Norske bunader vs. Norsk husflid

[AnonymBruker]

Nei takk Gud for det at vi i 2015 ikke sitter å lærer døtrene våre å brodere pent. Kunnskapen dør ikke ut selv om yrket kanskje dør ut. Det er stor interesse for dette på hobbynivå.

Anonymous poster hash: 1d78b...81c

Jeg har heller aldri påstått at det eneste rette er at enhver mor og datter skal læres opp i brodering. Det var liksom det som var litt av poenget. I dag sitter vi ikke nødvendigvis og broderer skjønne sting i ledige stunder. Det er derfor det finnes bunadstilvirkere som har som jobb å ivareta denne kulturarven.

Hvis du leser hele innlegget du siterer, så ser du også hvem som driver opplæring av de som ønsker å gjøre dette på hobbybasis...

Anonymous poster hash: 1e4a0...11f

[AnonymBruker]

Jeg har heller aldri påstått at det eneste rette er at enhver mor og datter skal læres opp i brodering. Det var liksom det som var litt av poenget. I dag sitter vi ikke nødvendigvis og broderer skjønne sting i ledige stunder. Det er derfor det finnes bunadstilvirkere som har som jobb å ivareta denne kulturarven.

Hvis du leser hele innlegget du siterer, så ser du også hvem som driver opplæring av de som ønsker å gjøre dette på hobbybasis...

Anonymous poster hash: 1e4a0...11f

eller hvwem det nå er som broderer og syr, det er ikke der kulturarven sitter det er i sele plagget. Det er bruken av bunaden som er kulturarven ikke damene som syr den... Det vil være rom for dem som driver opplæring, men ikke de som skal leve av å sy den, hva er så vanskelig å forstå ved det? Kunnskapen vil ikke dø ut!

Anonymous poster hash: 1d78b...81c

[Gjest Lille-pus]

det du sier der er kjempeviktig, og noe man burde tenke på når man kjøper bunad.

Det er et veldig viktig peng som jeg ikke kan få støttet nok.

Det er allerede et problem å finne noen som er kompetente til en del av de mindre utbredte sømtypene man finner på enkelte bunader, - spesielt på skjortene.

Jeg har beltestakk, sydd lokalt, og har all genetisk arv til å bære den med stolthet.

Skjortekvalen (kraven) min er brodert i smøyg etter en kvale som ble funnet og tatt vare på (den er gammel, men ikke like gammel som den i lenken).

For å finne lokal kompetanse til å brodere den måtte man til en kvinne som også jobber for Husfliden i Skien.

- bunaden min fikk jeg brodert og sydd lokalt (ikke hos Almankås).

[AnonymBruker]

eller hvwem det nå er som broderer og syr, det er ikke der kulturarven sitter det er i sele plagget. Det er bruken av bunaden som er kulturarven ikke damene som syr den... Det vil være rom for dem som driver opplæring, men ikke de som skal leve av å sy den, hva er så vanskelig å forstå ved det? Kunnskapen vil ikke dø ut!

Anonymous poster hash: 1d78b...81c

Framstillingsmetodene, montering og resten av selve håndverket er også en del av kulturarven. Hva er det som er så vanskelig å forstå ved det?

Anonymous poster hash: 1e4a0...11f

[AnonymBruker]

Det er så mange dumme påstander i denne tråden at det er til å rive seg i håret av.

Jeg ble da selvfølgelig også målt slik at bunaden passet akkurat til meg, og fikk ekstra stoff i min ( fra norske bunader). Alle får jo det. Du må gjerne betale 16 000kr for å subsidiere husfliden, jeg ser ikke poenget. Det er nok av folk som syr til familie og venner, tradisjonen vil ikke dø ut om husfliden får konkurranse.

Anonymous poster hash: 1d78b...81c

Det er ikke nok av folk som syr til familie og venner lenger, det er derfor man ofte må ty til husfliden. I tillegg gjør mange av de som jobber for husfliden en viktig innsats for å tilegne seg både nye og gammel kunnskap om bunader, og viderefører denne via kurs slik at kunnskapen ikke skal bli borte.

