Gifte seg "for min skyld"?

[AnonymBruker]

Min samboer har vært gift før. Han har sagt at han ikke ønsker å gifte seg igjen. Jeg har sagt at jeg alltid har hatt et ønske om å gifte meg, så det var litt sårt. Når jeg fortalte det så sa han at han sikkert kunne "bli med på det" hvis det var så viktig for meg, men poengterte at han vil ikke. Da sa jeg at da er jo poenget borte for meg, jeg er en romantiker, og dersom jeg skal gifte meg så ønsker jeg jo å bli fridd til fordi mannen ønsker å dele livet med meg og vil vise det ved å gifte seg, ikke at han skal si "vi kan gifte oss for din skyld, men jeg vil ikke". Ser for meg at dagen blir lite hyggelig når jeg vet at det er noe han ikke ønsker. Jeg vil jo ikke tvinge det på han!

Har nå derfor begynt å tenke at jeg ikke kommer til å bli gift hvis jeg skal fortsette med denne mannen.

Er jeg teit? Burde jeg sette pris på at han "ofrer seg" og gifte meg med han? Hele romantikken forsvinner jo føler jeg.

Anonymous poster hash: c4cb1...72a

[Gjest Horatio Hornblower]

Jeg synes at det blir feil å gifte seg om man egentlig ikke har lyst.

[Maimira]

Ååå, jeg forstår deg så godt. Du skal ikke føle at han ofrer seg for din skyld. Skjønner at du synes dette er dumt, for du føler sikkert at hans eks var viktigere siden han den gangen ville gifte seg frivillig. Synes vel egentlig at han virker en smule egoistisk, men du burde ta dette opp med han. Si at du føler deg annenrangs, og elsker han deg på ordentlig vil han ta dette til etteretning.

[AnonymBruker]

Jeg synes at det blir feil å gifte seg om man egentlig ikke har lyst.

Jeg syntes det er feil å bli i et forhold der en har lyst å gifte seg og den andre ikke....

Jeg for min del kunne aldri vært i et seriøst forhold jeg visste ikke kom til å munne ut i et ekteskap, da hadde jeg brukt tiden min på noen andre....

Anonymous poster hash: 3eccf...c79

[AnonymBruker]

Kjenner meg igjen der. Min samboer ble bare dyttet inn i et ekteskap fordi kjæresten var gravid. Dette fungerte selvfølgelig ikke. Han ble sammen med meg året etter det var slutt. Vi har nå vært sammen med oppturer og nedturer. Min samboer syntes ekteskap bare er tull. Men han visste godt at dette er noe jeg inderlig ønsker, og han har også nesten mistet meg fordi jeg ikke hadde helt slått meg til ro med å aldri bli gift. I høst fridde han til meg, og vi gifter oss til sommeren. Han vet hvor viktig dette er for meg, og det er først nå jeg virkelig har slått meg til ro.

Anonymous poster hash: 83d44...440

[Gjest Mythic]

Jeg syntes det er feil å bli i et forhold der en har lyst å gifte seg og den andre ikke....

Jeg for min del kunne aldri vært i et seriøst forhold jeg visste ikke kom til å munne ut i et ekteskap, da hadde jeg brukt tiden min på noen andre....

Anonymous poster hash: 3eccf...c79

Og jeg ville heller valgt kjærligheten over ekteskapet, hvis jeg virkelig ville dele livet med en mann. Hvorfor er det så utrolig viktig å gifte seg?

[Sylvari]

Og jeg ville heller valgt kjærligheten over ekteskapet, hvis jeg virkelig ville dele livet med en mann. Hvorfor er det så utrolig viktig å gifte seg?

Enig.

[AnonymBruker]

Og jeg ville heller valgt kjærligheten over ekteskapet, hvis jeg virkelig ville dele livet med en mann. Hvorfor er det så utrolig viktig å gifte seg?

For om han ikke ønsker å gifte seg med TS (eksen var jo verd å gifte seg med), er det jo faktisk ikke kjærlighet.

Anonymous poster hash: c4e2e...73b

[AnonymBruker]

Er det bryllupet eller ekteskapet du har sett for deg når du har sett for deg å bli gift?

Anonymous poster hash: 1cb15...d5c

[AnonymBruker]

Er det bryllupet eller ekteskapet du har sett for deg når du har sett for deg å bli gift?

Anonymous poster hash: 1cb15...d5c

Begge deler, men ekteskapet er såklart viktigst. Det er jo først og fremst ekteskap han ikke ønsker. Jeg har ikke sagt jeg skal "dumpe" han pga dette, og vi kommer ikke til å gifte oss når han har den holdningen. Det blir bare feil, føler jeg.

Anonymous poster hash: 68ae9...17e

[AnonymBruker]

For om han ikke ønsker å gifte seg med TS (eksen var jo verd å gifte seg med), er det jo faktisk ikke kjærlighet.

Anonymous poster hash: c4e2e...73b

Uten at jeg kjenner noen av dem er jeg helt sikker på at kjæresten til ts har andre grunner til hvorfor han ikke ønsker å gifte seg.

Anonymous poster hash: 136c0...669

[Tvist]

For om han ikke ønsker å gifte seg med TS (eksen var jo verd å gifte seg med), er det jo faktisk ikke kjærlighet.

Anonymous poster hash: c4e2e...73b

Tipper han har gjort feilen å gifte seg en gang (det fungerte jo ikke den gang), og har lært av det.

