jbkaarud Skrevet 29. juni 2002 #1 Skrevet 29. juni 2002 Har/hadde du bryllupsnerver? Jeg trodde ikke jeg hadde noe særlig nerver, men det viste seg å ikke stemme på bryllupsdagen. Vi overnattet på hotellet vi skulle ha bryllupet fra fredagen til lørdagen også. Da hadde vi avtalt å sette på bordkort mm. om morgenen på lørdagen. Dette er et lite hotell, og når vi våknet for å ordne bordet, var døren inn til lokalet stengt. Da satte jeg i å stortute mer enn jeg noen gang har gjort før. Mannen min måtte riste i meg for at jeg skulle ta meg sammen. Det ordnet seg selvsagt fint da mannen min ringte etter rette vedkommende for å få åpnet. I ettertid har jeg ledd ganske godt av at jeg kunne ta så på vei pga. en stengt dør
Anki1971 Skrevet 29. juni 2002 #2 Skrevet 29. juni 2002 Jeg hadde veldig bryllupsnerver fram til tirsdagen før bryllupet. Den kvelden hadde jeg veldig bryllupsnerver og spurte mannen min pent om vi bare kunne droppe hele selskapet *s* Mora mi tok meg med på en kjøretur, og så spaserte vi nede ved vannet og satt der og bare kikka utover mens vi snakka sammen, og det hjalp endel. Etter det hadde jeg ikke bryllupsnerver i det hele tatt. Bryllupsdagen og dagen før var jeg bare kjempelykkelig. Men - hehe - på bryllupsdagen fikk jeg det plutselig for meg at mannen min ikke kom til å dukke opp i kirken, så jeg spurte han på telefonen om det. "Selvfølgelig dukker jeg opp i kirken", sa han bare. Så stotret jeg fram et snufsende "Takk" og ga fra meg røret før jeg løp inn på badet og snufset meg ferdig. Så følelsene var på topp den dagen ja.
aniN Skrevet 29. juni 2002 #3 Skrevet 29. juni 2002 Jeg hadde faktisk ingen nerver før jeg skulle ut i bilen for å så kjøre til kirken. Det plask regnet og vi var såå forsinket, kl var 14.57 og i det jeg skulle gå ut så bøyer pappa seg for han mistet noe på trappen og jeg får hele den klissvåte paraplyen mitt i ansiktet. Da begynte jeg å hylgrine som en liten unge! Løp inn igjen for å skjekke sminken men fant ut at det var best at jeg ikke begynte å tørke av vannet. Fant fort ut at nervene var på høykant Ellers var jeg helt rolig, bare gledet meg veldig Og når de åpnet dørene i kirken og Mendehlson ble spilt, da begynte tårene å trille, klarte ikke engang å synge med på salmene. Gråt bare noen sa at jeg var så fin :D Jbkaarud: Hihi typisk oss jenter å ta så på vei for "ingenting" Klemmer fra Nina
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå