Hvordan valgte dere mellom stort og lite bryllup?

[AnonymBruker]

Hvordan avgjorde dere det når den ene ønsket et stort bryllup, og den andre ønsket et lite?

Hva ville dere gjort om dere var oss?:

- Begge er enige om at det viktigste er å bli gift
- Begge er enige om at det er enten eller: Enten et lite bryllup etterfulgt av restaurantbesøk for nærmeste familie (ca 10 stk), eller et stort bryllup med hele storfamilien og venner (ca 90 stk)
- Kostnaden er ikke et avgjørende argument, vi har råd til et stort bryllup
- Storfamilien forventer et stort bryllup, og det kommer tydelig frem at det vil bli stor skuffelse dersom de ikke får ta del i dagen
- Den parten som ønsker et lite bryllup er redd for å føle seg som en utilpass statist i et velregissert show for storfamilie og venner som ikke nødvendigvis viser så mye interesse for oss i det daglige.
- Den parten som ønsker et stort bryllup vil gjerne at storfamilien skal ta del i det som jo er en once-in-a-lifetime begivenhet, og feire deretter med alt det innebærer
- Den parten som ønsker et lite bryllup opplever at det er enormt mange forventninger, og vanskelig å takle alle som gir uttrykk for skuffelse når vi gjør andre valg enn hva de ville gjort, og at bekymringer rundt dette overskygger gleden ved planlegging av bryllupet

Utrolig vanskelig å velge...

Anonymous poster hash: f128b...651

[AnonymBruker]

Vi valgte storfamilie-bryllup. Var 100 stk i et grendahus.

Det var vel egentlig ikke noe å lure på for vår del, i min familie inviterer alle til store bryllup, det er slik vi holder kontakt med slekta vår. Og vi ville også bidra til dette, jeg synes det er viktig, og at ansvar for kontakt med storfamilien hviler på alles hender, inkludert mine. Et stort pluss med å ha plass til mange, var at vi også kunne invitere alle vennene vi ville ha tilstede til middagen, uten kaffegjester. Veldig behagelig å kunne invitere over en lav sko.

Vi hadde lavt budsjett, som medførte MYE jobb og planlegging i forkant.

Jeg er glad for at vi hadde det store bryllupet, som samlet familiene og ga dem en fin fest. MEN: Skulle jeg ha gjort det igjen, ville jeg hatt nærmeste familie på restaurant. Jeg gidder ikke arrangere noe slikt en gang til. :-P

Hvis dere går for et stort bryllup, TS, ville jeg sørget for å kunne stikke av på en intim og romantisk bryllupsferie etterpå, der dere koser dere og gjør akkurat som DERE vil.

Anonymous poster hash: 9ba58...944

[AnonymBruker]

Vi har valgt sånn her: Vi ville ha et lite bryllup, men foreldrene mine ønsket å gjøre det stort. De tilbydde seg å betale det som ville koste mer med et stort bryllup, så da ble det det.

I deres tilfelle tror jeg at jeg ville tatt stort, faktisk.

Anonymous poster hash: 04317...3e4

[Luckiness]

Må dere være 90stk i et storbryllup? Kanskje det er noen dere kan luke ut? Men selvfølgelig ikke slik noen blir utenfor på noen som helst måte. Men f.eks. personer dere sjeldent treffer og som ikke viser særlig stor interesse for dere ellers. Kanskje dere kan bli færre enn 90 og få en mellomting.

Nå vet jeg det står at det vil enten bli stort eller lite bryllup. Så det kan jo hende dere allerede har luket ut uaktuelle gjester

Om jeg selv skal gifte meg så ønsker jeg et lite bryllup med kun de aller nærmeste. Og så muligens heller ha åpent hus i etterkant med lett servering/kaffe og kaker (ikke for å få gaver og oppmerksomhet. Men fordi jeg vet venner og familie ville hatt et høyt ønske om å feire oss og samle storfamilien).
Kanskje dette er en mulighet for dere også?

[Gjest Vind]

Vi kommer til å velge lite dersom vi gifter oss fordi vi begge ønsker det, vi liker å bare ha de nærmeste på denne dagen, og det viktigste er at vi blir gift for oss, ikke alle andre. Jeg tror neppe vennene våre blir frustrert heller. Vi vil heller ikke ha ring, fordi vi ikke føler behov for det og liker ikke å bruke meget penger på slikt. Jeg liker heller ikke å bære smykker

[Blosa]

Vi er mer de som tenker at når vi først skal ta steget å gifte oss, så skal vi gjøre det med alle rundt oss. Vi kommer til å invitere ca 150 stk. Har store familier og mange gode venner. Kunne skilt mellom middag og kaffe gjester, men vi ønsker ikke å gjøre forskjell på noen.

Dette var en selvfølge for oss, men jeg vil anbefale dere å gjøre det DERE vil og ikke prøv å leve opp til andres forventninger. Det er alltid noen som ikke får det sånn som de vil. Sånn er det bare. Men det er ikke deres feil. Dette er deres dag og dere må gjøre det dere føler for ❤️

[Serafina.]

Jeg leste noe her inne tidligere om noen som valgte champagne og canapeer eller noe sånt, samt skjæring av bryllupskake med alle (90) rett etter vielsen. En tre-fire timer eller så, og etterpå var det middag på restaurant med de nærmeste. Jeg syntes det høres helt fantastisk ut, for da får man litt av begge deler og samtidig den intime og hyggelige middagen med de nærmeste.

[Anglofil]

Vi inviterer alle vi har lyst til å invitere, og hvis det blir et lite eller stort bryllup, avhengig av hvor mange som takker ja, så blir det det antallet. Antallet har lite å si for hvor vi skal gifte oss uansett.

Mvh Yvonne

[melatonin]

Bryllupet vårt blir relativt lite, under 40 stk. Det ble slik forde vi har ikke store familier, vi vil ikke ha større og pga at vi ikke ønsket å betale så altfor mye. Vi har vært litt fram og tilbake mange ganger og til tider hatt lyst å avbestille og ta bare forlovere på tinghuset. Tenk nøye igjennom hva DERE vil ikke ta hensyn til 90 stk!!

[Atea]

Hvordan avgjorde dere det når den ene ønsket et stort bryllup, og den andre ønsket et lite?

Hva ville dere gjort om dere var oss?:

- Begge er enige om at det viktigste er å bli gift

- Begge er enige om at det er enten eller: Enten et lite bryllup etterfulgt av restaurantbesøk for nærmeste familie (ca 10 stk), eller et stort bryllup med hele storfamilien og venner (ca 90 stk)

- Kostnaden er ikke et avgjørende argument, vi har råd til et stort bryllup

- Storfamilien forventer et stort bryllup, og det kommer tydelig frem at det vil bli stor skuffelse dersom de ikke får ta del i dagen

- Den parten som ønsker et lite bryllup er redd for å føle seg som en utilpass statist i et velregissert show for storfamilie og venner som ikke nødvendigvis viser så mye interesse for oss i det daglige.

- Den parten som ønsker et stort bryllup vil gjerne at storfamilien skal ta del i det som jo er en once-in-a-lifetime begivenhet, og feire deretter med alt det innebærer

- Den parten som ønsker et lite bryllup opplever at det er enormt mange forventninger, og vanskelig å takle alle som gir uttrykk for skuffelse når vi gjør andre valg enn hva de ville gjort, og at bekymringer rundt dette overskygger gleden ved planlegging av bryllupet

Utrolig vanskelig å velge...

Anonymous poster hash: f128b...651

Man tar selvsagt hensyn til den som vil ha et lite bryllup.

[AnonymBruker]

Man tar selvsagt hensyn til den som vil ha et lite bryllup.

Hvorfor?

Anonymous poster hash: acb11...2d9

[Anglofil]

Hvorfor?

Anonymous poster hash: acb11...2d9

Ja, godt spørsmål. Hvorfor det?

Mvh Yvonne

[Atea]

Ja, godt spørsmål. Hvorfor det?

