Gifte seg "for min skyld"?

[AnonymBruker]

Livet er ikke rosenrødt, ting kan gå galt, forhold kan ta slutt uansett hvor mye man ville at det skulle funke, da er livet lettere for begge parter om man ikke har juridiske bindende avtaler, da er det bare å dra hver til sitt, ferdig med den saken.

Det å tenke på denne måten er nesten forsikring om at forholdet ikke skal vare.

Jeg skjønner at man kan bli brent når man har opplevd skilsmisse, men det blir ikke bedre av å undergrave nye forhold med denne type tankegang.

Anonymous poster hash: c4e2e...73b

[Sylvari]

Ja, det forstår jeg. Men TS her ville jo så gjerne gifte seg, og det betyr en hel del for henne. Det er jo grobunn for mye sjalusi og vonde følelser egentlig. Eller tar jeg feil?

Det vet jeg ikke, har ikke kommet til den problemstillingen helt enda. Om han virkelig har lyst å gifte seg, da mener jeg virkelig virkelig virkelig -må-, så skal jeg alltids vurdere det. Men om jeg får det som jeg vil, så blir det ikke giftemål igjen. Måtte isåfall være for å gjøre det offisielt ovenfor rettigheter med barna hans og slike ting.

[Gjest Mythic]

For om han ikke ønsker å gifte seg med TS (eksen var jo verd å gifte seg med), er det jo faktisk ikke kjærlighet.

Anonymous poster hash: c4e2e...73b

Merkelig logikk. Selvfølgelig kan det være kjærlighet selv om han ikke vil gifte seg.

[AnonymBruker]

Merkelig logikk. Selvfølgelig kan det være kjærlighet selv om han ikke vil gifte seg.

"Eksen ville jeg ha en bindende avtale med, men det ønsker jeg ikke med deg, for det er så mye styr om (når?) vi går fra hverandre"

Og dette mener du tyder på kjærlighet?

Anonymous poster hash: c4e2e...73b

[Sylvari]

"Eksen ville jeg ha en bindende avtale med, men det ønsker jeg ikke med deg, for det er så mye styr om (når?) vi går fra hverandre"

Og dette mener du tyder på kjærlighet?

Anonymous poster hash: c4e2e...73b

Ja, men det tyder også på det å være realist.

Greit at noen lever i en disney verden, men dessverre er ikke livet slik. Betyr ikke at man elsker personen mindre av den grunn.

[lulle]

For om han ikke ønsker å gifte seg med TS (eksen var jo verd å gifte seg med), er det jo faktisk ikke kjærlighet.

Anonymous poster hash: c4e2e...73b

Det er bare tøys. Jeg vil si heller tvert imot. Kanskje samboer til TS giftet seg ung, og ikke skjønte helt hva det innebar. Så blir han skilt, og ser at ekteskapet var ikke limet likevel. Selve samholdet og støtten i et forhold er limet.

[AnonymBruker]

Ja, men det tyder også på det å være realist.

Greit at noen lever i en disney verden, men dessverre er ikke livet slik. Betyr ikke at man elsker personen mindre av den grunn.

Det er ikke urealistisk å leve sammen livet ut. Over halvparten av de som gifter seg, gjør nettopp det.

Å anse samlivsbrudd som "det realistiske" er en selvoppfyllende profeti. En med så negativ innstilling til forholdet man er i, kan like gjerne slå opp først som sist.

Eller man kan jobbe med seg selv, og velge å satse. Men da må man også legge fra seg denne tanken om at det er "rosenrødt" eller urealistisk med et livslangt ekteskap.

Anonymous poster hash: c4e2e...73b

[Gjest Mythic]

"Eksen ville jeg ha en bindende avtale med, men det ønsker jeg ikke med deg, for det er så mye styr om (når?) vi går fra hverandre"

Og dette mener du tyder på kjærlighet?

