AnonymBruker Skrevet 7. februar 2015 #1 Skrevet 7. februar 2015 Jeg er 28 og han er 24.. La ikke merke til han før vi begynte å chatte. Vi har jobbet på samme sted siden oktober. Han har vært en sånn stille flink gutt som har jobba beinhardt. Vi har ikke kysset eller noe slikt, men vi kan prate om absolutt alt og jeg klarer å være ærlig om mitt innerste til han. Likevel klarer jeg å henge meg opp i de 4 årene.. Er det bare jeg som prøver å skolere for meg selv her?Anonymous poster hash: 9406d...43a
AnonymBruker Skrevet 7. februar 2015 #2 Skrevet 7. februar 2015 Ja! Hehe, fire år er da virkelig ikke mye, spesielt ikke når man er over 20 Anonymous poster hash: 79751...0de 3
AnonymBruker Skrevet 7. februar 2015 #3 Skrevet 7. februar 2015 Kommer jo an på dine intensjoner, fremtiden, hva du vil. Er det bare en fling, null problem. For noe mer kan akkurat de årene bli mer problematiske. (Attraktive) menn bruker 20-årene ofte til hardt arbeid og casual dating og finner den rette noe senere. Om du vil ha ekteskap og barn om ikke altfor lenge, blir det fort krasj. Har et par venninner som snart er 30 og er med yngre menn og det er litt smertefullt hvordan de bare går rundt og venter på at han skal bli helt "klar" (han er alltid nesten klar, men aldri helt...). Anonymous poster hash: 40662...2ca
Gjest Godjente Skrevet 7. februar 2015 #4 Skrevet 7. februar 2015 Dere er da praktisk talt like gamle. 4 år er da ingenting Kjør på! 4
AnonymBruker Skrevet 7. februar 2015 #5 Skrevet 7. februar 2015 Fire år er så lite. Anonymous poster hash: 00a62...a7f
Unforgivable Skrevet 7. februar 2015 #6 Skrevet 7. februar 2015 Fire år er nada. Min første ordentlige kjæreste og samboer vR 4 år yngre enn meg
lillsunshine Skrevet 7. februar 2015 #7 Skrevet 7. februar 2015 Jeg er heller ikke bekymret for selve aldersforskjellen, men det er jo et poeng det med hvor en er i livet. Det er jo kjent at menn "modnes" senere og blir klar for barn. Det kan gjerne gå 10 år før han der er klar, og da er jo du 38 år! Det er jo noe du må vurdere.
AnonymBruker Skrevet 7. februar 2015 #8 Skrevet 7. februar 2015 saken hadde stilt seg annerledes hadde du vært 20 og han 16. Etter fylte 25 er man som regel jevnbyrdige (ifht. modenhet), med individuelle forskjeller naturligvis. Anonymous poster hash: e8262...f39
AnonymBruker Skrevet 7. februar 2015 #9 Skrevet 7. februar 2015 Noen menn er voksne når de er et par-og-tyve, andre blir det aldri. Alder er bare et tall og betyr lite. En forskjell på fire år er ubetydelig. Hos oss er forskjellen dobbelt så stor, og det fungerer utmerket (i over ti år nå). Anonymous poster hash: ee0ac...e60 1
AnonymBruker Skrevet 7. februar 2015 #10 Skrevet 7. februar 2015 Jeg har to venner hvor hun er 33, og han er 26 De har det helt fantastisk sammen, og har vært sammen i 2 år. 4 år er ingenting! Anonymous poster hash: 0e6a1...463 1
AnonymBruker Skrevet 7. februar 2015 #11 Skrevet 7. februar 2015 Jeg har to vennepar der den ene dama er 4 år eldre, den andre 5 år eldre enn mannen sin. I begge tilfeller er det mannen som har vært mest klar for å få barn tidlig, og er den som raskest ville etablere seg. Dette har mye mer med personlighet å gjøre enn alder, og jeg inbiller meg at en mann som faller for en (noen år) eldre jente, er litt mer moden og klar for etablering enn de fleste på hans alder... Anonymous poster hash: b8e30...5eb 2
Gjest Vind Skrevet 7. februar 2015 #12 Skrevet 7. februar 2015 Fire år er da ingenting når begge er voksne
AnonymBruker Skrevet 7. februar 2015 #13 Skrevet 7. februar 2015 4 år er jo perfekt. Jeg ønsker meg en yngre mann selv, er 27. Anonymous poster hash: 80e45...586
Gjest Reza08 Skrevet 7. februar 2015 #14 Skrevet 7. februar 2015 Disse årene spiller da virkelig ingen rolle. Når man har passert et visst stadie, merker man ikke forskjellen så godt lenger. Samme om dama er litt eldre enn mannen, det er bare kult. Hvis du liker han som person, og har begynt å få følelser for han, betyr ikke alderen noe. Om han også liker deg, sier jeg bare kjør på. Bedre å prøve lykken enn å la være. Det tror jeg man kan angre på i ettertid.
asterix Skrevet 7. februar 2015 #15 Skrevet 7. februar 2015 4 år er jo ingenting. Da jeg traff samboeren min var han akkurat fylt 25 og jeg var 42.
AnonymBruker Skrevet 9. februar 2015 #16 Skrevet 9. februar 2015 Jeg var 23 og hun 35 :-P Anonymous poster hash: 48501...b2a
Maleficenta Skrevet 9. februar 2015 #17 Skrevet 9. februar 2015 Jeg er 28 og han er 24.. La ikke merke til han før vi begynte å chatte. Vi har jobbet på samme sted siden oktober. Han har vært en sånn stille flink gutt som har jobba beinhardt. Vi har ikke kysset eller noe slikt, men vi kan prate om absolutt alt og jeg klarer å være ærlig om mitt innerste til han. Likevel klarer jeg å henge meg opp i de 4 årene.. Er det bare jeg som prøver å skolere for meg selv her?Anonymous poster hash: 9406d...43a 4 år er ingenting. Kjør på
Timza Skrevet 9. februar 2015 #18 Skrevet 9. februar 2015 Jeg er heller ikke bekymret for selve aldersforskjellen, men det er jo et poeng det med hvor en er i livet. Det er jo kjent at menn "modnes" senere og blir klar for barn. Det kan gjerne gå 10 år før han der er klar, og da er jo du 38 år! Det er jo noe du må vurdere. 10 år er jo å dra litt ekstra på. Menn flest som er fornøyde der dem er tenker nok at barn også hører til i en slik situasjon.
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå