AnonymBruker Skrevet 9. februar 2015 #1 Skrevet 9. februar 2015 Lurer på hvor mange barn dere har og hvor slitsomt dere synes det er. Hvilke alder var mest slitsom? Er det antall barn som utgjør hvor trøtte dere er, eller personlighet til et enkelt barn? Er selvsagt klar over at de fleste synes "slitet" er verdt det i form av alt man får tilbake av glede, så det er ikke slik at jeg tenker at det bare er slit og strev! Jeg har to "normale" greie barn, og jeg er dødssliten. De er 2,5 år og 9 mnd. Mannen min er en del borte. Har alltid sett for meg at jeg vil ha tre eller fire barn og føler meg absolutt ikke ferdig. Men orker jeg et barn til da?! :-( Var ikke spesielt sliten da jeg bare hadde ett barn...Anonymous poster hash: 82f5d...22c
AnonymBruker Skrevet 9. februar 2015 #2 Skrevet 9. februar 2015 Jeg har en normal 4 åring og er dødssliten! Men statistisk sett er det vell de med 3 barn som er mest stresset (mer enn de med 4 eller fler også...) Anonymous poster hash: 50ded...b8f 1
AnonymBruker Skrevet 9. februar 2015 #4 Skrevet 9. februar 2015 Har to barn på 9 og 11 år. Nå er de så store at det ikke er så veldig slitsomt, utenom kranglingen. Men var mer slitsomt når de var yngre. Jeg tenkte selv at jeg ønsket minst 3 barn, men det ombestemte jeg meg på. Er så fornøyd med de to jeg har. Og nå er de så store at det siste jeg kunne tenke meg igjen er småbarnsfasen.Anonymous poster hash: 312ec...11b
AnonymBruker Skrevet 9. februar 2015 #5 Skrevet 9. februar 2015 To barn,14,5måneder mellom. Det var fysisk mest slitsomt mens de var babyer,jeg var veeeldig trøtt. Nå er de 3,5 og 5år og jeg får nye krefter. Vi tenker faktisk på ett barn til. Den mest slitsomme perioden var fra minstemann var 1 år til han ble 2. Begge løp hver sin vei ute,de kunne ikke leke riktig ennå,begge bleiebarn og begge våknet på natta. Det hjalp heller ikke at jeg begynte på utdannelsen og jobbet ohadde nattvakt. Nå er det helt annerledes. De er beste venner,leker sammen,går riktig vei ute,ingen bleier osv. Herlighet!Anonymous poster hash: 3d0e6...95b
Gjest chiki Skrevet 9. februar 2015 #6 Skrevet 9. februar 2015 Føler det som deg. 2 barn, 8 mnd og 4 år. Vet ikke om vi orker en til Vi har veldig greie unger. Men minsten har vært mye syk i det siste og han sover fortsatt ikke hele natten
Mafalda Skrevet 9. februar 2015 #7 Skrevet 9. februar 2015 Seks barn, fra baby til godt oppe i tenårene. Hektiske dager, men ikke egentlig slitsomt
AnonymBruker Skrevet 9. februar 2015 #8 Skrevet 9. februar 2015 To barn, 2-åring og baby 7 mnd. Jeg synes det er ekstremt slitsomt, men det er mye styr rundt oss, og jeg gikk gjennom samlivsbrudd mens jeg enda var gravid. Så er alene med barna nå (joda, bf er litt i bildet). Får også mye hjelp av familie. Vi har hatt mye sykdom da, på både meg og de små, så da blir det ekstra slitsomt. Drømmer om et tredje barn en dag jeg og, men det kommer an på så mye, så det får jeg se på om noen år. Akkurat nå holder det i massevis med de to jeg har Ellers prøver jeg å tenke at jo eldre de blir, jo bedre blir det! Anonymous poster hash: ad33d...9d1
AnonymBruker Skrevet 9. februar 2015 #9 Skrevet 9. februar 2015 1 barn på to år og er totalt utslitt! Det var en traumatisk start etter fødselen, og barnet vår hatt en del utfordringer og problemer så det har vært krevende og stressende fram til nå. Mye fordi jeg står veldig alene føler jeg, føler det er tabu å innrømme det siden alle andre menn tydeligvis er helt likestilte og involverte, men sånn er dessverre ikke min mann. Ungen vår forguder pappaen sin og han er en flink og god far når han er med sønnen vår, men han er vel det man kaller en sirkuspappa. Den som leker og har det gøy med barnet, og når han skal gjøre litt av arbeidet må jeg mase meg til det så vi ender i krangel. Han jobber mye, bruker mye tid på spill, kompiser og hobbyen hans mest av alt. Han benekter selvfølgelig at han gjør noe mindre enn meg, så alt er nok mer slitsomt når bare blitt møtt med en kamp hver gang jeg prøver å få han til å ta mer ansvaret. Ikke har vi noen som stiller opp noe særlig med avlasting heller, bare når det er helt krise med at begges jobber kolliderer. Jeg håper det blir lettere snart og at jeg kommer meg litt tilbake til meg selv. Får så dårlig samvittighet over ungen at jeg føler meg så utrolig sliten og tom hele tiden,for det er ingenting han gjør galt og jeg virkelig elsker å være mammaen hans og være sammen med han. Skulle bare ønske jeg ikke følte meg så sliten. Anonymous poster hash: 7a975...6fd 1
wilmap Skrevet 9. februar 2015 #10 Skrevet 9. februar 2015 Har 5 barn i alderen 12-0 år. Synes ikke det er noe særlig slitt. Har faktisk tenkt å få et barn til om noen år.
