Hvor mye må jeg senke standarden min?

[AnonymBruker]

Har dere måttet droppe mange av ambisjonene for hvordan dere ønsket å ha det og hva dere ønsket å gjøre etter at barn(a) ble født? Jeg får stadig vekk beskjed om at jeg bare kan glemme planene mine om å fortsette å stelle meg+ sminke, dusje flere ganger i uka (!), holde det rent og ryddig hjemme og lage all baby og voksenmat fra bunnen av. Ønsker fortsatt å ha tid til å bare være, mener ikke at innsiden av microovnen til en hver tid skal være nypusset, men så bra som mulig da. Jeg har termin i April, så jeg vet jo ikke, men tenker at det er vel trist om man skal måtte gå 15 dager uten å støvsuge og leve på pølser og frossenpizza.. Jeg skjønner jo at det kanskje ikke er realistisk å alltid lage alle sauser fra bunnen av, alltid ha det støvfritt osv osv. Lurer ikke på hva dere tenker om det, men hva dere evt. har måttet ofre av slike ting.

Mange har jo også planer om at barna ikke skal se TV før en viss alder, ikke spise sukkerholdige ting osv. Gjerne del hvordan dette ble for dere

Anonymous poster hash: 2aa37...201

[AnonymBruker]

Ikke hør på negativitet men finn din egen balanse etterhvert.

Anonymous poster hash: 86da3...686

[AnonymBruker]

Uten å ha barn selv kan jeg bare dele de observasjonene jeg har gjort blant venner, og da vil jeg si at det kommer helt an på hvordan babyen din er og hvordan du selv har det etter fødselen, og er ikke noe du kan planlegge for nå.

Får du en baby som er veldig urolig vil du få mindre tid til andre ting enn om du får en sovebaby.

Finner du roen selv etter at barnet kommer vil du få mere tid og overskudd enn om du får fødselsdepresjon

osv osv

En venninne fikk først en smilende sovebaby, og da gikk alt som en lek. Huset var strøkent, hun selv var strøken og velstelt til enhver tid, maten var hjemmelaget og alt var greit. Neste baby gråt mye mer og slo seg ikke til ro hvis den ikke fikk være inntil mammaen sin 24/7. Da måtte standarden senkes i heimen for en periode.

Anonymous poster hash: ee55e...273

[Sylvari]

Min erfaring med venner er litt hipp som happ, som nevnt over kommer det veldig an på babyen.

Har man en unge som sover skikkelig, ikke blir syk, så klarer foreldrene fint å lage hjemmelaget mat fra bunn og slikt, men alle sammen, uten unntak, har gitt etter for godteri og tv før barnet i det heletatt nådde å bli ett år.

[AnonymBruker]

Jepp, mye kommer an på babyen.

Jeg lagde også all babymat fra bunnen det første halvåret ca. Etter det hadde jeg rett og slett ikke tid, eller ville heller prioritere andre ting. Nå har vi to barn. Eneste grunnen til at huset er rent stort sett alltid, er vaskehjelpa vår.

Man kommer ikke utenom å prioritere. Vil du ha tid til å sosialisere deg med venninner også etter at du har blitt mor? Da går det kanskje på bekostning av tid til å stryke klærne du har vasket.

Hvis det er viktig for deg å holde på standardene du har satt deg, kommer du til å klare det. Men det er ikke sikkert det er verdt det. Det finner du evt ut av selv når den tid kommer.

Anonymous poster hash: 182ef...0d4

[AnonymBruker]

Nei du får nok tid til alt du ønsker, bare planlegg godt. Veldig viktig med planlegging synes jeg. Man kan fint gjøre alt mulig, selv om man får barn. Noen babyer elsker jo lyden av støvsugeren f.eks. og sovner da, så kanskje du til og med får mulighet til å støvsuge 5 ganger til dagen? :D Vaskemaskinlyden er jo også sovemusikk for de små så

Anonymous poster hash: 90ef3...dc8

[AnonymBruker]

Du har ikke mulighet til å dusje flere ganger i uka? Hvor ofte dusjer du egentlig?

Anonymous poster hash: 15644...058

[AnonymBruker]

Jeg har en veldig snill baby som sover omtrent hele tiden. får både dusjet, sminket meg, kledd meg i skikkelige klær, vasket, ryddet og laget skikkelig mat

Hun er bare 9 mnd nå da, så mulig det vil endre seg, men hittil går det helt fint! Kommer nok veldig an på hvilken baby du får også.

