Innblanding over grensen?

[AnonymBruker]

Jeg trenger en realitycheck ang en hendelse i går.

Min datter på 3,5 hadde en skikkelig dårlig dag, og hele formiddagen var preget av trass og sutring. Da vi omsider kom oss ut (noe hun gjerne ville) var avtalen at vi skulle et bestemt sted dersom hun sluttet å sutre og trasse. Vi kom selvfølgelig ca 50 meter bort i gata før hun startet på'n igjen. Da var jeg så drittlei at jeg tok henne under armen og sa at nå går vi hjem igjen. Hun hylte og skrek, og jeg satt henne ned på bakken etter noen meter, holdt fast i armene hennes og sa med sint stemme at nå er det siste sjans ellers går vi hjem. Etter et par "auuua" (sutrete,ikke gråtete) fordi jeg holdt i armene, skjønte hun at hun måtte gi seg og sluttet å gråte.

I samme øyeblikk kommer beboeren i huset ved siden av (som jeg ikke kjenner) ut og spør om alt er bra. Jada sier jeg, har bare en krangel med min datter (som jo hadde sluttet å gråte og var rolig). Men dama gir seg ikke, og sier "det lønner seg å telle til ti av og til vet du". Eh.. ja?! Men nå har vi kommet forbi det punktet (hadde sikkert talt til 1000 tilsammen de siste timene), og vi har en krangel. Men det går fint og vi klarer oss selv takk.

"Du må ikke ta så hardt i ungen din vet du" kommer det så fra dama, i en spydig tone. Og her mister jeg tålmodigheten og smeller tilbake at jeg vil ha meg frabedt å få rykte på meg for å fysisk mishandle barnet mitt! Og om hun vennligst kunne gå bort så jeg kunne konsentrere meg om henne igjen. Kjenner jeg fortsatt blir kjempeirritert av tanken på å bli snakket til som en kriminell / uansvarlig drittunge.

Jeg er forsåvidt enig i at man heller skal bry seg en gang for mye enn en gang for lite, men hvor går grensen? Hva er akseptabel innblanding og hva er for mye? Skal jeg bare glemme dette eller skal jeg si noe til dama (hun bor bare to hus bortenfor oss - kan jo bli kleint)?

Anonymous poster hash: 2099c...5c5

[AnonymBruker]

Jeg hadde nok reagert som deg. De fleste som har barn vet hvordan noen dager er, og du kan da ikke la ungen få surre rundt som den vil bare fordi du er ute. Synes dama godt kunne holdt seg for god til å kommentere hva du skulle og ikke skulle gjøre med ditt barn.

Anonymous poster hash: c5c10...8ae

[AnonymBruker]

Jeg syns du overreagerte. Og at kjerringa brydde seg altfor mye. Jeg har vært der selv uten innblanding fra andre og snakk om at jeg følte meg som den aller verste mamma ever. Jeg hadde nok begynt å grine om noen begynte å prate til meg slik. Hva tror du ungen din ville den dagen?

Anonymous poster hash: 510ca...18e

[AnonymBruker]

Irriterende nabo kjøring. Man gjør seg selv en bjørnetjeneste dersom man lar barnet sitt få viljen sin. Jeg har både tatt en spillende sint unge og bært ut av butikken. Og dratt ungen ut i armen ved et annet tilfelle. Dette fordi barna oppfører seg uakseptable, noe som ikke er ok.

Anonymous poster hash: 73aef...bcd

[AnonymBruker]

Jeg syns du overreagerte. Og at kjerringa brydde seg altfor mye. Jeg har vært der selv uten innblanding fra andre og snakk om at jeg følte meg som den aller verste mamma ever. Jeg hadde nok begynt å grine om noen begynte å prate til meg slik. Hva tror du ungen din ville den dagen?

Anonymous poster hash: 510ca...18e

Åltså, hun ville gjerne dit vi var på vei, men utover det tror jeg ikke hun visste selv engang hva hun ville og hvorfor hun sutret (alt var feil).

Anonymous poster hash: 2099c...5c5

[AnonymBruker]

Åltså, hun ville gjerne dit vi var på vei, men utover det tror jeg ikke hun visste selv engang hva hun ville og hvorfor hun sutret (alt var feil).

Anonymous poster hash: 2099c...5c5

Jeg hadde nok latt hun få viljen sin den dagen selv om hun sutret etter 50 m på veien. Det var nok fordi hun ikke visste bedre. Og du hadde fått en glad unge etterpå.

Anonymous poster hash: 510ca...18e

[AnonymBruker]

Jeg hadde nok latt hun få viljen sin den dagen selv om hun sutret etter 50 m på veien. Det var nok fordi hun ikke visste bedre. Og du hadde fått en glad unge etterpå.

