Dere som er skilt

[AnonymBruker]

Har dere noen gang angret på at dere ikke prøvde hardere? Tenker på gamle livet der alle var en familie?

Anonymous poster hash: 89c27...011

[AnonymBruker]

Ja det har jeg gjort. Jeg har virkelig fått merke at livet med ny kjæreste var mye vanskeligere enn å leve med eksen. Jeg visste virkelig ikke hva jeg hadde før jeg mista det...

Anonymous poster hash: b1be4...27e

[LittDiva]

Vi prøvde så inderlig begge og få det til og fungere , over flere år . Ingenting er uprøvd eller usagt. Har absolutt ingenting vondt og si om min eks mann og vi har god tone når vi møter hverandre tilfeldig på gaten.

Vi var veldig unge og forelsket , men passet ikke sammen til syvende og sist.

Så nei, angrer hverken ekteskapet eller skilsmissen.

[AnonymBruker]

Ja det har jeg gjort. Jeg har virkelig fått merke at livet med ny kjæreste var mye vanskeligere enn å leve med eksen. Jeg visste virkelig ikke hva jeg hadde før jeg mista det...

Anonymous poster hash: b1be4...27e

er jo noe som heter at gresset ikke er grønnere på andre sida. Hverdagen innhenter alle,

Anonymous poster hash: cecf3...542

[Queen of the world]

Har dere noen gang angret på at dere ikke prøvde hardere? Tenker på gamle livet der alle var en familie?

Anonymous poster hash: 89c27...011

Jeg tenker er det slutt så er det slutt.

[AnonymBruker]

Jeg føler at jeg prøvde lenge nok.... Jeg prøvde alt, tom involverte min ekssvigermor, men min eksmann tok det ikke alvorlig nok. Han valgte jobben fremfor familien, han er den som er sint og bitter (like mye på seg selv) i dag.

Det er trist at enkelte ting ikke kan deles naturlig med barnas pappa, men livet mitt er så mye bedre nå, og ironisk nok også for barna som nå får se sin pappa mye mer.

Anonymous poster hash: d0654...ea7

[AnonymBruker]

Nei, det skulle jeg ikke ønsket. Etter det første slaget gikk jeg og angrer ikke en dag.

Anonymous poster hash: da95a...4f3

[Gjest Raggy]

Nei, skulle ønsker jeg jobbet mindre å gikk mye før.

[Nemigirl]

Har dere noen gang angret på at dere ikke prøvde hardere? Tenker på gamle livet der alle var en familie?

Anonymous poster hash: 89c27...011

Nei, aldri. Eneste jeg angrer på er at jeg ikke gikk før. Leeeeeeeeenge før...

Endret 9. februar 2015 av Nemigirl

[AnonymBruker]

Jeg syns ikke vi jobbet mye, men jeg hadde allikevel blitt ferdig med ekteskapet og gikk. Og har ikke angret i det hele tatt etterpå. Føler jeg gjorde det riktige for alle.

Anonymous poster hash: a6632...8d1

[Maimira]

Nei, jeg angrer ikke på at jeg gikk fra barnas far. Prøvde lenge å få det til å fungere, men han respekterte meg ikke, mobbet, og var utro. Så nei!

Men - jeg skulle ønske at jeg var mer selektiv når jeg i utgangspunktet valgte en far til mine barn. Ingen som ønsker å være en splittet familie, men av og til er det nødvendig for alle parter. Har ny samboer som går fint sammen med barna. Så nå ser jeg virkelig hvordan ett forhold skal være.

[AnonymBruker]

Rent praktisk - ja (hverdagens logistikk går bedre når en er to - forutsatt at en samarbeider selvsagt).

Følelsesmessig - nei. Deilig å være min egen sjef, sette mine grenser og regler for barna, legge mine planer for oss, vite hva jeg har å forholde meg til når dagene skal planlegges.

Jeg savner noen å krype inn til i sofaen, eller gå tur med - men ikke han. Det vet jeg med sikkerhet hver gang han kjører barna hjem etter endt helg....

Jeg har ingen kjærlige følelser for han lengre, og er veldig glad for det. Det ville være veldig vanskelig hvis jeg fortsatt ønsket at det var oss.

Anonymous poster hash: 12678...a1f

[AnonymBruker]

Spennende tråd. Jeg er har selv vært veldig frem og tilbake med samboer. Vi har vært sammen i 15 år. Til og med flyttet fra han et par ganger, men han flytter alltid etter. Og vi kommer alltid i sammen igjen. Han er liksom min familie. Men må innrømme at jeg til tider er møkk lei, og har en trang til å dra. For jeg er så lei av å bli rakket ned på når han har en dårlig periode. Men så vet jeg at den dårlige perioden går over og vi får det bra sammen igjen. Men jeg lurer veldig på hvordan livet mitt hadde vært uten han. Samtidig tror jeg at barna er veldig glad for at vi henger i hop, for vi elsker tross alt hverandre.

Anonymous poster hash: 8ee0f...6d0

[Catlin]

Hva nytter det om JEG ønsker å prøve aldri så hardt når min eks IKKE ønsket det........

[AnonymBruker]

Spennende tråd. Jeg er har selv vært veldig frem og tilbake med samboer. Vi har vært sammen i 15 år. Til og med flyttet fra han et par ganger, men han flytter alltid etter. Og vi kommer alltid i sammen igjen. Han er liksom min familie. Men må innrømme at jeg til tider er møkk lei, og har en trang til å dra. For jeg er så lei av å bli rakket ned på når han har en dårlig periode. Men så vet jeg at den dårlige perioden går over og vi får det bra sammen igjen. Men jeg lurer veldig på hvordan livet mitt hadde vært uten han. Samtidig tror jeg at barna er veldig glad for at vi henger i hop, for vi elsker tross alt hverandre.

Anonymous poster hash: 8ee0f...6d0

In good and bad days

Anonymous poster hash: 89c27...011

[AnonymBruker]

Har dere noen gang angret på at dere ikke prøvde hardere? Tenker på gamle livet der alle var en familie?

Anonymous poster hash: 89c27...011

Nei jeg har ikke angret. Men jeg savner tiden da barna var små og vi var en familie. Det ble mye vanskeligere enn jeg hadde trodd med ny samboer, og mine og dine barn.

Ting var enklere med felles barn.

Men jeg savner ikke ekteskapet, det var over lenge før jeg gikk. Men livet var enklere.

Anonymous poster hash: 103b8...315