Barnevernet vil foreslå avlastningshjem.. Vil ikke.. (Langt innlegg)

[AnonymBruker]

Jeg får relevant veiledning som tiltak gjennom bv, med tydelig fremgang, det går veldig bra og hjemmesituasjonen har blitt betydelig bedre. Veileder har likevel rapporter en bekymring til bv, som rett og slett gikk på at "mor sliter seg ut". Er alene med dem i fjorten dager, så er de en uke hos far. I utgangspunktet så var dette rett og slett for at jeg skulle få mulighet til å fullføre studiene mine, bistand fra nav osv. Er ferdig i april.

ungene gir tydelig uttrykk for at de ønsker å være mer hos far, noe som pr dags dato er umulig pga hans jobbsituasjon. Vi går mot april og vi har blitt enige om 50/50 fra da av- men han vil ikke ha kapasitet til det.. Pga jobb!! Prioriteringer, sa du?

Det stakk noe voldsomt da jeg fikk innkallingsbrev fra bv, hvor det stod at de måtte ha inn både mor og far da de var bekymret for at omsorgssituasjonen til barna ikke var god nok, og at vi måtte finne ut av dette. (Det er bare jeg som har tiltak gjennom bv.)

Bare for å presisere litt ifht til bekymringen: ja, jeg har vært kjempesliten, og full av dårlig samvittighet. Dette har vært i perioder med intensiv Eksamenslesing osv, og når det har vært mammauker har besteforeldrene stillt opp. Jeg har vært sliten, sint, irritabel, og mye trist og fortvilet pga ungene, det er jo ikke deres feil at mammaen har hatt mye å gjøre.

I tillegg bor vi "langt" unna familie og venner, et nydelig sted litt lenger ute på landet (10 minutter unna, men dog langt nok for barn under sju år), da dette var eneste alternativ da vi flyttet ut fra bf. Ungene gir uttrykk for å være triste pga savn etter venner og familie i hverdagen, og mye av problemene i familien er rett og slett basert på akkurat dette.

Til høsten flytter vi tilbake til bygda, til et boligfelt med flere av vennene deres, søskenbarn, tanter, besteforeldre og oldeforeldre. det er riktignok et halvt år til, men nå blir det lysere og det vil bli lettere å komme seg ut, humør hos både store og små påvirkes av at sola titter frem og at det er lyst når vi kjører til og fra skole og bhg, og ikke minst; ungene gleder seg og har noe fint p se frem til. I mellomtiden har de andre fine ting å se frem til; reise bort i vinterferien, mange fine helger på hytta sammen med besteforeldre, og ikke minst til jeg er ferdig utdannet. Det er snakk om to måneder, og da vil det jo ikke være noe problem lenger! Ungenes største konkurrent i kampen om oppmerksomhet og mammatid bøir helt og holdent ute av verden.

Eldste barnet er spesielt sårbar, og liker ikke store forandringer. Bare det å ligge til besteforeldrene fremmer tristhet (det går over når han har kommet dit) men likevel.. mammahjertet blør av tanken på at gutten skal sendes med ukjente folk, med båt, til et sted uten dekning.. Ja, det er nydelig fint der, tilpasset aktiviteter, omsorg og god stemning, og det er snakk om helger.. Men jeg vil ikke påføre gutten noe mer påkjennelser nå. Det er snakk om to måneder til jeg er ferdig. I tillegg er han under utredning for adhd, og med mistanke om lett depresjon..

Men så er spørsmålet og min store bekymring; hva skjer om dette bøir foreslått og vi takker nei? Hva kan de gjøre?

Far vet ikke noe om dette, får vite idag og han kommer til å bli kjempefortvilet (dårlige opplevelser og erfaringer med bv fra barndommen). Men han vil nok ihvertfall nå se alvoret i situasjonen noe som mest sannsynlig vil resultere i endringer i prioriteringen..

Vet dere eventuelt om andre nettsteder jeg kan henvende meg til?

Anonymous poster hash: 30fd0...cc9

[AnonymBruker]

En grunn til at eldste blir lei seg kan faktisk være at DU er lei deg.

