Ytringsfrihet på oppsigelse: Eksepsjonelt bra

[Sir Winston]

artikkel av Hans Rustad fra Document.no

"De som ikke liker bestemte meninger føler de har rett til å frata andre mennesker deres borgerlige og politiske rettigheter hvis disse gir uttrykk for dem. Det tåles inntil et visst punkt at de ytrer dem på nettet. Men hvis de våger å gå ut på gaten, overskrider de en grense.

Det offentlige rom vil de med riktige meninger ha for seg selv. Men da er det ikke lenger demokrati."

Denne burde de, som har meninger om ytringsfrihet i Norge, ta seg bryet med å lese!

(Syns jeg i hvert fall)

http://www.aftenposten.no/meninger/debatt/Ytringsfrihet-pa-oppsigelse-7885052.html

Edit: Glemte å si at jeg har "stjålet" linken fra et innlegg av iGrozny

Endret 3. februar 2015 av Sir Winston

[Cuckold]

En god kronikk, men som vanlig finner jeg det lettere å gripe fatt i det jeg er uenig i enn det jeg er enig i. Og det jeg reagerer på er dette avsnittet:

Det er mange måter å snakke om ytringsfrihet på. Noen bruker det bare som et ord. Men det er selve nerven i våre samfunn. Hvis den trues, er det vår samfunnsform og tilliten i samfunnet som forsvinner.

Det er derfor et krisetegn at så mange kjente og ukjent nordmenn aktivt forsvarer at ytringsfriheten skal underlegges sosial harmoni. En harmoni der ekstremister er invitert inn av NRK eller Aftenposten for å gi sitt bidrag.

I en skrivekonkurranse i 2008 premierte Aftenposten Mohammad Usman Rana, som så ble avisens «hus-islamist». Nå har avisen premiert en salafist i en tilsvarende konkurranse. Forstår ikke Aftenposten hva Kamilla Sadol sier?

NRK har ved flere anledninger invitert Farhad Qureshi fra Islam Net til debatt.

I praksis er ytringsfriheten da avskaffet.

For folk med bakgrunn fra transaksjonskulturer er dette helt normalt. Der er ytringsfriheten underlagt den sosiale olje. Man skal smøre maskineriet, ikke kaste skiftenøkler i det.

Sitat slutt

Jeg kan ikke forstå at Rustad kan hevde at ytringsfriheten er avskaffet idet Aftenposten eller andre slipper inn reaksjonære muslimer og gir disse spalteplass. Tvert imot mener jeg det er slik det skal være. Ikke fordi jeg har den aller minste sympati med det budskap de forfekter, men jeg mener at i et samfunn med ytringsfrihet må også mennesker som kjemper mot ytringsfriheten slippe til. De må bare ikke få det som de vil.

Det som er problemet er ikke at disse slipper til, det som derimot blir et problem er om deres ønske om begrensninger blir godtatt og opphøyet til den nye mal for hele folket, om vår presse, våre intellektuelle, våre humorister, våre mest taleføre menn og kvinner skulle godta at vi må passe oss så vi ikke krenker andres følelser, om vi alle godtok at «ytringsansvar» er vel så viktig som ytringsfrihet.

I den forbindelse har jeg lyst til å trekke frem en annen god kronikk i kjølvannet av Charlie Hebdo-massakren, Erik Fosnes Hansens kronikk Retten til å bli krenket er en umistelig rett:

http://www.aftenposten.no/meninger/kommentarer/Retten-til-a-bli-krenket-er-en-umistelig-rett-7863960.html

La meg sitere:

Ofte har jeg også tenkt på hva som ville skjedd hvis Øverland hadde tatt på alvor de mange råd som kom til ham fra de moderate og forstandige menneskene, de som mente at det fikk nå være greit at han kritiserte kristendommen, bare han ikke fikk folk til å le av den.

Han kommenterer selv dette velmenende synspunkt i sin tale til retten:

«Jeg har fått gode råd av en snill, bedrøvet prest i Tidens Tegn: Hvis jeg ville angripe kristendommen, sa han, burde jeg ha gjort det på en verdig måte.

Og det er en yndig tanke: Når noen vil angripe prestene, så bør prestene få bestemme, hvorledes det skal skje, og hvilke våpen man skal angripe dem med.

Jeg skulle da formodentlig få lov til å bruke en sofapute. Men jeg har ikke tenkt å føre noen sofaputekrig med prestene.

