Skrantende ekteskap

[AnonymBruker]

Jeg er en kvinne på 32 som har vært gift i snart fire år. Ekteskapet vårt har fungert passe greit. Det er ikke noe spesielt negativt, men tenkte å liste opp gode/dårlige sider ved forholdet vårt. Vil gjerne ha innspill på om jeg er kravstor, dum eller helt normal?

Vi kan samarbeide bra om hverdagen innimellom (ikke hver dag desverre)

Når det gjelder husarbeid, gjør han omtrent alt jeg ber om, men skulle ønske han tok mer initiativ til små ting i hverdagen.

Han kan bli veldig sint og bjeffe som en psyko på meg av uvesetlige grunner, dette kan han finne på å gjøre helt offentlig og både sårer og ydmyker meg. Det har jeg forklart at skjer, men han kan ikke kontrollere seg likevel. Skjer omtrent 1 gang i uka.

Han bidrar generelt lite og motvillig og ofte uten interesse på hjemmefronten. I starten av forholdet var han ganske annerledes, veldig oppmerksom, oppmuntrende og kjærlig, vi hadde mye nærkontakt. Det skal sies at jeg jobbet lite den tiden, og tok meg av hjemmefronten, men han var flink å hjelpe til og bidro masse. Vi var to om det. Etter 1,5 år fikk vi en sønn. I starten var han kjempeflink og kjærlig med ham, verdens beste. Det er mulig vi har gått i 'barnefella', eller så har mer satsning på karriere for min del bidratt til økende avstand/passivitet mellom oss.

Vi begge har gode jobber, tjener godt og bor bra. Det materialistiske kan jeg godt unnvære men han ønsker ikke at jeg skal jobbe mindre. Han kommer heller ikke til å gjøre det selv. Det er foreløpig ikke en sak. Vi har et barn på 2,5 som krever litt ekstra omsorg og som er veldig knyttet til meg, rett og slett fordi det er jeg som er med ham stort sett. Samtidig er det fortsatt meg hovedansvaret for hjemmet faller på rett og slett for jeg tar det. Om jeg er syk og har feber må jeg fortsatt ta det, mens han kan finne på å legge seg om det så er midt på lyse dagen! Hvis han må tilbringe tid med sønnen vår over lengre tid (et par timer) ender han opp med å bli sinna og utålmodig og ta det utover både meg og ham. Jeg kan selvfølgelig også bli sinna tilbake og det blir en del høylytt kjekling, omtrent annenhver dag. Han kan være flink i et par dager, så slår han totalt over. Generelt prater vi lite sammen etter barnets leggetid, jeg må ta initiativ. Nærhet for ham består i å se film sammen, det er jo hyggelig nok i seg selv, men vi gjør sjeldent noe annet og det kommer ikke på tale. Det er alltid jeg som må ta initiativ. Og jeg har sluttet å foreslå andre ting, siden han er så uinteressert. Jeg føler han ikke er interressert i samliv med meg og av ukjente grunner holder ut..(?) han bare dilter med liksom. Når jeg konfronterer ham, ler han det bort, tar meg ikke seriøst og lurer på hvorfor jeg er så misfornøyd som har alt...

Når han oppfører seg sånn, sier det seg selv at jg ikke får særlig lyst på ham i senga så dette går jo utover sexlivet. Vi har sjeldnere sex. Det kan gå 1-2 uker og en hel måned innimellom. Det er frustrerende for både meg og ham, men jeg har flere ganger snakket med ham og fortalt ham hva han kan bidra med for å bedre dette. Han klarer ikke endre seg. Jeg er ofte utslitt på kvelden, middagslaging, middag+kvelds som må mates en tynn gutt med spisevegring, oppvask, legging av barn, matpakkesmøring og vips er klokka 21. Slik er hverdagene mine, mens han i verste fall kun sitter på sofaen som en gjest og surfer på macen. Så vil jeg gjerne slappe av litt etter dagen også. Helst et par timer, det resulterer i at jeg legger meg sent og det går uten tvil utover jobben. I det siste har han begynt å bidra, han smører mens jeg legger barnet etc. Jeg må mase mindre og mindre så det er jo positivt.

