Mistet omsorg etter sammenbrudd

[AnonymBruker]

Jeg velger å skrive dette anonymt ettersom jeg ikke vil at noen skal kjenne igjen meg og den personen det gjelder.
En venninne har vært ganske fortvilet. Hun gjennomgikk mye tøft på en gang og hadde et sammenbrudd. Ting som hadde hopet seg opp i kombinasjon med dette sammenbruddet gjorde at hun mistet omsorgen for barna sine. Vi trenger ikke å gå mer i detalj på dette da det er irrelevant.

Hun har gått til psykolog nå i 4 måneder. Hun ble diagnostisert med depresjon og psykologen mener at hun har vært deprimert i et par år uten at hun selv eller andre har kunnet fange opp alt. Hun har vært utrolig god til å skjule hva hun har slitt med og for oss rundt har alt virket som at det har vært fryd og gammen.

Psykologen har skrevet en rapport hvor det står blant annet at hun har hatt stor fremgang, og at hun har vist at hun kan benytte seg av de verktøyene hun har fått for å takle de tøffe tidene. Hun bruker også antidepressiva. Disse påvirker ikke vurderingsevne på noen måte, men det hjelper henne til å ha det bra rett og slett.
Hun er tydelig lykkelig nå, og selv vi rundt som ikke tenkte over at det var noe galt ser jo nå at det er noe annerledes med henne. På den positive måten vel og merke!

Det hun bekymrer seg for nå er om hun vil få tilbake omsorgen for barna? Er det noen her som kjenner til saker hvor barn har blitt tilbakeført når selve problemet som har bunnet i depresjonen er eliminert og under kontroll?
Hun kommer til å fortsette å snakke med psykolog og har hele tiden samarbeidet med barnevernet.

Hun er virkelig fortvilet og redd for dette, men jeg aner ikke hva jeg skal si annet enn at jeg støtter henne 100% gjennom det hele og at jeg skal stille som vitne til hennes fordel når saken skal opp om en måneds tid.

Kjenner noen til saker hvor barn har fått kommet tilbake til foreldrene? Evt. noen som jobber i barnevernet her?
Det er vanskelig for meg også å ikke vite for jeg er nesten like nervøs for resultatet som hun er.
Håper noen her har erfaring.

Anonymous poster hash: 4f715...e28

[AnonymBruker]

De som jobber i barnevernet har ikke lov til å uttale seg om slike saker her. Da bryter man taushetsplikten.

Jeg tror ærlig talt ingen av oss på kg kan gi deg fasiten på det du spør om. Du må nesten bare la tiden gå sin gang, og se hvordan det går med saken hennes.

Men det er flott at du stiller opp for henne!

Anonymous poster hash: fb187...d18

[Londres]

Man mister ikke omsorgen for barna på grunn av en depresjon alene, så her må det være masse informasjon du holder tilbake. Det synes jeg i grunnen du skal fortsette med, så ikke ta det som en oppfordring til å si noe mer.

Det beste hun kan gjøre er å fortsette i behandling og samarbeide med barnevernet.

[AnonymBruker]

Nøyaktig hva som har skjedd er ikke relevant som sagt, men hun slet i en periode på et vis hvor hun måtte ta vare på seg selv først og fremst. La oss si det slik.

Jeg håper inderlig at dette går hennes vei for hun har hele tiden vært en veldig flott, god, og omsorgsfull mor. Og vi er flere som kommer til å bekrefte dette når den dagen kommer i tillegg til hennes familie.

Anonymous poster hash: 4f715...e28

[AnonymBruker]

Du sier detaljene rundt sammenbruddet er irrelevant, men det er det jo ikke. Som nevnt over er ikke depresjon alene årsak til å miste omsorgen, men omsorgssvikt er det. Selv om det er fastslått at hun har depresjon, er jo problemet hvordan hun lar det gå utover barna. Folk takler depresjon ulikt og mange klarer å leve med det, men det må ha blitt konkludert med at hun ikke er en av dem.

Hvorvidt hun har blitt frisk i den grad at hun kan fungere som omsorgsperson igjen blir helt opp til deres vurdering og er ikke noe vi engang kan gjette.

Er hun i full jobb?

Anonymous poster hash: c0ab7...95a

[AnonymBruker]

Ja hun er i jobb nå. Hun var sykemeldt en periode men var i jobb ca 2 uker etter overtakelsen.

Anonymous poster hash: 4f715...e28

[Gjest Kaffelattn]

De som jobber i barnevernet har ikke lov til å uttale seg om slike saker her. Da bryter man taushetsplikten.

