Min sønn på 10 år er ikke interessert i andre barn- hjelp!

[Camilla1900]

Sønnen min I 5.klasse sier at han ikke synes det er interessant å leke med noen andre barn. Tidligere har han hatt med mange gutter hjem fra skolen og han har hatt en bestevenn I flere år, inntil nylig. Det er mange gutter som vil leke med han, men blir avvist. Han har en stor interesse: fugler. Han kan navnet og lydene til alle Norges fugler, bygger fuglekaser og all fritid går med på å lese om fugler og å være ute og se etter flere. Han kjenner ingen som har den samme interessen og føler seg nok litt ensom. Han sier at han ikke liker å være med på leker i frimiuttene fordi alle guttene leker så voldsomme og fysiske leker. Derfor går han mye alene. Han er en veldig skoleflink og populær gutt, men litt vel veslevoksen.

Er det noen som har lignende erfaring? Hva kan jeg gjøre for å hjelpe han?

[Kragebein]

Jeg var veldig lik som barn, men i stedet for fugler så gikk det i hunder og Pokemon Gikk helt fint med meg, jeg er bare ikke så glad i å være sosial så lenge. En full skoledag var og er mer enn nok interaksjon for en dag for meg.

[AnonymBruker]

Jeg har full forståelse for at barn i barnehagen, barn i skolen og voksnes arbeidslivet har fått nok av alt de har vært med på i barnehagen/skolen/på arbeidsplassen - at når de kommer hjem så ønsker de tid for seg selv!!

Anonymous poster hash: abe24...f9c

[Gjest Runforit]

Så lenge det er på hans egne premisser og ønsker at han vil være alene og dyrke hobbyen sin så ser jeg ikke noe galt i det. Men kanskje han kan meldes inn i en fugle interessert klubb eller noe så han kan snakke med andre likesinnede?

http://dyrenett.no/no/s/klubb.asp?art=Fugl&h=o

Endret 6. februar 2015 av Runforit

[AnonymBruker]

Sønnen min I 5.klasse sier at han ikke synes det er interessant å leke med noen andre barn. Tidligere har han hatt med mange gutter hjem fra skolen og han har hatt en bestevenn I flere år, inntil nylig. Det er mange gutter som vil leke med han, men blir avvist. Han har en stor interesse: fugler. Han kan navnet og lydene til alle Norges fugler, bygger fuglekaser og all fritid går med på å lese om fugler og å være ute og se etter flere. Han kjenner ingen som har den samme interessen og føler seg nok litt ensom. Han sier at han ikke liker å være med på leker i frimiuttene fordi alle guttene leker så voldsomme og fysiske leker. Derfor går han mye alene. Han er en veldig skoleflink og populær gutt, men litt vel veslevoksen.

Er det noen som har lignende erfaring? Hva kan jeg gjøre for å hjelpe han?

Min sønn er nogenlunde samme. Han er med venner i friminutter/treninger/kamper, men han er sjeldent sammen med noen på fritiden. Det holder med skype da.. Jeg har prøvd å "presse" litt på, men har lest som fler skriver her, at det er mulig det er nok sosial omgang for han, sånn i hverdagen!? Noen blir slitne av å være sosiale, andre får energi...

Anonymous poster hash: f6ddb...b59

[Gjest Kaffelattn]

Sønnen min I 5.klasse sier at han ikke synes det er interessant å leke med noen andre barn. Tidligere har han hatt med mange gutter hjem fra skolen og han har hatt en bestevenn I flere år, inntil nylig. Det er mange gutter som vil leke med han, men blir avvist. Han har en stor interesse: fugler. Han kan navnet og lydene til alle Norges fugler, bygger fuglekaser og all fritid går med på å lese om fugler og å være ute og se etter flere. Han kjenner ingen som har den samme interessen og føler seg nok litt ensom. Han sier at han ikke liker å være med på leker i frimiuttene fordi alle guttene leker så voldsomme og fysiske leker. Derfor går han mye alene. Han er en veldig skoleflink og populær gutt, men litt vel veslevoksen.

