Personlighetsforstyrrelser

[AnonymBruker]

Noen som kjenner noen med en av disse personlighetsforstyrrelsene, som kan si noe om hvordan denne personen er?

• Dyssosial personlighetsforstyrrelse
• Paranoid personlighetsforstyrrelse
• Emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse

Anonymous poster hash: 34474...bb2

[AnonymBruker]

Hver personlighetsforstyrrelse har en del kriterier, for eks har emosjonelt utstabil personlighetsforstyrrelse ni ulike kriterier. Har man fem av dem, så klassifiserer man til diagnosen. MEN det innebærer også at to personer med den diagnosen kun kan ha ett trekk felles, for eks tomhetsfølelse. Andre forhold som IQ og sosial kompetanse spiller også inn på hvordan personen fremstår.

Poenget er at folk med samme personlighetsforstyrrelse kan være svært forskjellige, og ikke behøver å ha så mye felles, annet enn at de har trekk ved personligheten som skiller seg markant fra et friskt menneske.

Så spørsmålet ditt vil jo bare besvare hvordan akkurat den ene personen fremstår for en annen, som har en subjektiv oppfattelse av en person.

Anonymous poster hash: 329c3...240

[AnonymBruker]

Sier som svaret over her: det er forskjellig fra person til person. Men jeg kan svare utifra min egen erfaring. Jeg har emosjonell ustabil personlighetsforstyrrelse og går til psykolog hver uke.

Følelsene mine kan endres veldig fort. Jeg kan gå fra å være kjempeglad til å gråte pga en liten ting. Spesielt sinne er et problem. Jeg blir eksplosivt sint, har en følelse av at alt blir svart og jeg klarer ikke å kontrollere hva jeg gjør. Har et par ganger slått kjæresten min fordi sinnet mitt overskygger all fornuft.

Jeg har veldig dårlig selvtillit, og fisker veldig ofte etter komplimenter og bekreftelse på at jeg er bra nok. Jeg føler at det bare er et tidsspørsmål før han kommer til å forlate meg, og jeg er livredd for at han skal gjøre det. Før jeg begynte i terapi kunne jeg gjøre de sykeste ting. Jeg var paranoid og dritsjalu, og sjekket mobilen hans osv fordi jeg var overbevist om at han kom til å være utro mot meg, og så forlate meg.

Jeg gjorde alt for å få han til å syntes synd på meg så han ikke skulle forlate meg. Latet som jeg besvimte og la meg i knust glass før han kom hjem, kuttet meg med en saks i pannen, stakk fingrene i halsen for å kaste opp osv. I mitt hode ville jeg gjøre alt for at han ikke skulle forlate meg, for det var det verste jeg kunne tenke meg.

Det gikk hardt utover forholdet vårt selvfølgelig, at jeg var så redd for å miste han at jeg ble sykelig sjalu. Vi kranglet mye.

Det er først etter jeg begynte å gå til psykologen at jeg innser hvor syk oppførselen min faktisk var/er. Det går sakte men sikkert oppover.

Anonymous poster hash: d3436...20f

[Cerasus]

To mennesker er ikke like, selv om de har samme diagnose. Det betyr bare at de har en del fellestrekk i sin måte å leve i og forholde seg til verden og mennesker på.

Jeg lurer litt på hva du egentlig er ute etter her - om du ser etter en passende "hatt" i form av diagnose på noen du kjenner, tror jeg du må se litt innover i deg selv istedet. Hva er poenget med det?

Hvis du lurer på kriteriene for å kunne stille en personlighetsforstyrrelsesdiagnose, kan du sjekke KITH, her finner du ICD-10. Personlighetsrelaterte koder finner du ved å se på diagnosene som starter med F og sifrene 60.

