Moren min ønsker bestevenninna mi død...

[AnonymBruker]

Ja, det overskriften sier er kun en underdrivelse i tillegg...

Jeg og bestevenninna mi har vært bestevenner i 6 år. Vi møttes på ungdomsskolen, den tiden jeg var veldig inneslutta og hadde mye angst. Dette skyldtes mobbing på min forrige skole, men mest av alt hvordan moren min kontrollerte meg hele tiden. Gjennom hele barndommen min ble jeg undertrykt av henne og mishandlet. Både psykisk og fysisk.

Bestevenninna mi har også en slik mor som sliter veldig med seg selv og lar det gå utover datteren. Derfor har vi snakket mye sammen om dette, og for å være helt ærlig; det å åpne meg for henne var akkurat det jeg trengte her i livet. På de 6 årene har jeg vokst og aldri følt meg så sterk som det jeg gjør i dag. Barndommen min plager meg ikke lenger.

Det har seg sånn at moren min har merket hvordan jeg har blitt med bestevenninna mi. Jeg gir ikke etter for hennes psykotull som hun skal ha meg til å gjøre, og jeg sier ifra når nok er nok. De gangene jeg og mamma kranglet ille, har alltids bestevenninna mi gitt meg et sted å være og leget mine hevelser/sår. Hun er den som alltids støtter meg, mens moren min bringer meg ned. Dette mener moren min er bullshit, og hun hater bestevenninna mi for dette. Hun mener hun har ødelagt meg (noe som er det stikk motsatte!)

I dag skulle jeg spise middag med henne. I det hun ringer meg, klikker moren min og begynner å klage over at jeg "alltids" setter venninna mi foran familien (jeg spiser som regel middag hjemme, og er mye med familien selv om jeg ikke liker dem...). Når jeg legger på, kommer moren min bort til meg mens hun spydig sier at hun skulle ønske at bestevenninna mi kunne tatt livet sitt, eller selv bli kvalt i sin egen gift som hun sprer rundt seg...

Jeg er helt fortvilet nå og sitter og gråter. Jeg kan ikke si dette til noen venninner eller bestevenninna mi selv. Vil jo ikke sette moren min i et enda dårligere lys enn det hun selv allerede har gjort for seg selv. Jeg føler meg så alene, og det nytter ikke å forsvare bestevenninna mi lenger. Moren min har ødelagt så mye av forholdet mellom meg og henne med å nekte meg å møte henne og slikt at jeg føler meg like liten som jeg var når jeg var 9 år og hjelpesløs.

Hva skal jeg gjøre? Hvordan skal jeg leve med dette?

Anonymous poster hash: 20dac...f05

[minister-mio]

Hvor gammel er du? Er du over 18, bryt kontakten

[AnonymBruker]

Du kan anmelde din mor for psykisk og fysisk mishandling. Jeg ville kuttet kontakten hadde det vært min mor.

Anonymous poster hash: d340f...667

[AnonymBruker]

Hvor gammel er du? Det er viktig. Gjør du det greit på skolen? Driver du med rus/andre ting, og i såfall, er det venninna di som har fått deg til å gjøre det?

Anonymous poster hash: e07ae...7e0

[AnonymBruker]

Jeg er 18 og går fortsatt på videregående. Jeg skal søke på alt mulig på samordna opptak nå til våren sånn at jeg kan flytte langt unna på høsten. Men akkurat nå er jeg avhengig av å bo hjemme, og jeg vil jo ha et sted å feire jul og slikt med søskene mine (når de er greie).

Uansett føler jeg at alt er ødelagt. Jeg er redd for at bestevenninna mi skal dø nå...

Anonymous poster hash: 20dac...f05

[Gjest Vaniljekjeks]

Du begynner å trappe ned kontakten med moren din, dette er ikke normalt. Du styrer selv over eget liv.

[AnonymBruker]

Hvor gammel er du? Det er viktig. Gjør du det greit på skolen? Driver du med rus/andre ting, og i såfall, er det venninna di som har fått deg til å gjøre det?

Anonymous poster hash: e07ae...7e0

Både jeg og bestevenninna mi går på en av Norges strengste skoler. Og vi er 5-er elever begge to. Jeg gjør alltid leksene mine og skulker aldri. Det eneste "rusmiddelet" er alkohol, og det har ikke moren min noen problemer med da hun tilbød seg å kjøpe til meg allerede i 16-årsalderen. Jeg sa nei.

Man kan fint si at både jeg og bestevenninna mi er englebarn, og det jeg gjør galt er aldri hennes feil. Likevel behandler moren min henne som om hun var en junkie eller noe sånt...