Hvis jeg vil gå til angrep på en institusjon eller en åndsretning, så velger jeg de våpen, som jeg finner tjenlige. Det kunne neppe falle meg inn å levere et "verdig", akademisk foredrag om kirken, dens oppgaver og feilgrep. Hadde jeg gjort det, så ville jeg ha oppnådd akkurat det samme som prestene, når de preker. Menigheten ville ha sovnet.

Når jeg opptrer offentlig, pleier jeg å velge en annen fremgangsmåte, jeg sørger for at publikum hører på meg.

Men kan si, at det er uverdig, lavtliggende, udannet, jeg har ikke noe imot det, bare jeg oppnår det jeg vil, nemlig at folk får ørene åpnet og kanskje begynner å tenke seg om.»

Endret 3. februar 2015 av Cuckold

[AnonymBruker]

artikkel av Hans Rustad fra Document.no

"De som ikke liker bestemte meninger føler de har rett til å frata andre mennesker deres borgerlige og politiske rettigheter hvis disse gir uttrykk for dem. Det tåles inntil et visst punkt at de ytrer dem på nettet. Men hvis de våger å gå ut på gaten, overskrider de en grense.

Det offentlige rom vil de med riktige meninger ha for seg selv. Men da er det ikke lenger demokrati."

Denne burde de, som har meninger om ytringsfrihet i Norge, ta seg bryet med å lese!

(Syns jeg i hvert fall)

http://www.aftenposten.no/meninger/debatt/Ytringsfrihet-pa-oppsigelse-7885052.html

Edit: Glemte å si at jeg har "stjålet" linken fra et innlegg av iGrozny

Jeg er veldig enig med Rustad om denne her:

Her oppstår noe man skal legge merke til: De moderate kan godt finne på å bruke volden som begrunnelse for at ytringsfriheten må brukes på vilkår.

Akkurat det der er det utallige eksempler på, både i avisene, tv og her på forumet. Ytringsfrihetsansvar, ytringsvett osv, helt uforståelige nyord. Hva skal man med dem?

Anonymous poster hash: 1d269...db2

[Sir Winston]

En god kronikk, men som vanlig finner jeg det lettere å gripe fatt i det jeg er uenig i enn det jeg er enig i. Og det jeg reagerer på er dette avsnittet:

Det er mange måter å snakke om ytringsfrihet på. Noen bruker det bare som et ord. Men det er selve nerven i våre samfunn. Hvis den trues, er det vår samfunnsform og tilliten i samfunnet som forsvinner.

Det er derfor et krisetegn at så mange kjente og ukjent nordmenn aktivt forsvarer at ytringsfriheten skal underlegges sosial harmoni. En harmoni der ekstremister er invitert inn av NRK eller Aftenposten for å gi sitt bidrag.

I en skrivekonkurranse i 2008 premierte Aftenposten Mohammad Usman Rana, som så ble avisens «hus-islamist». Nå har avisen premiert en salafist i en tilsvarende konkurranse. Forstår ikke Aftenposten hva Kamilla Sadol sier?

NRK har ved flere anledninger invitert Farhad Qureshi fra Islam Net til debatt.

I praksis er ytringsfriheten da avskaffet.

For folk med bakgrunn fra transaksjonskulturer er dette helt normalt. Der er ytringsfriheten underlagt den sosiale olje. Man skal smøre maskineriet, ikke kaste skiftenøkler i det.

Sitat slutt

Jeg kan ikke forstå at Rustad kan hevde at ytringsfriheten er avskaffet idet Aftenposten eller andre slipper inn reaksjonære muslimer og gir disse spalteplass. Tvert imot mener jeg det er slik det skal være. Ikke fordi jeg har den aller minste sympati med det budskap de forfekter, men jeg mener at i et samfunn med ytringsfrihet må også mennesker som kjemper mot ytringsfriheten slippe til. De må bare ikke få det som de vil.

Det som er problemet er ikke at disse slipper til, det som derimot blir et problem er om deres ønske om begrensninger blir godtatt og opphøyet til den nye mal for hele folket, om vår presse, våre intellektuelle, våre humorister, våre mest taleføre menn og kvinner skulle godta at vi må passe oss så vi ikke krenker andres følelser, om vi alle godtok at «ytringsansvar» er vel så viktig som ytringsfrihet.

I den forbindelse har jeg lyst til å trekke frem en annen god kronikk i kjølvannet av Charlie Hebdo-massakren, Erik Fosnes Hansens kronikk Retten til å bli krenket er en umistelig rett:

http://www.aftenposten.no/meninger/kommentarer/Retten-til-a-bli-krenket-er-en-umistelig-rett-7863960.html

La meg sitere:

Ofte har jeg også tenkt på hva som ville skjedd hvis Øverland hadde tatt på alvor de mange råd som kom til ham fra de moderate og forstandige menneskene, de som mente at det fikk nå være greit at han kritiserte kristendommen, bare han ikke fikk folk til å le av den.