Anonymous poster hash: e5f6c...c29

[AnonymBruker]

Dette er jo veldig individuelt!

Vi hadde en rolig og blid baby og vi hadde mye tid til å kose oss, rydde, vaske, lage mat fra bunnen, sminke meg og møte venner.

Traff gjerne venner på kafe med baby (sovende i vognen eller i bæresjal). Når jeg skulle vaske og rydde litt la jeg babyen på magen på et leketeppe så hun fikk trent nakken litt, eller på ryggen under en lekebøyle så hun kunne øve seg på å rulle. Imellomtiden fikk jeg gjort masse hjemme, flyttet på henne etterhvert som jeg bevegde meg fra rom til rom. Støvsugde med baby i bæresjal så det var heller ikke noe problem. Lagde også middag med bæresjal og ja i det hele tatt var bæresjal helt genialt for oss.
Vi gikk også laaaaaaange turer uten vogn med baby i sjalet! Helt fantastisk koselig
Husker tilbake på babytiden som koselig og givende!

Etterhvert som babyen vår har vokst opp har vi ellers ikke hatt så fryktelig mye stress og slit heller.. skal sies. Vi har en snill og fornøyd smårolling nå.. selvsagt har hun egne meninger om ting iblandt men hvem har ikke det!

Eneste jeg kan huske som slitsomt i det hele tatt under baby og småbarnstid var sykdomsperiodene.. det er det mest utfordrende som har vært, selv om det heldigvis ikke har vært særlig ofte hun har vært syk heller. Det er greit å være forberedt under sykdomsperiodene at barnet kan være mye urolig ihvertfall da.
Håper du får en flott barselperiode!

Anonymous poster hash: 92754...359

[AnonymBruker]

Det kommer veldig an på babyen. Vår gråt veldig mye de første månedene, og det gikk veeldig mye tid med til amming. Da kunne jeg slappe av og se på tv. Babyen sov kun en halvtime-time i strekk på dagtid, så det ble lite dusjing, sminking og matlaging fra bunnen av. Helt i starten sov babyen kun på dagtid, og var våken hele natten. Da var jeg så sliten på dagen at jeg ikke orket å gjøre noe i huset. Heldigvis er mannen kjempeflink å gjøre husarbeid, så hjemmet så veldig bra ut selv om ikke jeg gjorde det. Da babyen ble stor nok til å sitte i vippestol ble livet enklere (han hatet å ligge på tepper, ville helst bæres eller vugges i bagen). Da fikk jeg mulighet til å lage mye god mat til baby og til oss. Baby fikk kun hjemmelaget mat første året. Jeg fikk også mye mer tid til egenpleie, da han la seg tidligere på kvelden og sov lengre i strekk. Det var likevel slitsomt hele første året fordi han våknet opptil ti ganger hver natt.

Prioriter babyen din først, og det som er viktig for deg. Det går helt sikkert bra. Vanligvis har jeg ikke likt å gå på butikken en gang uten sminke, men i den perioden kunne jeg virkelig ikke brydd meg mindre. Lykke til!

Anonymous poster hash: 14ccc...67f

[Mor til en]

Som flere over her har svart så kommer det an på babyen. Alt handler jo om prioriteringer. Lage deg mat fra bunnen av eller få litt egentid i sofaen når babyen endelig sover. Etter at babyen hadde styra hele natta var valget enkelt for meg;) Amminga tar også mye mer tid enn de fleste er klar over. Min ville ha mat hver time,og selve amminga tar opptil en halvtime. Da sier det seg selv at det ikke er så mye tid:)

[AnonymBruker]

Jeg har en veldig snill baby som sover omtrent hele tiden. får både dusjet, sminket meg, kledd meg i skikkelige klær, vasket, ryddet og laget skikkelig mat

Hun er bare 9 mnd nå da, så mulig det vil endre seg, men hittil går det helt fint! Kommer nok veldig an på hvilken baby du får også.

Anonymous poster hash: e5f6c...c29

En baby på 9 måneder som sover HELE TIDEN? Det er ikke normalt, så du må nesten få den stakkars ungen på legevakten i stedet for å surre rundt og rydde og sminke deg!

Anonymous poster hash: 15644...058

[AnonymBruker]

Vi hadde en kolikk baby som sov 5-6 timer i døgnet hele det første året. Jeg prioriterte å lage mat fra bunnen fordi for meg er det viktigere enn å sminke meg.