Anonymous poster hash: 510ca...18e

Hvorfor skulle hun få viljen sin den dagen? Hva var spesielt med den? Og når å få viljen innebar: spise kun yoghurt hele dagen, ikke ha på votter og lue ute, ake på grusen, ha jakka oppunder armhulene, ikke pusse tenner osv osv.

Anonymous poster hash: 2099c...5c5

[AnonymBruker]

... Og hun hadde vel blitt glad i nøyaktig 3 minutter før det var noe nytt som var galt. Du hadde gitt etter altså?

Anonymous poster hash: 2099c...5c5

[AnonymBruker]

Jeg hadde nok latt hun få viljen sin den dagen selv om hun sutret etter 50 m på veien. Det var nok fordi hun ikke visste bedre. Og du hadde fått en glad unge etterpå. Anonymous poster hash: 510ca...18e

Så du vil at barna skal bestemme over foreldrene?

Anonymous poster hash: 73aef...bcd

[AnonymBruker]

Hvorfor skulle hun få viljen sin den dagen? Hva var spesielt med den? Og når å få viljen innebar: spise kun yoghurt hele dagen, ikke ha på votter og lue ute, ake på grusen, ha jakka oppunder armhulene, ikke pusse tenner osv osv.

Anonymous poster hash: 2099c...5c5

Herlighet nå starter vi. Vi snakker om at hum får viljen sin til å gå ut å leke. Det er det første TS skrev. Skal du mase og tvinge ungen til å høre på deg så blir det en slik utblåsning fra mor hver gang hun er sutrete og trassig. Da er ikke det så rart at naboen har reagert ved å blande seg inn. Da syntes jeg at du nok fortjente det.

Anonymous poster hash: 510ca...18e

[AnonymBruker]

Herlighet nå starter vi. Vi snakker om at hum får viljen sin til å gå ut å leke. Det er det første TS skrev. Skal du mase og tvinge ungen til å høre på deg så blir det en slik utblåsning fra mor hver gang hun er sutrete og trassig. Da er ikke det så rart at naboen har reagert ved å blande seg inn. Da syntes jeg at du nok fortjente det.

Anonymous poster hash: 510ca...18e

Nå tror jeg du har misforstått. Planen var hele tiden å gå ut, og jeg måtte krangle med henne for å ta på nok klær (nei, jeg lar henne ikke leke i snøen uten lue, votter etc). Jeg orket ikke å møte opp på det arrangementet vi skulle med en unge som sutret og kranglet på alt, så forutsetningen var at vi dro hvis hun kunne oppføre seg. Er det virkelig galt? So shoot me!

Jeg synes selv det er utrolig irriterende med foreldre som ikke gidder å ta tak i unger som hyler og skriker for alt mulig, til pest og plage for andre (jeg har dog stor sympati med foreldre som prøver, uavhengig av om ungen skjerper seg eller ikke).

Anonymous poster hash: 2099c...5c5

[AnonymBruker]

Jeg trenger en realitycheck ang en hendelse i går.

Min datter på 3,5 hadde en skikkelig dårlig dag, og hele formiddagen var preget av trass og sutring. Da vi omsider kom oss ut (noe hun gjerne ville) var avtalen at vi skulle et bestemt sted dersom hun sluttet å sutre og trasse. Vi kom selvfølgelig ca 50 meter bort i gata før hun startet på'n igjen. Da var jeg så drittlei at jeg tok henne under armen og sa at nå går vi hjem igjen. Hun hylte og skrek, og jeg satt henne ned på bakken etter noen meter, holdt fast i armene hennes og sa med sint stemme at nå er det siste sjans ellers går vi hjem. Etter et par "auuua" (sutrete,ikke gråtete) fordi jeg holdt i armene, skjønte hun at hun måtte gi seg og sluttet å gråte.

I samme øyeblikk kommer beboeren i huset ved siden av (som jeg ikke kjenner) ut og spør om alt er bra. Jada sier jeg, har bare en krangel med min datter (som jo hadde sluttet å gråte og var rolig). Men dama gir seg ikke, og sier "det lønner seg å telle til ti av og til vet du". Eh.. ja?! Men nå har vi kommet forbi det punktet (hadde sikkert talt til 1000 tilsammen de siste timene), og vi har en krangel. Men det går fint og vi klarer oss selv takk.

"Du må ikke ta så hardt i ungen din vet du" kommer det så fra dama, i en spydig tone. Og her mister jeg tålmodigheten og smeller tilbake at jeg vil ha meg frabedt å få rykte på meg for å fysisk mishandle barnet mitt! Og om hun vennligst kunne gå bort så jeg kunne konsentrere meg om henne igjen. Kjenner jeg fortsatt blir kjempeirritert av tanken på å bli snakket til som en kriminell / uansvarlig drittunge.