Barn setter ofte sine egne behov til side for å tekkes forldrene, og hvis han merker at du egentlig ikke vil han skal dra, føler han skyld over å dra til besteforeldrene selv om det egentlig er godt for ham.

Jeg sier selvsagt ikke at dt er sånn, men bare vær oppmeksom på at alt ikke alltid er som det ser ut som når det gjelder slike situasjoner. Barn er svært lojale.

Anonymous poster hash: cfe17...13b

[AnonymBruker]

Sjekk om det er Home-Start i nærheten. Kanskje de kan være en mellomløsning som passer bedre. http://home-start-norge.no/til-foreldre

Anonymous poster hash: 64c14...cd7

[AnonymBruker]

Ikke takk ja til avlastning. Dette kan BV finne på å bruke mot deg senere. Bruk besteforeldre og familie for hva det er verdt. Du sier jo selv at du har en bedre løsning i sikte. Viss du selv føler at du klarer situasjone frem til da, så er det best å klare seg alene uten hjelp fra BV.

Anonymous poster hash: e22a3...f5b

[AnonymBruker]

Ikke takk ja til avlastning. Dette kan BV finne på å bruke mot deg senere. Bruk besteforeldre og familie for hva det er verdt. Du sier jo selv at du har en bedre løsning i sikte. Viss du selv føler at du klarer situasjone frem til da, så er det best å klare seg alene uten hjelp fra BV.

Anonymous poster hash: e22a3...f5b

Enig i dette, ikke fordi bv evt kan bruke en besøkshjemordning mot deg senere, ts, men for å skåne barna for påkjenninger. Kan dere ikke få til en ordning med besteforeldre privat, og vise at dere evner å ivareta den biten selv, fram til dere kan flytte tilbake? SÅ lenge gutten er i humør igjen så fort han er på plass der, så tar han nok ikek skade. Det er tross alt familie.

Anonymous poster hash: 92a87...3cf

[AnonymBruker]

Fra en sliten mor til en annen - er alene med våre to små da faren ikke evner å stille opp. Jeg er så sinna.

Sinnet har lagt seg litt, men selvfølgelig brydd den eldste.

Du høres ut som en oppegående og veldig omsorgsfull mamma, si til BV det du skrev her.

Går selv til terapeut for å fylle hull jeg har i barndommen og det viktigste jeg gjør er å være obs på det som er!

Du får kanskje ikke til alt på en gang, men du er åpen og ærlig, har oversikt og holder på å endre situasjonen. Bedre enn det kan det faktisk ikke bli :-)

Syns du hører veldig bra ut!

Anonymous poster hash: 23f70...ea1

[AnonymBruker]

Hei! Jeg vil bare komme med et lite svar, det er slett ikke sikkert at det er slik for dere, men jeg vil gjerne komme med egne erfaringer jeg hadde som barn.

Min mor er psykisk syk, hun har deprisjoner og adhd. Dette var noe jeg ikke husker at jeg la merke til da jeg var lita, men husker veldig godt følelsen av at 'nå er mamma sliten'. Dette var ikke en god følelse, og jeg kjenner at det stikker godt inni meg når jeg tenker på det. Mamma ble fort irritabel, sliten og lei seg, og jeg vil bare si at selv om du sier unnskyld etter hver gang du har hatt en utblåsning, så er dette veldig vanskelig å forstå for barn. Jeg gikk i flere år og trodde at det var min feil at mamma var sliten eller dårlig humør, noe som gjorde at jeg selv ble veldig sliten. Jeg kjenner meg litt igjen i situasjonen til barna dine, i og med at jeg også var mest til mor, med mye hjelp av mine besteforeldre.

Jeg håper at dette ordner seg for dere, men jeg håper også at barna får hjelp for dette. Jeg vet ikke hvor gamle barna dine er, men da jeg var rundt 12 år gammel var jeg på noe som het BAPP (tror jeg det het), der hvor vi satt en gjeng med flere barn med foreldre som var sliten osv, og jeg husker dette hjalp meg veldig på å forstå hvorfor mamma var sliten.

Håper det ordner seg, og at det blir bedre når du er ferdig utdannet!