Er det noen som har lignende erfaring? Hva kan jeg gjøre for å hjelpe han?

Så fint!

Kan dere klare å søke opp "likesinnede"? Lykke til med et fint barn! :-)

Endret 6. februar 2015 av Kaffelattn

[AnonymBruker]

haha hva faen

Anonymous poster hash: 28de8...84d

[AnonymBruker]

Jeg var litt sånn da heg var barn også, bare ikke så ekstrem som du forteller at han er.

Jeg var eneste jenta i klassen min med hestedilla og all min fritid og ledige stunder tilbragte jeg i stallen. Jeg har en eldre søster som også var hestejente og de andre jentene i stallen var også eldre enn meg, og jeg synes naturligvis det var himmelsk å bli inkludert i miljøet deres hehe. Jeg husker mine foreldre prøvde å legge tilrette for at jeg kunne ha med klassevenner hjem å sånn, men helt ærlig kjedet jeg meg fort sammen med dem.

Da jeg ble eldre (slutten av barneskolen-beg av ungdomsskolen) begynnte jeg å henge mer med klassevenner, og noen av de er mine beste venner den dag i dag

Så lenge han ikke blir mobbet eller har sosiale problemer, men bare liker å holde på med sitt så synes jeg dere skal la gan fortsette med det. Men sikkert lurt å følge med litt ekstra, for sikkerhetsskyld

Ps. Jeg er sosial og har venner i dag -det gjelder nok bare å finne riktige miljøet. Ikke alltid det klaffer 100% med klassekamerater, trenger ikke være noe galt.

Anonymous poster hash: 406fb...0ab

[AnonymBruker]

Kan han ha Aspbergers syndrom? Da kan de har spesielle interesser som de går helt opp i, samtidig som de ikke fungerer så godt i sosialt samspill. Det er viktig å få utredet det tidlig, så de kan få skolesituasjonen tilpasset sp gody som mulig.

Anonymous poster hash: e100a...f0b

[MariaHP]

Jeg var veldig glad i krypdyr og insekter som barn! Hvis andre barn forstyrret meg så skremte jeg dem bort med insektene. Likte å leke med mine insektvenner i fred og ro

Er normal i dag! Godt vi er forskjellige!

[AnonymBruker]

Jeg som barn hadde ingen interesse for å leke med andre, og hadde kun en interesse. Ikke noe de andre holdt på med var gøy og min mor var frustrert. Jeg hadde en bestevenn, men likte aldri når vi ble fler. Likte ikke engang å være i bursdagsselskap til vennen min, og hatet ellers å være på andres. Av en eller annen grunn, ble jeg en hakkekylling og utstøtt.. med andre ord, møtte lite respekt fra mine jevnaldrede. I dag synes jeg det er flaut å se tilbake på hvordan jeg var som barn. Men man kan liksom ikke tvinge noen til å være noe annet heller.. Det prøvde foreldrene mine og lærerne med meg, for å få meg mer sosial. Skjønner at tanken var god, men det første vel til at jeg følte at jeg var en "feil". Det var feil å være som meg.. for foreldrene mine gjemte alt av filmer jeg hadde, som såklart inneholdt mine interesser, jeg fikk ikke lov å tegne interessen min innen en viss tid, og når vi skulle velge bøker på biblioteket på skolen, ble jeg tvunget til å ta en bok som handlet om noe jeg ikke intresserte meg for. Og husker jeg følte alt bare var en tvang. Foreldrene har i ettertid skjønt at dette ikke var det lureste, men, jeg var det første barnet og lærerne sitter vel med mer kunnskap i dag enn de gjorde da jeg var barn..om hvordan en håndterer elever med vansker.

Anonymous poster hash: a5c34...d18

[MorTil2]

Sønnen min på 12 sier ofte når helgen kommer og jeg spør om han har planer med venner "Nei, jeg vil ta det med ro og være litt for meg selv". Før har han alltid måtte være med noe, men siste året er det snudd litt rundt. Til og begynne med bekymret det meg, akkurat som du gjør. Men jeg ser at han er glad og fornøyd, at han har det godt på skolen, han har fritidsaktiviteter han liker. Så da tenker jeg som så - akkurat som vi voksne trenger "time-out" gjør barn/unge det og, og det er flott at de er i stand til å gjøre sine egne valg.

