snart 5 åring sove i vår seng?

[AnonymBruker]

Hei

Samboeren min har en sønn på 4 (snart 5 år). Han våkner noen ganger om natta og vil ligge i vår seng. Han gråter seg til det. Samboer bærer han noen ganger inn på vårt rom og legger han i senga vår. Da får jeg gjerne en albue i magen og en barnefot i ansiktet siden samboer er litt klønete og tryner over meg med ungen i armene ( komisk nå, men irriterende i ste når jeg ble vekket)

Guttungen bruker mange timer på sovne når han har kommet inn til oss. Han ligger som en kålorm og offer og stønner. Ingen av oss får sove..De gangene samboer har sagt at han må sove i egen seng så sovner han jo etter 15 min.

Jeg føler at det er bedre å ta den kampen på 15 minutter enn å ødelegge nattesøvnen til alle tre? De krangler mitt på natta for at sønnen ligger så urolig. Han har også tisset ut sengen sin ganske ofte i det siste så er litt redd for masse tiss i senga vår også. Nå er jo guttungen her bare 40% så jeg skjønner at både far og sønn setter pris på den tiden de får med hverandre når han er her.

Jeg er gravid og bruker så utrolig lang tid på å sovne, så er vel litt ekstra irritert pga det. Nå har jeg lagt meg på soffaen for natten.

Når det er sagt så vil jeg si at jeg er kjempe glad i guttungen og syns det bare er kos når han er hos oss. Har ikke noe i mot han som stebarn. (måtte bare påpeke dette sånn at det ikke blir dratt konklusjoner uten sammenheng)

Det jeg lurer på her er:

Er jeg urimelig om jeg ber samboer ta kampen om soving i egen seng? Eller da ber han om å ha guttungen på sin side sånn at samboer sover i midten?

Hilsen frustrert og sliten gravid kvinne

Anonymous poster hash: edeab...9c8

[AnonymBruker]

Hei

Samboeren min har en sønn på 4 (snart 5 år). Han våkner noen ganger om natta og vil ligge i vår seng. Han gråter seg til det. Samboer bærer han noen ganger inn på vårt rom og legger han i senga vår. Da får jeg gjerne en albue i magen og en barnefot i ansiktet siden samboer er litt klønete og tryner over meg med ungen i armene ( komisk nå, men irriterende i ste når jeg ble vekket)

Guttungen bruker mange timer på sovne når han har kommet inn til oss. Han ligger som en kålorm og offer og stønner. Ingen av oss får sove..De gangene samboer har sagt at han må sove i egen seng så sovner han jo etter 15 min.

Jeg føler at det er bedre å ta den kampen på 15 minutter enn å ødelegge nattesøvnen til alle tre? De krangler mitt på natta for at sønnen ligger så urolig. Han har også tisset ut sengen sin ganske ofte i det siste så er litt redd for masse tiss i senga vår også. Nå er jo guttungen her bare 40% så jeg skjønner at både far og sønn setter pris på den tiden de får med hverandre når han er her.

Jeg er gravid og bruker så utrolig lang tid på å sovne, så er vel litt ekstra irritert pga det. Nå har jeg lagt meg på soffaen for natten.

Når det er sagt så vil jeg si at jeg er kjempe glad i guttungen og syns det bare er kos når han er hos oss. Har ikke noe i mot han som stebarn. (måtte bare påpeke dette sånn at det ikke blir dratt konklusjoner uten sammenheng)

Det jeg lurer på her er:

Er jeg urimelig om jeg ber samboer ta kampen om soving i egen seng? Eller da ber han om å ha guttungen på sin side sånn at samboer sover i midten?

Hilsen frustrert og sliten gravid kvinne

Anonymous poster hash: edeab...9c8

Nei, la gutten ligge i sin egen seng .

Anonymous poster hash: 85396...ca1

[AnonymBruker]

Hei

Samboeren min har en sønn på 4 (snart 5 år). Han våkner noen ganger om natta og vil ligge i vår seng. Han gråter seg til det. Samboer bærer han noen ganger inn på vårt rom og legger han i senga vår. Da får jeg gjerne en albue i magen og en barnefot i ansiktet siden samboer er litt klønete og tryner over meg med ungen i armene ( komisk nå, men irriterende i ste når jeg ble vekket)

Guttungen bruker mange timer på sovne når han har kommet inn til oss. Han ligger som en kålorm og offer og stønner. Ingen av oss får sove..De gangene samboer har sagt at han må sove i egen seng så sovner han jo etter 15 min.

