Jenta sier ofte hun blir slått i barnehagen

[AnonymBruker]

Jenta på 3,5 år har hele barnehageåret fortalt flere ganger i uka at det er to navngitte barn i barnehagen som slår. Vi har tatt dette opp med barnehagen, men de sier de har forsøkt å observere, men ikke har sett det.

Jeg vet ikke hva vi skal gjøre videre. Hvor mye skal vi tror på det vårt barn sier? Kan det være bare løgn da barnehagen ikke har sett dette? Vi er så i vilrede hva vi skal gjøre. Dersom det faktisk er tilfelle at disse to slår flere ganger i uka er det uakseptabelt. Men dersom det bare er noe jenta vår sier er det ikke greit det heller.

Anonymous poster hash: 7373c...e97

[Marcia]

Jeg har opplevd noe av det samme da datteren min var i omtrent samme alder. Hun hadde blitt slått av en gutt, men i følge barnehagen hadde det bare hadde skjedd en gang eller et lite antall ganger. I hennes munn ble dette til "Jens slår meg" eller "Jens slo meg i går" eller noe i den stilen, i hvert fall fikk hun det til å høres ut som om dette var noe som skjedde stadig vekk. I hennes tilfelle tror jeg det var en kombinasjon av litt dårlig tidsbegrep, mangelfull formuleringsevne og kanskje også litt dårlig virkelighetsforståelse som lå bak. Jeg tror hverken hun direkte løy eller at hun ble slått stadig vekk.

Kan jo være noe slik i ditt tilfelle også? Altså, hun har blitt slått, men ikke så ofte som hun fremstiller det. Eller at det ikke var et slag sånn sett, men et uhell. Osv osv.

Tror jeg hadde bedt barnehagen følge nøye med på barnet ditt, men ikke gjort noe mer ut av det foreløpig.

[AnonymBruker]

Jeg har opplevd noe av det samme da datteren min var i omtrent samme alder. Hun hadde blitt slått av en gutt, men i følge barnehagen hadde det bare hadde skjedd en gang eller et lite antall ganger. I hennes munn ble dette til "Jens slår meg" eller "Jens slo meg i går" eller noe i den stilen, i hvert fall fikk hun det til å høres ut som om dette var noe som skjedde stadig vekk. I hennes tilfelle tror jeg det var en kombinasjon av litt dårlig tidsbegrep, mangelfull formuleringsevne og kanskje også litt dårlig virkelighetsforståelse som lå bak. Jeg tror hverken hun direkte løy eller at hun ble slått stadig vekk.

Kan jo være noe slik i ditt tilfelle også? Altså, hun har blitt slått, men ikke så ofte som hun fremstiller det. Eller at det ikke var et slag sånn sett, men et uhell. Osv osv.

Tror jeg hadde bedt barnehagen følge nøye med på barnet ditt, men ikke gjort noe mer ut av det foreløpig.

Det er det jeg tenker kanskje kan være greia her også. Men samtidig har jenta gått fra å stortrives i barnehagen til å gråte når vi leverer. I barnehagen sier de at hun er mer fintfølende og nærtagende om noen dytter eller lignende i lek. Tidligere fortsatte hun leken uberørt.

Jeg blir så usikker. Vi har egentlig latt det ligge, men når det idag igjen kom opp kjenner jeg på det at enn hvis det faktisk er tilfelle og vi bare avfeier det. Tenk hva det da gjør med den lille jenta vår.

Jeg vet at denne gutten har vært langt etter språklig. Tror det har løsnet litt i det siste.

Anonymous poster hash: 7373c...e97

[AnonymBruker]

Enig med AB over,. dvs, vi har samme erfaring. Her var det minsten som hadde en kul i panna en gang (for ett år siden), da var han nesten 2 år. Han fortalte at han hadde falt av sykkelen "au! datt a sykkel!" - noe som stemte iflg personalet. Hver gang han har en kul eller blåmerke, er det samme historie, peker på kulen og forteller at han har falt av sykkelen (en lekesykkel de har i bhg). Senest i går. Men den sykkelen er jo ikke i bruk om vinteren. Og personalet forteller at han slo hodet i bordkanten, eller noe annet. Det med sykkelen har blitt en ting han sier, pga at det var første gang han slo seg i barnehagen.

Altså KAN det være noe slikt med deres datter også?

Eldstejenta hadde en villbass i gruppa si i barnehagen en stund. Han slo, kløp og tok kvelertak på de andre barna, bl.a. henne. Personalet hadde haukeblikk på ham, men klarte ikke å forhindre det alle gangene. Nå har han gått over i skolen, men min datter kan fremdeles ut av det blå fortelle at "XX tok kvelertak på meg!". Hadde vi ikke visst at han har sluttet for lengst, ville vi kunne tolket det som at det skjedde nylig.

Anonymous poster hash: d3411...390

[AnonymBruker]

Enig med AB over,. dvs, vi har samme erfaring. Her var det minsten som hadde en kul i panna en gang (for ett år siden), da var han nesten 2 år. Han fortalte at han hadde falt av sykkelen "au! datt a sykkel!" - noe som stemte iflg personalet. Hver gang han har en kul eller blåmerke, er det samme historie, peker på kulen og forteller at han har falt av sykkelen (en lekesykkel de har i bhg). Senest i går. Men den sykkelen er jo ikke i bruk om vinteren. Og personalet forteller at han slo hodet i bordkanten, eller noe annet. Det med sykkelen har blitt en ting han sier, pga at det var første gang han slo seg i barnehagen.

Altså KAN det være noe slikt med deres datter også?

Eldstejenta hadde en villbass i gruppa si i barnehagen en stund. Han slo, kløp og tok kvelertak på de andre barna, bl.a. henne. Personalet hadde haukeblikk på ham, men klarte ikke å forhindre det alle gangene. Nå har han gått over i skolen, men min datter kan fremdeles ut av det blå fortelle at "XX tok kvelertak på meg!". Hadde vi ikke visst at han har sluttet for lengst, ville vi kunne tolket det som at det skjedde nylig.

Anonymous poster hash: d3411...390

Hvis du ser svaret over ditt så tenker jeg det kan være det får oss også, men allikavel usikker.

Anonymous poster hash: 7373c...e97

[Vera Vinge]

Hvis barnehagen aldri ser dette selv, og du har inntrykk av at bhg er godt organisert og at de ansatte er flinke, syns jeg det er litt rart om de ikke skulle få det med seg. Barn på hennes alder har jo normalt en del tilsyn.

Det er vanskelig å si, men gutten min fortalte også lenge om et barn som kloret han i sommer, selv etter at barnet hadde byttet bhg, hvis sønnen min kom hjem med kloremerker han mest sannsynlig selv hadde forårsaket. Og at barn er mer nærtakende en periode, kan jo skyldes så mangt. Mange blir mer såre i den alderen, er mitt inntrykk.

Men jeg er helt enig i at bhg må følge med når det er mulig at noen barn stadig blir slått. Men når du skriver at det er uakseptabelt at det skjer flere ganger i uka, vil jeg si det handler litt om alder også. Man skal ta tak i det uansett, men å ha som mål at ingen 2-åringer skal slå, vil jeg si er urealistisk, uansett hvor mye en passer på. Når det gjelder en del eldre barn, ville jeg forventet enda mer målrettet innsats.

[AnonymBruker]

Barns slår dessverre, jeg megler mellom flere barn daglig på småtrinnet om mellomtrinnet. De slår, dytter, sparker, klyper, lugger, hiver ting på hverandre osv. Men selvfølgelig bra å ta dette opp om det skjer ofte at de samme slår. At barnet ditt blir slått kommer dessverre mest sannsynlig til å skje flere ganger i flere år fremover, men burde selvfølgelig ikke skjedd.

Anonymous poster hash: 1532e...29a

[AnonymBruker]

Jeg opplever ofte at barna sier at XX slo dem når det som faktisk skjedde var at barnet og XX dultet borti hverandre når de lekte sammen. Og hvis de ansatte ikke har sett noe, så blir nok ikke barnet slått. I den alderen blir alle barna observert hele tiden. De får ikke gå alene, og en ansatt skal alltid ha muligheten til å se dem.

Anonymous poster hash: 92ae7...aa0

[AnonymBruker]

Har hørt barn si til foreldre når de kommer, at x hadde slått. Men problemet var at x ikke hadde vært i bhg hele uken, og kunne derfor ikke ha slått. Så har alltid godt øye med de barna som er i bite, slå, og dytte stadiet.

Anonymous poster hash: b9cbe...9f2

[AnonymBruker]

Mine barn har begge sagt "au, du slo meg!" hver gang de har fått vondt av at jeg har tatt litt hardt i dem, dultet borti dem, eller noe annet som ikke er meningen, men som gjør vondt. Merker at de kaller all dulting og knuffing for "slå", også det som gjøres i barnehagen. Er de i rett humør, kan prikking på skulderen for å få oppmerksomhet bli kallt slå.

Dette har gjerne gitt seg i 4-5års alderen. Når ordforrådet og forståelsen av hva slå egentlig er kommer.

Anonymous poster hash: ac674...31e