Hva gjør dere med barn og lite nettverk når dere blir syke?

[AnonymBruker]

Jeg blir nå alene, eller hvertfall alene med barnet 60% og jeg har bare min mor og gamle besteforeldre som nærmeste. besteforeldre er for gamle til å kunne hjelpe til med barnet som er 2, så da har jeg bare min mor igjen og det er ikke alltid hun kan stille opp. Jeg har vært slått rett ut med influensa 2 ganger på et år nå, og har heldigvis hatt samboer som har hjulpet meg, men nå blir jeg alene som sagt. Lurer på hva jeg skal gjøre om jeg blir syk og slått rett ut igjen. Hva gjør dere andre?

Anonymous poster hash: d95cc...31e

[Silfen]

suck it up. Evt skriver seg ut av sykehuset mot legens anbefaling etc.

[AnonymBruker]

Man må bare holde ut, og sender ungen i barnehagen i ukedagene

Anonymous poster hash: 7a12c...20c

[AnonymBruker]

Man gjør det man må gjøre, dvs ta seg av barna sine. Jeg har hatt 40 i feber mens jeg var alene med små barn, men jeg er et voksent menneske og legger meg ikke ned av den grunn. Om maten blir litt så som så mens man er syk er ikke så farlig.

Anonymous poster hash: 5f973...02b

[Vera Vinge]

Veldig slitsomt å se etter barn når man er skikkelig syk, ja. Men jeg merker også at jeg får en annen evne til å ta meg sammen når jeg må også enn før, noe jeg har merket da jeg tilfeldigvis har blitt syk et par ganger når mannen har vært bortreist. Men det fins jo unntak, og jeg tenkte på dette da jeg hadde omgangssyke nylig. Da klarte jeg knapt å stå på beina, og ville vært helt ute av stand til å ta meg av barn, bl.a. fordi jeg følte at jeg holdt på å besvime flere ganger. Da tenkte jeg på hva jeg ville gjort om jeg var alenemor uten familie som kunne avlaste. Men det er ganske sjelden man er så dårlig, vil jeg tro, at det er i et desperat tilfelle hvor man faktisk måtte ha bedt en venn om bistand. Ellers må man jo bare ta seg sammen, men satse på rolige aktiviteter om mulig, og tidlig legging selv.

[Silfen]

Rolige aktiviteter? Med mindre barnet er under 2-3 år, så er nå iallfall min oppfatning at ungen fint skjønner at man er syk og man kan dermed være syk. Det er vel ingen som er dausjuk som står og lager middag og holder på med stæsj.

[AnonymBruker]

Man gjør det man må gjøre, dvs ta seg av barna sine. Jeg har hatt 40 i feber mens jeg var alene med små barn, men jeg er et voksent menneske og legger meg ikke ned av den grunn. Om maten blir litt så som så mens man er syk er ikke så farlig.

Anonymous poster hash: 5f973...02b

Tror nok ikke du skal snakke for alle. Jeg hadde 40 i feber i forrige uke og i hele 2 døgn var det slik at når jeg måtte stå opp fra sengen for å gå på toalettet så...

Sjanglet jeg, evnet ikke å stå eller gå rett og jeg falt flere ganger på vei frem og tilbake til badet. Var helt ute. Hadde ikke kunnet ta meg av barn nei..!

Klarte heller ikke å ha øynene åpne og hadde dunkende hodepine. Etterhvert også kvalme.

Vi har delt bosted og 50/50 med tvillingene og da jeg var syk spurte jeg pappaen til barna om han kunne steppe inn og ta over og det gjorde han med glede. Vi gjør det for hverandre og er mye sammen selv om vi nå er naboer fremfor gift under samme tak.

Anonymous poster hash: 3aa83...e0b

[Vera Vinge]

Rolige aktiviteter? Med mindre barnet er under 2-3 år, så er nå iallfall min oppfatning at ungen fint skjønner at man er syk og man kan dermed være syk. Det er vel ingen som er dausjuk som står og lager middag og holder på med stæsj.