Jeg føler at det er bedre å ta den kampen på 15 minutter enn å ødelegge nattesøvnen til alle tre? De krangler mitt på natta for at sønnen ligger så urolig. Han har også tisset ut sengen sin ganske ofte i det siste så er litt redd for masse tiss i senga vår også. Nå er jo guttungen her bare 40% så jeg skjønner at både far og sønn setter pris på den tiden de får med hverandre når han er her.

Jeg er gravid og bruker så utrolig lang tid på å sovne, så er vel litt ekstra irritert pga det. Nå har jeg lagt meg på soffaen for natten.

Når det er sagt så vil jeg si at jeg er kjempe glad i guttungen og syns det bare er kos når han er hos oss. Har ikke noe i mot han som stebarn. (måtte bare påpeke dette sånn at det ikke blir dratt konklusjoner uten sammenheng)

Det jeg lurer på her er:

Er jeg urimelig om jeg ber samboer ta kampen om soving i egen seng? Eller da ber han om å ha guttungen på sin side sånn at samboer sover i midten?

Hilsen frustrert og sliten gravid kvinne

Anonymous poster hash: edeab...9c8

Jeg har en liten en på 4, og han må legge seg i sin egen seng igjen om han våkner midt på natten.Rett og slett fordi ingen av oss sover godt når det blir så trangt! Vi har en liten krakk som står ved sengekanten hans, der setter jeg meg til han har sovnet igjen(om han er litt utrygg etter mareritt eller mørket) Andre ganger holder det bare å leie han inn igjen. Om dere har en baby på vei, ville jeg absolutt tatt opp "kampen" før den minste kommer;)

Anonymous poster hash: 8d8f5...f71

[AnonymBruker]

Jeg har en liten en på 4, og han må legge seg i sin egen seng igjen om han våkner midt på natten.Rett og slett fordi ingen av oss sover godt når det blir så trangt! Vi har en liten krakk som står ved sengekanten hans, der setter jeg meg til han har sovnet igjen(om han er litt utrygg etter mareritt eller mørket) Andre ganger holder det bare å leie han inn igjen. Om dere har en baby på vei, ville jeg absolutt tatt opp "kampen" før den minste kommer;)

Anonymous poster hash: 8d8f5...f71

En 4 åring er langt i fra "liten" og bør absolutt sove i sin egen seng. Til slutt så blir det en vane for barnet. Så du må be samboer om å ta kampen og ta hensyn til deg Ts

Anonymous poster hash: 2f553...429

[Gjest]

Det er jo et minstekrav at ungen sover på hans side og ikke i midten! Hva tenker mannen med som legger ungen i midten?

Men jeg ville vel sagt at om han ønsker å samsove med barnet, så får det bli i barnets seng. Du trenger søvnen og har ikke helse til å bli holdt våken halve natta.

Det krever ikke så mye å venne barnet på å sove i egen seng nå, men desto eldre han blir desto vanskeligere kommer det til å bli å endre vanen.

[Gjest Bettys]

Jeg hadde ikke hatt hjerte til å sende en redd fireåring tilbake i sin seng. Evt. kunne kanskje faren legge seg på en madrass på gulvet på rommet til gutten de nettene han våkner og er redd.

[Polly Ester]

Tror nok jeg ville gjort som flere andre også foreslår, at enten ligger faren i midten, eller så ligger han inne hos gutten til han sovner igjen.

[AnonymBruker]

Et par netter med fireåringen i senga bør dere klare, men ikke hver natt, da må dere heller ta kampen. Men som sagt, noen ganger må h*n få komme oppi til dere. Trygghet er vanvittig viktig i den aderen!

Anonymous poster hash: ff6e0...187

[AnonymBruker]

TS her.

Jeg tror nok ikke det er det at han er redd som er problemet. Tror han føler litt på de korte helgene hos pappaen sin. Han vil heller ikke i barnehagen om dagen og sier klart i fra at han ikke vil til mamma. Tror han er litt "sulten" på pappan sin rett og slett.

Jeg har ikke noe i mot at han ligger der. Han kan godt ligge i midten også. Problemet er at han ikke vil sove når han ligger inne hos oss. Han vil ha oppmerksomhet da blir samboer frustrert og begynner å kjefte, Det blir det levenet midt på natta og ingen sover. Det virker som at han har bedre soverytme når han sover i sin egen seng.