Han kommenterer selv dette velmenende synspunkt i sin tale til retten:

«Jeg har fått gode råd av en snill, bedrøvet prest i Tidens Tegn: Hvis jeg ville angripe kristendommen, sa han, burde jeg ha gjort det på en verdig måte.

Og det er en yndig tanke: Når noen vil angripe prestene, så bør prestene få bestemme, hvorledes det skal skje, og hvilke våpen man skal angripe dem med.

Jeg skulle da formodentlig få lov til å bruke en sofapute. Men jeg har ikke tenkt å føre noen sofaputekrig med prestene.

Hvis jeg vil gå til angrep på en institusjon eller en åndsretning, så velger jeg de våpen, som jeg finner tjenlige. Det kunne neppe falle meg inn å levere et "verdig", akademisk foredrag om kirken, dens oppgaver og feilgrep. Hadde jeg gjort det, så ville jeg ha oppnådd akkurat det samme som prestene, når de preker. Menigheten ville ha sovnet.

Når jeg opptrer offentlig, pleier jeg å velge en annen fremgangsmåte, jeg sørger for at publikum hører på meg.

Men kan si, at det er uverdig, lavtliggende, udannet, jeg har ikke noe imot det, bare jeg oppnår det jeg vil, nemlig at folk får ørene åpnet og kanskje begynner å tenke seg om.»

Veldig bra om retten til å bli krenket.

Jeg tror at Rustad mener "ytringsfriheten er avskaffet" når f.eks Aftenposten slipper inn reaksjonære muslimer og gir disse spalteplass, da har man - i offentligheten - legitimert noen av deres standpunkter og meninger, i den forstand at når folk leser noe i en større avis, så får det legitimitet alene av den grunn at det kan leses i en avis?

[Sir Winston]

Jeg er veldig enig med Rustad om denne her:

Her oppstår noe man skal legge merke til: De moderate kan godt finne på å bruke volden som begrunnelse for at ytringsfriheten må brukes på vilkår.

Akkurat det der er det utallige eksempler på, både i avisene, tv og her på forumet. Ytringsfrihetsansvar, ytringsvett osv, helt uforståelige nyord. Hva skal man med dem?

Anonymous poster hash: 1d269...db2

Det er jo akkurat det som er problemet; i snillismens navn (vi skal alle være snille med hverandre!) så brukes ord og uttrykk som begrenser ytringsfriheten.

Mange folk skjønner ikke at ytringsfrihet ikke er ytringsfrihet nå den ikke er absolutt fri !!

[Cuckold]

Veldig bra om retten til å bli krenket.

Jeg tror at Rustad mener "ytringsfriheten er avskaffet" når f.eks Aftenposten slipper inn reaksjonære muslimer og gir disse spalteplass, da har man - i offentligheten - legitimert noen av deres standpunkter og meninger, i den forstand at når folk leser noe i en større avis, så får det legitimitet alene av den grunn at det kan leses i en avis?

Ja, men i så måte er jeg uenig med Rustad, jeg mener alle røster bør slippe til å store aviser, for ytringsfriheten er ikke mye verdt hvis man må være søkkrik og eie sin egen mediekanal for å nå ut. Det er av høyst begrenset verdi å kunne stå på Speakers' Corner og snakke til en tilfeldig liten forsamling, og her i landet har vi ikke engang et slikt sted. For å delta i den offentlige samtalen er man nødt til å slippe til i de fora der den offentlige samtalen foregår. Å stenge noen ute fordi de har ubehagelige meninger er derfor problematisk.

Nå ser jeg at Hans Rustad nok også kan forstås på en litt annen måte, at det ikke nødvendigvis er det at de reaksjonære muslimene slipper til som er problemet, men måten man møter dem på, at de blir tatt inn i varmen og inkludert i det gode selskap, tatt opp i det store, gode fellesskap. Et fellesskap der folk som har de gale meningene i visse spørsmål, folk som er mot masseinnvandring eller folk som tillater seg å refse islam som religion (ikke bare «ekstremistene») ikke får være med.

Slik at man paradoksalt nok er mer utenfor det gode selskap i Norge 2015 om man bekjemper islam med de samme midler kulturradikalere har brukt mot kristendommen enn om man tilhører en imperialistisk undertrykkende verdensreligion som krever at vestlig ytringsfrihet begrenses.

Endret 3. februar 2015 av Cuckold

[Drizzt]

Ja. Veldig bra skrevet. Han har veldig mange gode poeng.