Endret 3. februar 2015 av Cerasus

[AnonymBruker]

Som de over...det er store individuelle forskjeller. Kjenner ikke til de andre, men for en del år siden ble jeg friskmeldt fra Emosjonelt ustabil pf. Dette synes jeg er viktig å nevne, da noen fortsatt lever i den tro at det ikke kan behandles. Det er veldig feil, etter 10 er nesten alle kvitt diagnosen! Ingen kunne nok trodd noe slik om meg da. Jeg fremstod som en sjenert, rolig, samfunnsengasjert, snill og skoleflink pike. Men jeg hadde det vondt på innsiden, ting ingen kan se. Vekslet ofte mellom trist, lei og glad. Det er jo det som er selve greia, at humøret bytter litt raskere enn vanlig. Har møtt kanskje 5 personer med diagnosen. Hel forskjellige mennesker alle sammen, jeg skal love deg at mannen i gata aldri i verden ville gjettet på samme diagnose på alle. Så vær forsiktig med å leke hobbypsykolog....de fleste er bare sjenert, høylydte, brautende, oppofrende, egoistiske, selvopptatte, forfengelige, likegyldige, lykkelige, lei seg...altså, å ha forskjellige personlighetstrekk er ikke det samme som å være syk. Alt må ikke sykeliggjøres.

Anonymous poster hash: f1fe0...4a9

[AnonymBruker]

Jeg kjenner meg selv. Har emosjonell ustabil personlighetsforstyrrelse. For meg er det sånn att følelsene er veldig sterke, og de skifter ofte. Jeg skader meg ofte veldig alvorlig når jeg sliter. Ser ofte ting veldig "sort/hvitt", kan fort misforstå andre, bli sint og bryte kontakt med behandlere (skjedde mer før), lite tro på meg selv, føler lett at andre kke liker meg.

Men ingen som har en diagnose er lik. Dette er bare sånn det er for meg. Kort fortalt, kunne nok skrevet side opp og side ned:P

Anonymous poster hash: 62f99...427

[AnonymBruker]

Jeg var forelsket i en. (Emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse)

-Svært dårlig selvtillit - det var vanskelig å se det og skjønne det. Skapte mange problemer som kunne vært løst ganske enkelt. Sjalusi og dårlig selvtillit helt ubegrunnet. Alle andre var bedre.

-Problemer ble aldri løst, de ble liksom-løst og skuet bort.

-Svært flink til å snakke for seg og manipulere. Det var alltid en stakkarslig grunn til alt han gjorde.

-Svært lite selvinnsikt

-Oppførsel som kan ligne på veldig sterk egoisme i alvorlige situasjoner hvor den slags ikke bør forekomme, lite hensyn i situasjoner hvor ting går ut over den andre.

-Svært mye sinne og voldelig oppførsel; ingen anger med mindre det er noe spesifikt han tror at han vil oppnå med det, eks: å få kjæresten tilbake eller få legene til å gå med på noe eller få viljen sin.

-Nedverdiger og oppfører seg kvalmt foran et menneske som har anmeldt han/stilt han ansvarlig for voldelige hendelser.

-Impulsiv oppførsel. Vold, dop, alkohol, utroskap, ødeleggelse av gjenstander.

-Løgn.

-Rotete økonomi

-Utrolig dobbelmoralsk. Han skal slippe unna med alt og har grunner for alt, andre har grunner kanskje, men aldri gode nok til å "slippe unna" konsekvenser og straff og kvalme.

-Har stor tro på egne manipulative egenskaper og snakker gjerne høyt om dem. Kan spre falske rykter

-Får seg venner i korte perioder, vil ikke knytte seg for sterkt til noen i tilfelle han må avsløre hvem han er/har løget om.

-Skaffer psykolog, kutter det ut etter en kort tid

-Drar på sinnemestringskurs, gjør det halvhjertet og driter i det

-Stiller seg i veien for at du skal kunne reise deg opp, gå på skole, jobb, ha venner. Med mindre det skulle ligge i hans interesse der og da og gi han noe.