Anonymous poster hash: 3228f...a8a

[AnonymBruker]

Far til mine barn var veldig til å sende inn bekymringsmeldinger til BV om hvor dårlig mor jeg var, dessverre så var ikke intensjonen hans å få omsorgen for barna- bare lage livet mitt helvete. ( som om det ikke var nok å være 100% enestående med 3 små).

Da spesielt guttungen nærmet seg 10 års alderen fikk han endel problemer-og slet mye med blandt annet skolen. Jeg ble sykemeldte,ble psykisk og fysisk utslitt. I samråd med skole og lege søkte jeg om hjelp til BV..

Det som skjedde da var at BV tok kontakt med fylkesmannen og ba om omsorgsovertakelse til mine barn..

Begrunnelse: siden jeg ba om hjelp måtte det jo være ille!..

Heldigvis hadde jeg en god advokat.

Bare vær obs.

Anonymous poster hash: b564d...5e3

[jauda]

Far til mine barn var veldig til å sende inn bekymringsmeldinger til BV om hvor dårlig mor jeg var, dessverre så var ikke intensjonen hans å få omsorgen for barna- bare lage livet mitt helvete. ( som om det ikke var nok å være 100% enestående med 3 små).

Da spesielt guttungen nærmet seg 10 års alderen fikk han endel problemer-og slet mye med blandt annet skolen. Jeg ble sykemeldte,ble psykisk og fysisk utslitt. I samråd med skole og lege søkte jeg om hjelp til BV..

Det som skjedde da var at BV tok kontakt med fylkesmannen og ba om omsorgsovertakelse til mine barn..

Begrunnelse: siden jeg ba om hjelp måtte det jo være ille!..

Heldigvis hadde jeg en god advokat.

Bare vær obs.

Anonymous poster hash: b564d...5e3

Hørt mange slike historier!! Jeg stoler ikke på bv

[AnonymBruker]

Far til mine barn var veldig til å sende inn bekymringsmeldinger til BV om hvor dårlig mor jeg var, dessverre så var ikke intensjonen hans å få omsorgen for barna- bare lage livet mitt helvete. ( som om det ikke var nok å være 100% enestående med 3 små).

Da spesielt guttungen nærmet seg 10 års alderen fikk han endel problemer-og slet mye med blandt annet skolen. Jeg ble sykemeldte,ble psykisk og fysisk utslitt. I samråd med skole og lege søkte jeg om hjelp til BV..

Det som skjedde da var at BV tok kontakt med fylkesmannen og ba om omsorgsovertakelse til mine barn..

Begrunnelse: siden jeg ba om hjelp måtte det jo være ille!..

Heldigvis hadde jeg en god advokat.

Bare vær obs.

Anonymous poster hash: b564d...5e3

Herregud det er dette jeg frykter mest nå. Jeg er TS som skrev om gravid, depresjon og barnevern under graviditet og spedbarn. Sliter psykisk, og har noe diagnoser. Jeg har nå angst av å prate med de saksbehandlere. For de gir ikke meg tillit på at vi kan ha samarbeid.

Anonymous poster hash: 9bed2...7dc

[peanut_juice]

Jeg har selv vært i to forskjellige avlastningshjem, og sitter igjen med kjempepositive opplevelser. Jeg fikk mange nye inntrykk og erfaringer som jeg ikke ville fått hjemme. I det første hjemmet bodde jeg hos ett ungt samboerpar annenhver helg uten egene barn, så jeg fikk alt fokuset og de tok meg med på mange spennende opplevelser.

I det andre hjemmet var det en alenemor med to barn på rundt samme alder som meg, og vi hadde det kjempefint sammen.

Jeg tror du ser dette på litt feil måte. Dette kan faktisk være en kjempemulighet for både deg og barna dine. Du får litt ekstra tid til å slappe av, og barna dine får nye relasjoner, opplevelser, muligheter, inntrykk, erfaringer osv.