Gjest Lykkeliky Skrevet 9. februar 2015 #11 Skrevet 9. februar 2015 3 barn, og har aldri opplevd verken tidsklemma eller morgenstress (som man kan lese så mye om her). Mannen pendler så han er bare hjemme i helgene, og jeg jobber 60%, natt. Det har faktisk aldri vært ordentlig slitsomt... Den mest "slitsomme" perioden er vel de første ukene med spedbarn og nattevåk. Siden alle mine har sovet natta gjennom (uten mat/oppvåkning) fra de var 6-8 uker gamle skal jeg ikke klage!
AnonymBruker Skrevet 9. februar 2015 #12 Skrevet 9. februar 2015 To, en på 5 og en på 7. Synes alt gikk veldig greit opptil yngste var ca 3. Etter det har det vært veldig slitsomt selv om de er veldig greie og kjekke barn.Anonymous poster hash: ffcc5...6d9
AnonymBruker Skrevet 10. februar 2015 #13 Skrevet 10. februar 2015 1 barn på 1 år, og jeg er til tider så sliten at jeg blir deprimert og fortvilet. Synes det var verst i overgangen fra permisjon til jobb, men mye av årsaken ligger i egen helse og søvndeprivasjon. De dagene jeg har sovet OK er livet helt annerledes, og jeg kan tenke meg flere barn. De mange dagene det ikke er tilfelle(når det strekker over tid) har jeg noen ganger fått ganske vonde tanker. Ikke anger, men mer håpløst fortvilet. Aldri vært så sliten før.Anonymous poster hash: 506fb...b88
Gjest Vevila Skrevet 10. februar 2015 #14 Skrevet 10. februar 2015 1 på snart 2, har ikke vært veldig slitsomt enda heldigvis, kan se for meg det vil være en del annerledes med en eller to til
AnonymBruker Skrevet 10. februar 2015 #15 Skrevet 10. februar 2015 Har fire og syns ikke det er spesielt slitsomt. Nøkkelordene er rutiner og orden i "sysakene" .Anonymous poster hash: 57afa...6c5
AnonymBruker Skrevet 10. februar 2015 #16 Skrevet 10. februar 2015 Tre barn, 8-14. Var mest sliten når Mellomste var baby og eldste var tre. Det var en hektisk periode. Tredjemann er fem år yngre enn Mellomste og har bare vært kos etter at han kom. Har en helt annen ro. Den mest slitsomme perioden med store barn er når du mister kvelden.Anonymous poster hash: f16f5...e1c
Celtic Heart Skrevet 10. februar 2015 #17 Skrevet 10. februar 2015 Har 2. Begge med diagnoser og andre sykdommer. I perioder har jeg vært så sliten at det er et under at ting har gått bra. Har nok mang en gang misunt de som ikke har det ekstra stresset med alle sykdommene.
AnonymBruker Skrevet 10. februar 2015 #18 Skrevet 10. februar 2015 Har fire og syns ikke det er spesielt slitsomt. Nøkkelordene er rutiner og orden i "sysakene" .Anonymous poster hash: 57afa...6c5 Her og. Vi har fem og med gode rutiner og barn som er oppdratt til å hjelpe til hjemme er det lite stress. Anonymous poster hash: 80769...bd6
Engel Skrevet 10. februar 2015 #19 Skrevet 10. februar 2015 (endret) Har 3 gutter som snart blir 5,8 og 10 år. Og har lite familie i området som kan avlaste. Det har kun vært slitsomt i perioder hvor jeg har hatt mye overtid på jobb og vært sliten av det, og når jeg i perioder var alene med alle 3 når mannen reiste når minstemann var 1-2 år. Jeg blir ikke sliten av ungene, men det kan være litt slitsomt med alt som skjer i perioder, med skoleavslutninger osv. Har valgt å jobbe 90 % for å slippe å stresse så fælt, hjelper det. (mannen jobber 100%) Syns ellers "sutrealderen" (1,5-3 år) er mest krevende, fram til de blir mer selvstendige til å leke. Selv om de to yngste er inne i en periode hvor de bare MÅ erte og plage hverndre nå, noe som ender med mye krangling... Rutiner og planlegging er viktig. Og å være konsekvent slik at ungene alltid vet hva de kan forvente. Og å vurdere hva man har tid og overskudd til. Hvor mange aktiviteter på ettermiddag/kveld skal ungene få være med på feks. Og kan man samarbeide med noen om kjøring? Det sparer mye tid. Og hvor mye skal du selv være med på? Og klare "regler" for ungene. Når de vet at hvis de herjer og bråker inne så blir de sendt ut, så skal det som regel ikke mer enn en liten advarsel til før de enten roer seg eller går ut selv. Men det forutsetter selvfølgelig at de er så store at de kan være ute alene. Konsekvenser må tilpasses alderen. Og gode leggerutiner! Det har vi hatt hele tiden. Ungene er i seng i god tid uten bråk og styr, og vi får tid til å slappe av alene på kveldstid. Det er viktig! Endret 10. februar 2015 av Engel
Gjest Lykkeliky Skrevet 10. februar 2015 #20 Skrevet 10. februar 2015 Tre barn, 8-14. Var mest sliten når Mellomste var baby og eldste var tre. Det var en hektisk periode. Tredjemann er fem år yngre enn Mellomste og har bare vært kos etter at han kom. Har en helt annen ro. Den mest slitsomme perioden med store barn er når du mister kvelden.Anonymous poster hash: f16f5...e1c Hvordan mister man kvelden med store barn? Noe jeg har gått glipp av.....
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå