Var det min feil?

[AnonymBruker]

Frem til jeg var 16-17 år ble jeg slått av min far. Dette skjedde alltid i etterkant av at jeg hadde hatt et raserianfall som jeg fikk fra tid til annet pga andre problemer hjemme, på skolen og det at jeg har ADHD.

Når jeg fikk disse anfallene mine ble jeg ofte dratt, slept etc. ned på rommet mitt, og noen minutter senere kom faren min ned, prøvde å komme seg inn på rommet mitt med tvang selv om jeg gjorde alt for å holde døra lukket. Han kom seg jo inn, vet ikke hvorfor han absolutt skulle inn og ikke bare kunne la meg vær i fred, men det endte alltid med at han slo til meg i ansiktet. Startet flere ganger å blø neseblod. Når jeg var rundt 14 år løp jeg som regel ned på rommet/badet før mamma eller pappa tvang meg ned, men slaget kom uansett.

Det sluttet ikke før jeg som 16-17 åring sluttet å vise alle følelser og sperret meg inne i meg selv.

Har alltid tenkt at det var min feil at pappa slo meg, men de siste mnd har tankene startet å endre seg. Det er 10 år siden dette sluttet.

Det jeg lurer på er om dette var min feil, helt eller delevis..?

Har store problemer med å slippe folk inn siden jeg har bygd en mur rundt meg i 10 år. Spesielt når det kommer til evt. kjærester. Trekker meg tilbake før de kommer til muren for å skjerme meg selv. I utgangspunktet er jeg ganske direkte og går rett på, men er totalt motsatt når det da kommer til gutter og kjærligheten. Tror selv at jeg vil endre meg der når jeg tørr og klarer å slippe en inn..

Anonymous poster hash: 60c09...790

Anonymous poster hash: 60c09...790

[Polly Ester]

Nei. Det var ikke din feil at faren din slo.

Han er en voksen, han har ansvar for å tøyle temperamentet sitt. Uansett om han blir aldri så sint, så er det alltid han sin skyld at han slår.

Så jeg sier det igjen; Nei, det er din fars feil at han slo. Du bør ta deg en tur til en psykolog eller noen andre du kan prate med, for å rydde opp i tanker og følelser.

Og det er alltid, alltid, alltid faren din sin skyld at han slo. Aldri din. Det spiller ingen rolle hvor sint han følte han ble av deg. Han hadde aldri lov til å slå og det er hans eget ansvar.

Der skrev jeg det mange ganger, gitt. Les det gjerne igjen og igjen og igjen.

[Jade]

Det er IKKE din feil at din far slo deg!! Han kan ikke påstå at det var selvforsvar heller. Husk at han kom etter deg ned på rommet! Dette er barnemishandling! Og det er KUN din far sin feil!

Det er ikke rart at du hadde raserianfall når du både måtte slite med ADHD og en far som slo! + skyldfølelse når det overhodet ikke var din feil!!

Det var meningen at faren din skulle hjelpe deg, ikke gjøre det verre!

Håper du kan få deg noen å snakke sammen med om dette.

[AnonymBruker]

Å slå sitt eget barn er galt, uansett omstendighet. Det er faren din som gjorde noe han ikke burde, så du skal ikke føle skyld eller skam fordi han ikke taklet foreldrerollen. Det som skjedde var hans feil, og bare hans. Jeg håper også at du finner noen å snakke med.

Det å håndtere et virkelig kraftig ADHD-raserianfall er mye mer krevende enn de fleste forstår. Jeg har selv en sønn som nesten kan drive meg fra forstanden de få gangene det skjer. Jeg blir fortvilet, redd (virkelig redd, for meg selv men først og fremst for han), uendelig trist, og ofte forferdelig provosert. Med god grunn. Har du ikke vært i en slik situasjon er det vanskelig å forestille seg hvor ille og primitivt det kan bli, og hvordan det føles å ikke være i stand til å nå fram med argumenter på noe som helst rasjonelt plan. Jeg kan skjønne frustrasjonen og raseriet hans, det kan jeg virkelig.

Men likevel: det er alltid galt å slå sitt eget barn. Alltid. Hvis det ofte ble vanskelig hjemme, synes jeg foreldrene sviktet dobbelt: først ved å bli voldelig, og like mye ved å ikke oppsøke hjelp.

Anonymous poster hash: 5b67c...a19

[Andi1987]

TS her..

Takk for svar. Rent rasjonelt sett ser jeg at dette ikke er min feil, men følelsesmessig har jeg alltid klandret meg selv for det.

Startet å gå til psykolog for et halvt år siden for det, og det har vel satt igang en tanke prosess hos meg som gjør at jeg stiller spørsmål ved det som skjedde. Vet at det ble oppsøkt hjelp på et tidspunkt, men vet også at pappa droppet så og si alle timene med foreldreveiledning.

Om det ikke hadde vært nok med det så har jeg også opplevd psykisk og fysisk vold på hjemme bane og på skolen, av begge foreldre, lærere og medelever. Har ikke hatt mye trygghet i livet.

Fortalte en god kompis om dette med pappa for noen dager siden, og er veldig redd for at han blir skremt av historien min. Han viste fra før av at jeg har hatt problemer på hjemmefronten, men ikke hva slags..

Endret 4. februar 2015 av Andi1987

[minister-mio]

Ikke din feil

[AnonymBruker]

Foreldrene dine har spillt på dine følelser og gitt deg skyld for volden i din oppvelst. Skyld blit sittende igjen og derfor kan du enda kjenne på denne skylden som de prøvde å legge på deg den gang. Små barn tar skylden inn over seg og den blir sittende igjen selv om vi logisk og bevisst vet at det ikke er sannt.

Så tenk at skylden du føler er noe foreldrene dine har plassert hos deg fordi de selv ikke klarte å forholde seg til at det var dems skyld. Skylden du føler er defror bare en fortsettelse på den volden de faktisk gjorde mot deg, for det å legge en slik skyld på et barn er definitivt psykisk vold og den bærer vi desverre med oss.

Anonymous poster hash: 204d0...da9

[AnonymBruker]

Det er aldri et barns feil at foreldre slår.

Anonymous poster hash: 8ee2e...6e4

[Gjest Runforit]

Det er aldri et barns feil at det blir slått. Det er faktisk aldri noens feil andre enn den som slår.

[rouge noir]

Så utrolig stygt, ikke bare utsatte foreldrene dine deg for vold, men du sitter igjen og føler at du er ansvarlig i tillegg. Det er du ikke. I det hele tatt. Så godt at du har begynt å få tanker om at det ikke er din feil. Et steg i riktig retning.