Jeg sliter selv med angst og uro, og det tok litt tid før jeg ble trygg i den nye situasjonen, men når vi ble bedre kjent og jeg følte jeg kunne slappe av, så gledet jeg meg til å dra til de
Om barnet ditt sliter med angst så er måten du legger det frem på veldig viktig. Pass på at du har en positiv holdning til det, og ikke gi opp med engang

Hva enn du velger, så håper jeg det ordner seg for dere

[AnonymBruker]

Husk at det kan være lurt å samarbeide med BV. Komme frem til en løsning sammen. Om BV mener sterkt at det bør settes igang en besøkshjemordning så kan de pålegge dere dette selvom dere ikke ønsker det. De kan også starte undersøkelser igjen om så så mange mnd. Besøkshjem trenger ikke være en negativ ting. Blir jo som en ekstra familie som hjelper til. Jeg er selv alene med min datter, uten hjelp fra barnefar, har ikke familie. Min datter hadde kolikk da hun var liten, og hun sov lite det første året, jeg var helt utslitt, fikk aldri søvn eller tid til å hente meg inn igjen. Jeg søkte selv om hjelp fra BV, og fikk da nabofamilien som avlastningshjem (de kom med forslaget om at de kunne stille seg disponible til det siden de kjente oss og har vært en ressursfamilie for BV i noen år), og det er bare helt supert! Nå har jeg en veldig grei saksbehandler som har blitt en veldig god samtalepartner. Men det skal sies at hun har noen mindre heldige kolleager som kanskje ikke burde jobbe i barnevernet.

Rådfør deg med advokat om nødvendig, ellers anbefaler jeg deg å samarbeide med dem.

Anonymous poster hash: 1dee3...5e1

[AnonymBruker]

Både jeg og mine to søsken har hattavlastningstiltak da vi var yngre og vi stor trivdes! Vi var på ulike steder,men vi hadde det moro. Har fortsatt kontakt med de andre som var under samme tiltak. Det kan være en positiv opplevelse altså

Anonymous poster hash: 69ac0...92c

[AnonymBruker]

Syns ikke du skal takke ja til tilbudet om du ikke er komfortabel med det, og tror det vil bli en påkjenning for barna dine. Barnevernet prøver jo bare å hjelpe, men det er du som kjenner barna dine og situasjonen deres best til å ta et fornuftig valg.

Har selv blitt plassert i avlastinghjem da jeg var liten, jeg og søsknene mine var hos et hyggelig ungt par og fant på masse gøy så for meg så var det en god opplevelse, bedre enn å være hjemme med mamma som var for sliten til å finne på slike kjekke ting sammen med oss. Har selv blitt tilbudt avlastninghjem for barnet mitt da jeg er ganske ung og bor langt vekke ifra familien min, jeg takket riktignok nei for jeg hadde ikke behov for dette, barnevernet så ikke negativt på at jeg takket nei, saken min ble henlagt rett etter pga jeg ikke trengte hjelp mer. (de hjalp meg med plass på mødrehjem siden jeg var ung, og fikk hjelp til flytting derifra samt økonomisk hjelp til å kjøpe møbler osv til ny leilighet)

Tror ikke du skal være så redd for at bv hat baktanker med dette osv, de vil jo bare hjelpe.. men du er ikke nødt til å ta imot tilbudet om det ikke er behov for det.

Anonymous poster hash: 14c93...bf3

[AnonymBruker]

Far til mine barn var veldig til å sende inn bekymringsmeldinger til BV om hvor dårlig mor jeg var, dessverre så var ikke intensjonen hans å få omsorgen for barna- bare lage livet mitt helvete. ( som om det ikke var nok å være 100% enestående med 3 små).

Da spesielt guttungen nærmet seg 10 års alderen fikk han endel problemer-og slet mye med blandt annet skolen. Jeg ble sykemeldte,ble psykisk og fysisk utslitt. I samråd med skole og lege søkte jeg om hjelp til BV..

Det som skjedde da var at BV tok kontakt med fylkesmannen og ba om omsorgsovertakelse til mine barn..

Begrunnelse: siden jeg ba om hjelp måtte det jo være ille!..

Heldigvis hadde jeg en god advokat.

Bare vær obs.

Anonymous poster hash: b564d...5e3

tror nok det ligger mer til grunn her som du ikke så eller skriver om. De søker ikke om omsorgsovertakelse uten videre. BV prøver ganske mye først før de går så langt. Så her holder du tilbake noe av sannheten.

Anonymous poster hash: 1dee3...5e1

[AnonymBruker]

tror nok det ligger mer til grunn her som du ikke så eller skriver om. De søker ikke om omsorgsovertakelse uten videre. BV prøver ganske mye først før de går så langt. Så her holder du tilbake noe av sannheten.

Anonymous poster hash: 1dee3...5e1

Ikke nødvendigvis, jeg har jobbet tett på barnevernet og kan si at det jobber en god del udugelige mennesker der.

Jeg har sett dem gjøre feil opp til flere ganger. Blant annet latt være å overta barn som trenger det og motsatt.

Joda, stort sett så har de gode grunner for det de gjør. Men jeg kan love deg at det ikke er hver gang at beslutninger er fattet på riktig grunnlag.

Anonymous poster hash: a7fee...3ed

[AnonymBruker]

tror nok det ligger mer til grunn her som du ikke så eller skriver om. De søker ikke om omsorgsovertakelse uten videre. BV prøver ganske mye først før de går så langt. Så her holder du tilbake noe av sannheten.

Anonymous poster hash: 1dee3...5e1

Skulle virkelig ønske du hade rett...

Anonymous poster hash: b564d...5e3

[AnonymBruker]

Det er litt skremmende at de som er foreldre fraråder denne hjelpen et avlastningshjem faktisk er og de som selv har vært i avlastning fullroser dette.

Jeg hører med blandt de som har vært i avlastningshjem annenhver helg i nesten syv år og jeg stortrivdes. Både der og hjemme etterhvert. For når min mor fikk tilbake overskuddet, takket være avlastningen, så hadde vi det helt supert hjemme også!

Så takk til BV som ordnet dette tiltaket for meg og broren min.

Anonymous poster hash: 1ee7a...725

[AnonymBruker]

Det er litt skremmende at de som er foreldre fraråder denne hjelpen et avlastningshjem faktisk er og de som selv har vært i avlastning fullroser dette.

Jeg hører med blandt de som har vært i avlastningshjem annenhver helg i nesten syv år og jeg stortrivdes. Både der og hjemme etterhvert. For når min mor fikk tilbake overskuddet, takket være avlastningen, så hadde vi det helt supert hjemme også!

Så takk til BV som ordnet dette tiltaket for meg og broren min.

Anonymous poster hash: 1ee7a...725

Tror du må lese alle savrene, vi er flere her som får hjelp av BV til avlastning. Og jeg har bare gode ting å si om det. Så den første setningen din stemmer ikke helt

Anonymous poster hash: 1dee3...5e1

[AnonymBruker]

Signerer vedkommende over når det gjelder å samarbeide med BV.

Selvsagt finnes det mindre kompetente mennesker i BV som i alle andre organisasjoner. Men de har en viktig jobb, og en utakknemlig jobb. Det finnes vel knapt en mor i dette landet som har hatt en konflikt med BV eller blitt fratatt omsorgen, som er enige i deres beslutning. Og hun kan dele sin historie med omverdenen, BV har taushetsplikt og kan ikke si et ord. I tillegg reagerer de selvsagt en gang for mye på varselmeldinger, enn en gang for lite - som de skal.

TS, jeg har ingen tvil om at du vil det absolutt beste for barna dine. Men jeg ville heller fokusert på å endre situasjonen her, selv om det koster noe.

Jeg har tro på at du er oppriktig, men det virker som om du likevel kun forteller en side av saken. De negative tingene du bringer opp er ting som at du er sliten og frustrert. Det er slitne mødre over hele landet som ikke får BV bragt på banen av den grunn. Det er derfor noe mer som er resultat av dette, - en mistanke om at barna ikke får oppfølgingen de trenger, og har fått noen problemer som resultat - mer enn bare vanlig barnegråt og trassighet.

Kan du på noen måte endre din egen situasjon? Gå over i deltidsstudier eller nettstudier eller ta en pause? Studiene er jo annenprioritet til barnas helse og dersom hverdagen din er såpass hektisk at det går alvorlig utover egen psyke og dermes barnas, må noe endres. Et halvt år er lengre tid for ett barn å vente enn for deg, da utviklingen et barn går igjennom er mer markant enn for en ferdig utviklet voksen.

Anonymous poster hash: 4994e...0c3