Mvh Yvonne

Jeg tenkte i de baner at hvis den som ønsker et lite bryllup har problemer med å føle seg vel i store forsamlinger, kanskje har et snev sosial angst, da tar man hensyn til det fordi dagen skal være et fint minne for begge. Ikke alle liker å være i fokus, og kanskje er det derfor mange som ikke gifter seg. Vi er forskjellige. Men jeg vet ikke hva jeg selv ville valgt.

[Gjest Nori]

Her var det mannen som ønsket stort bryllup. Det vil si bryllup med tanter, onkler, søskenbarn og venner, samt nærmeste familie. Jeg ønsket ikke noe bryllup i det hele tatt og ville helst at vi skulle reise bort bare vi to. Vi møttes på midten og inviterte foreldre, søsken med partnere og besteforeldre. Til sammen ble vi 13 personer.

[Anglofil]

Jeg tenkte i de baner at hvis den som ønsker et lite bryllup har problemer med å føle seg vel i store forsamlinger, kanskje har et snev sosial angst, da tar man hensyn til det fordi dagen skal være et fint minne for begge. Ikke alle liker å være i fokus, og kanskje er det derfor mange som ikke gifter seg. Vi er forskjellige. Men jeg vet ikke hva jeg selv ville valgt.

Jeg skjønner. Og det kan jeg være enig i. Det var slik min eks og jeg gjorde det, dvs hadde lite bryllup.

Min samboer og jeg skal nok stort bryllup, men jeg ville ha lite i utgangspunktet. Sist ville jeg ha stort (med eksen), nå er rollen snudd. Det er mest fordi jeg allerede har vært gift. Men samboer vil så gjerne ha stort, så jeg synes det blir rart å ta fra ham den gleden hvis det er noe han føler sterkt for. Hadde jeg hatt angst eller lignende ville nok saken vært en annen.

Mvh Yvonne

[AnonymBruker]

Hvordan avgjorde dere det når den ene ønsket et stort bryllup, og den andre ønsket et lite?

Hva ville dere gjort om dere var oss?:

- Begge er enige om at det viktigste er å bli gift

- Begge er enige om at det er enten eller: Enten et lite bryllup etterfulgt av restaurantbesøk for nærmeste familie (ca 10 stk), eller et stort bryllup med hele storfamilien og venner (ca 90 stk)

- Kostnaden er ikke et avgjørende argument, vi har råd til et stort bryllup

- Storfamilien forventer et stort bryllup, og det kommer tydelig frem at det vil bli stor skuffelse dersom de ikke får ta del i dagen

- Den parten som ønsker et lite bryllup er redd for å føle seg som en utilpass statist i et velregissert show for storfamilie og venner som ikke nødvendigvis viser så mye interesse for oss i det daglige.

- Den parten som ønsker et stort bryllup vil gjerne at storfamilien skal ta del i det som jo er en once-in-a-lifetime begivenhet, og feire deretter med alt det innebærer

- Den parten som ønsker et lite bryllup opplever at det er enormt mange forventninger, og vanskelig å takle alle som gir uttrykk for skuffelse når vi gjør andre valg enn hva de ville gjort, og at bekymringer rundt dette overskygger gleden ved planlegging av bryllupet

Utrolig vanskelig å velge...

Anonymous poster hash: f128b...651

Vi var i noelunde lik situasjon. Viktigste var å bli gift, og det stod ikke på pengene. Hadde foreldre som "presset" på stort bryllup, med argumentasjon om å ta regningen (selv om vi fint hadde klart å finansiere det selv).

Vi orket ikke så mye styr og oppmerksomhet, og ønsket heller å bruke pengene våre på reise. Vi giftet oss i besteforeldrene mine sin hage, med den nærmeste familien og forlovere. Alle hadde med 2-3 tapasretter hver isteden for gave, og bryllupskaken var en 1etasjers ostekake (vår favoritt) som min mormor hadde bakt Eneste vi brukte penger på var fotograf. Dagen etterpå tok vi tidligflyet til phuket og backpacket i 3mnd i asia+sør amerika for "de sparte" pengene.

Dette var det rette for oss, og jeg kommer nok aldri til å angre på at jeg ikke valgte stort

Anonymous poster hash: 7a239...361