Barnevernet i Norge

[AnonymBruker]

Gratulerer med et dårlig og oppbrukt argument.

Men det stemmer da ofte. Det er sjelden man får sannheten ved å høre bare den ene siden av saken.

Er du en av disse som hater barnevernet?

Anonymous poster hash: 5d6e5...472

[AnonymBruker]

Ikke av det jeg har sett, oppleve en del merkelig ting siden jeg fikk et barn med spesielle behov ( nevrologisk ) manglende kompetanse og diverse..

hilsen en sosionom som har jobbet med barn i en årrekke

Anonymous poster hash: 751e8...e76

[AmandaVI]

Det tok barnevernet fjorten år å hente meg ut av et liv med omsorgsvikt og vold og da de omsider gjorde det fant de ikke et "egnet fosterhjem" og plasserte de meg på en barnevernsinstitusjon full av rusmisbruk, tafatte "miljøkontakter" og enda mer vold, tvang og omsorgssvikt.

Hvis man definerer "bra jobb" som "å tvinge uskyldige barn til å gå fra et helvete til et annet", så...

Endret 14. februar 2015 av AmandaVI

[AnonymBruker]

De har mye å lære av Barnevernet i Canada og Sveits, som jobber på en helt annen måte.

Der går de inn i hjemmene hos barna, og barna får bo hjemme hos familien, mens de faktisk hjelper foreldrene til å forstå hva de gjør galt.

I ekstreme situasjoner tar de selvsagt ut barna, men jeg tenker på saker der man ikke trenger å fjerne barna, men man trenger å opplyse foreldre og å gi de selvinnsikt i hva de gjør galt og hva som er rett.

Barn har det bra om foreldre har det bra. Barn er trygge og gode om foreldre er trygge og gode. Barn elsker seg selv og foreldre elsker seg selv.

Anonymous poster hash: b3599...24c

[AnonymBruker]

Det tok barnevernet fjorten år å hente meg ut av et liv med omsorgsvikt og vold og da de omsider gjorde det fant de ikke et "egnet fosterhjem" og plasserte de meg på en barnevernsinstitusjon full av rusmisbruk, tafatte "miljøkontakter" og enda mer vold, tvang og omsorgssvikt.

Hvis man definerer "bra jobb" som "å tvinge uskyldige barn til å gå fra et helvete til et annet", så...

Var du 14 år når de kom og hentet deg?

Hvorfor ble ikke ting gjort før?

Anonymous poster hash: b3599...24c

[AnonymBruker]

Det er ingen forskning som viser til at det går bra med barn i fosterhjem. Selv ikke de som kommer dit fra de er spebarn.

Det gjøres feil av barnevernet, stadig vekk.

De tar aldri tak i gørra, det ender i en beklagelse og erstatning til ungene.

Leste senest i dag om barn som ble sendt til sin far igjen, etter han hadde sonet ferdig utuktdommen sin mot barna. Det gikk 5 timer, så misbrukte han sin sønn. Hvem mor ville sendt sitt barn til en far som hadde misbrukt sine barn, da uten tilsyn? Barnevernet gjør det. Skulle ikke tro at det satt normale folk der.

Kan komme med et annet eks. En fam med tre barn. Det ene hadde stor utagerende adferd. Foreldre utslitt, prøvde alt. Barnet sto på vent for å få ADHD utredning.

Nå var det vel kjent for de fleste at far tok noen glass for mye,men ikke i ungenes åsyn.
Det startet med bekymringsmld fra skolen. Da startet helvete for denne familien.

Barnevernet tok å hentet ungen på skolen, plasserte det i beredsskaps hjem. (fare for liv og helse)

Ikke de andre barna.

De innrømmet at de var forferdelig sliten. Ungen var høyt og lavt til alle døgnets tider. Mor hadde måttet slutte jobb for å ta seg av barnet. far i jobb.

Barnevernet beg å utrede mor, ikke barnet. De kom til noen syke utredninger om mor.

Ingen som stilte spørsmålstegn hvordan de andre ungene klarte seg så bra. Veloppdragne, høflige, skoleflinke, og aktive på fritiden.

Så endte ungen i fosterhjem.