[Camilla1900]

Så hyggelig med mange varierte svar. Ble litt klokere nå!

Det jeg er litt bekymret for er jo at han tilslutt skal bli utstøtt, bli mobbet fordi han er annerledes sosialt. Og at det tilslutt ikke er noen gutter som har lyst til å leke med han.

[Mousj]

Sønnen din er nok litt introvert og har valgt å innrette seg slik han trives best. Og det er mange barn som er det samme. Kanskje han finner en som han trives med i fuglemiljøet eller interessegrupper på nett?

[AnonymBruker]

Min sønn var sånn som du beskriver, bare at her gikk det i sjakk og i kjemi- var ikke så mange i familien som kunne skjønne hans nivå. I dag er han student og har venner, ikke mange men så han klarer seg. Han har også alltid vært populær, men avviste voldsomme gutteleker.

Jeg synes det bør være god plass til gutten din, og skjønner at han har gode og fornuftige foreldre som ser hele ham.

Finnes det en ornitologisk forening i nærheten? Hva med å planlegge fugletur i en ferie, vet at fuglekikkermiljøet er stort i Britannia.

http://normanbirdsanctuary.org/camp/summer-camp/

http://www.massaudubon.org/get-outdoors/wildlife-sanctuaries/wellfleet-bay

http://audubonportland.org/trips-classes-camps/camps

Lykke til

Anonymous poster hash: 39aaf...e41

[AnonymBruker]

Hvorfor mener du han trenger hjelp? slik du skriver det virker det jo som om dette er noe han velger selv, og at han trives best i eget selskap? Det er det da overhodet ingenting i veien med. Han er vel bare introvert? Noe omtrent 1/3 av befolkningen er.

Jeg er og har alltid vært slik selv. Jeg unngikk de andre ungene allerede fra barnehagen av. Jeg har alltid trivdes best i eget selskap, og tilbragte fritiden i min barndom med å lese, spille piano, dagdrømme, bygge lego, og leke alene med playmo.

Jeg er et høyt utdannet, velfungerende menneske i dag Fremdeles introvert. Jeg har kjæreste, som også er introvert, og et par-tre venner jeg treffer kanskje en gang eller to i måneden. Jeg har valgt en utdanning og jobb som innebærer at jeg får putle på for meg selv, til god betaling i tillegg. Noe jeg stortrives med.

Ikke lag et problem av noe som ikke ER et problem. Om du tror han egentlig vil være sammen med andre barn, men ikke tør/får lov av de andre barna er det en sak. Men om han nå har valgt dette helt selv, fordi han rett og slett trives best alene, er det virkelig ikke noe galt i dette. Om du gir ham inntrykk av at det er noe galt med ham på grunn av dette kan du derimot skape et problem for ham.

Anonymous poster hash: e78d4...202

[Gjest Kaffelattn]

Hvorfor mener du han trenger hjelp? slik du skriver det virker det jo som om dette er noe han velger selv, og at han trives best i eget selskap? Det er det da overhodet ingenting i veien med. Han er vel bare introvert? Noe omtrent 1/3 av befolkningen er.

Jeg er og har alltid vært slik selv. Jeg unngikk de andre ungene allerede fra barnehagen av. Jeg har alltid trivdes best i eget selskap, og tilbragte fritiden i min barndom med å lese, spille piano, dagdrømme, bygge lego, og leke alene med playmo.

Jeg er et høyt utdannet, velfungerende menneske i dag Fremdeles introvert. Jeg har kjæreste, som også er introvert, og et par-tre venner jeg treffer kanskje en gang eller to i måneden. Jeg har valgt en utdanning og jobb som innebærer at jeg får putle på for meg selv, til god betaling i tillegg. Noe jeg stortrives med.

Ikke lag et problem av noe som ikke ER et problem. Om du tror han egentlig vil være sammen med andre barn, men ikke tør/får lov av de andre barna er det en sak. Men om han nå har valgt dette helt selv, fordi han rett og slett trives best alene, er det virkelig ikke noe galt i dette. Om du gir ham inntrykk av at det er noe galt med ham på grunn av dette kan du derimot skape et problem for ham.

Anonymous poster hash: e78d4...202

Jeg signerer på innlegget ditt!

[AnonymBruker]

Kan han ha Aspbergers syndrom? Da kan de har spesielle interesser som de går helt opp i, samtidig som de ikke fungerer så godt i sosialt samspill. Det er viktig å få utredet det tidlig, så de kan få skolesituasjonen tilpasset sp gody som mulig.Anonymous poster hash: e100a...f0b

Ts skriver at han er en populær gutt, en gutt mange ønsker å være sammen med men at gutten selv ikke ønsker å være sammen med de. Om han ikke hadde fungert sammen med andre sosialt sett hadde han vel ikke vært en populær gutt som andre hadde ønsket å være med.

Mange mennesker er introvert og det skjønner jeg godt. At denne guten som ønsker å være aleine etter en lang dag med mye hard fysisk aktivitet og lek og vi vet jo alle hvordan lydnivået til en guttegjeng på 10 år er, deg inn og dag ut, at han da trekker seg tilbake og gjør det han liker å gjøre best, hvorfor mener du at dette er Aspbergers??

Må alle barn på 10 år være prikk lik for at de ikke skal få en diagnose? Hvorfor må barn tvangssosialiseres om de ikke ønsker dette selv? Jeg som en voksen kvinne liker ikke å tvangssosialiseres med andre på min alder eller gjøre aktiviteter jeg overhode ikke liker på min egen fritid hvorfor skulle da en 10 år gammel gitt ønske det..

Jeg skjønner at en som mor virkelig ønsker det aller beste for sine barn, men av og til, ja kanskje ikke så rent sjeldent er det beste for barnet å la de få lov til å være seg selv! Ikke "hjelp" han når han ikke trenger det.

Anonymous poster hash: 3c0d2...b8a

[AnonymBruker]

Vi har en sosial 10 åring. Men selv han avviser venner av og til (og noen ganger gjør jeg det for han når jeg ser på han at han egentlig ikke har lyst på besøk når de ringer på). De blir slitne og trenger litt tid alene også. Jeg tenker at så lenge sønnen din gjør dette på egne premisser, og dere sjekker så det ikke ligger noe bak dette (som mobbing e.l.), så bør han få styre dette selv. Men få han til å delta på fellesaktiviteter som bursdager og klassesammenkomster så han ikke faller helt utenfor. Og å se om dere kan finne noen med samme interesser kan være lurt.

Anonymous poster hash: 59090...df2

[Camilla1900]

_{Mor og 10 åringen har hatt en lengre prat idag. Nå er jeg ikke så sikker på om det er selvvalgt at han leker alene I friminuttene. Han sier nå at han er lei seg for at han alltid går alene. At han ikke klarer å finne de andre guttenes lek interessant. Han sier at han ikke klarer å finne på noe morsomt sammen med noen andre. Og at han ikke synes noe av det de andre guttene gjør, er morsomt. Lurer på om klassekameratene har "gitt han opp" siden han aldri vil være med på noen lek.}

_{Han skjønner ikke helt hvordan han skal tilnærme seg guttegjenger som løper rundt og har det gøy. Han er nok ganske beskjeden og redd for å gjøre noe feil, og dumme seg ut. Blir veldig såret om han får negative kommentarer. Kanskje dårlig selvtillitt. Han er en veldig en-til-en gutt, leker helst med bare en om gangen. Og når den tidligere bestekompisen hans nå har funnet andre å leke med, er livet litt kjedelig for han...}

_{Har noen tips til hva jeg kan si til han for å oppmuntre han til å ta initiative selv, og bli med på de andre guttas lek?}