Forklare barnehagebarn om hvordan man blir gravid?

[AnonymBruker]

Jeg har nettopp begynt å jobbe i barnehage, og er gravid. I går fikk barna vite det, og de stilte naturligvis en haug med spørsmål om hvorfor babyen lå inne i magen osv, men heldigvis var det ingen som spurte hvordan den kom dit. Men jeg regner med at det er et spørsmål som snart kommer til å dukke opp, og hva svarer jeg da? Dette er barn mellom 3-6år.

Anonymous poster hash: 7cfbf...4df

[Ahava]

Jeg er også gravid og jobber i barnehage. Men jeg føler ganske sterkt at det ikke er vår sak å fortelle andres barn om hvordan babyer havner i, og/eller kommer seg ut av, magen. Vi vet aldri hvordan barn reagerer på slike ting, så jeg føler det er best å la foreldre styre det. Kanskje fortelle foreldrene til de barna som spør mest at de kan tenke på å ta praten med de hjemme?

[AnonymBruker]

Jeg jobber som lærer på barneskole.

Jeg tror personlig at barn ikke har vondt av å få vite hvordan ting skjer...vel og merke hvis man tilpasser hvordan man sier det til aldersgruppen... (...ville ikke utbrodert sexlivet mitt til en 1.klassing for å si det slik...)

Min erfaring er at de yngste elevene er fornøyd med svar som at: "Det er et baby-frø inni magen til mamma'n og pappa'n hjelper til slik at det kan gro frem en baby fra frøet."

(...jeg ser jo at dette er veldig enkelt forklart.... 😜 )

Ut fra denne enkle forklaringen lurer et lite fåtall av elevene på ting videre... I tillegg hender det ofte at noen av elevene har småsøsken og allerede sitter med en forklaring på det hele fra foreldre... Du kan jo spørre gruppen om noen vet hvordan det skjer og dermed la en av barna forklare... (...mulig en her må inn å korrigere litt på forklaringen...siden barnehjerner av og til oppfatter ting på sin helt særegne måte...hehe...)

Videre kan det jo nevnes at når elevene går i 5.klasse forklares alt nøye med evt. plansjer, bilder og videoer... Så det er jo ikke slik at de vokser opp uvitende 😊

- Et lite tips: det finnes mange flotte barnebøker som tar for seg emnet.... Så kanskje dere skal lese en bok i samlinga så kommer du barna i forkjøpet?

Anonymous poster hash: 4bc1f...01a

[Solsikke84]

Jeg jobber i barnehage selv og gikk gjennom den der i fjor. En pappa planter babyfrø i magen til en mamma også vokser det frøet til en baby i magen. Mems frøet blir til en baby og får ører og hår og fingre, så vokser magen til mammaen større og større.

Det var min forklaring. De ble mer opptatt av hvorvidt min baby hadde fått alle fingrene sine til å bry seg om hvordan frøet ble planta

[Trampe]

Som småbarnsmor ville jeg satt pris på en forklaring a la den Solsikke beskriver her. Å forklare barnehagebarn om hvordan barn lages rent teknisk synes jeg ikke er ok. De trenger ikke å vite hva et samleie er når de går i barnehagen, dersom man kan unngå det. Uansett er det ikke personalets oppgave å forklare akkurat det.

Det trenger ikke å komme flere spørsmål heller. Jeg er gravid, og har en førsteklassing og en andreklassing. De har ikke spurt noe om hvordan babyen ble laget, og jeg har overhørt den ene forklare den andre at en mamma og en pappa som vil ha en baby kan lage babyfrø sammen - uten noen inngående forklaring som involverte kjønnsorganer Jeg synes det er en fin forklaring, og det er jo ikke løgn heller, forsåvidt.

Jeg har forsåvidt opplevd ei rasende mor til en sjetteklassing da jeg underviste i naturfag, og da forklarte barna om hvordan forplantning fungerer. De fleste barna visste jo da hvordan dette gjøres, men denne mora var illsint og mente at hennes 11-åring var aaaalt for liten til å vite om slike ting. Akkurat det er litt drøyt spør du meg. Det er forskjell på en fireåring og en 11-åring.

[AnonymBruker]

Som småbarnsmor ville jeg satt pris på en forklaring a la den Solsikke beskriver her. Å forklare barnehagebarn om hvordan barn lages rent teknisk synes jeg ikke er ok. De trenger ikke å vite hva et samleie er når de går i barnehagen, dersom man kan unngå det. Uansett er det ikke personalets oppgave å forklare akkurat det.

Det trenger ikke å komme flere spørsmål heller. Jeg er gravid, og har en førsteklassing og en andreklassing. De har ikke spurt noe om hvordan babyen ble laget, og jeg har overhørt den ene forklare den andre at en mamma og en pappa som vil ha en baby kan lage babyfrø sammen - uten noen inngående forklaring som involverte kjønnsorganer Jeg synes det er en fin forklaring, og det er jo ikke løgn heller, forsåvidt.

Jeg har forsåvidt opplevd ei rasende mor til en sjetteklassing da jeg underviste i naturfag, og da forklarte barna om hvordan forplantning fungerer. De fleste barna visste jo da hvordan dette gjøres, men denne mora var illsint og mente at hennes 11-åring var aaaalt for liten til å vite om slike ting. Akkurat det er litt drøyt spør du meg. Det er forskjell på en fireåring og en 11-åring.

Uenig.

Syns sånt prat er en fin måte å lære barn grenser på.

Vi koser med hverandres tisser, fordi vi er voksne. Barn kan bare kose med sin egen tiss. Det er bare mammaer og pappaer som får ta på hverandres tisser. Ingen får ta på din, eller andre barn. Osv.

Har en på tre som jo kjenner sin egen kropp og begynner å bli kjent med egne grenser.

Å ikke prate om kroppen og gode og vonde følelser tror jeg også vil hindre barna i å fortelle når noe vondt skjer. De må ha et forhold til det for å vite om det og kommunisere det.

Anonymous poster hash: 7687e...5bf

[AnonymBruker]

Uenig.

Syns sånt prat er en fin måte å lære barn grenser på.

Vi koser med hverandres tisser, fordi vi er voksne. Barn kan bare kose med sin egen tiss. Det er bare mammaer og pappaer som får ta på hverandres tisser. Ingen får ta på din, eller andre barn. Osv.

Har en på tre som jo kjenner sin egen kropp og begynner å bli kjent med egne grenser.

Å ikke prate om kroppen og gode og vonde følelser tror jeg også vil hindre barna i å fortelle når noe vondt skjer. De må ha et forhold til det for å vite om det og kommunisere det.

Anonymous poster hash: 7687e...5bf

Tror poenget hennes var at hun mente det er opp til foreldrene og ikke barnehagepersonalet å avgjøre hvor detaljert man skal være om disse temaene. Det er jeg enig i.

Anonymous poster hash: 8bf81...3d3

[AnonymBruker]

Uenig.

Syns sånt prat er en fin måte å lære barn grenser på.

Vi koser med hverandres tisser, fordi vi er voksne. Barn kan bare kose med sin egen tiss. Det er bare mammaer og pappaer som får ta på hverandres tisser. Ingen får ta på din, eller andre barn. Osv.

Har en på tre som jo kjenner sin egen kropp og begynner å bli kjent med egne grenser.

Å ikke prate om kroppen og gode og vonde følelser tror jeg også vil hindre barna i å fortelle når noe vondt skjer. De må ha et forhold til det for å vite om det og kommunisere det.

Anonymous poster hash: 7687e...5bf

Klart det er fint at man vil opplyse barna sine, men det syns jeg nesten folk får stå for selv - på hjemmebane. Ikke alle ønsker den tilnærmingen du nevner her.

Anonymous poster hash: 9c153...9e7

[Pysa]

Denne er kjempefin:

http://www.bokkilden.no/SamboWeb/produkt.do?produktId=143336

[AnonymBruker]

Hvorfor gjøre det vanskeligere enn det er. Si det som det er. En mann fører tissen inn i kvinnens tiss hvor han så gir henne sædceller som blander seg med hennes egg som da blir til baby?

Anonymous poster hash: b4206...cd7

[Solsikke84]

Uenig.

Syns sånt prat er en fin måte å lære barn grenser på.

Vi koser med hverandres tisser, fordi vi er voksne. Barn kan bare kose med sin egen tiss. Det er bare mammaer og pappaer som får ta på hverandres tisser. Ingen får ta på din, eller andre barn. Osv.

Har en på tre som jo kjenner sin egen kropp og begynner å bli kjent med egne grenser.

Å ikke prate om kroppen og gode og vonde følelser tror jeg også vil hindre barna i å fortelle når noe vondt skjer. De må ha et forhold til det for å vite om det og kommunisere det.

Anonymous poster hash: 7687e...5bf

Det er ikke alle barn som er mottagelig for samme tilnærmelse til spørsmålet som dette. Dessuten spør barna om hvordan barn blir til, å forsøke å forklare sex til dem (gjerne i plenum i alderen 2 til 5) som svar på det spørsmålet blir litt som å svare med en barnliggjort forklaring på atmosfærisk trykk og friksjon når de spør hva stjerneskudd er. "En stjerne/stor stein faller ned fra himmelen" er ofte nok. De trenger ikke alltid bakgrunnsinformasjon og forord.

For oss voksne er spørsmålet om barn og baby og sex skumle og ladde ting, mens for barna så er det kun ett av de firehundre spørsmålene de stiller den dagen. Midt mellom "Hvorfor blir gult og blått til grønt?" og "Når kommer mamma?"

Som barnehageansatt så føler jeg at det er min jobb å svare tålmodig på alt de spør om, dyrke nysgjerrighet og kreativitet, men seksualundervisning anser jeg ikke som mitt ansvar. Det tror jeg foreldre flest foretrekker.

