Usikker på hvor mye barnet skal ha med bestemor å gjøre.

[AnonymBruker]

Hei.

Jeg har en ett år gammel datter, og en mor som til stadighet "maser" om å få treffe henne/sitte barnevakt/ha henne på overnatting hos seg.

Jeg kvier meg for å ha noe særlig kontakt med henne. Den ene grunnen er at min mor når jeg var 12 fikk vite at min stefar misbrukte meg seksuelt, uten at hun gjorde noe med det. Hun valgte ham foran meg, og ga meg så dårlig samvittighet for hvor leit hun ville ha det uten ham (truet med å ta livet sitt) at jeg ikke turte å si det til noen.

Den andre grunnen er at hun drikker mye, gjerne hver dag. Hun drikker til hun slokner, det er aldri mulig å ta bare et glass.

Vi har hatt minimal kontakt i femten år, såfikk jeg datteren min. Siden det har hun tatt kontakt mer eller mindre hver dag, og maser om å treffe barnebarnet sitt. Jeg kan ikke fordra å ha med henne å gjøre, men noen tanker melder seg:

- Har jeg "rett" til å nekte min datter kontakt med min mor pga vårt forhold?

Hvert møte må i så fall være i kontrollerte omgivelser, for jeg kan jo ikke la henne være alene hos min mor. Jeg vil heller ikke at min datter skal møte stefaren min (noe min mor mener er helt urimelig, all den tid det er "år og dag siden 'det' skjedde".

Jeg ønsker ikke å ha henne hjem til meg, så jeg tenker på å si at vi kan treffes, men at jeg vil treffe henne uten ham på senteret/lekeplassen eller et annet sted som ikke er hjemme hos noen av oss. Er det urimelig?

Hvordan forholde meg til min mor i årene som kommer? Som sagt ville jeg nok ikke hatt kontakt om det ikke var for barnet mitt, men føler at jeg ikke kan nekte henne å kjenne bestemoren sin.

Min mann vet om hva som har skjedd i foryiden, og vet at min mor nå krever kontakt, men holder seg i grunnen utenfor konflikten.

Hva er deres tanker om situasjonen?

Anonymous poster hash: 05bf5...411

[Nuttery]

Syntes du er helt rimelig. Stå på ditt.

[SiMa]

I mitt hode er null kontakt ok i en situasjon som dette. Datteren din skal i alle fall ALDRI tilbringe tid alene med stefaren din.

Hvor mye drikker moren din? Ville hun klart å holde seg edru/unngå alkohol når dere treffes?

Hvis du vil at datteren din skal bli kjent med bestemoren sin synes jeg det er lurt at dere møtes et sted som ikke er hjemme hos noen av dere, som på en lekeplass eller lignende. Det er forståelig at du ikke vil hjem til din mor, og det er mye lettere å gå selv enn å "jage" en besøkende bestemor.

Mitt råd er at hvis du vil at datteren din skal ha kontakt med bestemoren er at du gir moren din klar beskjed om hvordan det skal foregå: Hvor ofte, hvor lenge, hvor og at du skal være med, at stefaren din ikke skal være med. Og gjør det klart at en forutsetning for at det skal skje er at hun ikke ringer hver dag og maser. Det er du som skal ta kontakt og avtale når dere skal møtes. Og husk, du trenger ikke svare når hun ringer.

[Gjest Stjerner og planeter]

Eg hadde sagt at om ho vil sjå barnet vert det på ein kafe/leikeplass osb utan stefaren din!

[Veggdyret]

Jeg ville holdt meg på 0 kontakt om jeg var deg, ikke for å "straffe" mormor, men for å beskytte barnet i fremtiden. Dersom mormor og barnebarn går godt overens (ikke usannsynlig) vil du med årene få MYE mas fra begge sider, både mormor som vil ha barnebarnet på besøk/med på ferier, og fra barnet ditt som vil besøke mormor. Og barnet ditt vil være for ungt til å få forklart HVORFOR du sier nei, og du blir dermed den onde mammaen som ikke vil la barnet besøke mormor.

Like greit å late som den mormoren ikke eksisterer i utgangspunktet.

[nessi]

Jeg er helt enig med Veggdyret. Jeg hadde ikke villet at mitt barn skulle hatt noe å gjøre hverken med en pedofil overgriper eller en person som godtar misbruk av barn. Hadde sett det som min plikt som foreldre å beskytte barnet.

[Gjest]

Støtter også Veggdyret!

Hun har ingen rett på samvær, som bestemor kan hun kun få samvære av deg. Ikke komme med krav.

Jeg ville bare sagt at hennes egne handlinger har diskvalifisert henne, så hun trenger ikke mase mer.

Kutt henne ut av livet ditt! Du har det bedre uten!

[AnonymBruker]

Jeg skjønner ikke at du spør i det hele tatt, dette er HELT opplagt. En bestemor som bagatelliserer seksuelle overgrep mot datteren sin OG drikker som en svamp har ingenting i nærheten av barnet ditt å gjøre.Det er din plikt som mor å skjerme henne!

Jeg vet at avgjørelsen kan være tøff, for jeg har selv barn som ikke får se en av mine foreldre grunnet psykisk mishandling og ekstremt alkoholforbruk. Men det føles helt riktig å skjerme barna! De skal ikke utsettes for det jeg ble utsatt for, ikke for alt i verden.

Anonymous poster hash: ca235...c3a

[Betasuppe]

Hei.

Jeg har en ett år gammel datter, og en mor som til stadighet "maser" om å få treffe henne/sitte barnevakt/ha henne på overnatting hos seg.

Jeg kvier meg for å ha noe særlig kontakt med henne. Den ene grunnen er at min mor når jeg var 12 fikk vite at min stefar misbrukte meg seksuelt, uten at hun gjorde noe med det. Hun valgte ham foran meg, og ga meg så dårlig samvittighet for hvor leit hun ville ha det uten ham (truet med å ta livet sitt) at jeg ikke turte å si det til noen.

Den andre grunnen er at hun drikker mye, gjerne hver dag. Hun drikker til hun slokner, det er aldri mulig å ta bare et glass.

Vi har hatt minimal kontakt i femten år, såfikk jeg datteren min. Siden det har hun tatt kontakt mer eller mindre hver dag, og maser om å treffe barnebarnet sitt. Jeg kan ikke fordra å ha med henne å gjøre, men noen tanker melder seg:

- Har jeg "rett" til å nekte min datter kontakt med min mor pga vårt forhold?

Hvert møte må i så fall være i kontrollerte omgivelser, for jeg kan jo ikke la henne være alene hos min mor. Jeg vil heller ikke at min datter skal møte stefaren min (noe min mor mener er helt urimelig, all den tid det er "år og dag siden 'det' skjedde".

Jeg ønsker ikke å ha henne hjem til meg, så jeg tenker på å si at vi kan treffes, men at jeg vil treffe henne uten ham på senteret/lekeplassen eller et annet sted som ikke er hjemme hos noen av oss. Er det urimelig?

Hvordan forholde meg til min mor i årene som kommer? Som sagt ville jeg nok ikke hatt kontakt om det ikke var for barnet mitt, men føler at jeg ikke kan nekte henne å kjenne bestemoren sin.

Min mann vet om hva som har skjedd i foryiden, og vet at min mor nå krever kontakt, men holder seg i grunnen utenfor konflikten.

Hva er deres tanker om situasjonen?

Anonymous poster hash: 05bf5...411

Hadde aldri sluppet henne nær og fortalt hvorfor. For et svik!!!!!

[AnonymBruker]

Jeg ville holdt meg på 0 kontakt om jeg var deg, ikke for å "straffe" mormor, men for å beskytte barnet i fremtiden. Dersom mormor og barnebarn går godt overens (ikke usannsynlig) vil du med årene få MYE mas fra begge sider, både mormor som vil ha barnebarnet på besøk/med på ferier, og fra barnet ditt som vil besøke mormor. Og barnet ditt vil være for ungt til å få forklart HVORFOR du sier nei, og du blir dermed den onde mammaen som ikke vil la barnet besøke mormor.

Like greit å late som den mormoren ikke eksisterer i utgangspunktet.

Takk for innspill.

Akkurat det du skriver har jeg tenkt mye på å gjøre.

Men du syns ikke det er dårlig gjort mot barnet å ikke la det bli kjent med bestemor? Det har jo kontakt med de andre besteforeldrene sine, så før eller siden vil det jo spørre hvorfor hun ikke har med mormor å gjøre. Hva svarer man da?

Er helt enig med dere som skriver at barnet uansett aldri kan være alene med min mor eller stefar. Det ville vært galskap.

Nå skal det sies at jeg er usikker på om det faktisk lar seg gjøre å kutte ut min mor fullstendig, om enn jeg skulle ønske det. Hun er typen som gjør det klart at jeg ikke skal få nekte henne å bli kjent med barnebarnet sitt, og som helt sikkert kunne funnet på å bare møte opp hjemme/i barnehagen/på butikken/på lekeplassen for å få se henne enten jeg vil eller ikke.