Den dør jo ikke ut! Interessen for å lære seg bunadssøm er stor. Det som derimot kommer til å dø ut er Husfliden og bunadsbroderingen som yrket. Tradisjonen lever i beste velgående.

Anonymous poster hash: 1d78b...81c

Hvis husfliden og bunadstilvirkerne dør ut, hvem skal lære opp alle de interesserte da? Et kurs eller to kan faktisk ikke erstatte den kunnskapen en bunadstilvirker sitter med.

eller hvwem det nå er som broderer og syr, det er ikke der kulturarven sitter det er i sele plagget. Det er bruken av bunaden som er kulturarven ikke damene som syr den... Det vil være rom for dem som driver opplæring, men ikke de som skal leve av å sy den, hva er så vanskelig å forstå ved det? Kunnskapen vil ikke dø ut!

Anonymous poster hash: 1d78b...81c

Du har virkelig misforstått totalt. Det er nettopp de som syr og broderer som er en essensiell del av kulturarven. Er du klar over hvor vanskelig det er å skulle rekonstruere en drakt hvis man ikke har peiling på hvordan den ble sydd? Det er umulig. Dagens bruk av bunaden har lite med kulturarv å gjøre i forhold. Kunnskapen vil dø ut hvis sender den ut av landet, og ingen tar ansvar for å holde kunnskapen i livet lokalt.

Så en liten oppfordring:

Syns du det er for dyrt å skulle kjøpe en ferdig bunad så sy den selv!

Først kjøp eller lån en bok om den lokale bunaden slik at du faktisk har litt kunnskap om det plagget du ønsker. Meld deg på kurs og sjekk priser på materialpakkene. Lær deg de ulike teknikkene som trengs for å lage din bunad.

Gjør du dette har du både redusert prisen på selve bunaden betydelig, du har tilegnet deg ny og viktig kunnskap, og du har lært deg tekniker som det er viktig å bevare.

På toppen av det hele får du en bunad du stolt kan si at du har sydd selv!

Anonymous poster hash: 234e6...c55

[Skogkatten]

eller hvwem det nå er som broderer og syr, det er ikke der kulturarven sitter det er i sele plagget. Det er bruken av bunaden som er kulturarven ikke damene som syr den... Det vil være rom for dem som driver opplæring, men ikke de som skal leve av å sy den, hva er så vanskelig å forstå ved det? Kunnskapen vil ikke dø ut!

Anonymous poster hash: 1d78b...81c

Har du aldri hørt begrepet immateriell kulturarv? Det dreier seg om for eksempel språk, ritualer, dans og tradisjonelle håndverksteknikker. Dette er like mye kulturarv som stavkirker og rosemalte kister. Siden så få kan sy og brodere er bunadtilvirkerne nå bærere av den delen av vår kulturarv som knytter seg til de gamle folkedraktene. Derfor er en bunad som ikke er sydd i Norge, etter norske tradisjoner fullstendig meningsløs, den er jo ikke en del av vår kulturarv.

[AnonymBruker]

Framstillingsmetodene, montering og resten av selve håndverket er også en del av kulturarven. Hva er det som er så vanskelig å forstå ved det?

Anonymous poster hash: 1e4a0...11f

Det betyr ikke at det må være et yrke, hva er så vanskelig å forså ved det?

Anonymous poster hash: 1d78b...81c

[AnonymBruker]

Har du aldri hørt begrepet immateriell kulturarv? Det dreier seg om for eksempel språk, ritualer, dans og tradisjonelle håndverksteknikker. Dette er like mye kulturarv som stavkirker og rosemalte kister. Siden så få kan sy og brodere er bunadtilvirkerne nå bærere av den delen av vår kulturarv som knytter seg til de gamle folkedraktene. Derfor er en bunad som ikke er sydd i Norge, etter norske tradisjoner fullstendig meningsløs, den er jo ikke en del av vår kulturarv.

Selvfølgelig, men det trenger ikke være et yrke, folk kan drive med dette på hobbybasis. Man trenger ikke bunadstilvirkere for å ivareta dette. Bunader er såpass soppulært at dette ikke er kunnskap som går tapt selv om broderiet sendes utenlands.

Anonymous poster hash: 1d78b...81c

[AnonymBruker]

Norsk bunad= Norsk tradisjon, ergo Norsk håndarbeid. Skal man først investere i en bunad så legg igjen penger et sted som hjelper å holde liv i kulturarven vår.

Anonymous poster hash: 2a35e...106

[Skogkatten]

Selvfølgelig, men det trenger ikke være et yrke, folk kan drive med dette på hobbybasis. Man trenger ikke bunadstilvirkere for å ivareta dette. Bunader er såpass soppulært at dette ikke er kunnskap som går tapt selv om broderiet sendes utenlands.

Anonymous poster hash: 1d78b...81c

Fordi bunader er, som du også sier, så populært, så holder det ikke med noen som lærer et par teknikker og driver med dette på hobbybasis. Når det gjelder rosemaling kan det fungere med en håndfull mennesker som lærer håndverket og driver med dette på si, fordi det er en mye mindre etterspørsel. I et marked som etterspør bunader i stor grad trenger vi en viss organisering, det er da man kan finne frem til en som kan sy en bunad. Om en lærer hvitsøm, en annen lærer damaskveving og en tredje lærer plissering av stakkestoff blir det en jungel å finne frem i, og å sy bare én bunad hadde tatt ekstremt lang tid.

Og så lurer jeg veldig på hvorfor du er så opphengt i broderi, en bunadtilvirker gjør, som jeg har påpekt tidligere, langt mer enn bare å brodere.

[Cordelia]

Det betyr ikke at det må være et yrke, hva er så vanskelig å forså ved det?

Anonymous poster hash: 1d78b...81c

[Gjest Lykkeliky]

Jeg elsker å gå i bunaden min. Den er sydd av en gammel dame fra bygda hvor slekten og bunaden er fra. Broderiet på skjorta er fra gården min tippoldefar var fra. Gårdene rundt hadde forskjellige broderier på håndleddene på skjorta.

Hadde jeg kjøpt en bunad fra Kina tror jeg neppe det hadde gitt meg den spesielle følelsen jeg får hver gang jeg tar på meg bunaden min.

[Gjest AnneShirley]

Bunadene min er brodert av min bestevenninnes farmor (bunadstilvirker) og sydd av min mor (som da måtte gå på kurs hos en bunadstilvirker).

Jeg skjønner ikke hvorfor enklete mener den immaterielle kulturarven skal overføres om det kun skal være hobbyprosjekter for en og en?

Jeg håper de lokale damene som syr bunader ikke pensjonerer seg før min datter skal ha bunad. For hvor skal jeg henvende meg da?

[AnonymBruker]

Fordi bunader er, som du også sier, så populært, så holder det ikke med noen som lærer et par teknikker og driver med dette på hobbybasis. Når det gjelder rosemaling kan det fungere med en håndfull mennesker som lærer håndverket og driver med dette på si, fordi det er en mye mindre etterspørsel. I et marked som etterspør bunader i stor grad trenger vi en viss organisering, det er da man kan finne frem til en som kan sy en bunad. Om en lærer hvitsøm, en annen lærer damaskveving og en tredje lærer plissering av stakkestoff blir det en jungel å finne frem i, og å sy bare én bunad hadde tatt ekstremt lang tid.

Og så lurer jeg veldig på hvorfor du er så opphengt i broderi, en bunadtilvirker gjør, som jeg har påpekt tidligere, langt mer enn bare å brodere.

Man trenger ikke ha dette som heltidsarbeid for å mestre dette.