Jeg regner med at folk er forskjellige innen denne diagnosen. Her kommer alt det negative frem, det var diagnosen som sku stå i fokus. Men jeg var svært glad i han og ønsket han alt godt, hadde nok også litt "Stockholm syndrom", om jeg ikke har det enda.. men jeg har hvert fall følelsesmessig og fysisk kommet meg unna, og hvis noen kjenner seg igjen så anbefaler jeg dem å gjøre det samme. Selv om det finnes så mye fint i disse menneskene så bør man se på dette fra avstand og utsiden, det er når man har kommet seg ut av det at man skjønner ting klarere.

Anonymous poster hash: 7bfb6...9bb

[AnonymBruker]

Bare meg selv med borderline.

-Dårlig selvtillit

-Oppmerksomhetssyk

-Suicidal, selvskader

-Tenker at det er enten eller

-Fort sint (som ista, når jeg klemte fingrene med et uhell mellom 2 dører og smelte igjen 3 dører.)

-Bergogdalbane humør

-Ekstremt sterke følelser. Føler sterke enn de som ikke har borderline, på godt og vondt

-Føler meg ekstremt lite verdt etc

-Klarer ikke sitte i ro og konsentrere meg

Er ikke så redd for å bli forlatt lenger, og er også sjeldent impuls nå. Men som en gammel psykolog jeg hadde en gang når jeg var innlagt sa i går når jeg lurte på hva som er meg og hva som er borderline "Hvis jeg skal tippe vil jeg tippe at 97% av deg ER deg, og ikke borderline." Jeg er meg, jeg er ingen sykdom eller diagnose For at det ikke skal bli så negativt vil jeg gjerne få med noen positive ting om meg.

-Jeg trener styrke 4-5 ganger i uken

-Går på skole og gjør det jeg skal

-Elsker å male

-Bryr meg om de andre ikke bryr seg om

-Drømmer om å reise til Palestina blant annet

-Neste skoleår begynner jeg på utdanningen min og jeg håper jeg en dag vil jobbe på sykehuset jeg har vært innlagt på altfor mange ganger

-Går i behandling

-Vil vel si at jeg også er en livsnyter (tro det eller ei)

Anonymous poster hash: 3cbb4...bc0

[AnonymBruker]

Jeg har en mor som har diagnosen emosjonell ustabil personlighetsforstyrrelse. Oppveksten til oss barna var et helvete, men hun har de siste 9-10 årene gjort alt hun kan for å være en bedre mor og gjøre opp for den traumatiske barndommen vår. Har hatt et brutalt av og på forhold med samme mann i 25 år, de siste fem årene har de heldigvis hatt det bedre enn noen gang. Den mannen fortjener enn gullmedalje for å holde ut etter alle disse årene, for jeg er overbevist om at ingen andre ville funnet seg i så mye.

Eldste i søskenflokken som hadde det verst har ingen kontakt med henne, noe jeg synes er synd da jeg vet hvor vanskelig det er for mamma at hun ikke er tilgitt. Hun er en annen mor i dag, og dessverre vet jeg at hun aldri kommer til å slutte med å klandre seg selv og holde fast på fortiden når hun ikke har forsonet seg med eldste barnet.

- ekstremt skiftende i humøret.

- tåler ingen form for kritikk, tar seg nær av hver minste ting.

- spinner opp ting, hvis noen sier noe så spinner hun det veldig opp til noe helt annet.

- dårlig selvtillit, liten selvinnsikt.

- takler ikke motgang eller stress.

- eksplosiv.

- langsint.

- kontrollerende, manipulerende og sjalu, mye på grunn av selvtilliten vil jeg tro.

- suicidal.

- perioder med depresjon.

- har gått i ukentlig behandling i 7 år og har byttet psykolog flere ganger, hver gang det ikke går som hun vil. Fikk nettopp brev om at hun ikke kunne få mer hjelp og at hun ble avsluttet der for godt da de ikke føler de kan hjelpe henne lengre.

