vanskeli å være stemor

[Gjest SannaBC]

Syns dere ikke??????

[*Lene*]

Jo, det er det. Er vanskelig å være mor også. Men uansett kjenner jeg at tålmodigheten ovenfor stebarnet er mindre enn til min "egen"

Uff, ikke enkelt!

[Annie]

Men uansett kjenner jeg at tålmodigheten ovenfor stebarnet er mindre enn til min "egen"

Tror vel det er kjent for de fleste steFORELDRE. At man har større tålmodighet overfor sine egne.

Det er ikke like lett til enhver tid å ha stebarn, men det er sikkert ikke lett for barna og ha steforeldre heller.

[Gjest Esther]

Nettopp Annie - der sa du det;

men det er sikkert ikke lett for barna og ha steforeldre heller.

Faktisk så må det være mye verre å være stebarn enn være stemor/ stefar. Det er nok å lese innleggene her på Kvinneguiden for å skjønne det - men jeg har sett det i egen omgangskrets også...

[*Lene*]

Jeg har stefar, og ser proplemstillingen veldig, fra barnets side også, iom jeg nå er stemor!

Tøft for alle parter!

[Gjest Turi]

JEg er både stebarn og stemor. Det kan være tøft både som barn og som foreldre, men det kan gå greit også :-)

Det er bare viktig å huske at det er de voksne som er voksne og som har et valg. Barna må bare akseptere det som skjer, og da må de voksne ta massevis av hensyn.

[Gjest Anonymous]

Jeg var stebarn og er nå stemor.

Syntes det var mye verre å være stebarn, men det var fordi både stemor og stefar var svært sjalu og tålte lite av oss barna.

Mine stebarn har det bra, og vi går veldig godt overens.

Det som er vanskelig er at faren her er mye strengere enn meg, og vi har litt forskjellig syn på det å dra opp barn.

Jeg mener at faste regler er viktig, men for å ta ett eksempel, er det virkelig så farlig om ungene spiser 3-4 iser til dagen i denne varmen.

Jeg sier spis til det er tomt, og faren mener 1 is hver er nok.

Problemet med å være stemor ligger BARE hos oss voksne.

Barn er barn, og uansett hvor vanskelig ett barn kan synes å være så finnes det ALLTID en vei inn i barnets hjerte om enn ønsker å ofre litt for å bli så heldig.

[Nasseline]

Problemet med å være stemor ligger BARE hos oss voksne.

Barn er barn, og uansett hvor vanskelig ett barn kan synes å være så finnes det ALLTID en vei inn i barnets hjerte om enn ønsker å ofre litt for å bli så heldig.

Bra sagt!

Det er ikke barnas skyld at de har steforeldre. det gjelder å gjøre best mulig ut av situasjonen, for barnas skyld

[Catia]

Tror ikke det er så vanskelig for min stesønn, han har hatt stemor og stefar siden han var 3 mnd.

Spørs hvor gamle de er, og om steforeldrene behandler de bra eller ikke.

[Catia]

hvis du går inn på et forum (messageboard)

www.cosmomag.com, som de har der,

bla step parenting, kan alle se hvordan stemødre

sliter.

Barn er ikke uskyldige. De kan faktisk gjøre sin del

for at det skal være bra. Ikke ALT ligger på stemødre

når et barn er sutrete, bortskjemt, trassig osv!!

[Catia]

"Problemet med å være stemor ligger BARE hos oss voksne."

Nei nei og nei

Tull og vås.

Hehe...

Stemødre kan gjøre sitt beste, og barn kan godt

prøve å gjøre sitt beste for at alle skal ha det bra

[Gjest Turi]

"Problemet med å være stemor ligger BARE hos oss voksne."

Nei nei og nei

Tull og vås.

Hehe...

Stemødre kan gjøre sitt beste, og barn kan godt

prøve å gjøre sitt beste for at alle skal ha det bra

Selvsagt kan barna gjøre sitt beste, men det er viktig å huske på at barna er uforskyldt i situasjonen. De ønsket sannsynligvis ikke at mamma og pappa gikk fra hverandre, de ønsket kanskje ikke at mamma og/eller pappa fikk ny kjæreste, og de valgte garantert ikke hvem denne kjæresten blir. Det er de voksne som tar valgene, og derfor er de eventuelle problemene som oppstår som en konsekvens av valgene også de voksnes "eie".