Jeg og samboer har ofte sex før vi legger oss og da blir det til at vi sovner naken. Så om barnet skal sove i midten av oss så vil jeg gjerne ha en forvarsel sånn at jeg kan kle på meg noe. Det hender jo at gutten sniker beina sine under min dyne og det føles litt ubehagelig når jeg ligger der uten klær. (plutselig har jeg en fot i rumpa og slike ting).

Tror han syns det er veldig hyggelig med oss og vår seng. Kanskje det heller hadde vært en god ide å gi han tilbudet om å komme inn om morgen å ligge der litt før man står opp?

Anonymous poster hash: edeab...9c8

[Gjest]

TS her.

Jeg tror nok ikke det er det at han er redd som er problemet. Tror han føler litt på de korte helgene hos pappaen sin. Han vil heller ikke i barnehagen om dagen og sier klart i fra at han ikke vil til mamma. Tror han er litt "sulten" på pappan sin rett og slett.

Jeg har ikke noe i mot at han ligger der. Han kan godt ligge i midten også. Problemet er at han ikke vil sove når han ligger inne hos oss. Han vil ha oppmerksomhet da blir samboer frustrert og begynner å kjefte, Det blir det levenet midt på natta og ingen sover. Det virker som at han har bedre soverytme når han sover i sin egen seng.

Jeg og samboer har ofte sex før vi legger oss og da blir det til at vi sovner naken. Så om barnet skal sove i midten av oss så vil jeg gjerne ha en forvarsel sånn at jeg kan kle på meg noe. Det hender jo at gutten sniker beina sine under min dyne og det føles litt ubehagelig når jeg ligger der uten klær. (plutselig har jeg en fot i rumpa og slike ting).

Tror han syns det er veldig hyggelig med oss og vår seng. Kanskje det heller hadde vært en god ide å gi han tilbudet om å komme inn om morgen å ligge der litt før man står opp?

Anonymous poster hash: edeab...9c8

Men har du ikke stilt noen som helst krav om dette?

Ikke en gang at du ikke vil ha barnet i midten?

Du må jo bare sette deg ned med mannen din og snakke igjennom hvordan du opplever dette. Akkurat det du skrev her!

Det blir et veldig negativt mønster med krangling om natta, og det må han ta ansvar for å bryte!

For det første, minimumskravet om at samboer sover i midten, så du slipper en fot i rumpa midt på natta.

For det andre, sovemønster generelt. Barnet sover bedre i egen seng, for ikke å snakke om at dere to andre sover bedre uten krangling, skravling og diverse kontaktsøkende oppmerksomhet midt på natta.

At far-og-barn tid må ordnes i våken tilstand, og helst uten unødige krangler.

[AnonymBruker]

Er det samme problem hos mor også? Kommer sønnen opp til henne i hennes seng? Hva gjør i så fall hun?

Anonymous poster hash: 7905a...dc4

[Maimira]

Barn på 4 - 5 år er da ikke store. Herregud, de har jo ikke begynt på skolen en gang. Siden han bare er hos dere i helgene og kanskje har savnet faren sin før han kom, så burde kanskje du ligge på ett annet rom i en periode.... Viktig at ikke gutten føler seg tilsidesatt, og i alle fall siden det snart kommer en baby som får ligge sammen med foreldrene sine.

[AnonymBruker]

Men har du ikke stilt noen som helst krav om dette?

Ikke en gang at du ikke vil ha barnet i midten?

Du må jo bare sette deg ned med mannen din og snakke igjennom hvordan du opplever dette. Akkurat det du skrev her!

Det blir et veldig negativt mønster med krangling om natta, og det må han ta ansvar for å bryte!

For det første, minimumskravet om at samboer sover i midten, så du slipper en fot i rumpa midt på natta.

For det andre, sovemønster generelt. Barnet sover bedre i egen seng, for ikke å snakke om at dere to andre sover bedre uten krangling, skravling og diverse kontaktsøkende oppmerksomhet midt på natta.

At far-og-barn tid må ordnes i våken tilstand, og helst uten unødige krangler.

Jo, jeg har stilt krav. Han ringte meg fra jobben og beklaget, han syns hele situasjonen ble dum og ukoselig selv. Gutten sov jo i samme seng som pappaen helt til han var 3 år. Nå har han endelig blitt avvent så derfor er det sikkert lurt å ta kampen.

