Kjærlighet fremfor piller? ( Mamma til barn m spesielle behov )

[AnonymBruker]

Leser at psykologer mener at barn med adferdsvansker bør behandles med kjærlighet fremfor adferdskontroll og piller.

Jeg pøste på med kjærlighet, klart det hjalp-men så er det nå slik en gang at mange diagnoser har en nevrologisk forklaring, visse stoffer som mangler.. og at adferdskontroll derfor er BRA ( snakker om rutiner, streng grensesetting og adekvat oppfølging på begge områder )

Etter min sønn startet disse "pillene" fikk vi alle et nytt liv, en ny gutt og en ny fremtid.

Derfor synes jeg det er ufattelig TRIST når psykologer tror de kan hjelpe barn med adferdsvansker KUN med kjærlighet, at man ikke er kommet lengre enn det der, synes det er skremmende.

Anonymous poster hash: f5b8a...fc6

[AnonymBruker]

Har aldri lest om en psykolog som mener man brhander adhd eller tourette med kun kjærlighet.

Rene atferdsvansker eller tilknytningforstyrrelser blir noe helt annet.

Du kommer med ganske grunnløse påstander her.

Anonymous poster hash: 7487b...1ad

[AnonymBruker]

Har aldri lest om en psykolog som mener man brhander adhd eller tourette med kun kjærlighet.

Rene atferdsvansker eller tilknytningforstyrrelser blir noe helt annet.

Du kommer med ganske grunnløse påstander her.

Anonymous poster hash: 7487b...1ad

Får ikke lagt til linken.

Leste det nettopp.

Anonymous poster hash: f5b8a...fc6

[AnonymBruker]

Har aldri lest om en psykolog som mener man brhander adhd eller tourette med kun kjærlighet.

Rene atferdsvansker eller tilknytningforstyrrelser blir noe helt annet.

Du kommer med ganske grunnløse påstander her.

Anonymous poster hash: 7487b...1ad

Skal mye komtetanse til for å kartelegge om det dreier seg om tilknytningsforst eller rene adferdsv

er en del undervurderte boktavdiagnoser.

Anonymous poster hash: f5b8a...fc6

[AnonymBruker]

Det mange ikke forstår er at medisinene ikke bare gjør ting lettere for foreldrene (og evt søsken) men også for barnet.

Jeg fikk diagnosen adhd som voksen og skulle ønske jeg hadde medisiner i oppveksten min. Da hadde jeg hatt det mye bedre med meg selv nå og jeg ville ikke ha ødelagt hele fremtiden min ift jobb og utdanning.

Å medisinere mot f.eks adhd virker for de fleste å bare være for de rundt, men det hjelper barnet som sliter med all den uroen inni seg. Det er faktisk ikke noe ålreit å ikke ha kontroll over seg selv. Tror ikke et lite barn som ikke klarer å sitte i ro eller konsentrere seg om ting syns det er noe gøy heller, selvom det kanskje ser ut som barnet har det gøy så føles det nok ikke så godt for barnet.

Det er viktig med kjærlighet, grenser, rutiner osv selvom barnet får medisiner, men å bare pøse på med kjærlighet resulterer i ennå større atferdsproblemer, da blir jo barnet skjemt bort.

Anonymous poster hash: e0e94...aca

[AnonymBruker]

Ser det på jobb også, barn med bokstavdiagnoser som ikke får hjelp, som blir stigmatiserte, ikke forstått og som er rasende på alt og alle, foreldre som tar det personlig og som derfor ikke tør gi barna sine hjelp..

Det er for mye av det, når jeg kommer med forslag ( følger med på internasjonal forskning ) b,la om nevroner så får jeg høre: det kan kureres med kjærlighet, NEI-det kan ikke det..

Besøkte fengselet en gang, mange insatte med dyseleksi og div bokstavdiagnoser..

Det er for mange uten riktig kunnskap, også fagfolk-det skremmer meg.

Anonymous poster hash: f5b8a...fc6

[AnonymBruker]

Det mange ikke forstår er at medisinene ikke bare gjør ting lettere for foreldrene (og evt søsken) men også for barnet.

Jeg fikk diagnosen adhd som voksen og skulle ønske jeg hadde medisiner i oppveksten min. Da hadde jeg hatt det mye bedre med meg selv nå og jeg ville ikke ha ødelagt hele fremtiden min ift jobb og utdanning.

Å medisinere mot f.eks adhd virker for de fleste å bare være for de rundt, men det hjelper barnet som sliter med all den uroen inni seg. Det er faktisk ikke noe ålreit å ikke ha kontroll over seg selv. Tror ikke et lite barn som ikke klarer å sitte i ro eller konsentrere seg om ting syns det er noe gøy heller, selvom det kanskje ser ut som barnet har det gøy så føles det nok ikke så godt for barnet.

Det er viktig med kjærlighet, grenser, rutiner osv selvom barnet får medisiner, men å bare pøse på med kjærlighet resulterer i ennå større atferdsproblemer, da blir jo barnet skjemt bort.

Anonymous poster hash: e0e94...aca

Enig, og vet du hva- etter min sønn fikk riktig medisin fikk vi alle et håp om en god framtid- han fikk ro, klarte å konsentrere seg om skolearbeid og får nå gode karakterer, det NYTTER..

( Vi var i mot medisin i mange år ) til slutt prøvde vi ALT, det sier mye.

Anonymous poster hash: f5b8a...fc6

[AnonymBruker]

Skal mye komtetanse til for å kartelegge om det dreier seg om tilknytningsforst eller rene adferdsv

er en del undervurderte boktavdiagnoser.

Anonymous poster hash: f5b8a...fc6

Jo, da. Men ts blander kortene. I det ene snakker hun om atferdsvansker og i det andre avsnittet om nevrologiske lidelser. Jeg har aldri lest om en eneste psykolog som mener nevrologiske lidelser skal behandles med kjørlighet alene. Så når det faktisk IKKE er snakk om nevrologiske lidelser så ja da er kjærlighet (i gode veiledede programmer) nok. Nå er jo ogsp kritikken at man overvurderer adhd i Norge og at vi medisinerer for mye så jeg ser ikke at dette er et reelt problem.

Anonymous poster hash: 7487b...1ad

[AnonymBruker]

Jo, da. Men ts blander kortene. I det ene snakker hun om atferdsvansker og i det andre avsnittet om nevrologiske lidelser. Jeg har aldri lest om en eneste psykolog som mener nevrologiske lidelser skal behandles med kjørlighet alene. Så når det faktisk IKKE er snakk om nevrologiske lidelser så ja da er kjærlighet (i gode veiledede programmer) nok. Nå er jo ogsp kritikken at man overvurderer adhd i Norge og at vi medisinerer for mye så jeg ser ikke at dette er et reelt problem.

Anonymous poster hash: 7487b...1ad

Det er meg ts du signerer...

sier det må en god del kartlegging til for å forstå hva adferdsvanskene kommer av, mye nevrologisk..

Anonymous poster hash: f5b8a...fc6

[AnonymBruker]

Enig, og vet du hva- etter min sønn fikk riktig medisin fikk vi alle et håp om en god framtid- han fikk ro, klarte å konsentrere seg om skolearbeid og får nå gode karakterer, det NYTTER.. ( Vi var i mot medisin i mange år ) til slutt prøvde vi ALT, det sier mye. Anonymous poster hash: f5b8a...fc6

Du må prøve å ikke bry deg så mye om hva andre mener. Det er ikke sånn at dere har gått rett på medisinering, andre ting er prøvd først uten mye hell og nå har dere begynt med medisinering og har en positiv opplevelse av det.

Tviler på at det er mange foreldre som vil gi barna medisiner helt uten videre. Vi ønsker det bste for barna våre og om man må medisinere for at barnet skal ha det godt så er jo ikke medisiner en negativ ting.

Mitt barn går på en del medisiner og jeg får ofte kommentarer på hvor unødvendig det er. De klarer ikke forstå at jeg også helst skulle ønske at det fantes andre alternativer eller at jeg skulle ønske barnet mitt ikke trengte medisiner. Men epilepsi må medisineres, refluks må medisineres. Jeg vil heller gi medisiner enn at han skal ha det vondt.

Det er jo heller ikke sånn at vi selv har bestemt at vi skal gi barna våre medisiner. Det er lege som tar den avgjørelsen. Vi bestemmer til syvende og sist, men vi kunne ikke gitt barna medisiner om ikke legen var enig i at det var nødvendig

Anonymous poster hash: e0e94...aca