AnonymBruker Skrevet 7. februar 2015 #1 Skrevet 7. februar 2015 Hadde en diskusjon med kjæresten i dag. Han mener at hvis han ikke kunne få barn ville han heller adoptert enn at vi skulle brukt donor. På den måten hadde begge "hatt samme forhold" til barnet (dvs ingen var biologisk knyttet). Han mener at hvis jeg "hadde fått barn med en annen" som han sa så hadde han syns det hadde vært sårt. Nå var dette bare en hypotetisk diskusjon, men jeg ble nysgjerrig på hva andre mener. Ville dere heller adoptert enn å bruke sperdonor/eggdonor hvis en ikke kunne få barn? Anonymous poster hash: 9d091...002
Herr Sebra Skrevet 7. februar 2015 #2 Skrevet 7. februar 2015 (endret) Jeg kan ikke få barn den naturlige måten siden jeg er født steril. Vi kommer til å bruke sæddonor. Det er jeg som kommer til å være pappa uansett, at det ikke er mitt biologisk spiller ingen rolle. Altså, klart det er litt sårt, jeg skulle gjerne hatt barn selv, men nå er det nå en gang slik, og sånn er det. Lite jeg får gjort med det. Det som er viktig er at jeg kan få lov til å ta del i hverdagen til barnet og være den beste pappa jeg kan være for barnet. Og for meg er det faktisk viktig å kunne oppleve min kjæres graviditet og fødsel. Dette er ting jeg gleder meg veldig til, biologien kommer liksom i andrerekke. Endret 7. februar 2015 av Herr Sebra 10
MarianneE Skrevet 7. februar 2015 #3 Skrevet 7. februar 2015 Min søster og hennes samboer kunne ikke få barn på den naturlige måten og valgte sæddonor. Det var en prosess men for dem var dette riktig og har resultert i to flotte barn etterhvert. Ingen tenker at ikke det er min svogers barn, og uansett så er en far så uendelig mye mer enn en mann som gjør en kvinne gravid. 1
^^Belle^^ Skrevet 7. februar 2015 #4 Skrevet 7. februar 2015 Vi var inne på denne diskusjonen da IVF-forsøk nr 3 ble negativt. Den var riktignok veldig hypotetisk der og da, men for mannen min hadde det nok aldri vært aktuelt med sæddonor. Han var lunken til adopsjon også, men ikke like negativ som med donor. Jeg personlig kunne ikke brydd meg mindre. Jeg hadde aldri et stort ønske om å være gravid i seg selv, så adopsjon/sæddonor var likestilt for meg. 1
Gjest Ludodama Skrevet 7. februar 2015 #5 Skrevet 7. februar 2015 (endret) Vi diskuterte dette mange ganger før vi begynte prøving, over flere år egentlig. Jeg var mest innstilt på adopsjon, mye fordi barna allerede eksisterer og trenger noen. Han var og med på det. Men, adopsjon kan være ekstremt langdryg prosess- og dersom alderen begynte å jobbe mot en så ville jeg vurdert donor- dog her var det ikke like selvsagt at det ville blitt et reellt valg. Jeg tror nok det ville endt på det etter noen års prøving siden adopsjon er så usikkert og vi ikke var i tidlig 20år ved prøvestart. Familie var viktigst for oss, iallefall i teorien. Jeg kjenner andre igjen som har valgt ufrivillig barnløshet fordi adopsjon og donor ikke var aktuelt. Endret 7. februar 2015 av Ludodama
Gjest Olivia Benson Skrevet 7. februar 2015 #6 Skrevet 7. februar 2015 Hvis vi ikke hadde klart å få barn naturlig så er det ikke sikkert vi hadde fått barn i det hele tatt. Men hvis donor eller adopsjon var valgene så hadde vi nok valgt adopsjon. Jeg tror ikle jeg hadde følt meg komfortabel med å bruke en annen manns sæd. Da hadde jeg heller ville gitt et hjem til noen som trengte det. 6