Fosterhjemmet klarte ikke å håndtere dette barnet, noe bv nektet for. De la på masse skader, diagnoser, godt hjulpet av fosterfamilien. For da fikk de ekstra betalt. Det er sannheten

Timen til ADHD utredning, så møtte de ikke opp med barnet.

Det var ikke ADHD sa bv. Ved spørsmål hvordan de kunne si det, uten utredning, så mente de at det var skader ved en konfliktfylt familie

Fam fikk advokat til å kreve utredning.

Dette var en familie som krevde noe av bv, stilte spørsmå. Det ble så krevende for bv, at de satte ned samværet. Ungen fikk ikke treffe familie utenom foreldre og søsken. Og da i svært begrenset omfang.

Med dette begynte de ødeleggelsene av dette barnet

Timene med utredning begynte, og konklusjonen kom. Ungen var veldig hardt rammet av ADHD. Selv det nektet bv på. De kontaktet Norges fremste ekspert på området, som kom med en sterkere uttalelse enn første utredning.

Nå kom bv til at mor umulig kunne greie denne oppgaven. Og sånn fortsatte det. Det tok fire år. Ekteskpet røyk, familien på felgen av sorg og savn.Pluss at de hadde kjempet en kamp mot bv, noe de ikke hadde forståelse for.

Jeg kjenner til tilfelle der en 15 år gammel jente ble plassert. Mye sykdom og elendighet i familien. Det skulle være en kort periode. Hun mistrivdes hos fosterfamilie, så hun stakk av med en venn. Bv hentet henne, og plasserte henne på en instutisjon. Hva tenker de på? På den plassen bodde det ungdommer som hadde hatt utagerende liv, kriminalitet, vold, stoff. Der satte de henne. Som ikke hadde gjort noe galt i sitt unge liv. Etter 14 dager hadde hun beg på hasj....uken etterpå var hun med de hardbarkede og stjal en bil. Ingen med lappen selvfølgelig....de kjørte 50 mil til Oslo.

Hva gjorde bv? Ingenting. Hva ville en forelder gjort? De hadde reist og hentet hjem barnet sitt. Bv skal være istedenfor foreldrene, og de gjør ikke noe.

Det var kjent hvor de var, og sendte mld til politiet på stedet.

Da ville de bli pågrepet om de ble truffet på, men politiet går ikke aktivt inn for å lete de opp.

re uker var de borte, da ble de pågrepet under innbrudd

Sånn kan bv gjøre det. De skal berge ungene fra foreldrene, men det er så dårlig at man kan gråte over alle ødelagte unger og familier

Anonymous poster hash: 13be8...9f5

[AnonymBruker]

Dessverre er det sånn som over.

Det samme skjedde med min lillesøster da hun gikk på ungdomskolen, hun var 14 år... hun ville ikke på skolen fordi hun ble mobbet og holdt utenfor.

Så da skulket hun og hang hjemme. Hun gråt hver gang hun måtte på skolen.

Da mamma fant ut av dette hadde ungdomsskolen allerede meldt saken til barnevernet, og lillesøstern min ble sendt til et instutisjon.

Til slutt konkluderte barnevernet med at det aldri hadde vært en barnevernssak...og lillesøster fikk komme hjem. Hun hadde bare blitt mobbet på skolen, men tok enda mer skade av å være på instutisjon.

Den klasseforstanderen hun hadde var egenetlig skylden i alt, fordi hun var med å mobbe selv...og det var hun som anmeldte oss til barnevernet da lillesøster sluttet å gå på skolen.

Anonymous poster hash: b3599...24c

[Gjest Bruce Wayne]

Men det stemmer da ofte. Det er sjelden man får sannheten ved å høre bare den ene siden av saken.

Er du en av disse som hater barnevernet?

Anonymous poster hash: 5d6e5...472

Hater barnevernet? Nei, slett ikke

[AnonymBruker]

Jeg vet om flere søskenpar som får bo i samme fosterhjem.

Anonymous poster hash: 4aa4f...be4

[AnonymBruker]

Barnevernet er virkelig på bærtur. Skjønner når det er snakk om alvorlige ting så må de gripe inn. Bv ansatte virker som maktsyke folk som liker å ødelegge livet til folk.

Hva hvis dems eget liv ble snudd på dagen? Da hadde nok pipa fått en annen låt.

De hjelper jo ikke ungene når de setter i fosterhjem som ikke er egnet eller institusjon, der barna blir rusmisbrukere.

Anonymous poster hash: 10c44...154

[AnonymBruker]

Må visst slutte å lese skrekk historier om barnevernet. Mine barn og venninnes barn på 10 og 12 år var på Color Fantasy. Klokka gikk veldig fort, og plutselig var klokka 01.00 på natta. Gubben hentet ungene for å si at de skulle legge seg. Der var det et par voksene som "passet" på barna som egentlig fint klarte seg selv. Rett før de sa ifra til resepsjonen. Morgenen etter var jeg i halvsøvne, og drømte om at barnevernet var på båten, og hadde funnet beredskapshjem til barna. Og drømmen var jo så virkelig. Det var et mareritt. Kvelden etter la de seg til midnatt, men jeg så mange unger som var ute å gikk på egenhånd etter det. Så vi var tydligvis ikke alene om å la ungene gå "fritt" rundt så sent.

Anonymous poster hash: d7c21...325

[AnonymBruker]

De har mye å lære av Barnevernet i Canada og Sveits, som jobber på en helt annen måte.

Der går de inn i hjemmene hos barna, og barna får bo hjemme hos familien, mens de faktisk hjelper foreldrene til å forstå hva de gjør galt.

I ekstreme situasjoner tar de selvsagt ut barna, men jeg tenker på saker der man ikke trenger å fjerne barna, men man trenger å opplyse foreldre og å gi de selvinnsikt i hva de gjør galt og hva som er rett.

Barn har det bra om foreldre har det bra. Barn er trygge og gode om foreldre er trygge og gode. Barn elsker seg selv og foreldre elsker seg selv.

Anonymous poster hash: b3599...24c

Og i Norge er det vel slik at den absolutte overvekten av tiltak BV gjør er hjelpetiltak i hjemmet - foreldrestøttende tiltak, veiledning, kurs og så videre. Det ER sjelden (i det store og hele) barn blir fjernet fra hjemmet. Det skal, i hovedsak, svært mye til.

Barnevernet gjør selvsagt feil, både i saker hvor det gripes inn uten god nok grunn, og aller mest i saker hvor de kommer inn for sent og med for liten tyngde. Jeg personlig skulle gjerne ønsket meg mer kompetanse i etaten, høyere utdanningskrav og kompetansekrav, treårig sosialfaglig utdanning er strengt tatt ikke særlig mye for å jobbe i en etat med så vanvittig viktige ansvarsoppgaver. Samtidig skulle jeg ønske det ble åpnet for at BV sitt virkelige arbeid ble mer kjent, hva de hovedsakelig jobber med, hvordan de kan være en støtte og en viktig ressurs for foreldre og barn. Vi hører jo nesten bare skrekkhistoriene, og vi får bare høre den ene siden av saken. Jeg jobber mye med blant annet flyktninger, og skrekken for barnevernet er kjempestor - det verserer rett og slett "spøkelseshistorier" rundt omkring (også i f.eks. arbeidsinnvandrermiljøer). Det er så synd, for mange av disse familiene vil ha stor nytte av mange av tiltakene BV har - for eksempel foreldrestøttende kurs rettet mot det å oppdra barn i en annerledes kultur. Dette ble en avsporing, men jeg skulle ønske BV ble ufarliggjort litt mer, sånn at "folk flest" fikk et litt mer nyansert bilde.

Anonymous poster hash: 363c9...840

[Jobbermedbarn]

Og i Norge er det vel slik at den absolutte overvekten av tiltak BV gjør er hjelpetiltak i hjemmet - foreldrestøttende tiltak, veiledning, kurs og så videre. Det ER sjelden (i det store og hele) barn blir fjernet fra hjemmet. Det skal, i hovedsak, svært mye til. Barnevernet gjør selvsagt feil, både i saker hvor det gripes inn uten god nok grunn, og aller mest i saker hvor de kommer inn for sent og med for liten tyngde. Jeg personlig skulle gjerne ønsket meg mer kompetanse i etaten, høyere utdanningskrav og kompetansekrav, treårig sosialfaglig utdanning er strengt tatt ikke særlig mye for å jobbe i en etat med så vanvittig viktige ansvarsoppgaver. Samtidig skulle jeg ønske det ble åpnet for at BV sitt virkelige arbeid ble mer kjent, hva de hovedsakelig jobber med, hvordan de kan være en støtte og en viktig ressurs for foreldre og barn. Vi hører jo nesten bare skrekkhistoriene, og vi får bare høre den ene siden av saken. Jeg jobber mye med blant annet flyktninger, og skrekken for barnevernet er kjempestor - det verserer rett og slett "spøkelseshistorier" rundt omkring (også i f.eks. arbeidsinnvandrermiljøer). Det er så synd, for mange av disse familiene vil ha stor nytte av mange av tiltakene BV har - for eksempel foreldrestøttende kurs rettet mot det å oppdra barn i en annerledes kultur. Dette ble en avsporing, men jeg skulle ønske BV ble ufarliggjort litt mer, sånn at "folk flest" fikk et litt mer nyansert bilde. Anonymous poster hash: 363c9...840

Helt enig med deg! Jeg er helsesøster og merker den samme frykten du beskriver!

[AnonymBruker]

I barnevernet er du skyldig, inntil det motsatte er bevist.

Sjalue slarvete nabokjerringer, fulle av faen, melder inn og du blir fult uthengt og psykisk ødelagt. Det sitter alt for mange psykopater i disse instansene, som er maktsyke og leker med akillisen til folk. De vet, og de nyter, at de kan skremme livskiten ut av folk.

Jeg ble meldt fordi barnet mitt hadde skrubbsår, de fikk de til at var selvskading. Jeg mener barn skal få lov til å klatre i trær og tryne på sykkelen, barn skal få lov til å få skrubbsår. Men det mente ikke de hysteriske nabokjerringene som polstret inn ungene sine.

Vi fant på mye, som å leke hekser ved halloween, lage naturstier, skøt med pil og bue osv. Men det likte ikke nabokjerringene. Det ble åpnet full sak og jeg ble dømt på barnevernet. De fortsatte og kalle meg inn på møter, ikke mannen min, bare meg. Jeg inviterte de hjem, jeg ville de skulle møte barna, men neida, det gadd de ikke. De trengte ikke, de hadde dømt meg. Jeg flyttet til slutt fra hele greia og til et større sted, der fikk jeg behandling av noen som gadd å se på oss som familie og da ble det henlagt.

Et annet barn jeg hadde ofte hjemme, hadde det langt ifra bra. Moren mistet omsorgen da hun valgte å flytte sammen med en tidligere pedofildømt fyr. Hun hadde vel noe som fire unger med like mange fedre. Han flyttet til faren, som har tre unger med like mange forskjellige mødre. I løpet av to ar hadde han hatt tre forskjellige samboere, med alltid en haug av unger rundt. De gangene gutten var hos oss, håpet han at faren skulle glemme å hente han. Han var på barnevernet og klorte oppover dørene der og ba selv om å få fosterhjem. Alt han fikk var døra i trynet.

For meg virker det som de som vil gjøre en god jobb i barnevernet, blir aldri værende der lenge. Det er mange psykopater som bare elsker å tyne foreldre. I denne guttens tilfellet var det ikke noe gøy å true faren med noe, så da lot de hele saken være.

Barnevernet er i alle fall ikke for barnas beste. Jeg tror aldri jeg har hørt om en eneste god referanse eller lykkelig historie for noen som har vært innom der. Og det er mange, bare alle hevngjerrige foreldre som melder motpartneren for å lage bråk. Det er mange som på et eller annet stadige får bekjentskap med denne instansen, men jeg vet ikke om noen som syntes det har vært noe givende.

Jeg har flere bekjenter som er på den andre siden, som er fosterforeldre og beredskapshjem. De har ikke mye pent å si om den instansen de heller.

Anonymous poster hash: 23656...2f1

[AnonymBruker]

Noe må virkelig være gærnt bv siden det r sååå mange som er misfornøyd.