Anonymous poster hash: c4e2e...73b

Det der er fri tolkning fra din side. Jeg har vært gift, det fungerte ikke, og jeg kan med sikkerhet si at jeg aldri skal gifte meg igjen. Det betyr ikke at jeg ikke kan elske en ny partner like mye eller mer enn jeg elsket eksen min.

Jeg er sikkert både mer realistisk og kynisk enn deg, men jeg fatter ikke at et papir og en ring på fingeren skal ha mer å bety enn å dele livet med den man elsker.

[Sylvari]

Det er ikke urealistisk å leve sammen livet ut. Over halvparten av de som gifter seg, gjør nettopp det.

Å anse samlivsbrudd som "det realistiske" er en selvoppfyllende profeti. En med så negativ innstilling til forholdet man er i, kan like gjerne slå opp først som sist.

Eller man kan jobbe med seg selv, og velge å satse. Men da må man også legge fra seg denne tanken om at det er "rosenrødt" eller urealistisk med et livslangt ekteskap.

Anonymous poster hash: c4e2e...73b

Jeg klarer fint satse uten å blande myndighetene inn i prosessen, å tro at ekteskap er beviset på ekte kjærlighet er naivt, og ja, jeg mener det er å rosemale det.

Om personen jeg er sammen med ikke klarer å være sammen med meg uten ekteskap så er det jo bevis på at han ikke elsker meg, om vi skal snu på flisa.

[AnonymBruker]

Kjære vene. Jeg påstår da ikke at "et papir" er limet i forholdet, eller at man må være gidt for å få et forhold til å vare.

Men det jeg påstå er at ekteskap ikke er et problem i forhold man virkelig er forpliktet til. Da ser man uansett ikke for seg samlivsbrudd, så da er ikke lettvinthet i å gå fra hverandre et argument.

Anonymous poster hash: c4e2e...73b

[Sylvari]

Kjære vene. Jeg påstår da ikke at "et papir" er limet i forholdet, eller at man må være gidt for å få et forhold til å vare.

Men det jeg påstå er at ekteskap ikke er et problem i forhold man virkelig er forpliktet til. Da ser man uansett ikke for seg samlivsbrudd, så da er ikke lettvinthet i å gå fra hverandre et argument.

Anonymous poster hash: c4e2e...73b

Du skjønner visst ikke at noen faktisk kan tro at forholdet varer livet ut tuen å ville gifte seg.

Å mene at kjærligheten vår er mindre av den grunn er jo bare tullete, du vet da ikke hva vi føler.

[AnonymBruker]

TS her:

Jeg tror noen her har misforstått mitt poeng med tråden; det jeg sier er at jeg ikke vil gifte meg med en som ikke ønsker å gifte seg med meg, men "ofrer seg". Da er det bedre at vi forblir samboere. Selv om det er sårt for meg. Men jeg skjønner hans grunner til å ikke ville gifte seg, men å foreslå å "ofre seg" fordi jeg har et ønske om å gifte meg.. Det blir bare helt feil.

Anonymous poster hash: 68ae9...17e

[AnonymBruker]

Du skjønner visst ikke at noen faktisk kan tro at forholdet varer livet ut tuen å ville gifte seg.

Å mene at kjærligheten vår er mindre av den grunn er jo bare tullete, du vet da ikke hva vi føler.

Men om du tror forholdet varer livet ut, hvorfor kaller du da folk som gifter seg "lite realistiske" eller påstår de tenker "rosenrødt"?

Jeg har aldri påstått eller ment noe som helst om din kjærlighet eller følelser.

Jeg kan bare sier at om man argumenterer mot ekteskapet med hvor lettvint det er å flytte fra hverandre om man ikke er gidt, så argumentere man samtidig mot hele forholdet.

Anonymous poster hash: c4e2e...73b

[Teardrop]

Så du mener du kan dumpe han siden han ikke vil gifte seg? Ha det bra lissom? Er du seriøs? Betyr den ringen, det selskapet og de gavene så jævla mye for deg at du vurderer å dumpe han for å finne en som vil gifte seg? Han sier han kan gifte seg for sin del, selvom han ikke vil. Han ofrer mye for å gjennomgå det, for seg selv. Også vurderer du .....