AnonymBruker Skrevet 7. februar 2015 #7 Skrevet 7. februar 2015 Jeg kan ikke få barn den naturlige måten siden jeg er født steril. Vi kommer til å bruke sæddonor. Det er jeg som kommer til å være pappa uansett, at det ikke er mitt biologisk spiller ingen rolle. Altså, klart det er litt sårt, jeg skulle gjerne hatt barn selv, men nå er det nå en gang slik, og sånn er det. Lite jeg får gjort med det. Det som er viktig er at jeg kan få lov til å ta del i hverdagen til barnet og være den beste pappa jeg kan være for barnet. Og for meg er det faktisk viktig å kunne oppleve min kjæres graviditet og fødsel. Dette er ting jeg gleder meg veldig til, biologien kommer liksom i andrerekke. det som betyr noe for barna er at de får omsorg og kjærlighet. Jeg har alltid sett på det sånn at mamma og pappa er navn man gjør seg fortjent til, ikke titler man får tildelt fordi man deler samme DNA. en gang på helsestasjonen så jeg en plakat med bilde av en liten gutt og denne teksten "jeg har en far, men jeg trenger en pappa". Det var ift at det trengs flere fosterhjem. Jeg er så enig. biologi er ikke det viktigste og barnet får ikke automatisk den beste oppveksten fordi begge foreldrene er biologiske. Jeg ble litt nysgjerrig. Hvis dere bruker en donor. Er du nødt å søke stebarnsadopsjon da? Har dere sjekket opp dette? Min sønn har aldri hatt noe forhold til sik biologiske far, men mannen min har vært der for han siden han var liten baby og det har falt helt naturlig at han er pappa til gutten. Vi har klart å få igjennom stebarnsadopsjon, men det er nesten umulig når det er små barn det søkes om. Det er kanskje greit å tenke på om dere skal bruke en donor. At du får det juridiske farskapet slik at du og barnet har rettigheter ift hverandre. Anonymous poster hash: ea14c...0e1 1
AnonymBruker Skrevet 7. februar 2015 #8 Skrevet 7. februar 2015 Jeg hadde ønsket å adoptere, eller kanskje være avlastningshjem eller noe. Har overhodet ikke noe imot at enkelte velger å bruke donor, folk må finne den veien de føler er mest riktig for dem! Men jeg ville altså valgt adopsjon fordi det ville føles naturlig for meg.Anonymous poster hash: 0dc83...1e3
Puny Skrevet 7. februar 2015 #9 Skrevet 7. februar 2015 Kunne sikkert brukt både donor og adopsjon, men aldri surugatmor. Der går min grense. 1
veraa94 Skrevet 7. februar 2015 #10 Skrevet 7. februar 2015 For min del hadde det nok blitt adopsjon. Det er så mange barn her i verden som trenger foreldre. 1
LukaFrost Skrevet 7. februar 2015 #11 Skrevet 7. februar 2015 Hvis vi ikke kan få biologiske barn blir det ingen barn. Adopsjon er uaktuelt. Jeg er usikker på om morsfølelsen hadde kommet for noen annens barn. Donor er veldig uaktuelt. Vil ikke ha barn med noen annen enn mannen min. Blodsbånd er for meg greia med å få barn. Det å ha noen etter seg. Jeg kunne vurdert å være fosterforelder, men de har gjerne stor og tung baggasje med seg. Det er en krevende jobb å ta vare på andres barn. 2
Harlekin Skrevet 7. februar 2015 #12 Skrevet 7. februar 2015 (endret) Min mann og jeg kan ikke få flere barn sammen (har ett etter IVF), og for ham er sæddonor fullstendig uaktuelt. For ham er det likestilt med utroskap. Det betyr at det ikke blir flere barn her, og jeg synes det er veldig leit at barnet vårt ikke kan få søsken og vi ikke kan få et nytt barn, men jeg må jo bare godta det. Jeg personlig har ikke noe imot å bruke sæddonor. Endret 7. februar 2015 av Harlekin
AnonymBruker Skrevet 7. februar 2015 #13 Skrevet 7. februar 2015 Vi kan ikke få biologiske barn, men for oss har det biologiske vært helt uviktig. Vi er så glad i fosterbarnet vårt at vi glemmer at han egentlig ikke er vår.Anonymous poster hash: 0535d...5a4
AnonymBruker Skrevet 7. februar 2015 #14 Skrevet 7. februar 2015 Jeg ville følt at det var urettferdig at ikke jeg skulle få lov til å oppleve å få egene biologiske barn bare fordi mannen ikke takklet at det kom fra en annen manns sed. Viss man blir glad i et adoptiv barn burde man jo klare å bli glad i et barn fra sed donor også. Skjønner godt at han vill at dere skal stille likt osv. men akkurat når det kommer til å droppe å få biologiske barn pga. han ikke vill at det skal være noe forskjell på dere er for meg helt merkelig. Vet ikke om dere hadde en veldig seriøs diskusjon, men jeg kunne aldri droppet å få biologske barn over en så dårlig grunn. Har ikke noe imot at folk adopterer, men ser ikke helt henskten med å ikke få egne barn viss det er det man ønsker. Ligger liksom lit i oss det å føre slekten vidre også. Anonymous poster hash: ecd43...37f 2
AnonymBruker Skrevet 7. februar 2015 #15 Skrevet 7. februar 2015 For oss ville det naturlige valget vært adopsjon, med mindre tiden var i ferd med å renne ut. Biologien er temmelig uvesentlig for oss begge, det er å være familie som er viktig.Anonymous poster hash: 1d243...626 1
GammelKaktus Skrevet 7. februar 2015 #16 Skrevet 7. februar 2015 Hvis jeg hadde vært sammen med en som var steril og han ville frarøve meg muligheten til å gå gravid fordi han ikke var sikker nok på seg selv til at vi kunne bruke en sæddonor, han hadde jeg glatt dumpet. Jeg vil ha biologiske barn, da det er viktig for meg. 2
babina88 Skrevet 7. februar 2015 #17 Skrevet 7. februar 2015 Hvis jeg hadde vært sammen med en som var steril og han ville frarøve meg muligheten til å gå gravid fordi han ikke var sikker nok på seg selv til at vi kunne bruke en sæddonor, han hadde jeg glatt dumpet. Jeg vil ha biologiske barn, da det er viktig for meg. Jeg signerer denne! Ganske egoistisk tankegang hos mannen til TS. 1
AnonymBruker Skrevet 7. februar 2015 #18 Skrevet 7. februar 2015 Vi kan ikke få biologiske barn, og har valgt å adoptere. Ventetiden er lang, men når du sitter med barnet ditt på fanget for første gang er faktisk ventetiden glemt. Hos oss er det meg og ikke min mann som er grunnen til at vi ikke kan få biologiske barn. Jeg har aldri hatt det store behovet for å gå gravid, og for oss var adopsjon det naturlige valget for begge. Anonymous poster hash: 5917c...861
Herr Sebra Skrevet 7. februar 2015 #19 Skrevet 7. februar 2015 (endret) det som betyr noe for barna er at de får omsorg og kjærlighet. Jeg har alltid sett på det sånn at mamma og pappa er navn man gjør seg fortjent til, ikke titler man får tildelt fordi man deler samme DNA. en gang på helsestasjonen så jeg en plakat med bilde av en liten gutt og denne teksten "jeg har en far, men jeg trenger en pappa". Det var ift at det trengs flere fosterhjem. Jeg er så enig. biologi er ikke det viktigste og barnet får ikke automatisk den beste oppveksten fordi begge foreldrene er biologiske. Jeg ble litt nysgjerrig. Hvis dere bruker en donor. Er du nødt å søke stebarnsadopsjon da? Har dere sjekket opp dette? Min sønn har aldri hatt noe forhold til sik biologiske far, men mannen min har vært der for han siden han var liten baby og det har falt helt naturlig at han er pappa til gutten. Vi har klart å få igjennom stebarnsadopsjon, men det er nesten umulig når det er små barn det søkes om. Det er kanskje greit å tenke på om dere skal bruke en donor. At du får det juridiske farskapet slik at du og barnet har rettigheter ift hverandre.Anonymous poster hash: ea14c...0e1 Nei, man må ikke søke stebarnsadopsjon ved bruk av sæddonor. Endret 7. februar 2015 av Herr Sebra
AnonymBruker Skrevet 8. februar 2015 #20 Skrevet 8. februar 2015 Jeg ville heller adoptert, men det er noe jeg alltid har ønsket. Jeg hadde ikke klart å leve med tanken på at bare en av oss egentlig var forelderen. Kjenner et par som har brukt sæddonor og jeg må innrømme at jeg tenker over det innimellom. Jeg ser at ungen ikke ligner mannen, jeg lurer på hvordan det er, osv. Jeg har aldri, og kunne aldri, tenke meg å si noe sånt til dette paret selvsagt. Men disse tankene gjør meg veldig sikker på at donor ikke ville fungert her. Anonymous poster hash: d1713...baa
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå