Over 30 år, samboer og savner familieliv- hva gjør dere?

[AnonymBruker]

Det må da finnes flere i lignende situasjon?

Vi er 30 og 30+ og jeg venter på at han skal bli klar.. Vi har det kjempe fint sammen. Han har større behov for et aktivt og sosialt liv. Jeg trives så godt med å være hjemme med en god bok. Jeg treffer selvfølgelig venninner av og til men ikke i den grad som han. I løpet av disse to månedene har han vært på 3 "gutteturer" noe jeg selvfølgelig ikke har noe imot. Han er kjempe flink til å ringe og sende meldinger og det er ikke slik at han er drita døgnet rundt på disse turene. Disse turene er altså for å besøke kompiser i andre byer, dra på konserter, rett og slett koseturer om vi kan kalle det slik.

Jeg har med andre ord ikke noe å "utsette" på han sånn sett om jeg kan si det slik. Og han må få bli klar nok før det blir barn, jeg kommer jo ikke til å tvinge han.

Av og til så kjenner jeg det stikker voldsomt i magen. Jeg lengter så enormt etter barn, etter familielivet. Ja, det er nok mye frustrasjon og jobb, men jeg er så klar nå at jeg av og til holder på å gå på veggen.

Det er som om noe vesentlig mangler og jeg får mer og mer følelsen av at jeg bare sitter hjemme og venter.. Samtidig så er han så snill og god at jeg har ingen grunn til å kjefte han til å bli klar heller.

Noen andre i lignende situasjon? Hva gjør dere?

Anonymous poster hash: 946e8...52c

[AnonymBruker]

Pass bare på at du ikke venter bort dine mest fruktbare år og senere finner ut at han ikke vil ha i det hele tatt.

Anonymous poster hash: 50edd...5fd

[AnonymBruker]

Du må nesten vurdere hvor lenge du ønsker å vente. Har dere snakket om dette og satt et tidsperspektiv?

Dette er nok en av grunnene til at flere og flere menn blir barnløse. Han blir ikke klar, han vil leveungkarslivet, være med kompiser,leve uten forpliktelser og tror at dama vil vente i evig tid. Vel, vi damer kan ikke vente så alt for lenge. Vi er født med de eggene vi skal ha, vi produserer ikke flere, og når det er tomt så er det tomt.

Er du villig til å vente år etter år på en gutt som vil leve kompislivet mens du holder senga varm hjemme?

Anonymous poster hash: ea652...f22

[AnonymBruker]

Pass bare på at du ikke venter bort dine mest fruktbare år og senere finner ut at han ikke vil ha i det hele tatt. Anonymous poster hash: 50edd...5fd

Han har alltid sagt at han vil ha men han vil være klar for det. Jeg elsker jo han og han elsker meg så jeg må jo stole på at det han sier er sant og det forsikrer han meg om også. Men selvfølgelig. Jeg har jo en grense for hvor lenge jeg vil vente og når jeg den uten at han er klar så vil jeg begynne å revurdere en ting eller to.

Anonymous poster hash: 946e8...52c

[AnonymBruker]

Takk for innspill, men jeg må bare presisere en ting. Jeg er ikke ute etter meninger om at han ikke er klar enda.

Jeg lurer på om det er andre der ute i lignende situasjon som kan fortelle meg om hvordan de lever med lengselen (det hørtes veldig dramatisk ut men finner ikke bedre ord).

Anonymous poster hash: 946e8...52c

[AnonymBruker]

Jeg nektet å sette meg selv i en slik posisjon. Barn skulle stå på dagsorden i et forhold. I 20-årene.

Hadde hatt totalt panikk i din situasjon. Tror jeg ville satt ultimatum.

Anonymous poster hash: eddb1...563

[AnonymBruker]

Sett deg ned og snakk med han! Det var noe av det første jeg gjorde før jeg og samboeren flyttet sammen. Er viktig å finne ut hva dere BEGGE vil her.

Anonymous poster hash: fb2e3...272

[AnonymBruker]

Mulig jeg ikke har fått det godt nok frem. Vi har snakket mye om dette med barn. Jeg kan jo ikke tvinge han og jeg vet jeg må vente til han er klar. Han er klar over at jeg kan gå ut på dato og han sier han ikke vil det skal skje. Han vil ha barn en gang men ikke akkurat nå. Så vi har blitt enige der om jeg kan si det slik. Jeg er ikke bitter på han at han enda har behov for å være kompiser, det går greit. Dette er ikke noe vi trenger å snakke så mye mer om, det er ikke noe vi krangler om.

Men ja, jeg kjenner mye på savnet nå for tiden og jeg lurer på hvordan andre i lignende situasjoner innfinner seg med dette?