Dusje får man selvfølgelig gjort, det er bare dumt at noen mener man ikke rekker det. De fleste babyer har en pappa, om ikke har man baby på badet eller dusjer når baby sover litt.

Alenetid blir det ikke så mye av, venninnekontakt var mye via tlf, og trene gjorde jeg hjemme når anledningen bød seg. F.eks var baby ofte vekt på ulike løsninger.

Jeg er heller ikke noe særlig sofasliter, ser ikke behov for å hive meg foran tv med en gang anledningen byr seg. Det meste handler om prioritering.

Anonymous poster hash: 988b0...f04

[Teriyaki]

De første månedene var det ikke akkurat plettfritt her i hus, men det var det strengt tatt ikke før han ble født heller. Jeg har gradvis blitt mer og mer ryddig og renslig med tanke på huset etter at jeg fikk barn. Lager også mye mer mat fra bunnen av. Ikke all mat da, for eksempel så pleier jeg å kjøpe toro peppersaus til hjemmelagde kjøttkaker, og vi har jo pølse eller noe annet sånt av og til, men med tanke på hvor lite hjemmelagd jeg faktisk lagde før (typisk 90-tallsbarn som er vokst opp på halvfabrikat) gutten kom, så er det mye mye bedre. Spiser mye mer fisk også. Trening har jeg også fint fått tid til. Da han var baby gikk det i trilleturer og trening foran tv, sånne treningsvideoer, og fra han var ett år trente jeg på treningssenter, enten på kveld eller formiddag, avhengig av egen timeplan.

Venner møter jeg vel ca. like ofte/sjeldent som før. Jeg trives godt i eget selskap, og har ikke behov for å treffe venninner flere ganger per uke. Dessuten har så mange av de flyttet, så møter der kun når de kommer hjem.

Jeg hadde ikke ambisjoner om at ungen aldri skulle se tv, så den er jo grei. Godteri husker jeg ikke når han smakte for første gang, men han var absolutt over året. Kake derimot fikk han smake for første gang i sin pappas bursdag, en uke før han selv ble ett år. Før dette hadde det kun gått i frukt, grønnsaker, smoothie og sånt, og det fortsatte det med etter han smakte kake for første gang også. Er ganske enkelt å holde en ettåring unna sånt. Mye mer vanskelig nå som han er tre synes jeg.

Han hadde kolikk de første to månedene, og har hatt perioder med nattevåk, men han har ikke vært en ekstremt vanskelig baby. Har ikke SÅ mange perioder hvor jeg har følt at jeg virkelig ikke klarte mer, så det spiller nok litt inn.

Jeg kjører en middelvei vil jeg si. Det er ikke hundre% hjemmelagd mat som alltid er kjempesunn, det er ikke plettfritt her til en hver tid, men jeg rydder hver dag, vasker badet en gang i uken, jeg bretter klær osv. Gutten får godteri på lørdager (besteforeldre har for lengst lært han at lørdag = godteri) og ser barnetv hver dag. Og jeg tar meg tid til trening i hverdagen. Det er viktig for meg, og barnet har da en far som kan sitte hjemme på kvelden eller ta han ut søndags formiddag, mens jeg trener. Føler ikke at jeg har mistet meg selv etter at jeg ble mor. Jeg har selvsagt opplevd å måtte nedprioritere meg selv mange ganger, men ikke så mye at alt forfaller.

Endret 5. februar 2015 av Teriyaki

[AnonymBruker]

Jeg har en veldig snill baby som sover omtrent hele tiden. får både dusjet, sminket meg, kledd meg i skikkelige klær, vasket, ryddet og laget skikkelig mat

Hun er bare 9 mnd nå da, så mulig det vil endre seg, men hittil går det helt fint! Kommer nok veldig an på hvilken baby du får også.

Anonymous poster hash: e5f6c...c29

Ingen babyer er slemme! Noen barn er roligere enn andre! Og sitte og si at "min baby er så snill som bare sover" er noe av det dummeste jeg hører! Ingen babyer er da noe mer snillere enn andre. Ikke for å ødelegge gleden og slå sprekker på bobla de, men tror du vil få sjokk den dagen det snur!