- innlagt mange ganger, har dratt der i fra hver gang noen ikke er enig med henne.

- setter seg selv i offer-rolle

- dobbelmoralsk

- impulsiv, dårlig selvkontroll

- rotete økonomi

- skifter venner jevnlig, og går fra å være bestevenn med noen til at hun "alltid" har hatet dem på sekundet, hvis de har gjort eller sagt noe hun ikke liker. Kutter hun noen fra livet sitt, er det omtrent umulig å skvære opp.

- paranoid. Prater noen på butikken, så baksnakker de henne automatisk. Hvis noen ikke ser henne og hilser når de passerer hverandre, så er de både det ene og andre. Tror automatisk det verste om alle før hun blir kjent med dem. La oss si at en lyshåret jevnaldrende kvinne flytter inn i nabohuset, så er hun i følge henne automatisk en "blond bimbo".

- veldig følelsesladet.

- alt er enten sort/hvit

- gråter for den minste ting.

- var voldelig før.

- fisker hele tiden etter komplimenter, og er veldig avhengig av bekreftelse på alt mulig. Hvis man ikke forteller henne hvor rent og ryddig det er sekundet man kommer inn dørstokken hennes, synes "alle" at hun er det ene og det andre.

- isolerer seg i lange perioder.

- sover veldig store deler av døgnet og ligger bare nedgravd i senga/sofaen med tv i periodene hvor hun isolerer seg.

Det jeg kommer på i farta. Hun har veldig mange positive sider med seg selv også, er en varm, snill, omtenksom, empatisk, sosialt tiltrekkes hun av alle for sitt sprudlende og glade vesen. For å nevne noen få. Jeg kunne ikke levd uten henne, og hun er på veldig mange måter et fantastisk menneske, men det er ikke til å legge skjul på at man hele tiden er i faresonen og må passe seg for hva man gjør og sier rundt henne. Det er veldig tøft til tider, og man vet aldri hvor man har henne siden hun er så ustabil.

Anonymous poster hash: 9f518...4e8

[Linnipinnii]

Husk på at ingen er like, folkens. Det finnes allerede mye stigmatisering angående diagnosen borderline, så ikke gjør det verre enn det er... Ja, det er mange fellestrekk mellom personer som har den diagnosen, MEN ingen er like. Og det går også an å ha tilleggsdiagnoser til borderline.

Endret 9. februar 2015 av Linnipinnii

[AnonymBruker]

Som de over...det er store individuelle forskjeller. Kjenner ikke til de andre, men for en del år siden ble jeg friskmeldt fra Emosjonelt ustabil pf. Dette synes jeg er viktig å nevne, da noen fortsatt lever i den tro at det ikke kan behandles. Det er veldig feil, etter 10 er nesten alle kvitt diagnosen! Ingen kunne nok trodd noe slik om meg da. Jeg fremstod som en sjenert, rolig, samfunnsengasjert, snill og skoleflink pike. Men jeg hadde det vondt på innsiden, ting ingen kan se. Vekslet ofte mellom trist, lei og glad. Det er jo det som er selve greia, at humøret bytter litt raskere enn vanlig. Har møtt kanskje 5 personer med diagnosen. Hel forskjellige mennesker alle sammen, jeg skal love deg at mannen i gata aldri i verden ville gjettet på samme diagnose på alle. Så vær forsiktig med å leke hobbypsykolog....de fleste er bare sjenert, høylydte, brautende, oppofrende, egoistiske, selvopptatte, forfengelige, likegyldige, lykkelige, lei seg...altså, å ha forskjellige personlighetstrekk er ikke det samme som å være syk. Alt må ikke sykeliggjøres.

Anonymous poster hash: f1fe0...4a9

Har også blitt friskmeldt

Anonymous poster hash: 4c6a1...b71