Ja, jeg har for noen måneder siden truet med skilsmisse og sa da at jeg ikke kan ha både ekteskapet og ham. Da skjerpet han seg i to-tre dager. Krangelen startet fordi han står opp om morgenen, dusjer og springer ut av huset. Jeg må begynne på jobb samme tid, men i tillegg gjøre barnet vårt klart og kjøre ham til b-hagen som er rett ved jobbene våres. Dette må gjøres i god tid pga at sønnen min bruker enormt lang tid på å spise frokost! 20 min på noen få skjeer frokostblanding. Brødskive kommer ikke på tale, jeg har prøvd alt og vi går til og med til familieveileder for hjelp. Nå har jeg fått mannen til å kjøre ham enkelte dager, hjelpe meg med å vekke/stelle/ kle på ham, men da uteblir frokosten, da mannen har null tålmodighet for dette. Det gjør vondt i hjertet mitt at lille må starte dagen uten frokost og han spiser lite i b-hagen, matpakke røres sjeldent. Derfor må jg ta igjen dette på kvelden. Mannen har ikke tålmodighet til å mate ham.

Jeg er bare veldig sliten og psykisk utmattet. Skilsmisse er foreløpig ikke et alternativ, da sist gang involverte han mine foreldre (de la selvfølgelig alt skyld på meg) som avverget det hele. Jeg står alene i dette, og om jeg skal ta noe slikt skritt må jeg være fast bestemt, noe jeg foreløpig ikke er. Foreløpig ønsker jeg bare råd og innspill og kanskje litt hjelp til å se hva jeg gjør feil. Dette ble kjempelang stil så håper noen gidder å lese og å komme med bedre innsikt enn det jeg foreløpig har. Nå er små hverdagslige ting ganske slitsomme og kjipe😞😞

Anonymous poster hash: c7570...f10

[Gjest hells bells]

Jeg er vel egentlig mest bekymret for sønnen deres. Er det for mye bråk og krangling rundt han, slik at han ikke spiser nok mat?

[AnonymBruker]

Når barnet deres fortsatt bare går i barnehagen kan det få spise frokost der. Da slipper dere stresset det medfører om det spiser hjemme på morgenene. I barnehagen vår har de satt av en hel time til frokost-tid, så det ville ikke vært noe problem hos oss.

Anonymous poster hash: cdacb...abd

[AnonymBruker]

Det er riktig at det er frokosttid i b-hagen, men der spiser han heller aldri noe særlig. Han vil ikke sitte ved bordet og personalet kan ikke akkurat tvinge ham. Dette med krangling er nok et problem, som stresser barnet. Helt klart at det kan bidra til spisevegring, men jeg er jo alene om alle bekymringer som burde være felles

Anonymous poster hash: c7570...f10

[Gjest Kaffelattn]

Er enig med de som nevner barnet og kranglingen deres: ikke bra at barnet hører slikt, synes jeg.

Jeg reagerer voldsomt på at han høres så passiv ut, sitter i sofaen og ser TV - men du gjør alt husarbeidet og matlagingen samt gir barnet mat og smører medbrakt lunch til neste dag. I tillegg tar du initiativene i forhold til elsking...så alt i alt høres dette forholdet ut som ferie for han og jobb for deg. Jeg hadde blitt utslitt og hadde ikke orket.

[Havbris]

Dette berører nok ikke bare dere to som par, men også et barn. Og jeg tror ikke det har noen hensikt å finne ut av hvem som har mest skyld her eller hvem som gjør feil. Realiteten er at dere ikke får forholdet til å fungere, og at dere (du?) har mer enn nok med å ha hodet over vann. Hvordan mannen din har det vet vi jo ikke noe om, han er sikkert ikke overvettes fornøyd han heller.