Anonymous poster hash: 946e8...52c

[AnonymBruker]

Mulig jeg ikke har fått det godt nok frem. Vi har snakket mye om dette med barn. Jeg kan jo ikke tvinge han og jeg vet jeg må vente til han er klar. Han er klar over at jeg kan gå ut på dato og han sier han ikke vil det skal skje. Han vil ha barn en gang men ikke akkurat nå. Så vi har blitt enige der om jeg kan si det slik. Jeg er ikke bitter på han at han enda har behov for å være kompiser, det går greit. Dette er ikke noe vi trenger å snakke så mye mer om, det er ikke noe vi krangler om.

Men ja, jeg kjenner mye på savnet nå for tiden og jeg lurer på hvordan andre i lignende situasjoner innfinner seg med dette?

Anonymous poster hash: 946e8...52c

Her det det ikke samsvar mellom det han sier og det han gjør. Faresignal! Vil ha ha barn med deg, så får han vise det. Vil han ikke -gå videre.

Å vente på at en mann skal "bli klar" etter at han har passert 30 er ren idioti. Passet bare for dem som vil kaste bort sin fruktbare periode på en som aldri blir klar. Evt plutselig blir det når han finner en yngre dame om noen år.

Anonymous poster hash: eddb1...563

[AnonymBruker]

Her det det ikke samsvar mellom det han sier og det han gjør. Faresignal! Vil ha ha barn med deg, så får han vise det. Vil han ikke -gå videre.

Å vente på at en mann skal "bli klar" etter at han har passert 30 er ren idioti. Passet bare for dem som vil kaste bort sin fruktbare periode på en som aldri blir klar. Evt plutselig blir det når han finner en yngre dame om noen år.Anonymous poster hash: eddb1...563

? Hvorfor mener du det ikke er samsvar? Han sier han vil ha barn om noen år, men ikke akkurat nå. Jeg har alltid visst at jeg vil ha barn en gang, det betyr ikke at jeg må bevise det ved å få barn med en gang. Synes du tolker ganske ekstremt her.

Han har nylig fylt 30. Det er jeg som er over 30.

Som jeg har prøvd å si tidligere; jeg opprettet ikke tråden for å høre hvor idiotisk valg jeg tar. Jeg ønsker å høre fra andre i liknende situasjoner, ellers takk.

Anonymous poster hash: 946e8...52c

[AnonymBruker]

? Hvorfor mener du det ikke er samsvar? Han sier han vil ha barn om noen år, men ikke akkurat nå. Jeg har alltid visst at jeg vil ha barn en gang, det betyr ikke at jeg må bevise det ved å få barn med en gang. Synes du tolker ganske ekstremt her.

Han har nylig fylt 30. Det er jeg som er over 30.

Som jeg har prøvd å si tidligere; jeg opprettet ikke tråden for å høre hvor idiotisk valg jeg tar. Jeg ønsker å høre fra andre i liknende situasjoner, ellers takk.

Anonymous poster hash: 946e8...52c

Da burde dere starte prøvingen før du runder 35, i mine øyne. Har dere diskutert tidsrammen for når han skal "bli klar"?

Jeg kjenner mange kvinner som har gått i fella og blitt med en mann som sa "ja, men ikke akkurat nå". Årene gikk og forholdet endte og/eller det kom frem at mannen ikke egentlig ville allikevel. Mange av disse erfarte også at han fikk barn med nestemann han var i et forhold med, ofte relativt tidlig i forholdet.

Anonymous poster hash: 50edd...5fd

[AnonymBruker]

? Hvorfor mener du det ikke er samsvar? Han sier han vil ha barn om noen år, men ikke akkurat nå. Jeg har alltid visst at jeg vil ha barn en gang, det betyr ikke at jeg må bevise det ved å få barn med en gang. Synes du tolker ganske ekstremt her.

Anonymous poster hash: 946e8...52c

Å ønske å vente i flere ÅR når du allerede er over 30 er absolutt ikke i samsvar med å ønske barn med deg eller å unngå at du "går ut på dato".

Jeg vet du ikke ønsker slike svar, men sånn er nå likevel realiteten. Og jeg vet at jeg ikke kan nekte deg å grave din egen grav, men å si at dy ødelegger for seg selv kan jeg i alle fall.

Anonymous poster hash: eddb1...563

[AnonymBruker]

At han ikke er klar nå er en ting, men jeg har inntrykk av at dere ikke har en tidsplan for dette heller. Det er det som er problematisk med tanke på alderen din.

Anonymous poster hash: b2069...61f

[AnonymBruker]

Jeg tror det de fleste prøver å fortelle deg er at du må passe på nå slik at det ikke er for seint for deg å få barn når han endelig er klar for det. Ja, du skal ta hensyn til han, men han skal ta hensyn til deg og! Å innfinne seg med situasjonen for din del vil jo være å godta at dere aldri får barn fordi dere venter for lenge. Er du villig til det? Ønsker deg lykke til!