Anonymous poster hash: 10c44...154

[AnonymBruker]

Barnevernet er i alle fall ikke for barnas beste. Jeg tror aldri jeg har hørt om en eneste god referanse eller lykkelig historie for noen som har vært innom der. Og det er mange, bare alle hevngjerrige foreldre som melder motpartneren for å lage bråk. Det er mange som på et eller annet stadige får bekjentskap med denne instansen, men jeg vet ikke om noen som syntes det har vært noe givende.

Jeg har flere bekjenter som er på den andre siden, som er fosterforeldre og beredskapshjem. De har ikke mye pent å si om den instansen de heller.

Anonymous poster hash: 23656...2f1

Jeg synes ikke det er så rart at du ikke hører så mange positive historier. For å snu på det - hvor mange positive historier hører du om NAV? Til tross for at en stor andel av brukerne faktisk er fornøyde er det ikke det inntrykket man få når man leser avisen, kommentarfelt eller forum. Kanskje fordi de som er fornøyde ikke har det samme behovet for å uttale seg? Kanskje fordi taushetsplikt gjør at etaten selv ikke kan forsvare seg? Det samme gjelder jo for BV, bare i enda større grad. Det er mye som er skambelagt, fornøyde "mottakere" av hjelp ønsker ikke å snakke om det - hverken de som har fått hjelp som barn, eller voksne som har fått hjelp selv. Det finnes en organisasjon som består av voksne som har vært under BV som barn/ungdommer, og de sier selv at barnevernets største feil er at de kommer for sent på banen - IKKE at de går for hardt inn. Og det er klart, det er en kjempestor feil som man må jobbe kontinuerlig med. Men hvis det ble litt mindre tabu å bruke BV for det de er verdt - altså som en hjelp og ressurs før situasjonen utvikler seg såpass negativt at man må gå inn med tyngre skyts - da tror jeg mye ville vært bedre. Og for å komme dit må man faktisk kunne vise noe annet enn skrekkbilder.

Anonymous poster hash: 363c9...840

[koldbruna]

Jeg vil si NEI.

De gjør en elendig jobb,det sitter saksbehandlere som tror de er så perfekte og kan alt,og som kun er ute etter en ting å ødelegge familier.

Jeg har egen erfaring,men vil ikke skrive mer om det siden jeg har opplevd det selv.

Er tidligere fosterbarn,har selv ei datter som har bodd i fosterhjem fra hun var 2-18 år.

Nå bestemmer hun selv og bor like mye her i perioder.

Barnevernet var BEDRE før.

[AnonymBruker]

Jeg trodde faktisk ikke så ille om barnevernet før jeg så den dokumentaren som gikk på TV for en tid siden. Det var skremmende! Barnevernet på innsiden, liksom. Håper inderlig ikke alle jobber som de i det fylket.
Når de henter en søskenflokk på 2-3-4-5 barn og de blir delt og plassert hist og her, det er ille!

Godt det er en del flotte fosterforeldre der ute. Skulle ønske jeg kunne vært fostermor.

Anonymous poster hash: e8816...349

[Chloe-]

Jeg vil si NEI.

De gjør en elendig jobb,det sitter saksbehandlere som tror de er så perfekte og kan alt,og som kun er ute etter en ting å ødelegge familier.

Jeg har egen erfaring,men vil ikke skrive mer om det siden jeg har opplevd det selv.

Er tidligere fosterbarn,har selv ei datter som har bodd i fosterhjem fra hun var 2-18 år.

Nå bestemmer hun selv og bor like mye her i perioder.

Barnevernet var BEDRE før.

Mener du at du var/er bedre skikket til å ta vare på ditt eget barn selv?

[AnonymBruker]

Disse skrekkhistoriene man hører om er jo kun én side av saken. Jeg kjenner ei som ble fratatt ungen, og i begynnelsen kunne jeg ikke fatte og begripe hva barnevernet drev med. Nå når jeg har blitt bedre kjent med henne, forstår jeg mer og mer hvorfor barnevernet tok ungen. Jeg ville ikke latt henne vært barnevakt for min unge.

Anonymous poster hash: 42b39...530