/embryologi, kjemi, biofysikk, biologi, ungarsk, latin, sosialmedisin og obligatorisk fysisk aktivitet (her kunne du velge å gå på dansekurs osv). I anatomien startet vi tidlig med disseksjon av lik, og en praktisk eksamen i dette faget hvor vi fikk tildelt et område på kroppen som vi skulle dissekere, og kartlegge nerver, muskler, blodårer og vener. Dette måtte gjøres pent, og på eksamen pekte eksaminator på de ulike delene og vi måtte svare fort hva det var osv. Ellers måtte vi pugge alt av navn på skjellettet, ledd, muskler (og deres funksjon, utspring osv) nerver, blodårer og vener i anatomien. Prøve hver uke. Lab-øvelser i kjemi og biofysikk som måtte innleveres hver uke. Latin-grammatikk er et kapittel for seg selv. I histologien var det ekstremt mye som måtte læres og gjenkjennes i mikroskop på kort tid.
Eksamensperioden besto av muntlige eksamener, men det var mange skriftlige prøver underveis som måtte bestås og godkjennes. Under 60% tilsvarte stryk.

Dette var altså kun det første semesteret. Har hørt at det er de to første årene som er verst og det er da du legger grunnlaget for alt du skal lære videre. Det er mye konkurranse, hard drilling og søvnløse netter og lange dager. I tillegg må du bruke sommerferiene på obligatorisk praksis, men det kan du ta i Norge som en sommerjobb. Turnusstillinger er heller ikke lett å få seg lenger, da det innebærer en søknadsprosess som til en vanlig stilling.

Jeg vil anbefale deg å tenke deg godt i gjennom dette valget. På videregående var faktisk også planen min å ta siv.ing. studier på NTNU, men matte har aldri vært min sterkeste side, og jeg ville heller jobbe med noe "menneskelig". Jeg kom i snakk med en overlege i sommer som var godt over pensjonistalder og hadde en relativt ung sønn som nå skulle søke seg til studier. Han sa at han ikke ville anbefale sin egen sønn å studere medisin, fordi "når du er ferdig med studiet, er da du faktisk begynner å lære det du trenger å vite".

Når det er sagt, har jeg stor respekt for yrket, men i dag er jeg nesten litt glad det gikk som det gikk i livet. Jeg er ikke kjent med det programmet til Bjørknes, men jeg vil virkelig anbefale deg å starte direkte på et universitet som du vil til. Det første året har så mye å si for alle du blir kjent med, professorene, miljøet, studieteknikk, regler osv. Jeg hadde det litt ekstra tøft når jeg gikk der pga sykdommen, så det kan hende svaret mitt er preget av det. Om du virkelig er motivert og beredt, er det ingenting man ikke kan klare Pécs hadde rykte på seg for å være et av de tøffere universitetene, men mulig ting har forandret seg nå. Jeg var der i 2008/09.

Lykke til med valget!

Anonymous poster hash: c8617...1e7

Anonymous poster hash: c8617...1e7

[etan-2-ol]

Hvor gammel er du? Har du alle realfagene? Hva er snittet ditt?

Anonymous poster hash: 900a5...277

Snart 19 år Går VG3 Har Kjemi 2, bi 2 og R2 Snittet mitt er på ca 5.3

[etan-2-ol]

Jeg haren god venninne som tok 1+5 og jobber som lege i Norge nå.

Hun sier studiet er knallhardt og skikkelig lærerikt. Aldri hørt henne si hun skulle ønske hun startet direkte der nede, året i Norge er også hardt, men der nede finner man enten nye sider ved seg selv eller så lusker man seg hjemover etter første halvår.

Hun tok alt på normert tid, men har ikke hatt ferie omtrent på de seks årene. Mye av sommerferien gikk til å gjøre obligatoriske praktiske ting, og det var som regel eksamener som ble hengende til januar.

Anbefaler deg å ta kontakt med ANSA sin avdeling i Pecs for å få skikkelig utfyllende informasjon

Hadde venninna mi tatt studiet i Norge, hadde hun vel såvidt vært halvveis nå fordi hun hadde måttet vente på alderspoeng.

Anonymous poster hash: 51703...17e

Er det lenge siden venninna di ble ferdig med studiet? Det er litt sånn... Altså har hørt at noen studenter som begynner 2 året etter ett år i Norge føler at de ligger bak enn førsteklassingene.. Hva syntes vennina di om det? Rare spørsmål, men hadde satt stoor pris på info ))

[etan-2-ol]

Hei!

Jeg var selv ett år i Pécs, Ungarn før jeg dessverre ble syk og måtte flytte hjem. Jeg hadde godt over 5 i snitt fra videregående og tok opp noen fag i tillegg, men syntes ikke det var verdt bryet å måtte samle opp så mye poeng som man trenger her i Norge. Jeg hadde 60 studiepoeng fra medisin grunnfag i forkant, men det er vanskelig å være forberedt til det du møter der nede.

For det første er hardt kjør fra dag 1. Første semesteret hadde vi følgende fag: anatomi, histologi/embryologi, kjemi, biofysikk, biologi, ungarsk, latin, sosialmedisin og obligatorisk fysisk aktivitet (her kunne du velge å gå på dansekurs osv). I anatomien startet vi tidlig med disseksjon av lik, og en praktisk eksamen i dette faget hvor vi fikk tildelt et område på kroppen som vi skulle dissekere, og kartlegge nerver, muskler, blodårer og vener. Dette måtte gjøres pent, og på eksamen pekte eksaminator på de ulike delene og vi måtte svare fort hva det var osv. Ellers måtte vi pugge alt av navn på skjellettet, ledd, muskler (og deres funksjon, utspring osv) nerver, blodårer og vener i anatomien. Prøve hver uke. Lab-øvelser i kjemi og biofysikk som måtte innleveres hver uke. Latin-grammatikk er et kapittel for seg selv. I histologien var det ekstremt mye som måtte læres og gjenkjennes i mikroskop på kort tid.

Eksamensperioden besto av muntlige eksamener, men det var mange skriftlige prøver underveis som måtte bestås og godkjennes. Under 60% tilsvarte stryk.

Dette var altså kun det første semesteret. Har hørt at det er de to første årene som er verst og det er da du legger grunnlaget for alt du skal lære videre. Det er mye konkurranse, hard drilling og søvnløse netter og lange dager. I tillegg må du bruke sommerferiene på obligatorisk praksis, men det kan du ta i Norge som en sommerjobb. Turnusstillinger er heller ikke lett å få seg lenger, da det innebærer en søknadsprosess som til en vanlig stilling.

Jeg vil anbefale deg å tenke deg godt i gjennom dette valget. På videregående var faktisk også planen min å ta siv.ing. studier på NTNU, men matte har aldri vært min sterkeste side, og jeg ville heller jobbe med noe "menneskelig". Jeg kom i snakk med en overlege i sommer som var godt over pensjonistalder og hadde en relativt ung sønn som nå skulle søke seg til studier. Han sa at han ikke ville anbefale sin egen sønn å studere medisin, fordi "når du er ferdig med studiet, er da du faktisk begynner å lære det du trenger å vite".

Når det er sagt, har jeg stor respekt for yrket, men i dag er jeg nesten litt glad det gikk som det gikk i livet. Jeg er ikke kjent med det programmet til Bjørknes, men jeg vil virkelig anbefale deg å starte direkte på et universitet som du vil til. Det første året har så mye å si for alle du blir kjent med, professorene, miljøet, studieteknikk, regler osv. Jeg hadde det litt ekstra tøft når jeg gikk der pga sykdommen, så det kan hende svaret mitt er preget av det. Om du virkelig er motivert og beredt, er det ingenting man ikke kan klare Pécs hadde rykte på seg for å være et av de tøffere universitetene, men mulig ting har forandret seg nå. Jeg var der i 2008/09.

Lykke til med valget!

Anonymous poster hash: c8617...1e7

Anonymous poster hash: c8617...1e7

Setter stor pris på informasjonen du kom med, og tusen takk

[AnonymBruker]

Snart 19 år Går VG3 Har Kjemi 2, bi 2 og R2 Snittet mitt er på ca 5.3

Dersom snittet ditt er på 5,3 ligger du jo ikke langt unna. Med realfagspoeng (som du får fullt av dersom du også har biologi 1) ligger du jo på 57 poeng. Med litt ekstra innsats kommer du jo inn.

Dersom du mener at poengene er integrert i den summen du har listet opp er ikke dette karaktersnittet ditt. Poengsum = karaktersnitt * 10 + tilleggspoeng. Poengsummen er den du konkurrerer med. Bjørknes 1+5 ser ikke på tilleggspoeng.

Anonymous poster hash: 98a21...f70

[nilci]

Hei!

Jeg valgte 1+5, og studerer nå på 4. året i Pécs. Jeg trives kjempegodt her nede! Studiet er kjempetøft, så det gjelder å være motivert.

For min del var det helt riktig å ta det første året i Oslo. Jeg syntes det var skummelt å skulle flytte til Ungarn, og da hjalp det å bli kjent med de jeg skulle flytte ned sammen med. Når det gjelder faglig, så er første året i Oslo mye lettere en første året i Pécs. Kommer man seg gjennom første året i Ungarn har man selvfølgelig et godt grunnlag, men det er mange som stryker det første året her nede. Spesielt kjemien er veldig tøff. Og jeg vil ikke si jeg følte at jeg lå bak de andre som hadde gått første året her nede, du får et godt grunnlag i Oslo også. Så jeg vil anbefale 1+5, men de som har begynt direkte og klart hele første året her nede vil sikkert anbefale det Uansett hvilken vei du velger så får du en bunnsolid utdannelse!