Jeg er forsåvidt enig i at man heller skal bry seg en gang for mye enn en gang for lite, men hvor går grensen? Hva er akseptabel innblanding og hva er for mye? Skal jeg bare glemme dette eller skal jeg si noe til dama (hun bor bare to hus bortenfor oss - kan jo bli kleint)?

Anonymous poster hash: 2099c...5c5

Hun brydde seg for mye ja.

Når det er sagt. Jeg har selv vært i både dine og denne naboens sko.

Og det ser mye verre ut for en utenforstående enn det gjør når man er midt oppe i det selv.

Ser jeg noen som snakker hardt til barnet sitt eller holder dem i armen som du gjorde, får jeg helt vondt inne i meg ( men sier jo ikke noe)

Men når jeg gjorde det selv, var liksom situasjonen helt annerledes.

Anonymous poster hash: 30f06...546

[Mafalda]

Jeg ser fra tid til annen slike "triste" situasjoner, der mor eller far kjefter voldsomt, haler en hylende unge etter seg, eller slike ting. Og det er alltid litt vondt å se.

MEN- jeg minner meg selv på at jeg ikke vet forhistorien. For de aller fleste som har hatt barn vet jo at de til tider kan være helt ufyselige, og at det ikke er noe alternativ å gi etter og være forståelsesfull og tålmodig. Jeg prøver å tenke at det jeg ser, er slutten på en lengre Vilikkevilikkevilikke!- eller Vilhavilhavilhaaa!-episode, og at de fleste foreldre gjør så godt de kan i den situasjonen de er i.

Med andre ord: det skal veldig, veldig mye til før jeg blander meg i en slik situasjon som det TS forteller om. Da skal forelderen trå ganske tydelig over grensen for hva som er greit, enten fysisk eller verbalt. Og jeg kunne også reagert hvis jeg hadde sett samme mamma/pappa miste hodet flere ganger. Men som en engangshendelse? Nei. Jeg har også trampet hjemover med illskrikende unge over skulderen en gang eller to, og vet at det langt fra er normalen hjemme hos oss

[Gjest]

Nå tror jeg du har misforstått. Planen var hele tiden å gå ut, og jeg måtte krangle med henne for å ta på nok klær (nei, jeg lar henne ikke leke i snøen uten lue, votter etc). Jeg orket ikke å møte opp på det arrangementet vi skulle med en unge som sutret og kranglet på alt, så forutsetningen var at vi dro hvis hun kunne oppføre seg. Er det virkelig galt? So shoot me!

Jeg synes selv det er utrolig irriterende med foreldre som ikke gidder å ta tak i unger som hyler og skriker for alt mulig, til pest og plage for andre (jeg har dog stor sympati med foreldre som prøver, uavhengig av om ungen skjerper seg eller ikke).

Anonymous poster hash: 2099c...5c5

Syntes du håndterte dette helt rett!

Jeg ville tatt en tur til naboen etterpå, uten ungen, og forklart at det er temmelig utidig å blande seg inn på den måten der, og at du vil ha deg frabedt noen gjentagelse på det.

Din måte å håndtere trass på er opp til deg, og skjer på en helt u-traumatisk måte for ungen!

Om barn hyler, trasser og ikke vil, så belønner man de ikke med en aktivitet de vil være med på.

Man tar de med hjem, og forklarer de når de er rolige at det er jo synd vi ikke kunne gjøre XXX i dag, men det går bare ikke når det blir hyl og skrik.

[AnonymBruker]

Takk for alle svar. Jeg kan jo også selv kjenne igjen den vonde følelsen av å se andre kjefte på barna sine, men jeg antar alltid at det er en grunn til at de gjør det. Jeg ville uansett aldri påberope meg retten til å overkjøre andre i oppdragelsen av sine egne barn, med mindre det var utvetydig snakk om fysisk avstraffelse e.l.

Jeg er helt enig i at man ikke belønner dårlig oppførsel, og jeg stilte i utgangspunktet ikke spørsmål om hvorvidt jeg skulle gi etter for min datter (dette var myntet på ABen lenger opp). Jeg kommer aldri til å la barna mine få viljen sin hvis de skal trasse/sutre seg til den.

Jeg var mer interessert i å få input på om dama overreagerte, hva som er greit mtp innblanding fra fremmede, og hvordan jeg skal håndtere dette. Jeg får se om jeg tør å ta en prat med henne. Det bør jo kanskje gjøres så det ikke blir kjempeanstrengt i fremtiden. Jeg vil gjerne isåfall forholde meg saklig og rolig, så får vi se om jeg klarer å ikke bli altfor provosert

Anonymous poster hash: 2099c...5c5