Seriøst, dump den stakkars mannen så han finner seg ei ordentlig snill jente!

[Sylvari]

Men om du tror forholdet varer livet ut, hvorfor kaller du da folk som gifter seg "lite realistiske" eller påstår de tenker "rosenrødt"?

Jeg har aldri påstått eller ment noe som helst om din kjærlighet eller følelser.

Jeg kan bare sier at om man argumenterer mot ekteskapet med hvor lettvint det er å flytte fra hverandre om man ikke er gidt, så argumentere man samtidig mot hele forholdet.

Anonymous poster hash: c4e2e...73b

Fordi selv om jeg tror det varer livet ut, er det aldri noen 100% garanti. Ting kan skje, sånn er nå livet. Man kan ikke planlegge alt, å gifte seg hjelper ingenting ene eller andre veien.

[Maimira]

Det å gifte seg er vel like mye på grunn av rammen rundt samlivet, ikke "papiret" som følger med. Man gifter seg for å vise omverdenen sin kjærlighet, ikke for å ha en kontrakt. TS sin samboer vil jo gifte seg, om enn aller nådigst. og det er ikke særlig hyggelig for henne å vite. Forrige gang han var gift var det av egen vilje, men denne gangen er det bare fordi hun vil..... Er det rart hun føler seg litt "secondhand"????

[AnonymBruker]

Fordi selv om jeg tror det varer livet ut, er det aldri noen 100% garanti. Ting kan skje, sånn er nå livet. Man kan ikke planlegge alt, å gifte seg hjelper ingenting ene eller andre veien.

Selvfølgelig hjelper det å planlegge. Det er MYE mer sannsynlig å holde sammen om man virkelig planlegger der, mot om man går inn i forholdet med innstillinga om at skilsmisse er noe som godt kan skje.

Anonymous poster hash: c4e2e...73b

[Sylvari]

Selvfølgelig hjelper det å planlegge. Det er MYE mer sannsynlig å holde sammen om man virkelig planlegger der, mot om man går inn i forholdet med innstillinga om at skilsmisse er noe som godt kan skje.

Anonymous poster hash: c4e2e...73b

Så da kan man planlegge det uten giftemål, problem løst.

[AnonymBruker]

Så du mener du kan dumpe han siden han ikke vil gifte seg? Ha det bra lissom? Er du seriøs? Betyr den ringen, det selskapet og de gavene så jævla mye for deg at du vurderer å dumpe han for å finne en som vil gifte seg? Han sier han kan gifte seg for sin del, selvom han ikke vil. Han ofrer mye for å gjennomgå det, for seg selv. Også vurderer du .....

Seriøst, dump den stakkars mannen så han finner seg ei ordentlig snill jente!

Snakk om å lese det man vil lese. Jeg har ikke sagt at jeg vil dumpe han, men jeg har sagt at vi får heller forbli kun samboere enn å gifte oss når han ikke vil, fordi hvis jeg skal gifte meg så er det fordi begge ønsker det. Ikke fordi han "ofrer seg". Det er ikke SÅ viktig for meg. Men det er sårt uansett.

Anonymous poster hash: 68ae9...17e

[AnonymBruker]

Så da kan man planlegge det uten giftemål, problem løst.

Absolutt.

Men så lenge man tar enklere samlivsbrudd inn i argumentasjonen, er man ikke der.

Så lenge man kaller dem som gifter seg urealistiske eller påstår de tenker rosenrødt, er man virkelig ikke der.

Selvfølgelig kan man satse seriøst på et forhold uten å gifte seg. Men argumentasjonen mot ekteskapet avslører ofte ting som viser at man reelt sett har reservasjoner. Din argumentasjon er et klassisk eksempel.

Anonymous poster hash: c4e2e...73b