Det er jeg helt enig i. Men jeg vet ikke hvor gammelt ts sitt barn er. Min på 3 år ville klart seg uten min aktivisering en dag, mens minstemann på snart 1 år, må så klart gjetes mye mer siden han er i klatrealderen, trenger bleieskift osv. Det jeg mente var egentlig også at noen vanligvis aktiviserer barna sine mye, selv om de ikke er så små, og tenker at de må gjøre det selv om de er syke og ikke orker. En venninne fortalte meg om alt hun gjorde med sin 3-åring selv om hun var syk, fordi hun følte hun ikke kunne skuffe ham, og da tenker jeg det ikke er rart man blir sliten av egen sykdom selv ved litt eldre barn.

[Rotemor]

Dersom mor er alvorlig syk må far overta.

Samværsavtale går ikke foran foreldreansvaret.

[AnonymBruker]

Jeg er 100 % alene med 3 barn og null familie i regionen. Alt går, men det er knalltøft.

Anonymous poster hash: f1b54...991

[AnonymBruker]

Dersom mor er alvorlig syk må far overta.

Samværsavtale går ikke foran foreldreansvaret.

Tenker du at influensa er alvorlig syk, eller tenker du da på sykehusonnleggelse. De fleste voksne må bare ta seg sammen å være forelder selv om man er syk. Mange som ikke har far i nærheten, eller far jobber borte.

Anonymous poster hash: 88faf...f15

[AnonymBruker]

suck it up. Evt skriver seg ut av sykehuset mot legens anbefaling etc.

er man innlagt for noe alvorlig, så kan man ikke bare skrive seg ut! Jøss altså! Har man lite nettverk, så må man jobbe seg opp et nettverk, det har jeg gjort. Jeg har en nabofamilie som hjelper meg skulle det være krise. Jeg fikk cyster i underlivet som var sinnsykt smertefullt, satt hos legen og hylgrein for det var så vondt! Jeg ble da sendt rett til sykehuset for å operere de bort! Man kan ikke bare skrive seg ut da vettu! Fikk da tak i en venninne som hentet datteren min i bhg også tok nabofamilien henne til jeg kunne komme hjem.

Anonymous poster hash: 44e56...f8e

[debattanten]

Tenker du at influensa er alvorlig syk, eller tenker du da på sykehusonnleggelse. De fleste voksne må bare ta seg sammen å være forelder selv om man er syk. Mange som ikke har far i nærheten, eller far jobber borte.

Anonymous poster hash: 88faf...f15

Jeg vil tro grensen går der at almenntilstanden er så dårlig at man ikke klarer å ta seg av andre, og knapt seg selv. Influensa og omgangssyke er så mangt, forskjellige mennesker blir ikke syk på samme måte som noen andre nødvendigvis.

Min samboer er et godt eksempel på det, hun blir mye sykere enn meg og bruker mye lenger tid på å komme seg. Selv om det er samme virus osv. En enkel luftveisinfeksjon som jeg fnyser av har med hennes astma fått henne innlagt på sykehus flere ganger.

Sykdom er relativt og her må man vel vurdere ut i fra almentilstanden.

Endret 12. februar 2015 av debattanten

[AnonymBruker]

Jeg vil tro grensen går der at almenntilstanden er så dårlig at man ikke klarer å ta seg av andre, og knapt seg selv. Influensa og omgangssyke er så mangt, forskjellige mennesker blir ikke syk på samme måte som noen andre nødvendigvis.

Min samboer er et god eksempel på det, hun blir mye sykere enn meg og bruker mye lenger tid på å komme seg. Selv om det er samme virus osv. Et enkel luftveisinfeksjon som jeg fnyser av har med hennes astma fått henne innlagt på sykehus flere ganger.

Sykdom er relativt og her må man vel vurdere ut i fra almentilstanden.

Godt sagt!

Anonymous poster hash: 44e56...f8e

[Silfen]

er man innlagt for noe alvorlig, så kan man ikke bare skrive seg ut! Jøss altså! Har man lite nettverk, så må man jobbe seg opp et nettverk, det har jeg gjort. Jeg har en nabofamilie som hjelper meg skulle det være krise. Jeg fikk cyster i underlivet som var sinnsykt smertefullt, satt hos legen og hylgrein for det var så vondt! Jeg ble da sendt rett til sykehuset for å operere de bort! Man kan ikke bare skrive seg ut da vettu! Fikk da tak i en venninne som hentet datteren min i bhg også tok nabofamilien henne til jeg kunne komme hjem.

Anonymous poster hash: 44e56...f8e

Joda, det kan man. Da drar man hjem før man bør for ellers går ikke kabalen opp. Det sier seg da selv at man ikke drar noen steder når man ligger på operasjonsbordet, burde da virkelig være unødvendig å påpeke det så jævlig detaljert.

[AnonymBruker]

Joda, det kan man. Da drar man hjem før man bør for ellers går ikke kabalen opp. Det sier seg da selv at man ikke drar noen steder når man ligger på operasjonsbordet, burde da virkelig være unødvendig å påpeke det så jævlig detaljert.

Tror du at bare fordi man er mamma så har man superkrefter? Er ikke bare å skrive seg ut av sykehuset før man er i nærheten av i stand til det bare fordi man har et barn, man skal faktisk kunne ta seg av barnet, for i å snakke om gjøre skaden verre og ødelegge kroppen med overeranstrengelse. Må man være på sykehuset, så er det en grunn til det. Jævlig lattelig at du tror det bare er å trippe ut derfra uansett hva slags sykdommer eller operasjoner man har hatt.

Anonymous poster hash: 4e4ea...56c

[AnonymBruker]

Det er helt utrolig hva man klarer. På ett eller annet magisk vis, går det ofte. Det er fint om man kan få noen til å handle ferdigmat til barnet, bestikkelser ( i form av havreputer, fruktbiter, saft o.l - alt er lov i en krisesituasjon) og en har barnefilm på tv, spill på iPad eller lignende. Hjelper på om en "sikrer området" og låser dører, der en ikke vil at barnet skal gå. Er barnet i bleiealder, lager man seg en stelleplass på det området man er mest på, slik at man ikke må bruke unødig energi. Har man lekegrind, putter man barnet i den, når man trenger å gå på badet i tilfellet man svimer av.

De verste gangene har vært når jeg har hatt omgangssyke og svimt av ( heldigvis ikke i nærheten av barna) men det er akkurat som om barn skjønner det - sist var jeg alene hjemme med ettåring og mannen 40 mil unna, etter en dag jeg ble sendt rett fra jobb til legen, hjem i taxi og måtte la bilen være igjen. Barnet var heldigvis ekstra eksemplarisk og sovnet sammen med meg i dobbeltsenga, like før normal leggetid.

Har vært hjemme med to barn på 1 og 3 med 40 i feber og brystbetennelse, da jeg bodde på en liten øy i havgapet og eksen var i forsvaret - det gikk også merkverdig bra, selv om jeg var så dårlig at jeg krøp opp trappene når jeg skulle legge meg. Naboene tok seg av barna et par timer, da jeg måtte med båt til legen på fastlandet.

Anonymous poster hash: cfe52...fd3

[Rotemor]

Tenker du at influensa er alvorlig syk, eller tenker du da på sykehusonnleggelse. De fleste voksne må bare ta seg sammen å være forelder selv om man er syk. Mange som ikke har far i nærheten, eller far jobber borte. Anonymous poster hash: 88faf...f15

Syk, definert ved "ute av stand til å ta seg av barnet" er vel den sterkeste definisjonen, om du vil. Men jeg mener terskelen bør være lav for de fleste av oss.

[AnonymBruker]

Hvis ingen kan ta seg av barnet kobles barnevernet inn med beredskapshjem mens du f.eks er på sykehus. Det enkleste er vel om du får kontakt med noen i nabolaget eller barnehagen som barnet ditt kjenner/kan bli kjent med, og som kan passe hvis krise. Har du ingen venner eller kolleger du kan spørre? Du må bygge ett nettverk om du ikke har det. Ingen trenger å lage middag men influensa, vanlig brødmat går fint et par dager, ellers så har man Fjordland.

Anonymous poster hash: a9832...98d

[Gjest Eurodice]

suck it up. Evt skriver seg ut av sykehuset mot legens anbefaling etc.

TS har ikke sagt noe om sykehusinnleggelse.