[*Frida*]

Det er ikke alle barn som er mottagelig for samme tilnærmelse til spørsmålet som dette. Dessuten spør barna om hvordan barn blir til, å forsøke å forklare sex til dem (gjerne i plenum i alderen 2 til 5) som svar på det spørsmålet blir litt som å svare med en barnliggjort forklaring på atmosfærisk trykk og friksjon når de spør hva stjerneskudd er. "En stjerne/stor stein faller ned fra himmelen" er ofte nok. De trenger ikke alltid bakgrunnsinformasjon og forord.

For oss voksne er spørsmålet om barn og baby og sex skumle og ladde ting, mens for barna så er det kun ett av de firehundre spørsmålene de stiller den dagen. Midt mellom "Hvorfor blir gult og blått til grønt?" og "Når kommer mamma?"

Som barnehageansatt så føler jeg at det er min jobb å svare tålmodig på alt de spør om, dyrke nysgjerrighet og kreativitet, men seksualundervisning anser jeg ikke som mitt ansvar. Det tror jeg foreldre flest foretrekker.

Veldig enig. Eksempelet med stjerneskudd er fint.

Eg hadde ei på 2 og ei på 4 når eg gjekk gravid meg yngste. Fekk masse spørsmål, ekelte både rare og vanskelige å svare på (kvifor er babyen inni magen?), men eg fekk aldri sspørsml om korleis babyar blir laga. I allefall hadde eg aldri behov for å fortelle om pappaens tiss, det tenker eg at barnehagebarn ikkje treng å vite.

[Teriyaki]

Enig med Solsikke og de fleste andre her.

Min treåring har ikke spurt om hvordan babyen i magen kom dit. Han har spurt mye om hva den spiser og slike ting, og han vet vi trenger en mamma og en pappa for å få en baby, men det er fordi vi har lest i boken "babyen vår" fra smarte små. Han vet også at baby kommer ut mellom mammas bein, men det har likevel ikke trigget videre spørsmål. Han har bare godtatt at sånn er det. Hadde kanskje blitt mer spørsmål dersom han var et år eller to eldre da.

[Tante-Sofie]

Uenig.

Syns sånt prat er en fin måte å lære barn grenser på.

Vi koser med hverandres tisser, fordi vi er voksne. Barn kan bare kose med sin egen tiss. Det er bare mammaer og pappaer som får ta på hverandres tisser. Ingen får ta på din, eller andre barn. Osv.

Har en på tre som jo kjenner sin egen kropp og begynner å bli kjent med egne grenser.

Å ikke prate om kroppen og gode og vonde følelser tror jeg også vil hindre barna i å fortelle når noe vondt skjer. De må ha et forhold til det for å vite om det og kommunisere det.

Anonymous poster hash: 7687e...5bf

Jeg er helt enig med deg i dette, samtidig som jeg er enig i at det er foreldrenes oppgave å fortelle dette til egne barn.

[AnonymBruker]

Jeg gjør det enkelt: det skjønner du når du blir stor

Anonymous poster hash: fffee...c70

[Teriyaki]

Jeg gjør det enkelt: det skjønner du når du blir stor

Anonymous poster hash: fffee...c70

Eneste du lærer barnet da er at nyskjerrighet ikke blir tatt i mot på en positiv måte. Det er helt naturlig for barn å stille spørsmål, og det er viktig å anerkjenne nyskjerrigheten deres ved å gi de svar.

[minister-mio]

Type "En liten bit av en mann og en liten bit av en dame blander seg sammen i magen og vokser og blir til en baby"

[Trampe]

Uenig.

Syns sånt prat er en fin måte å lære barn grenser på.

Vi koser med hverandres tisser, fordi vi er voksne. Barn kan bare kose med sin egen tiss. Det er bare mammaer og pappaer som får ta på hverandres tisser. Ingen får ta på din, eller andre barn. Osv.

Har en på tre som jo kjenner sin egen kropp og begynner å bli kjent med egne grenser.

Å ikke prate om kroppen og gode og vonde følelser tror jeg også vil hindre barna i å fortelle når noe vondt skjer. De må ha et forhold til det for å vite om det og kommunisere det. Anonymous poster hash: 7687e...5bf

Helt enig i at det er viktig å snakke om, at det ikke skal dysses ned, at barna skal bli bevisste på egne følelser og egen seksualitet - og dette vil jeg lære mitt barn selv. Det er mitt ansvar som forelder å sørge for at mitt barn blir trygg på seg selv, og jeg vil selv se an når barnet mitt er modent for en slik samtale. Det er ikke noe som skal slenges ut i barnehagen. Om min to-treåring hadde kommet hjem og fortalt at den barnehageansatte hadde fortalt at "mamma og pappa koser med hverandres tisser", da hadde jeg reagert kraftig. Barn snakker også med hverandre, og det er yngre barn i barnehagen, som også får med seg akkurat den setninga der.

[AnonymBruker]

Pappafrø blander seg med mammafrø, også vokser det en baby inni magen, derfor er du halvparten av pappa og halvparten av mamma.

Anonymous poster hash: eb4e1...f6d

[AnonymBruker]

Hvorfor spørr du her og ikke heller kollegene dine på jobb lurer nå jeg på?!

Anonymous poster hash: 6704c...0c9