Kan man gå til psykolog for å snakke om gutte/kjærlighetsproblemer?

[AnonymBruker]

Ja, det er spørsmålet. Eller er det for dumt? Jeg føler ikke jeg har noen venninner som er så nære at jeg kan sitte og hylgrine når jeg snakker om hvordan jeg føler det om/for kjæresten. For det er det jeg gjør, hele tiden. Vi har vært sammen knapt en måne dog jeg gråter ca to ganger ukentlig av og om han. Ikke alltid han trenger å ha gjort noe, mer om ting han ikke har gjort kanskje. Iallefall. Er det OK, altså å gå til psykolog? Eller kan man nøye seg med kvinneguiden?

Anonymous poster hash: 4695a...790

[AnonymBruker]

Gå til psykolog, de er de eneste i samfunnet som gidder høre på andres problemer. Gutta har kompisgjengen. Dessuten er det bedre at ingen andre får vite dine svake sider/problemer. Slikt sprer seg og kan bli brukt mot deg. På kvinneguiden får du noen ganger konstruktive råd, andre ganger krasse meninger. En psykolog vil ihvertfall ordlegge seg bedre og gi deg bedre feedback.

Personlig går jeg til psykolog selv og legger ut om alle mine problemer. Jeg er mann om det skulle bety noe.

Anonymous poster hash: 0d789...0e3

[Nettinettet]

En psykolog er absolutt bra å benytte når man sliter med psyken. Trist å høre at du ikke har det bra, og ingen skal gråte når de akkurat har fått seg kjæreste. Håper du får svar på det du trenger å få svar på så du kan få det bra

[Gjest Bruce Wayne]

Ja.

[AnonymBruker]

Ja, det er spørsmålet. Eller er det for dumt? Jeg føler ikke jeg har noen venninner som er så nære at jeg kan sitte og hylgrine når jeg snakker om hvordan jeg føler det om/for kjæresten. For det er det jeg gjør, hele tiden. Vi har vært sammen knapt en måne dog jeg gråter ca to ganger ukentlig av og om han. Ikke alltid han trenger å ha gjort noe, mer om ting han ikke har gjort kanskje. Iallefall. Er det OK, altså å gå til psykolog? Eller kan man nøye seg med kvinneguiden?

Anonymous poster hash: 4695a...790

tar en råsjangs og tipper du er så ung at du fortsatt går på skole? I såfall vil jeg råde deg å bruke helsesøster på skolen, da det ofte er lang ventetid hos psykolog. Helsesøstre er (les: skal være) gode lyttere, og jeg tror du får like mye ut av time hos h*n som hos en psykolog:)

Anonymous poster hash: 5d20a...3ee

[AnonymBruker]

Jeg gikk til psykolog for første gang etter at jeg gikk gjennom en vondt brudd. Anbefaler om du sliter mye, søk hjelp tidlig så slipper du å være deprimert.

Anonymous poster hash: a94cc...97c

[AnonymBruker]

Parterapaut kanskje? Får time alene der, vet ikke om det er en beskyttet tittel som krever psykologutdanning, men de kan lytte og de kan stille spørsmålene du ikke har tenkt på før.

Jeg gikk til det under mitt brudd og det funket fint. I slike sammenhenger har ikke venner noe konstruktivt å komme med. Selv hvor gode venner det er, jo bedre venner jo værre tenker jeg av og til da de er så partiske.

Ring en parterapaut, de har ikke stort å styre med om dagen, så de kan du nok komme til ganske raskt.

Lykke til

-Mann 25

Anonymous poster hash: fb577...4f4

[Timza]

Med tanke på at du kan finne på å hylgrine uten at han har gjort stort, så vil jeg jo tru at en psykolog er det rette valget.

[AnonymBruker]

Du kan bestille time hos privat psykolog for å snakke om hva som helst. Men ikke regn med å få psykolog på det offentliges regning for å snakke om ordinære gutteproblemer. Køene er lange, selv for folk som virkelig sliter.

Anonymous poster hash: 0a2c5...cfe

[AnonymBruker]

Hvis du ikke har hatt problemer før du ble sammen med denne gutten, så kan det jo hende han er problemet. At han ikke er en bra person. Da blir det litt feil at du skal gå til psykolog for å takle å være sammen med han.

Anonymous poster hash: f5522...cb5

[AnonymBruker]

Dere har vært sammen i en måned og du hylgriner flere ganger i uken?

Og du er sammen med ham fordi?

Anonymous poster hash: 1075f...fa2

[AnonymBruker]

Hadde det slik jeg også en periode med eksen. Knakk bare sammen veldig ofte. For min del var det det at jeg elsket han så mye, at jeg ble utrolig fort såret over små ting han gjorde og sa, og ikke gjorde. Han taklet dette veldig bra. Når jeg tenker tilbake nå, skjønner jeg ikke at han orket å høre på sytingen min.. Kan nevnes at jeg også var gravid da..

Anonymous poster hash: 38905...e35