Anonymous poster hash: 76de2...a1f

[AnonymBruker]

Da burde dere starte prøvingen før du runder 35, i mine øyne. Har dere diskutert tidsrammen for når han skal "bli klar"? Jeg kjenner mange kvinner som har gått i fella og blitt med en mann som sa "ja, men ikke akkurat nå". Årene gikk og forholdet endte og/eller det kom frem at mannen ikke egentlig ville allikevel. Mange av disse erfarte også at han fikk barn med nestemann han var i et forhold med, ofte relativt tidlig i forholdet. Anonymous poster hash: 50edd...5fd

Ja det har vi diskutert. Jeg har vært ganske bastant på at prøvingen må starte før jeg fyller 35 år. I begynnelsen var han litt motvillig på at vi måtte sette en eksakt grense (typ den og den datoen om 3 år skal vi starte for å sette det på spissen) men dette har han forstått (og godtatt) at jeg trenger. Og som han sier, han forstår jo at det må starte før den tid, han har bare ikke vært så begeistret for å si det høyt.

Jeg skal være forsiktig med å påstå at dette ikke vil ende slik du sier, men det er ting han sier og ikke minst ting han gjør som gjør meg betrygget på at jeg ikke havner i den fella du sier. Men selvfølgelig, man kan ikke være 100 % på noe her i livet. Men hvilke valg har jeg? Lage stor baluba og ødelegge for oss begge eller stole på han inntil det motsatte er bevist, eller stole på han for så å se at det lønte seg?

Igjen så er det ikke min usikkerhet rundt situasjonen som fikk meg til å starte tråden. Det var et ønske om å dele lengselen med andre likestilte.

Anonymous poster hash: 946e8...52c

[AnonymBruker]

Jeg er usikker på om om man kan tenke seg frem til å bli klar, det passer liksom aldri å få barn uansett føler jeg og det finnes alltids masse grunner til å vente.

Anonymous poster hash: 40cdb...552

[AnonymBruker]

Å ønske å vente i flere ÅR når du allerede er over 30 er absolutt ikke i samsvar med å ønske barn med deg eller å unngå at du "går ut på dato".

Jeg vet du ikke ønsker slike svar, men sånn er nå likevel realiteten. Og jeg vet at jeg ikke kan nekte deg å grave din egen grav, men å si at dy ødelegger for seg selv kan jeg i alle fall.Anonymous poster hash: eddb1...563

Jeg har ikke sagt noe om flere år (ei har han). Det er snakk om noen år (som i mitt hode tilsier ett par år) så slutt å tillegge innleggene mine opplysninger jeg ikke gir.

Anonymous poster hash: 946e8...52c

[AnonymBruker]

Hvilket valg du har? Finner en mann som vil ha barn med deg? Ideelt sett burde du ha gått ut av dette forholdet før du selv fylte 30, men dess før dess bedre.

Anonymous poster hash: eddb1...563

[AnonymBruker]

Ja det har vi diskutert. Jeg har vært ganske bastant på at prøvingen må starte før jeg fyller 35 år. I begynnelsen var han litt motvillig på at vi måtte sette en eksakt grense (typ den og den datoen om 3 år skal vi starte for å sette det på spissen) men dette har han forstått (og godtatt) at jeg trenger. Og som han sier, han forstår jo at det må starte før den tid, han har bare ikke vært så begeistret for å si det høyt.

Jeg skal være forsiktig med å påstå at dette ikke vil ende slik du sier, men det er ting han sier og ikke minst ting han gjør som gjør meg betrygget på at jeg ikke havner i den fella du sier. Men selvfølgelig, man kan ikke være 100 % på noe her i livet. Men hvilke valg har jeg? Lage stor baluba og ødelegge for oss begge eller stole på han inntil det motsatte er bevist, eller stole på han for så å se at det lønte seg?

Igjen så er det ikke min usikkerhet rundt situasjonen som fikk meg til å starte tråden. Det var et ønske om å dele lengselen med andre likestilte.

Anonymous poster hash: 946e8...52c

Jeg skjønner ikke helt hvorfor du vil ha barn med en som virker såpass motvillig til hele prosjektet? For det er det det er, et FELLES prosjekt, ikke noe du får som belønning for å vente.

Dette må dere snakke mer om!

Anonymous poster hash: 50edd...5fd

[AnonymBruker]

Jeg er usikker på om om man kan tenke seg frem til å bli klar, det passer liksom aldri å få barn uansett føler jeg og det finnes alltids masse grunner til å vente. Anonymous poster hash: 40cdb...552

Hehe, nei Det har du rett i og det er vi begge klar over. Herlighet, de gangene jeg ser for meg at han plutselig hadde sagt at NÅ vil han starte prøvingen så tror jeg at jeg ville blitt litt nervøs. Så nei, fullstendig klar for det kan man ikke bli

Anonymous poster hash: 946e8...52c