Gå til innhold

"Jeg utførte et eksperiment på Mental Helses Hjelpetelefon"


Anbefalte innlegg

Skrevet

Kopiert fra diskusjon.no. Innlegget ble opprettet for et drøyt år siden.

Hva synes dere om sånne pranks?

Jeg, (Navn fjernet), bestemte meg for en gang for alle å bekrefte/avkrefte min mistanke til hjelpeapparatet i Norge, da i særdeles den psykiske biten av den. Jeg ringe en av dem; Mental Helses Hjelpetelefon. En tjeneste jeg tror mange av landets innbyggere knytter tillit til. For å gjøre dette innlegget oversiktlig viser jeg her hva Mental Helse sier om seg selv (hentet fra deres egen nettside):

Mental Helse er en medlemsorganisasjon for alle mennesker med psykiske helseproblemer, pårørende og andre interesserte.

Gjennom politisk påvirkningsarbeid, folkeopplysning og formidling av brukererfaring, jobber organisasjonen for økt åpenhet, bedre forebygging og behandling av psykiske helseproblemer.

Mental Helses visjon er at alle har rett til et meningsfylt liv, og en opplevelse av egenverd og mestring.

"Mental Helse arbeider for økt åpenhet, forebygging av psykiske helseplager og et bedre helsetilbud. Brukere og pårørende har erfaring og kunnskap om psykisk helse som vi vil formidle til offentlige myndigheter, fagmiljøer, organisasjoner og enkeltpersoner.

Brukerkunnskap er sammen med fagkunnskap avgjørende for å skape gode helsetjenester. Det er derfor nødvendig at brukere av psykiske helsetjenester også bidrar til utformingen av dem, både på lokalt, regionalt og nasjonalt nivå."

Høres flott ut, ikke sant? Det viste seg i mitt eksperiment å ikke være så rosenrødt.
Jeg får stemmen min til å høres eldre ut enn den er og med en rusten, sliten stemme (ved at jeg røkte en pakke sigaretter i løpet av kort tid. Jeg ringer kl 00:30 på natten.

Her er samtalen:

En kvinne svarer: Det er Mental Helses Hjelpetelefon, du snakker med Britt (fiktivt navn).

Meg: Har jeg kommet til Hjelpetelefonen?

Britt: Ja, det har du.

Meg: Ja...jeg sitter her med røyken og kaffen jeg da...

(Det blir lenge stille)

Meg: Er du der?

Britt: Ja.

Meg: Jeg trodde vi ble brutt, jeg...

Britt: Neida.

Meg: Ja, nei jeg har det ikke så veldig bra...

Britt: Hva er det som plager deg, da?

Meg: Jeg er nedfor, ganske nedfor egentlig.

Britt: Javel.

Meg: Og så sitter jeg her med en halv øl, da. Jeg trodde at det skulle bli bedre med den, men den hjalp ikke, så jeg vet ikke helt hva jeg skal gjøre nå.

Britt: Du vet vel det at det ikke hjelper å drikke alkohol når en har det dårlig?

Meg: Jeg trodde det skulle hjelpe, jeg da, men så ble det verre, så nå vet jeg ikke hva jeg skal gjøre.

Britt: Du skjønner det, at når du drikker blir bare problemene værre.

Meg: Og så tok jeg en før den, og alt har blitt værre etterpå. Jeg trodde at ølen skulle få meg til å ordne opp her. Det ser ut som en grisebinge her. Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre. Det er en svær haug med brukte bleier på badet og det er klin og søl overalt. I sofaen, på gulvet og på veggene. Det ser ikke ut her!! (På dette tidspunktet begynner jeg å bli desperat i stemmen)

Britt: Bleie på badet. Nå tuller du!?

Meg: Bleier! I en diger haug!

Britt: Hvordan har de bleiene havnet der, da?

Meg: I flere dager nå så har det vært ei dame innom her som har skifta på ungen på badet mitt og nå ligger det en svær haug med møkkableier ved døra!!!

Britt: Javel.

Meg: Jammen, hva skal jeg gjøre da??!!!

Britt: Da får du (jeg avbryter Britt)

Meg: Og så kommer det folk innom her hele tiden og sitter her i sofaen min. Inn og ut, inn og ut. Hele tida. Og ikke får jeg gått på dassen heller for der ligger bleiene!!

Britt: Kan du ikke gå forbi bleiene, da?

Meg: Med de ustø beina mine, så greier jeg ikke å komme meg over bleiehaugen! Den ligger i veien. Jeg får ikke vært på toalettet, så jeg fikk henta bøtta i skapet her, så nå gjør jeg ifra meg på den.

Britt: (Jeg hører henne le lavt i bakgrunnen)

Meg: Og de som flyr inn og ut her legger igjen sprøyter på bordet mitt. Så jeg tør ikke å gå bort til tv'en, for der ligger sprøytene, og ikke på do, så jeg blir sittende her i sofaen. Det neste stedet jeg kan gå til er bort til vannkrana på benken og bøtta når jeg må gjøre fra meg, og den setter jeg bak kjøleskapet så de som er her ikke ser meg. Jeg må ha hjelp!! Jeg klarer ikke å ordne opp i detta sjøl! (Er på gråten)

Britt:(Prøver å skjule latteren)

Meg: Kan du hjelpe meg?!! (Fortsatt på gråten)

Britt: Kan ikke dine nærmeste hjelpe deg, da?

Meg: Jeg har ingen, jeg. Har sitti alene i denna leiligheten i 25 år! Og ikke kan jeg spørre dem som går inn og ut her, heller, for dem er jeg redd for. De har sprøyter på seg og jeg er livredd for å bli smitta av sånne sykdommer som det kan bli av sprøyter! Tror du det er noen i kommunen som kan hjelpe meg å få ordna her?

Britt: Det tror jeg ikke. Jeg tror det er best at du kontakter fastlegen din, jeg.

Meg: Javel. Tror du at du kan gjøre det for meg?

Britt: Det må du nok gjøre selv.

Meg: Det går ikke! Jeg får ikke ringt, for jeg har ikke telefon, og så tør jeg ikke å gå ut av døra!! Kan du være så snill å ringe legen min for meg?? Jeg har nummeret hans her!!

Britt: Du ringer jo til meg, så da har du jo telefon!

Meg: Han som var her sist glemte igjen telefonen sin, så det er den jeg ringer med. Og han sa til han andre at han skulle
komme tilbake hit om tre kvarter og nå har det gått en halvtime, så jeg må snart legge på så jeg ikke blir oppdaga. Kan du være så snill å ringe legen min for meg i morra, for ellers tror jeg at jeg kommer til å dø her! Jeg ber deg på mine knær!!

Britt: Nei, det kan jeg ikke! Det må du gjøre selv! (Hun bruker nå en tydelig og bestemt tone)

Meg: Ja, men hører du ikke hva jeg sier da?! Jeg har ingen telefon, jeg tør ikke å spørre dem med sprøytene og jeg tør ikke å gå ut av døra!!

Britt: JEG kan ikke hjelpe deg med det. DU må ringe til fastlegen din! Det er ikke noe jeg kan gjøre.(Bruker en svært bestemt og noe irritert tone)

Meg: Jeg kan jo ikke, hører du jeg sier!!! (Tonen er svært desperat). Hvis du ikke hjelper meg er jeg sikker på at jeg kommer til å dø her!!! Jeg beeeer deg, kan du ringe legen for meg????!!!! Vær så snill???!!!

Britt: (Hun er nå tydelig irritert). NEI, DET KAN IKKE JEG GJØRE! DET MÅ DU GJØRE SELV!

Meg: Er det ingen du kjenner, da, som kan ringe for meg i morra???

Britt: NEI, DET ER DET HELLER IKKE, DET MÅ DU GJØRE I SELV!

Meg: Er det noen andre hos dere som kan hjelpe meg, da?

Brit: Nei, det er det ikke. Vi driver ikke med sånne ting!

Meg: (begynner å miste håpet) Men har jeg ikke kommet til Hjelpetelefonen, da?

Britt: Vi hjelper ikke til med sånne ting!

Meg: (Jeg innser at hun ikke kan hjelpe og gir opp). Ja, ja. Da får jeg vel (jeg blir avbrutt)

Britt: Du får nok ordnet opp i det! Da tror jeg vi sier det sånn og så får du ha lykke til!

Meg: Ja vel...

Britt: Ha det bra!

Meg: Ha det...

*(Samtalen avsluttes)*


Dette var mitt møte som en person i en fullstendig håpløs situasjon, som utifra opplysningene jeg gav personen som svarte meg i Mental Helses Hjelpetelefon tydelig indikerte at jeg ikke hadde noen mulighet til å komme ut av denne situasjonen. Menneskene som kom innom hadde gjort dette over tid, ingenting tydet på annet, derfor er det heller ikke usannsynlig at de ville komme til å fortsette å gjøre det framover. Jeg har ikke telefon og det er ikke sannsynlig at en telefon vil bli tilgjengelig i overskuelig framtid). Hjelp kan altså ikke nås via telefon. Leiligheten kan jeg ikke forlate grunnet frykt, og kan derfor heller ikke oppsøke hjelp på den måten. Toalettet kan ikke bli benyttet på grunn av manglende fremkommelighet. Det jeg da endte opp med av fasiliteter var bruk av sofaen som jeg satt i, bøtta som ble brukt som toalett og vannkrana på kjøkkenbenken. Det er usannsynlig at en person i min beskrevne situasjon har mye mat i kjøleskapet, så matforrådet ville fort gå tomt.

I verste fall kunne denne fiktive personen ha dødd av hungersnød og druknet i sin egen avføring.

Det er ikke sannsynlig at hun tok dette for å være en spøk, med hensyn til at hun først lo og senere i samtalen ble irritert. Dette reaksjonsmønsteret er ikke naturlig hvis man antar at det er en prank-call.

Det var mitt lille, lærerike eksperiment med Mental Helse...


Anonymous poster hash: 4c1d3...4b2
Videoannonse
Annonse
Skrevet

Personen som utførte denne prank'en har åpenbart fritidsproblemer og sa ganske mye kødd. Tror de som jobber på slike steder får en del useriøse henvendelser. Går fra en haug med bleier på badet og dama som kommer innom, til at han "ikke har noen" og ikke har telefon?

Han burde jo klart å ringe lege, iallefall 113. Og så skiftet han mening i samtalen ganske kjapt. Unnskyldningene hans var vel åpenbare.



Anonymous poster hash: 48323...924
  • Liker 8
Skrevet

Hun skjønte vel at det var en amøbe som tulleringte.



Anonymous poster hash: ed9aa...19b
  • Liker 16
Skrevet

Det kan være oppspinn hele greia. Ingen vet om samtalen virkelig fant sted.



Anonymous poster hash: e3c88...349
Skrevet

Hvorfor ligger denne tråden her på dataforumet forresten?



Anonymous poster hash: e3c88...349
Skrevet

Dette skjønte nok dama var kødd, helt sikkert! Men hadde man tatt denne tlf til politiet skal jeg nesten garantere at de kjørte bortom adressen for å se hva som foregikk der.



Anonymous poster hash: 01bb8...677
  • Liker 1
Skrevet

Det der var så lett gjennomskuelig at det er virkelig ikke rart at vedkommende ble irritert til slutt.
Det der hang jo ikke sammen. En som tydelig har bodd på samme sted i 25 år, og så plutselig så er det snakk om bleieskift og sprøytenarkomane?`
Dummeste jeg har lest.

Skrevet

Hvorfor ligger denne tråden her på dataforumet forresten?

Anonymous poster hash: e3c88...349

Hvor burde den ligge da?

Anonymous poster hash: f2660...ab4

Skrevet

Hvor burde den ligge da?

Anonymous poster hash: f2660...ab4

Mental Helse? Ringer det ikke en liten bjelle?

Anonymous poster hash: e3c88...349

Skrevet

Mental Helse? Ringer det ikke en liten bjelle?

Anonymous poster hash: e3c88...349

Jeg utførte et eksperiment på Mental Helses Hjelpetelefon

Ringer det ikke en bjelle?

Anonymous poster hash: 01bb8...677

Skrevet

Jeg utførte et eksperiment på Mental Helses Hjelpetelefon

Ringer det ikke en bjelle?

Anonymous poster hash: 01bb8...677

Tråden er blitt flyttet til Data, spill og elektronikk, slutt å mase. Anonymous poster hash: e3c88...349
Skrevet

Tråden er blitt flyttet til Data, spill og elektronikk, slutt å mase.

Anonymous poster hash: e3c88...349

Den er ikke flyttet hit, har stått her hele tiden. Slutt å drit deg ut

Anonymous poster hash: f2660...ab4

Skrevet

Jeg forstår ikke hensikten med tråden?

Historien til personen gir jo ikke mening i det hele tatt og virker ekstremt lite troverdig. Setningen med "er ikke dette HJELPEtelefonen da" som svar på at de ikke kan hjelpe med x er så klassisk prank-call, så jeg forstår godt at personen ikke ble tatt alvorlig.



Anonymous poster hash: 2b0d8...e96
Skrevet

Men hele historien er jo lett å skjønne er løgn, og bare tull. Tror de får ganske mange sånne telefoner dessverre. Og det er ikke derfor de er der.



Anonymous poster hash: 86f71...be3
Skrevet

Jeg skjønner ikke hva personene trodde/ forventet/ håpet at h*n skulle få som respons? Det er jonåpenbart at det personen forteller ikke er realiteten uansett. Om noe så er det en person i psykose, og da er det ikke stort man får gjort annet enn å ta kontakt med det egentlige helsevesenet. Den naturlige tingen å gjøre hvis dette hadde vært ekte er å ringe politiet. Selvfølgelig vet de at dette er noe som skjer i personens hode og ikke i virkeligheten, da hadde man ringt et annet sted. Lurer på hva personen hadde trodd at mental helse skulle foreta seg? Det er ikke meningen at de skal hjelpe med praktiske greier.

Anonymous poster hash: 63320...6f6

  • Liker 1

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...