Jeg synes du skal ta kontakt med et familievernkontor og be om samtaler for dere som par. Det kan være lurt å ha en dialog med et menneske som kan se forholdet og familien "litt utenfra" og gi dere hjelp til å snakke om dette på en konstruktiv måte. Problemene er sikkert ganske sammensatt. Lykke til.

Edit: Hvis dere har et barn som trenger ekstra oppfølging fra dere, kan dere også ha nytte av samlivskurs som arrangeres av Bufetat.

Endret 11. februar 2015 av Havbris

[AnonymBruker]

Spiser dere frokost hjemme samtidig som barnet? Hos oss hjelper det for barnet at vi spiser sammen med ham, samt at han selv får velge hvilken mat han vil ha.

Jeg gjør også mitt for å passe på at han får i seg tran ved måltider, og "skryter" (usikker på hvordan jeg skal formulere det) om at dette er jo så godt samtidig som at jeg selv spiser den maten (f.eks. gulrøtter.)

Kan smoothie være noe som får i gang matgleden til deres barn, kanskje? Prøve litt ulik mat?

Anonymous poster hash: cdacb...abd

[lulle]

For det første, hvis dere har greie lønninger som du beskriver ville jeg vurdert vaskehjelp. Gjerne en gang pr. uke. Da er det problemet løst.

Innlegget ditt forøvrig er veldig subjektivt beskrevet, og da er det vanskelig for oss å si noe om du er urimelig, kravstor eller dum.

Du bruker en del ord og vendinger som egentlig ikke beskriver noen ting eks. Han kan bli sint og bjeffe av uvesentlige grunner, eller han skjerper seg noen dager....

Jeg er imidlertid bekymret for din sønn.

Jeg foreslår:

1. Vaskehjep

2. Familierådgivning.

[AnonymBruker]

Er enig med de som nevner barnet og kranglingen deres: ikke bra at barnet hører slikt, synes jeg.

Jeg reagerer voldsomt på at han høres så passiv ut, sitter i sofaen og ser TV - men du gjør alt husarbeidet og matlagingen samt gir barnet mat og smører medbrakt lunch til neste dag. I tillegg tar du initiativene i forhold til elsking...så alt i alt høres dette forholdet ut som ferie for han og jobb for deg. Jeg hadde blitt utslitt og hadde ikke orket.

Ja, det er akkurat slik jeg har det😞 og da går jeg rundt og er sur/gretten på ham. Men hva hjelper det, annet enn å øke total misnøye i forholdet😩

Anonymous poster hash: c7570...f10

[AnonymBruker]

Dette berører nok ikke bare dere to som par, men også et barn. Og jeg tror ikke det har noen hensikt å finne ut av hvem som har mest skyld her eller hvem som gjør feil. Realiteten er at dere ikke får forholdet til å fungere, og at dere (du?) har mer enn nok med å ha hodet over vann. Hvordan mannen din har det vet vi jo ikke noe om, han er sikkert ikke overvettes fornøyd han heller.

Jeg synes du skal ta kontakt med et familievernkontor og be om samtaler for dere som par. Det kan være lurt å ha en dialog med et menneske som kan se forholdet og familien "litt utenfra" og gi dere hjelp til å snakke om dette på en konstruktiv måte. Problemene er sikkert ganske sammensatt. Lykke til.

Edit: Hvis dere har et barn som trenger ekstra oppfølging fra dere, kan dere også ha nytte av samlivskurs som arrangeres av Bufetat.

Hei, talk for tipset. Jeg har tidligere foreslått hjelp/parterapi, men han vil ikke ha hjelp utenfra. Vil ikke involvere ukjente, sier han. Han mener vi ikke har noen store problemer og at alle ekteskap er slike innimellom😒

Anonymous poster hash: c7570...f10

[AnonymBruker]

Spiser dere frokost hjemme samtidig som barnet? Hos oss hjelper det for barnet at vi spiser sammen med ham, samt at han selv får velge hvilken mat han vil ha.