Anonymous poster hash: 20dac...f05

[AnonymBruker]

Jeg er 18 og går fortsatt på videregående. Jeg skal søke på alt mulig på samordna opptak nå til våren sånn at jeg kan flytte langt unna på høsten. Men akkurat nå er jeg avhengig av å bo hjemme, og jeg vil jo ha et sted å feire jul og slikt med søskene mine (når de er greie).

Uansett føler jeg at alt er ødelagt. Jeg er redd for at bestevenninna mi skal dø nå...

Anonymous poster hash: 20dac...f05

Du trenger ikke å være redd for at venninnen din skal dø. Det kommer ikke til å skje. Så slapp helt av. Lev livet ditt som vanlig, fly under moren din sin radar. Skaff deg sommerjobb slik at du kan jobbe mye i sommer og så flytter du når du kommer inn på skole. Jobb mye med skolen dette halvåret slik at du har så gode karakterer som mulig til å søke med. Jeg skjønner du har det vondt, men det kommer til å bli bedre.

Det er muligheter for at du kan flytte ut tidligere, men med søknadsprosess osv så vet jeg ikke om det er særlig vits i å stresse med det når du likevel skal flytte etter sommeren.

Men uansett: Hva med å snakke med rådgiver/helsesøster på skolen eller gå på en ungdomshelsestasjon eller til fastlege? Det er sikkert godt for deg å ha noen å snakke med. Du har opplevd mye vondt.

Anonymous poster hash: e07ae...7e0

[AnonymBruker]

Jeg hadde en venninne som hadde en mor som deg. Hun hatet meg og var sjalu fordi datteren hennes var mye med meg. Og jeg støttet henne mye. Jeg var 16 år den gangen, og bodde på hybel. Min venninne ble svært nedbrutt, og hun kunne når som helst komme til meg. Jeg hadde glemt noe hos henne en gang, men det tok moren uti boden, for mine ting kunne ikke være i hus. Og jeg var ikke velkommen der. Hun kalte meg hore, fordi jeg gikk i et kort skjørt. Jeg vet ikke om hun ønsket livet av meg, men det skulle ikke forundre meg.

Du bør komme deg bort fra moren din, hun er ikke frisk. Og en mor skal ikke være sånn. Du kan ikke bo hos din far? Du har ingen voksenpersoner du stoler på som du kan snakke med dette om? Huff, får vondt av deg, du skal ikke vokse opp sånn.

Anonymous poster hash: a66cd...fd9

[AnonymBruker]

Både jeg og bestevenninna mi går på en av Norges strengste skoler. Og vi er 5-er elever begge to. Jeg gjør alltid leksene mine og skulker aldri. Det eneste "rusmiddelet" er alkohol, og det har ikke moren min noen problemer med da hun tilbød seg å kjøpe til meg allerede i 16-årsalderen. Jeg sa nei.

Man kan fint si at både jeg og bestevenninna mi er englebarn, og det jeg gjør galt er aldri hennes feil. Likevel behandler moren min henne som om hun var en junkie eller noe sånt...

Anonymous poster hash: 20dac...f05

Oki, det var bra å høre. Hadde vært litt skummelt om venninna di dro deg ut på ville veier, og da kunne man til en viss grad ha forstått noe av frustrasjonen til moren din. Men slik hun holder på er ikke greit. Hun er nok stresset og oppjaget fordi hun ikke har like godt psykisk tak på deg lenger. Hvordan er hun med søsknene dine?

Anonymous poster hash: e07ae...7e0

[AnonymBruker]

Kunne skrevet dette selv, min mor er også sånn. Dessverre hadde jeg ikke baller til å kutte kontakten mens jeg hadde sjangsen, og av ulike årsaker er det "for sent" nå. Så om du har blitt 18 eller blir det snart; kutt henne ut eller kan du fort angre. Om det ikke kommer noe godt ut av et forhold, selv om det er med foreldrene, er det ikke noe vits i å holde det gående.

Anonymous poster hash: 139bc...443

[AnonymBruker]

Moren din høres helt psyko ut...

Hvordan er faren din og søskene dine?

Husk at når du kommer deg ut av dette hjemmet, så bestemmer du selv hvordan du vil ha det i din eget hjem, om du nå flytter på hybel eller kjøper deg leilighet.

Ingen skal bestemme i ditt eget liv, og ingen har noe de skulle ha sagt.

Du bestemmer selv hvordan du vil ha det i ditt eget liv, og du må huske på at du trenger ikke bli som din mor. Du er deg, og du skal bli en god utgave av deg selv. For du skal ikke sammenligne deg med noen. For det er bare du som er du, og du er ingen andre. Du er heller ikke din mor.