Sommerkurset er tøft, akkurat som resten av studiet. 6 eller 7 uker (jeg husker ikke helt ) med anatomi, histologi og embryologi som de andre har lært gjennom et helt semester. Men de fleste klarer dette også. Er du motivert nok, og leser fra starten av så skal det holde!

Alt i alt vil jeg sterkt anbefale Ungarn som studieland. Det er hardt, og professorene syr absolutt ingen puter under armene våre Men jeg tror dette gjør oss tøffere og bedre rustet til arbeidet vi skal gjøre senere i livet.

Lykke til med valget, og håper jeg ser deg i Pécs Ta gjerne kontakt på pm om du lurer på noe

[etan-2-ol]

Hei!

Jeg valgte 1+5, og studerer nå på 4. året i Pécs. Jeg trives kjempegodt her nede! Studiet er kjempetøft, så det gjelder å være motivert.

For min del var det helt riktig å ta det første året i Oslo. Jeg syntes det var skummelt å skulle flytte til Ungarn, og da hjalp det å bli kjent med de jeg skulle flytte ned sammen med. Når det gjelder faglig, så er første året i Oslo mye lettere en første året i Pécs. Kommer man seg gjennom første året i Ungarn har man selvfølgelig et godt grunnlag, men det er mange som stryker det første året her nede. Spesielt kjemien er veldig tøff. Og jeg vil ikke si jeg følte at jeg lå bak de andre som hadde gått første året her nede, du får et godt grunnlag i Oslo også. Så jeg vil anbefale 1+5, men de som har begynt direkte og klart hele første året her nede vil sikkert anbefale det Uansett hvilken vei du velger så får du en bunnsolid utdannelse!

Sommerkurset er tøft, akkurat som resten av studiet. 6 eller 7 uker (jeg husker ikke helt ) med anatomi, histologi og embryologi som de andre har lært gjennom et helt semester. Men de fleste klarer dette også. Er du motivert nok, og leser fra starten av så skal det holde!

Alt i alt vil jeg sterkt anbefale Ungarn som studieland. Det er hardt, og professorene syr absolutt ingen puter under armene våre Men jeg tror dette gjør oss tøffere og bedre rustet til arbeidet vi skal gjøre senere i livet.

Lykke til med valget, og håper jeg ser deg i Pécs Ta gjerne kontakt på pm om du lurer på noe

Takk for svar!

[Splendidly]

-snip-

Ikke meningen å kuppe tråden, men lurer på om det åpner seg muligheter for å reise en tur til Norge på type 3-4 dager i løpet av et semester?

[nilci]

Jaja, selvfølgelig! De aller fleste er hjemme til jul (selv om det fortsatt er eksamensperiode) og påske, og mange tar seg også fri noen ganger i semesteret. Mange drar hjem, og mange drar inn til Budapest på langhelger. Det er også så sentralt i Europa at det er lett å dra til andre steder som Wien, Italia, Kroatia osv

Det er obligatorisk undervisning i gruppetimene, så enten velger du å fylle opp kvoten du kan ha med fravær, eller så kan du ta timer med andre grupper for å ikke få fravær i det hele tatt

[AnonymBruker]

Ikke meningen å kuppe tråden, men lurer på om det åpner seg muligheter for å reise en tur til Norge på type 3-4 dager i løpet av et semester?

Selvsagt. Det er det mange som gjør. Nå vet jeg ikke helt hvordan det er i Ungarn, men jeg har en søster som studerer i Slovakia og tilbringer mye av eksamensperioden hjemme (dersom hun har hatt tidlig eksamen). I Slovakia er det hvertfall både muntlig eksamen og skriftlig eksamen, og en kan trekke ulike datoer. Jeg vet ikke helt om det er slik i Ungarn også, men om det er det får dere en veldig lang eksamensperiode. Jeg kjenner uansett mange som studerer i Ungarn som også er hjemme i flere helger og liknende.

Anonymous poster hash: 98a21...f70

[etan-2-ol]

Ikke meningen å kuppe tråden, men lurer på om det åpner seg muligheter for å reise en tur til Norge på type 3-4 dager i løpet av et semester?

Ikke noe problem!

Vurderer du også 1+5?

[Splendidly]

Ikke noe problem!

Vurderer du også 1+5?

Ja, vingler veldig mellom skal og skal ikke, men tror jeg bare må hoppe i det. Jeg slengte inn søknad til både Pecs og Martin i slutten av juni i fjor og fikk tilbud om begge en uke senere, men valgte da å takke nei. Jeg har jo som deg lest ymse om opplegget, men velger å ta det med en klype salt.

[etan-2-ol]

Ja, vingler veldig mellom skal og skal ikke, men tror jeg bare må hoppe i det. Jeg slengte inn søknad til både Pecs og Martin i slutten av juni i fjor og fikk tilbud om begge en uke senere, men valgte da å takke nei. Jeg har jo som deg lest ymse om opplegget, men velger å ta det med en klype salt.

Ser den!

Ser deg forhåpentligvis etter sommerferien