Anonymous poster hash: 993f5...068

[Gjest Vevila]

Det kommer som sagt helt an på babyen, men så er det jo også forskjell på de første månedene og årene etter. Første månedene hadde jeg såvidt sminke på, og maten var ikke akkurat noe å skryte av, men det bedret seg etterhvert og nå er det ca som før med unntak av en del leker rundt omkring store deler av tiden.

[AnonymBruker]

Jeg er enig i at det kommer mye an på babyen, men jeg tror jammenmeg det kommer en god del an på mammaen også! Jeg hadde et veldig krevende første barn (kolikk til 4 måneder, mye sovetull både dag og natt frem til han var et år gammel, dagsov kun på trilleturer i månedsvis og var generelt mye sur og sutrete og oppmerksomhetskrevende i våkentiden.

Likevel lagde jeg sunn middag fra bunnen hver dag, huset var så og si alltid rent og ryddig, jeg dusjet og sminket meg hver dag, og jeg var ofte ute med barselgruppa, møtte venninner som også var hjemme på dagtid osv. Kjenner flere som har hatt mye enklere babyer enn meg, men som likevel har følt seg mye mer "hemmet" av babyen (kommer seg knaptnok ut av huset, de ser usminket og uflidde ut, rot flyter hjemme fordi de ikke greier å finne tid til rydding osv). Noen nærmest "begraver" seg i, og dyrker, en slitsom situasjon, istedenfor å ta seg selv i nakkeskinnet og gjøre det beste ut av det!

Når det gjelder godteri, så var han 1,5 før han smakte godteri (men hadde før det smakt litt kake på ettårsdagen sin). Nå er han snart 3, og han får fortsatt ikke godteri (lørdagsgodt e.l.) på noen fast basis. Han får aldri noe av oss foreldre, men det hender selvsagt at besteforeldrene stikker til han noe. Tv-titting har vi begynt såvidt med det siste halvåret, nå pleier han å se Fantorangen fra halv seks til seks hver dag.

Men: nå har vi fått et barn til, og jeg regner ikke med at vi greier å utsette godteri og tv like lenge for henne som vi greide med eldstemann. Det blir nok mye vanskeligere å holde henne unna sånt når hun ser at storebror får. Og hun vil jo etter hvert også komme til å se på tv'en når den står på når storebror ser på. Prinsipper er nok enklest å overholde med førstemann!

Anonymous poster hash: b704e...5c9

[Kassiopeia]

Det kommer helt an på babyen, jeg var litt sånn som tenkte at det kommer helt an på prioriteringer og at livet ikke trenger å endre seg i så stor grad så lenge man har rette innstilling osv. Men allerede fra fødselen ble plutselig alt helt uventet med en meget tøff start og en måned på sykehus med baby alene på intensiv i rimelig kritisk og problematisk tid. Det ble krevende etter vi kom hjem med en preget baby som hadde en del plager som prematur, så de første månedene var en stressende tilværelse med hyppige besøk til lege, hs, kiropraktor, fysio, sykehus osv, og med en baby som hadde mye magesmerter gråt og sutret han svært mye, og hadde fra første stund søvnproblemer.

Greit nok at de fleste er heldige og får normale fødsler og friske barn (som fortsatt kan være krevende dog), men man vet aldri på forhånd hvordan tilværelsen blir og hvordan type baby man får. For meg blir det veldig naivt når jeg hører foreldre uttale seg om at det handler om hvordan man er som mamma. En bekjent f.eks som aldri har hatt en våkennatt med sine to barn, og hadde drømmefødsler i følge henne selv og to englebarn, mente at hvor krevende babyene og tilværelsen er handler om hvor stressende foreldrene er i personlighet, og siden hun og mannen var så rolige av seg ble automatisk barna "drømmebarn". Det spiller nok naturligvis en rolle, men det er på ingen måte den eneste faktoren.

Jeg følte aldri at jeg dusjet for sjeldent, men det var sjeldent at jeg orket å bruke tid på sminke meg eller stelle meg i fine klær og slikt. Hjemmelaget middag var heller ikke noe vi spiste hver dag, tvert i mot ble middagsmåltid generelt bortprioritert ofte. Trente aldri og var lite sosial, og storrengjøring i hjemmet ble ofte nedprioritert. Men vi hadde det ryddig og på stell ellers hjemme.