Jeg tror ærlig talt ingen av oss på kg kan gi deg fasiten på det du spør om. Du må nesten bare la tiden gå sin gang, og se hvordan det går med saken hennes.

Men det er flott at du stiller opp for henne!

Anonymous poster hash: fb187...d18

TS spør jo bare om det er mulig - på generelt grunnlag, kan vi tolke det som - at forelderen som ble fratatt barna har gode muligheter for å få tilbake omsorg og ansvar fordi forelderen er friskmeldt/blir fulgt opp/er under kontroll.

Skulle tro at det på generelt grunnlag er mulig.

[AnonymBruker]

TS spør jo bare om det er mulig - på generelt grunnlag, kan vi tolke det som - at forelderen som ble fratatt barna har gode muligheter for å få tilbake omsorg og ansvar fordi forelderen er friskmeldt/blir fulgt opp/er under kontroll.

Skulle tro at det på generelt grunnlag er mulig.

Takk for svar!

Ja hun har det under kontroll og er under oppfølging. Og antidepressiva virker slik jeg har forstått at de blir den de er innerst inne. Mulig jeg har misforstått, men hun er mer sprudlende og positiv nå. Og hun sier ja til mye mer i stedet for å velge å være hjemme selv om barna ikke har vært hjemme en helg f.eks. Det virker som at hun tar mer vare på seg selv på den riktige måten nå enn før.

Jeg håper inderlig at det går hennes vei! Det har vært en ordentlig berg og dal bane for både henne og oss rundt henne.

Anonymous poster hash: 4f715...e28

[AnonymBruker]

Det er veldig vanskelig å få tilbake barna etter barnevernet har overtatt omsorgen for de, men det kan gå. Alt kommer ann på saksbehandlere. Vet at mange går rettens vei, og noen vinner. Men kun 2% i fylkesnemnda. Dermed må en gå videre. Dette vet jeg godt, fordi jeg har også ei venninne som har mistet omsorge, og da var det far til barna som var skyld i det. Hun har gjort alt det "riktige", men får allikevel ikke barna tilbake, men fått "falske" anklager som ikke stemmer. Så det å gå rettens vei kan være ganske tøft.

Anonymous poster hash: 30ee0...517

[AnonymBruker]

Takk for svar!

Ja hun har det under kontroll og er under oppfølging. Og antidepressiva virker slik jeg har forstått at de blir den de er innerst inne. Mulig jeg har misforstått, men hun er mer sprudlende og positiv nå. Og hun sier ja til mye mer i stedet for å velge å være hjemme selv om barna ikke har vært hjemme en helg f.eks. Det virker som at hun tar mer vare på seg selv på den riktige måten nå enn før.

Jeg håper inderlig at det går hennes vei! Det har vært en ordentlig berg og dal bane for både henne og oss rundt henne.

Anonymous poster hash: 4f715...e28

Nei, det er ikke slik antidepressiva virker. Den virker snarere avflatende på følelseslivet.

Uansett er det bra hun føler seg bedre!

Anonymous poster hash: cca79...19c

[daemonia]

Jeg vet ikke om denne gir noe svar på det du lurer på eller om veninna di har satt seg inn i dette, men her har du i hvert fall en link jeg fant. Ut fra innholdsfortegnelsen ser det ut til at fra side 21 og utover er det som er interessant for henne å vite. Alt dette bør advokaten ha sagt noe om.

https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/21822/87177.pdf?sequence=1

[AnonymBruker]

Jeg skjønner ikke helt hvorfor hun mistet omsorgen for barna sine fordi hun var deprimert en periode?

Jeg fikk kraftig fødselsdepresjon og det tok meg 2 år å komme over den, hadde flere sammenbrudd, har gått og går på antideprissiva - men jeg klarte heldigvis å ta vare på barnet alikevel.. Ble fulgt bra opp og fikk masse hjelp fra helsesøster på helsestasjonen og legen.

Så det er vel ikke helt irrelevant hva hun gjorde for at barnevernet gikk til det drastiske skrittet og faktisk ta fra henne omsorgsretten for sine egne barn.

Anonymous poster hash: 0f602...de4

[AnonymBruker]

Jeg skjønner ikke helt hvorfor hun mistet omsorgen for barna sine fordi hun var deprimert en periode?

Jeg fikk kraftig fødselsdepresjon og det tok meg 2 år å komme over den, hadde flere sammenbrudd, har gått og går på antideprissiva - men jeg klarte heldigvis å ta vare på barnet alikevel.. Ble fulgt bra opp og fikk masse hjelp fra helsesøster på helsestasjonen og legen.

Så det er vel ikke helt irrelevant hva hun gjorde for at barnevernet gikk til det drastiske skrittet og faktisk ta fra henne omsorgsretten for sine egne barn. Anonymous poster hash: 0f602...de4

Var det noen som sendte bekymringsmelding til barnevernet? Blir det gjort det, er man i mennesker med 3 års utdannings hender. Så man kan være heldig, og uheldig. Jeg personlig har vært blandt de heldige, men kjenner noen uheldige. Der skal være barns vern, og om mor er så deprimert at barna har funnet mor ved selvmordsforsøk, er det klart at barnevernet bør ta ansvaret. Er mor deprimert og sliter med seg selv, men tar seg sammen og gjør alt en kan for barnet sitt, er det ikke nødvendig med omsorgsovertakelse. Men som sagt, det kommer ann på hva 2 av 3 mener i bv.

Anonymous poster hash: 30ee0...517

[Gjest Kaffelattn]

Det er veldig vanskelig å få tilbake barna etter barnevernet har overtatt omsorgen for de, men det kan gå. Alt kommer ann på saksbehandlere. Vet at mange går rettens vei, og noen vinner. Men kun 2% i fylkesnemnda. Dermed må en gå videre. Dette vet jeg godt, fordi jeg har også ei venninne som har mistet omsorge, og da var det far til barna som var skyld i det. Hun har gjort alt det "riktige", men får allikevel ikke barna tilbake, men fått "falske" anklager som ikke stemmer. Så det å gå rettens vei kan være ganske tøft.

Anonymous poster hash: 30ee0...517

Disse "falske anklagene" ble ikke undersøkt og bekreftet? Merkelig.

[AnonymBruker]

Disse "falske anklagene" ble ikke undersøkt og bekreftet? Merkelig.

Nei, de ble ikke undersøkt. Jeg ble helt sjokkert da jeg leste de "Falske anklagene", og vitnet mot dette i rettsak.

Anonymous poster hash: 30ee0...517

[AnonymBruker]

Nøyaktig hva som har skjedd er ikke relevant som sagt, men hun slet i en periode på et vis hvor hun måtte ta vare på seg selv først og fremst. La oss si det slik.

Jeg håper inderlig at dette går hennes vei for hun har hele tiden vært en veldig flott, god, og omsorgsfull mor. Og vi er flere som kommer til å bekrefte dette når den dagen kommer i tillegg til hennes familie.

Anonymous poster hash: 4f715...e28

Her motsier du deg selv endel. Du skriver at hun hele tiden har vært en veldig flott, god og omsorgsfull mor? Hele tiden? Samtidig skriver du at det var en periode der hun først og fremst måtte ta vare på seg selv.

Siden du ikke vil fortelle hva som skjedde, virker det veldig rart at barnevernet fratar omsorgen fra en som "hele tiden har vært en veldig flott, god og omsorgsfull mor".

Du mener kanskje "hele tiden - bortsatt fra da hun var syk"?

Dessuten skriver du ingenting om at du eller andre mener at barnevernet handlet feil da de tok fra henne barna. Da oppfatter ihvertfall jeg det som om at det har hendt noe ganske ille med barna. Noe som gjør at dere rundt henne synes det var god grunn av barnevernet å gripe inn.

Det kommer vel også an på hvor gamle barna var/er? Er de gamle nok til å huske hva som skjedde hjemme da moren var syk?

Anonymous poster hash: 8ce0e...96b

[AnonymBruker]

Veldig generelt og bare basert på egen erfaring som ansatt et sted som hadde tett kontakt med barnevernsbarn (men ikke en del av barnevernet) har jeg inntrykk av at foreldre får ganske mange sjanser. Ofte for mange, etter mitt synspunkt. Vi hadde flere barn der mor skulle få sin tredje eller fjerde sjanse, mens barnet ble mer og mer forvirret og vanskeligere å ha med å gjøre. Veldig trist å se, men til oppmuntring for din venninne kanskje?

Men dette er bare min personlige erfaring fra ett sted i en periode, vet ikke om det er representativt.

Anonymous poster hash: c8498...15a

[Gjest Kaffelattn]

Nei, de ble ikke undersøkt. Jeg ble helt sjokkert da jeg leste de "Falske anklagene", og vitnet mot dette i rettsak.

Anonymous poster hash: 30ee0...517

Hva var den oppgitte grunnen til at de "falske anklagene" ikke ble undersøkt?

Var det ingen nøkkelpersoner som lurte på om anklagene lot seg bevise? Ingen etterspurte bevis?

Høres merkelig ut.