[AnonymBruker]

Tipper han har gjort feilen å gifte seg en gang (det fungerte jo ikke den gang), og har lært av det.

Og om han tror det vil gå som sist er forholdet uansett et håpløst prosjekt. Forholdet har kun en fremtid, om han virkelig tror at det blir bedre denne gangen.

Anonymous poster hash: c4e2e...73b

[Tvist]

Og om han tror det vil gå som sist er forholdet uansett et håpløst prosjekt. Forholdet har kun en fremtid, om han virkelig tror at det blir bedre denne gangen.

Anonymous poster hash: c4e2e...73b

Han vil ikke gå, men han har lært at uansett hvor bra det virker kan det gå galt.

[AnonymBruker]

Han vil ikke gå, men han har lært at uansett hvor bra det virker kan det gå galt.

Og med fokus på "det kan gå galt", har det lite å si at han ikke vil gå, for da vil han ikke virkelig satse heller.

Anonymous poster hash: c4e2e...73b

[Maimira]

Hvis man tenker at ting kan gå galt, så kan man jo ikke gjøre noe her i livet. Eks. det blir slutt med kjæresten og man blir lei seg. Etter en stund går det over, og man prøver på nytt. Kan jo ikke gi opp fordi om det en gang ikke fungerte. Da ville mange har vært single. Snakk med kjæresten din du TS, og fortell hvorfor det er så viktig for deg, og at du gjerne vil være spesiell for han. Ikke bare en samboer.

[Sylvari]

Og med fokus på "det kan gå galt", har det lite å si at han ikke vil gå, for da vil han ikke virkelig satse heller.

Anonymous poster hash: c4e2e...73b

Hvis man tenker at ting kan gå galt, så kan man jo ikke gjøre noe her i livet. Eks. det blir slutt med kjæresten og man blir lei seg. Etter en stund går det over, og man prøver på nytt. Kan jo ikke gi opp fordi om det en gang ikke fungerte. Da ville mange har vært single. Snakk med kjæresten din du TS, og fortell hvorfor det er så viktig for deg, og at du gjerne vil være spesiell for han. Ikke bare en samboer.

Man kan fint satse og dedikere hele livet sitt til en person, selv om man ikke ønsker å gifte seg igjen.

Livet er ikke rosenrødt, ting kan gå galt, forhold kan ta slutt uansett hvor mye man ville at det skulle funke, da er livet lettere for begge parter om man ikke har juridiske bindende avtaler, da er det bare å dra hver til sitt, ferdig med den saken.

Jeg har vært gift en gang, Kommer aldri i livet til å gjøre det igjen, uansett hvor mye jeg skulle elske personen. Men det betyr ikke at jeg ikke satser på det nye forholdet, jeg gir alt, bare ikke en bindende kontrakt.

[AnonymBruker]

Ikke gi han opp helt enda, han kan skifte mening. Min gjorde det, og jeg trudde aldri vi kom til å gifte oss noen gang. Han så ingen poeng i å gifte seg, og det var veldig sårt for meg også siden han og ex hadde gifteplaner (men ble aldri gift)

Etter jeg har diskutert dette så mange ganger med han, så ga jeg rett og slett opp. Jeg sluttet å tenke på det og bare godtok at vi aldri ble gift. For jeg ville heller ikke at han skulle til slutt bare føye seg og gifte seg med meg. Jeg ville at han skulle ha lyst.

Men det gikk vel 1 års tid etter jeg hadde gitt opp, at han fridde til meg !

Og det var ikke pga å gjøre meg det for meg, men han ville virkelig gifte seg og skjønte ikke hvorfor han ikke hadde fridd før.

Så bare ikke gi han opp helt enda, kanskje det plutselig kommer over han også at han faktisk har lyst å gifte seg likevel Jeg trudde aldri det skulle skje med min mann. Men det skjedde.

Anonymous poster hash: 9c9f5...e99

[Maimira]

Man kan fint satse og dedikere hele livet sitt til en person, selv om man ikke ønsker å gifte seg igjen.

Livet er ikke rosenrødt, ting kan gå galt, forhold kan ta slutt uansett hvor mye man ville at det skulle funke, da er livet lettere for begge parter om man ikke har juridiske bindende avtaler, da er det bare å dra hver til sitt, ferdig med den saken.

Jeg har vært gift en gang, Kommer aldri i livet til å gjøre det igjen, uansett hvor mye jeg skulle elske personen. Men det betyr ikke at jeg ikke satser på det nye forholdet, jeg gir alt, bare ikke en bindende kontrakt.

Ja, det forstår jeg. Men TS her ville jo så gjerne gifte seg, og det betyr en hel del for henne. Det er jo grobunn for mye sjalusi og vonde følelser egentlig. Eller tar jeg feil?

[AnonymBruker]

Jeg kan skjønne at det er rimelig flaut å ha bryllup nr2. Hele hans side har jo allerede vært i bryllupet hans, gitt gave, hørt han tale til bruden osv.

Har du foreslått et lite borgerlig bryllup med bare dere og forlovere? Kanskje i utlandet helt i det stille? Kanskje han har lyst til å være gift med deg, men ikke å gifte seg liksom. Jeg kan i såfall forstå ham. Har vært i en del kleine bryllup nr2...

Om han derimot ikke vil ha deg som kone, fordi man vet aldri hva som kan skje i framtiden osv ville jeg blitt svært skeptisk.

Anonymous poster hash: 85681...918