Hva ville du ha gjort?

[AnonymBruker]

Skal prøve å fortelle litt om min situasjon, og håper at noen har gode råd/egne erfaringer.

Var sammen med "Pål" i to år før det ble slutt. Var samboere. Ble slutt grunnet mangel på god kommunikasjon, det å åpne seg for den andre, og det å vise interesse for å bli bedre kjent med min familie.

Det har nå vært slutt i snart et år, og vi har nylig (før jul) begynt å møtes igjen. Vi har hatt det bedre enn noen gang før, og vi har det godt sammen. Er utrolig glad i han, og deler alle småting som skjer igjennom en dag med han først.

Vi har pratet mye om hva som gikk galt, og hvorfor det ble slik. Mye av grunnen lå nok på at han var litt umoden i forhold til det å være i et forhold, og det at man er to. Han sier han var redd for å være "tøffel" og var sta. Det at han viste lite initiativ til å bli kjent med min familie handlet mye om akkurat dette, og at han skulle velge selv. Han sier nå at han vet hvor viktig det var for meg, og at han oppførte seg dumt med tanke på dette.

Han sier han har hatt vanskelig for å åpne seg for folk tidligere, og at dette er litt nytt for han. Men jeg har sett stor forbedring siden vi begynte å møtes igjen. Han virker mer voksen på dette nå.

Jeg har sagt at jeg er redd for at vi skal falle tilbake til gamle rutiner hvor vi ikke snakker godt nok sammen. Han mener at selve problemet var at vi ikke snakket om problemene, og at det derfor ikke ble mulig å rette opp i dem.

Han vil at vi skal bli kjærester igjen, og at jeg er den han vil være med. Og at hvis vi begge hadde vært 100% trygge på hverandre og gått inn for fullt med dette så hadde vi begge sett hvor bra det kunne blitt. Han synes også at jeg tenker for mye på hva som kan skje fremtiden, og at jeg må være forberedt på at man kan møte på problemer, men at dette er noe alle møter på og som vil løse seg dersom vi blir bedre på å kommunisere og å ta opp ting på et tidlig tidspunkt.

Jeg har holdt litt tilbake fordi jeg er usikker på om vi vil falle tilbake til det gamle mønsteret. Slik det er nå så har han trukket seg litt tilbake og venter på at jeg skal finne ut hva jeg vil, fordi det er for vanskelig for han å møtes uten å vite hvor det går, og hva jeg egentlig tenker.

Håper på noen gode svar fra dere. Trenger virkelig litt råd..

Anonymous poster hash: 759e7...d5a

[AnonymBruker]

Go for it!

Anonymous poster hash: 93844...a77

[Ok2k]

Jeg ville ha tatt en prat med vedkommende om dette.

[AnonymBruker]

Har jo tatt en prat med vedkommende vi snakker mye sammen om dette for å prøve å finne ut hva som gikk galt og hva vi kan gjøre for å unngå å falle tilbake til det igjen.

Ts

Anonymous poster hash: 759e7...d5a

[OppNedPåAlt]

Jeg synes at det høres ut som at dere nå er klar over hva slags problemer dere hadde og hvordan dere skal løse de. Det at dere ikke skal falle tilbake til gamle synder er noe dere må jobbe med, men igjen; mye enklere når dere begge er klare over hva problemene var.

Kjør på! Hyggelig å høre at det er mulig å finne tilbake til hverandre

[Ok2k]

Får håpe det ikke bare er enklere sagt enn gjort da..?

[AnonymBruker]

Det vil alltid være enklere sagt enn gjort. Er klar over at det vil kreve mye fra oss begge.. Andre som har erfaringer om dette ?

Ts

Anonymous poster hash: 759e7...d5a

[Ok2k]

Beklager, jeg har aldri erfart det eller lignende med noen.

Endret 11. februar 2015 av Ok2k