Anonymous poster hash: edeab...9c8

[AnonymBruker]

TS her.

Jeg tror nok ikke det er det at han er redd som er problemet. Tror han føler litt på de korte helgene hos pappaen sin. Han vil heller ikke i barnehagen om dagen og sier klart i fra at han ikke vil til mamma. Tror han er litt "sulten" på pappan sin rett og slett.

Jeg har ikke noe i mot at han ligger der. Han kan godt ligge i midten også. Problemet er at han ikke vil sove når han ligger inne hos oss. Han vil ha oppmerksomhet da blir samboer frustrert og begynner å kjefte, Det blir det levenet midt på natta og ingen sover. Det virker som at han har bedre soverytme når han sover i sin egen seng.

Jeg og samboer har ofte sex før vi legger oss og da blir det til at vi sovner naken. Så om barnet skal sove i midten av oss så vil jeg gjerne ha en forvarsel sånn at jeg kan kle på meg noe. Det hender jo at gutten sniker beina sine under min dyne og det føles litt ubehagelig når jeg ligger der uten klær. (plutselig har jeg en fot i rumpa og slike ting).

Tror han syns det er veldig hyggelig med oss og vår seng. Kanskje det heller hadde vært en god ide å gi han tilbudet om å komme inn om morgen å ligge der litt før man står opp?

Samboer her har ei jente som snart er 6 år. Hun havner også i senga vår om natten. Hun vet hun ikke får det, men er mye lei seg fordi hun har så liten tid hos pappa. Vi lar henne ikke gjøre det, men sniken er flink til å legge seg så forsiktig at ingen av oss våkner. For oss går det på prinsipp over at hun gjerne kunne gjort det (senga er vel så stor nok for tre). Men vi jobber med å avvenne henne det, for hun skal sove i egen seng.

Anonymous poster hash: 00a1e...735

[Maimira]

Jeg blir helt sjokkert over hvor utrolig lite forståelsesfulle foreldre/steforeldre det er her jeg.... Hvorfor får dere i det hele tatt barn?

[AnonymBruker]

Jeg hadde ikke hatt hjerte til å sende en redd fireåring tilbake i sin seng. Evt. kunne kanskje faren legge seg på en madrass på gulvet på rommet til gutten de nettene han våkner og er redd.

Trenger ikke være redd fordi om han våkner om natten...

Anonymous poster hash: 550c9...1a1

[AnonymBruker]

Stebarnet mitt sover i morens seng hver natt hos henne. Hun er singel, tror det blir slutt på det hvis hun får seg kjæreste. Hos oss sover barnet i sin egen seng. Hvis barnet våkner om natten følger far barnet tilbake til sengen og sitter der til barnet sovner. Mulig jeg er egoistisk, men ingen får jage meg ut av min egen seng. Da får heller far legge seg på barnets rom. Barnet er 9 år så h*n er stor nok til å sove i sin egen seng. Men det er greit å komme inn til oss om morgenen.

Anonymous poster hash: 550c9...1a1

[AnonymBruker]

Er det samme problem hos mor også? Kommer sønnen opp til henne i hennes seng? Hva gjør i så fall hun?

Anonymous poster hash: 7905a...dc4

Nei, ikke samme problem hos mor. Der er det kun hans egen seng som gjelder.

Anonymous poster hash: edeab...9c8

[AnonymBruker]

Barn på 4 - 5 år er da ikke store. Herregud, de har jo ikke begynt på skolen en gang. Siden han bare er hos dere i helgene og kanskje har savnet faren sin før han kom, så burde kanskje du ligge på ett annet rom i en periode.... Viktig at ikke gutten føler seg tilsidesatt, og i alle fall siden det snart kommer en baby som får ligge sammen med foreldrene sine.

Så da mener du at en høygravid dame får legge seg på sofa eller i en barneseng? Den sengen vi har nå kjøpte vi for at både jeg og samboer skal ligge godt. Han har ryggproblemer og jeg har så klart mine plager nå. Gutten får oppmerksomhet absolutt hele dagen. Tenker at på natten så sover man og dagen er tid for masse oppmerksomhet og moro.

Anonymous poster hash: edeab...9c8

[AnonymBruker]

Jeg blir helt sjokkert over hvor utrolig lite forståelsesfulle foreldre/steforeldre det er her jeg.... Hvorfor får dere i det hele tatt barn?

Kan du utdype dette??

Anonymous poster hash: edeab...9c8