Anonymous poster hash: aaa6e...292

[minister-mio]

Uansett føler jeg at alt er ødelagt. Jeg er redd for at bestevenninna mi skal dø nå...

Anonymous poster hash: 20dac...f05

Du tror moren din vil drepe henne?

[AnonymBruker]

Snakk med helsesøster.

Anonymous poster hash: 78303...b67

[AnonymBruker]

Jeg er 18 og går fortsatt på videregående. Jeg skal søke på alt mulig på samordna opptak nå til våren sånn at jeg kan flytte langt unna på høsten. Men akkurat nå er jeg avhengig av å bo hjemme, og jeg vil jo ha et sted å feire jul og slikt med søskene mine (når de er greie).

Uansett føler jeg at alt er ødelagt. Jeg er redd for at bestevenninna mi skal dø nå...

Anonymous poster hash: 20dac...f05

Kan du ikke feire jul med venninna som du vet alltid er grei?

Tror det er noe galt med prioriteringene dine her. Du vil ikke ta avstand fra din mor som mishandler deg fordi du vil ha et sted å feire jul? Tenk deg at det du opplever hadde skjedd med en annen person. Syns du fortsatt moren i bildet fortjener kontakt med datteren sin?

Det er ikke rart at du tenker sånn fordi du hele livet har blitt manipulert av moren din til å tenke slik. Prøv å se situasjonen din utenfra. Skriv en novelle der hovedkarakteren opplever det samme som deg. Syns du fortsatt datteren burde feire jul hos denne moren? Du fortjener bedre.

Anonymous poster hash: 09332...430

[AnonymBruker]

Snakk med legen din, helsesøster eller en annen voksen. Moren din er helt klart syk. Det er ikke normal oppførsel. Du trenger å komme deg bort fra henne. Det kan hende du trenger hjelp til å takle relasjonstraumer. Det får man når de som skal være omsorgspersoner i stedet skader en, slik din mor gjør. Du kan få hjelp av både lege, psykolog eller helsesøster. Det kan hende du kan få hjelp til bostøtte også når du flytter.

Anonymous poster hash: 05d16...2c7

[AnonymBruker]

TS her

Søskene mine har ingen problemer, men de er også yngre enn meg. Hun som er 5 år yngre får være med venner hele tiden, og de er alltid velkommen her hjemme. Moren min er ikke slem mot dem som hun er mot meg, selv om de krever veldig mye mer av henne enn det jeg noen gang har gjort. Jeg likte meg best alene på rommet mitt når jeg var på deres alder fremfor å bli kjørt på trening hver dag som de gjør nå.

Jeg har prøvd å fortelle det til pappa. De er skilte, men han tar alltid hennes parti og sier at det er moren min sitt hus, hun har kjøpt det og hun bestemmer hvem som er velkommen. Han sier også at moren min "vet" best når det kommer til hvilke folk jeg bør omgås, men han er selvmotsigende da han liker bestevenninna mi veldig godt...

Jeg har også andre venner, og moren min "tillater" meg å være med dem. Har en kompis som har blitt svartelista av mamma fordi han droppet ut av skolen pga. psykiske problemer...

Kanskje jeg bør ta en tur til legen. Har prøvd å snakke med helsesøster, men så fort hun begynte å ta opp barnevernet pga. søsken under 18 klarte jeg ikke å si noe mer...

Anonymous poster hash: 20dac...f05

[AnonymBruker]

Både jeg og bestevenninna mi går på en av Norges strengste skoler. Og vi er 5-er elever begge to. Jeg gjør alltid leksene mine og skulker aldri. Det eneste "rusmiddelet" er alkohol, og det har ikke moren min noen problemer med da hun tilbød seg å kjøpe til meg allerede i 16-årsalderen. Jeg sa nei.

Man kan fint si at både jeg og bestevenninna mi er englebarn, og det jeg gjør galt er aldri hennes feil. Likevel behandler moren min henne som om hun var en junkie eller noe sånt...

Anonymous poster hash: 20dac...f05

En av Norges strengeste skoler? Jaha, ja... Og hvilken er dette? Jeg kan ikke komme på en eneste skole.

Anonymous poster hash: 419c0...7f0

[AnonymBruker]

Du får si til moren din at ord er gratis, handling koster.

Anonymous poster hash: 7e526...1da

[AnonymBruker]

http://www.gratispsykolog.com/hjelpetelefoner_trenger_snakke_noen

Her tror jeg det er viktig at skylden plasseres der den skal være; hos din mor!

Selv om det muligens ikke får konsekvenser for henne er det viktig at slikt meldes fra om for din egen del!

Godt å høre at du har funnet noen som kam støtte og forstå deg! Lykke til!

Anonymous poster hash: 2d24b...eb5