Hun tar ingen selvkritikk for ting i fortiden, viser ingen anger. Det er bare henne det er synd på, i enhver situasjon.

TS

Anonymous poster hash: 05bf5...411

[AnonymBruker]

Takk for innspill.

Akkurat det du skriver har jeg tenkt mye på å gjøre.

Men du syns ikke det er dårlig gjort mot barnet å ikke la det bli kjent med bestemor? Det har jo kontakt med de andre besteforeldrene sine, så før eller siden vil det jo spørre hvorfor hun ikke har med mormor å gjøre. Hva svarer man da?

Er helt enig med dere som skriver at barnet uansett aldri kan være alene med min mor eller stefar. Det ville vært galskap.

Nå skal det sies at jeg er usikker på om det faktisk lar seg gjøre å kutte ut min mor fullstendig, om enn jeg skulle ønske det. Hun er typen som gjør det klart at jeg ikke skal få nekte henne å bli kjent med barnebarnet sitt, og som helt sikkert kunne funnet på å bare møte opp hjemme/i barnehagen/på butikken/på lekeplassen for å få se henne enten jeg vil eller ikke.

Hun tar ingen selvkritikk for ting i fortiden, viser ingen anger. Det er bare henne det er synd på, i enhver situasjon.

TS

Anonymous poster hash: 05bf5...411

Da svarer du at mormor er ikke en god person og derfor ikke et menneske dere snakker med. Eller lyver og sier hun er død. Så kan du være ærlig når barnet blir 9-10 år og kan forstå mer.

Og nei, det er ikke dårlig gjort mot barnet å nekte kontakt. Det er stikk motsatt, jeg synes det er utrolig dårlig gjort å la barnet ha kontakt! Les hele innlegget til Veggdyret en gang til.

Anonymous poster hash: dceb8...060

[orien]

Takk for innspill.

Akkurat det du skriver har jeg tenkt mye på å gjøre.

Men du syns ikke det er dårlig gjort mot barnet å ikke la det bli kjent med bestemor? Det har jo kontakt med de andre besteforeldrene sine, så før eller siden vil det jo spørre hvorfor hun ikke har med mormor å gjøre. Hva svarer man da?

Er helt enig med dere som skriver at barnet uansett aldri kan være alene med min mor eller stefar. Det ville vært galskap.

Nå skal det sies at jeg er usikker på om det faktisk lar seg gjøre å kutte ut min mor fullstendig, om enn jeg skulle ønske det. Hun er typen som gjør det klart at jeg ikke skal få nekte henne å bli kjent med barnebarnet sitt, og som helt sikkert kunne funnet på å bare møte opp hjemme/i barnehagen/på butikken/på lekeplassen for å få se henne enten jeg vil eller ikke.

Hun tar ingen selvkritikk for ting i fortiden, viser ingen anger. Det er bare henne det er synd på, i enhver situasjon.

TS

Anonymous poster hash: 05bf5...411

Nei, det er en utopi at besteforeldre skal få være med barnebarn uavhengig av de valgene de har tatt. I dette tilfellet har verken du eller barnet noe å tjene på at mormor i det hele tatt skal være en del av livene deres. Jeg hadde gjort det klekkelig klart for henne at det er totalt uakseptabelt.

Med tiden forteller du barnet ditt hva som en gang i tiden skjedde, barnet vil forstå med tiden.

[Mikrokosmos]

Hva med å få råd av familievernkontoret når det gjelder hva du skal si til moren din? Den damen bør ikke få nærme seg ungen uten deg til stede i alle fall.

En anmeldelse av stefar hadde sikkert heller ikke vært dumt..

Lykke til! Pass godt på ungen!

[Vera Vinge]

Jeg skjønner godt at du er sint på moren din, og jeg syns du ville være i din fulle rett til å nekte henne kontakt. Men jeg forstår også tanken om å la barnet kjenne sin bestemor. Selv ville jeg kanskje landet på sporadiske treff på kafé. Så lenge hun møtte opp edru.

Ang evt mas fra bestemor og barn om overnatting senere, ville jeg ikke latt det være styrende for om man skulle kutte kontakten helt. Da måtte man bare stå på sitt, selv om det ville vært kjedelig.

[lulle]

Da svarer du at mormor er ikke en god person og derfor ikke et menneske dere snakker med. Eller lyver og sier hun er død. Så kan du være ærlig når barnet blir 9-10 år og kan forstå mer.