Det betyr selvsagt ikke at alle barn har lov til å være ekle med sine steforeldre, men det er viktig å huske at de ikke har ansvar for situasjonen de er kommet i.

Selv hatet jeg min stemor som pesten i 10 år (til hun og pappa splittet lag), selv om hun ikke egentlig hadde gjort noe galt (ser jeg i dag). Jeg hatet situasjonen rett og slett, og hun var et fint og enkelt sted å plassere skyld og negative følelser. Jeg var høflig nok til å ikke lage bråk for verken henne eller pappa - så hun visste det kanskje ikke en gang. Mamma visste det derimot og valgte å ikke finne en ny mann bl.a. pga. meg. Tøff avgjørelse! Og voksen!

[Catia]

trist å høre at noen ikke får seg type pga ungene.

alle har rett til lykke... ikke bare ungene.

jeg elsker typen min men kunne ikke fatte

eller vite på forhånd hvor vanskelig det var at han har unge

må bare takle det og håpe det beste og gjøre så godt jeg kan. for jeg vil kun være sammen med typen min, ingen andre for meg....

"I'm in too deep now"

[-Fisken-]

Mamma og pappa flyttet fra hverandre da jeg var 9 måneder, og har gjennom hele barndommen hatt forskjellige "steforeldre". For min del virker det som om det er vanskeligst for stemødre å takle.

Stemoren jeg har nå, som er pappas kone, har alltid vært missunelig på meg i forhold til pappa. Hvis jeg ligger i armkroken hans, blir hun sur. Om vi drar på kino sammen, blir hun sur.

I det siste har det vært helt ekstremt:

pappa kan ikke ringe meg. En kveld tok han med telefonen på do for å svare på melding fra meg.

Stemoren min eksploderte, hun så det blinket på tv'n da han sendte melding.

Selvfølgelig kan vi ha det koselig sammen også, hun og jeg, men det er ikke alltid like lett.

Ja, jeg er sta, jeg har nok ikke alltid vært like lett å ha med å gjøre, men er det noenbarn som er det?

Jeg forstår stemoren min på mange måter. Hun har to voksne barn, er ferdig med barneoppdragelse. Plutselig var det en liten "drittunge" i livet hennes igjen, attpå til en sta en, som også stjal oppmerksomhet fra mannen hennes.

[Anki1971]

Tja, tror det kommer mye an på innstillinga en har jeg da.

jeg har ikke stebarn, men jeg har en sønn fra et tidligere forhold, og er gift med en mann som behandler sønnen min som om det skulle vært hans egen.

Ja, det er konflikter innimellom men det er det jo med ens egne barn også det.

Tror det er veldig viktig at begge parter får være med og ta avgjørelser jeg. Stemor/stefar må også få sette grenser

[Nasseline]

Slettet

[Catia]

Men jeg har hørt at andre stemødre sier de føler seg strenge,

fordi far til barnet ofte er altfor snill pga dårli samvittighet at han ikke har sønn/datter så ofte og må kompensere..

jeg er livredd for at mine unger skal få mer kjeft av typen min, selv om det OGSÅ er HANS barn, for de ser han jo HVER dag...

Blir de kanskje ikke så spesielle for han kanskje? hva tror dere?

[Nasseline]

Slettet

[Anki1971]

Men jeg har hørt at andre stemødre sier de føler seg strenge,

fordi far til barnet ofte er altfor snill pga dårli samvittighet at han ikke har sønn/datter så ofte og må kompensere..

jeg er livredd for at mine unger skal få mer kjeft av typen min, selv om det OGSÅ er HANS barn, for de ser han jo HVER dag...

Blir de kanskje ikke så spesielle for han kanskje? hva tror dere?

Tror nok at om han er et voksent og fornuftig menneske, så behandler han dem likt. Det ville jeg forventa av mannen min i hvert fall (om vi noen gang får felles barn da..)

[Annie]

jeg er livredd for at mine unger skal få mer kjeft av typen min' date=' selv om det OGSÅ er HANS barn, for de ser han jo HVER dag...[/quote']

Nå skjønner jeg ingenting..... Er du sjalu på typen din som har egne barn og så har du egne barn selv også???

Må innrømme at jeg virkelig begynner å lure på deg nå. Hva motivene dine egentlig er.

Få han til å kvitte seg med egne barn så du slipper å være sjalu og slipper det problemet som de ungene han tydelig er? Og sånn at han kan konsentrere seg kun om deg og barna dine. Sånn at dere blir kjernefamilien "alle" ønsker og være....?