Jeg gjør også mitt for å passe på at han får i seg tran ved måltider, og "skryter" (usikker på hvordan jeg skal formulere det) om at dette er jo så godt samtidig som at jeg selv spiser den maten (f.eks. gulrøtter.)

Kan smoothie være noe som får i gang matgleden til deres barn, kanskje? Prøve litt ulik mat?

Anonymous poster hash: cdacb...abd

Takk kjære deg, min gutt er 2,5 og lever nærmest på smoothier og yoghurt. Han får velge frokostblanding, det blir alltid chocos 😞ikke mye næring i liten håndfull med chocos nei.. Jeg har prøvd havregrøt, risgrøt, barnegrøt. Det ender med at han sitter med det i munnen, svelger/tygger ikke. Har vært hos leger/helsestasjon etc, alle sier at barn regulerer dette selv og har hittil ikke fått hjelp som har fungert. Han er veldig tynn og man jan se ribbein/ magemuskler stikke fram😳

Tran fungerer ikke, han får sånne omega-3 geleputer. Det spiser han😊

Anonymous poster hash: c7570...f10

[AnonymBruker]

Min mann var også slik, stakk av om morgenen uten å hjelpe med noe som helst, og hadde alltid noe utenfor huset som måtte gjøres. Hverdagsfordelingen var helt skjev, og jeg var bare sur og sliten. Vendepunktet her var at jeg begynte å studere, slik at jeg var borte 3-4 dager i strekk, hver måned. Det åpnet øynene for hvor mye her var å gjøre hjemme, og best av alt, han ble kjent med sine egne barn, på egne premisser. De brelte også mye mindre etter han kom på banen. Nå deler vi på ting, og tar huset sammen en gang i uken. Jeg gjør fremdeles mest, men vi kommuniserer på en mer likeverdig måte. Så om du ikke akkurat vil bli student, så forklar at du er i ferd med å brenne ut, og ta en ukes ferie med en søster eller veninne. Kanskje det vekker ham litt, og viktigst av alt, gir ham anledning til å bli bedre kjent med den lille personen som er barnet hans.

Anonymous poster hash: dae3f...483

[Maimira]

Må si at jeg synes mannen din virker direkte vrang og lite samarbeidsvillig. Skjønner at du truer med skilsmisse, men jeg reagerte veldig på at foreldrene dine tok hans parti?! Veldig, veldig dårlig gjort. Dette kommer ikke til å holde i lengden. Du kan da ikke gå på akkord med deg selv på denne måten. Det at sønnen din er veldig avhengig av deg og spiser lite tror jeg egentlig vil gå seg til etterhvert. Det er ikke sååå bekymringsverdig. Etterhvert som han blir større får han også mer næringsvett (jeg snakker av erfaring her). Farlig å foreslå sånt men; kanskje dere burde flytte fra hverandre en periode for å få litt avstand til tingene, og revurdere situasjonen.... Ønsker det uansett lykke til, hva enn du måtte velge

[Million]

Han kan bli veldig sint og bjeffe som en psyko på meg av uvesetlige grunner, dette kan han finne på å gjøre helt offentlig og både sårer og ydmyker meg. Det har jeg forklart at skjer, men han kan ikke kontrollere seg likevel. Skjer omtrent 1 gang i uka

..............

Krangelen startet fordi han står opp om morgenen, dusjer og springer ut av huset. Jeg må begynne på jobb samme tid, men i tillegg gjøre barnet vårt klart og kjøre ham til b-hagen som er rett ved jobbene våres.

..............

Jeg er bare veldig sliten og psykisk utmattet. Skilsmisse er foreløpig ikke et alternativ, da sist gang involverte han mine foreldre (de la selvfølgelig alt skyld på meg) som avverget det hele.

...............

Anonymous poster hash: c7570...f10

Jeg har beholdt deler av sitatet av det du forteller, for det var, blant annet, disse tingene kicket jeg mest på.

Ang. det øverste delen av sitatet; jeg kan bare garantere det at hadde min partner stått og skreket til meg og ydmyket meg i all offentlighet, hadde det ikke skjedd en gang i uka.... det hadde skjedd maks et par ganger før jeg hadde truet med å gå (og gjort alvor av det om ikke bedring innfant seg!). IKKE FINN DEG I DET. Det er jo for svingende ingen dørmatte du er! Det høres helt jævlig ut!

At mannen din bare degger for seg selv og ikke deltar i det som må gjøres under morgenstell og før man er klar til å gå hjemmefra, er helt hårreisende. Igjen; ikke finn deg i dette. Det høres blodig urettferdig ut at DU skal sitte igjen med alt, og at han knapt ser på ungen om morgenen, men bare passer sitt eget og drar. Jeg hadde aldri tolerert noe sånt. Ikke f.... om jeg hadde funnet meg i og bli sittende alene med alt arbeidet.

Den siste delen av sitatet reagerte jeg ganske sterkt på. Dine foreldre? Det er vel for svingende ikke de som er gift med han, det er du! Hva har de med saken å gjøre? De kan ikke komme og forteller DEG hva du skal gjøre og hva du skal ta i mot av dritt fra mannen din! Gi nå blaffen i hva de sier, og skill deg om det er det du vil !

Gi mannen din en siste sjanse og fortell i klartekst at endringene må være permanente, ikke bare litt godvilje i to-tre dager før det sklir ut igjen. Han utnytter deg og behandler deg som en dørmatte, utifra beskrivelsene du kommer med.

Ellers må jeg si jeg fikk helt vondt i magen av barnet ditt. Dette høres ikke bra ut overhodet. Har han vært til lege og spesialist? Vet barnehagen om dette, hjelper de han å spise når det er måltider i barnehagen? Hvis ikke de gjør det, be dem om å gjøre det! Det er ikke godt å si hva som plager sønnen din, men det hørtes ikke ut som han har det så bra.

Ellers fikk du et godt tips lenger oppe i tråden. Hvis det er tygging sønnen din kanskje sliter med, så gå over til næringsrike smoothies ved et par av dagens måltider (f.eks. frokost og lunsje). Du får også kjøpt ernæringsdrikker på apoteket, som inneholder alle næringsstoffer en person må ha i løpet av en dag. De er smaksatt, mener jeg har sett f.eks. sjokoladesmak, så dette burde sønnen din like. Jeg er overbevist om at hvis han kan DRIKKE i seg frokosten og lunsjen, så går det mye bedre. Prøv! Da får han i det minste i seg alt han trenger av næring! Slik du beskriver matinntaket hans nå, får han ikke det. Så ta deg en tur på apoteket, samt at du kjøper inn ingrediensene til næringsrike smoothier du lager hjemme.

Endret 11. februar 2015 av Million

[AnonymBruker]

Kan du blande noe i smoothien for å gi den mer fiber - havregryn, noen typer frø f.eks? gulrotjuice er det jo en ganske festlig farge på også, kan godt blandes med appelsinjuice.

Anonymous poster hash: 60c3d...faf

[Havbris]

Hvordan har mannen din det i dette forholdet da?

[AnonymBruker]

Hei, talk for tipset. Jeg har tidligere foreslått hjelp/parterapi, men han vil ikke ha hjelp utenfra. Vil ikke involvere ukjente, sier han. Han mener vi ikke har noen store problemer og at alle ekteskap er slike innimellom😒

Anonymous poster hash: c7570...f10

Da gir du ham valget om å være med for å redde ekteskapet og familien, eller den obligatoriske timen man uansett må ha ved skilsmisse.

Han kan faktisk ikke unnslippe den timen.

Anonymous poster hash: a57cb...403