Og nei, det er ikke dårlig gjort mot barnet å nekte kontakt. Det er stikk motsatt, jeg synes det er utrolig dårlig gjort å la barnet ha kontakt! Les hele innlegget til Veggdyret en gang til.

Anonymous poster hash: dceb8...060

Tror ikke jeg ville sagt at mormor ikke er noen god person, men heller at hun er syk på en slik måte at "vi" ikke kan ha kontakt.

[fluffyunicorn]

Jeg hadde helt klart nektet henne samvær med mitt barn, jeg hadde ei heller noen gang snakket med damen igjen. Det hun gjorde er I mine øyne utilgivelig!

[AnonymBruker]

Hvordan er det dårlig gjort ovenfor ditt barn? Om min mamma hadde latt meg treffe og bli glad i min mormor som enda levde med mannen som missbrukte henne som barn ville jeg blitt skuffa over min mor. Ikke la meg bli glad i en person som har gjort min mamma så vondt, selv om jeg er for liten til å forstå det. Ikke utsett meg for møter med mormor hvor mamma tydelig er utilpass det g vanskelig og lese for det vil gjøre meg utrygg.

Anonymous poster hash: 29171...de4

[Poserose]

Du skader på ingen måte barnet ditt ved å skjerme henne fra et så fælt menneske. Om hun en dag får vite hva mormoren hun er så glad i har gjort mot deg vil hun nok bli helt knust. Personlig kan jeg ikke se hvorfor jeg skulle hatt glede av å være sammen med en sånn person i oppveksten min.

Moren din er en selvsentrert skadet person, og barnet ditt bør ikke bli utsatt for henne. Mange barn har døde besteforeldre, de klarer seg helt fint.

[Gjest]

Takk for innspill.

Akkurat det du skriver har jeg tenkt mye på å gjøre.

Men du syns ikke det er dårlig gjort mot barnet å ikke la det bli kjent med bestemor? Det har jo kontakt med de andre besteforeldrene sine, så før eller siden vil det jo spørre hvorfor hun ikke har med mormor å gjøre. Hva svarer man da?

Er helt enig med dere som skriver at barnet uansett aldri kan være alene med min mor eller stefar. Det ville vært galskap.

Nå skal det sies at jeg er usikker på om det faktisk lar seg gjøre å kutte ut min mor fullstendig, om enn jeg skulle ønske det. Hun er typen som gjør det klart at jeg ikke skal få nekte henne å bli kjent med barnebarnet sitt, og som helt sikkert kunne funnet på å bare møte opp hjemme/i barnehagen/på butikken/på lekeplassen for å få se henne enten jeg vil eller ikke.

Hun tar ingen selvkritikk for ting i fortiden, viser ingen anger. Det er bare henne det er synd på, i enhver situasjon.

TS

Anonymous poster hash: 05bf5...411

Den dagen barna dine spør om hvorfor han eller hun ikke har en mormor, så forteller du at mormor dessverre ikke er noen snill person, og at mormor lot en mann være fryktelig slem med mamma da hun var barn. Mamma vil ikke at noen får være slem mot hennes barn, og derfor er det best å ikke ha noe med mormor å gjøre.

Tro meg, unger forstår!

I forhold til din mulighet til å nekte henne kontakt, så er det du som avgjør det.

Gi beskjed i barnehagen om at hun kan dukke opp og at hun ikke har noe med ditt barn å gjøre.

Ikke legg ut bilder og sånt på nett som hun kan se.

Om hun begynner å følge etter dere, så gir du henne beskjed om at nå er et utmerket tidspunkt for å anmelde mannnen hennes for overgrep og henne for omsorgssvikt.

Ikke la deg tråkke på!

Du har rett til å velge henne vekk! Ikke la noen fortelle deg annerledes.

[AnonymBruker]

Unger blir vant til mye, og godtar forklaringer så lenge de er gode.

Jeg har ikke hatt kontakt med en av mine onkler gjennom oppveksten. Traff han første gang som jeg kan huske i begravelsen til mine besteforeldre. Og for meg er det helt vanlig. Jeg vet hvorfor jeg ikke har fått treffe han, og det har alltid vært greit fordi det alltid har vært sånn og fordi årsaken har vært så forståelig for meg at jeg har skjønt at mamma og pappa gjorde det for å være snille mot meg, ikke for å være slemme mot onkel.

Jeg tror det er viktig at du får fram når du forklarer for datteren din en gang i framtiden at du har gjort som du har gjort fordi du er glad i henne, og bare vil at hun skal ha det bra. Ikke fordi du vil være slem mot mormor eller fordi du ikke er glad i mormor.

Anonymous poster hash: 13bb8...787