[AnonymBruker]

Jeg er enig i at det kommer mye an på babyen, men jeg tror jammenmeg det kommer en god del an på mammaen også! Jeg hadde et veldig krevende første barn (kolikk til 4 måneder, mye sovetull både dag og natt frem til han var et år gammel, dagsov kun på trilleturer i månedsvis og var generelt mye sur og sutrete og oppmerksomhetskrevende i våkentiden.

Likevel lagde jeg sunn middag fra bunnen hver dag, huset var så og si alltid rent og ryddig, jeg dusjet og sminket meg hver dag, og jeg var ofte ute med barselgruppa, møtte venninner som også var hjemme på dagtid osv. Kjenner flere som har hatt mye enklere babyer enn meg, men som likevel har følt seg mye mer "hemmet" av babyen (kommer seg knaptnok ut av huset, de ser usminket og uflidde ut, rot flyter hjemme fordi de ikke greier å finne tid til rydding osv). Noen nærmest "begraver" seg i, og dyrker, en slitsom situasjon, istedenfor å ta seg selv i nakkeskinnet og gjøre det beste ut av det!

Når det gjelder godteri, så var han 1,5 før han smakte godteri (men hadde før det smakt litt kake på ettårsdagen sin). Nå er han snart 3, og han får fortsatt ikke godteri (lørdagsgodt e.l.) på noen fast basis. Han får aldri noe av oss foreldre, men det hender selvsagt at besteforeldrene stikker til han noe. Tv-titting har vi begynt såvidt med det siste halvåret, nå pleier han å se Fantorangen fra halv seks til seks hver dag.

Men: nå har vi fått et barn til, og jeg regner ikke med at vi greier å utsette godteri og tv like lenge for henne som vi greide med eldstemann. Det blir nok mye vanskeligere å holde henne unna sånt når hun ser at storebror får. Og hun vil jo etter hvert også komme til å se på tv'en når den står på når storebror ser på. Prinsipper er nok enklest å overholde med førstemann!

Anonymous poster hash: b704e...5c9

Jeg hadde barn med kolikk, og det høres virkelig ikke ut som du har hatt barn med kolikk med den holdningen din! Her var det skriking i 8-10 timer hver dag! Barnet sov nesten aldri! Dette var så og si daglig de første 5 mnd! Så nei, da rekker man ikke lage mat fra bunnen av, vaske huset hver dag, dra på barseltreff, sminke seg og dusje! Har man hatt barn med skikkelig kolikk så vet man det! "dyrke situasjonen" faktisk, du må være fjern!

Anonymous poster hash: 993f5...068

[AnonymBruker]

Uten å ha barn selv kan jeg bare dele de observasjonene jeg har gjort blant venner, og da vil jeg si at det kommer helt an på hvordan babyen din er og hvordan du selv har det etter fødselen, og er ikke noe du kan planlegge for nå.

Får du en baby som er veldig urolig vil du få mindre tid til andre ting enn om du får en sovebaby.

Finner du roen selv etter at barnet kommer vil du få mere tid og overskudd enn om du får fødselsdepresjon

osv osv

En venninne fikk først en smilende sovebaby, og da gikk alt som en lek. Huset var strøkent, hun selv var strøken og velstelt til enhver tid, maten var hjemmelaget og alt var greit. Neste baby gråt mye mer og slo seg ikke til ro hvis den ikke fikk være inntil mammaen sin 24/7. Da måtte standarden senkes i heimen for en periode.

Anonymous poster hash: ee55e...273

Syntes dette var et veldig godt svar.

Desverre er det mange mødre som ikke skjønner dette - nemlig at barn er ulike. Jeg gikk selv i barselgruppe med enkelte som oppriktig mente at grunnen til at de hadde fått en sovebaby var fordi de gjorde alt riktig, mens babyene som ikke var sovebabyer var ikke det fordi mødrene gjorde noe galt. Helt utrolig!

Får du en kolikkbaby, du får fødselsdepresjon, en baby som sliter med å finne søvnen de første månedene/året o.l så er det nok ikke sikkert du får tid til alt du har lyst til. Men jeg syntes heller ikke noe om at man på død og liv MÅ lage hjemmelaget saus fra bunnen av o.l når man nettopp har fått baby jeg da går an å slappe av litt og bare la ting falle på plass av seg selv etterhvert også. Dessuten kommer det an på hvor mye far bidrar - har en venninne som er 100% alenemor og da blir ting litt annerledes enn hvis far kan gå trilletur mens du fikser neglene og lager saus fra bunnen av

Anonymous poster hash: 5306e...7dc