Anonymous poster hash: 1d78b...81c

[Gjest AnneShirley]

Man trenger ikke ha dette som heltidsarbeid for å mestre dette.

Anonymous poster hash: 1d78b...81c

Hvordan ser du for deg at overleveringen skal foregå da? Om ingen egentlig driver med det?

Of om de går det som deltidsarbeid eller deltid er vel ikke akkurat det sentrale poenget. Det er at det er folk som virkelig driver med det og kan det. Og da må de kunne då betalt for det.

[Skogkatten]

Man trenger ikke ha dette som heltidsarbeid for å mestre dette.

Anonymous poster hash: 1d78b...81c

Bunadtilvirkerne fungerer som en kunnskapsbank for håndverksteknikkene brukt i det gamle folkedraktmaterialet. Om vi skal fjerne yrkestittelen og la folk drive med litt her og litt der på hobbybasis kommer de minst populære teknikkene til å dø ut. Lille Pus nevne smøyg tidligere i denne tråden, og det er en av våre eldste broderiteknikker. Huldreduken fra 1400-tallet er brodert med smøyg. Når denne teknikken kan være truet på tross for den samlede kunnskapen tilvirkerne sitter med, tenkt da hvor mange teknikker som kan forsvinne uten denne yrkesgruppen.

Nordmørssømmen var på det nærmeste utryddet før arbeidet med en bunad begynte i første halvdel av 1900-tallet, den ble reddet av at de som skulle sy bunaden måtte lære teknikkene for å brodere skjortene. Nå overleveres den fra eldre generasjoner tilvirkere til yngre, interessen for å lære håndverket utenfor bunadsmiljøet er liten. Nordmørssømmen regnes som en hvitsøm fullt på høyde med hardangersøm, men uten bunadtilvirkerne og det arbeidet som ble lagt ned i rekonstruksjonen av bunaden hadde sannsynligvis denne teknikken vært utdødd i dag.

[MissLucy]

Bunadtilvirkerne fungerer som en kunnskapsbank for håndverksteknikkene brukt i det gamle folkedraktmaterialet. Om vi skal fjerne yrkestittelen og la folk drive med litt her og litt der på hobbybasis kommer de minst populære teknikkene til å dø ut. Lille Pus nevne smøyg tidligere i denne tråden, og det er en av våre eldste broderiteknikker. Huldreduken fra 1400-tallet er brodert med smøyg. Når denne teknikken kan være truet på tross for den samlede kunnskapen tilvirkerne sitter med, tenkt da hvor mange teknikker som kan forsvinne uten denne yrkesgruppen.

Nordmørssømmen var på det nærmeste utryddet før arbeidet med en bunad begynte i første halvdel av 1900-tallet, den ble reddet av at de som skulle sy bunaden måtte lære teknikkene for å brodere skjortene. Nå overleveres den fra eldre generasjoner tilvirkere til yngre, interessen for å lære håndverket utenfor bunadsmiljøet er liten. Nordmørssømmen regnes som en hvitsøm fullt på høyde med hardangersøm, men uten bunadtilvirkerne og det arbeidet som ble lagt ned i rekonstruksjonen av bunaden hadde sannsynligvis denne teknikken vært utdødd i dag.

hvordan blir den slags spesielle teknikker håndtert av kinabunadtilvirkerne? Noen som vet noe om det? jeg ser for meg at de bare lager bunader som kan lages med mer mainstream broderi, evt at de velger å erstatte en spesialteknikk med en mer vanlig. Noen som vet noe om det?

[Skogkatten]

hvordan blir den slags spesielle teknikker håndtert av kinabunadtilvirkerne? Noen som vet noe om det? jeg ser for meg at de bare lager bunader som kan lages med mer mainstream broderi, evt at de velger å erstatte en spesialteknikk med en mer vanlig. Noen som vet noe om det?

Jeg tror mye av det er ren improvisasjon. De har sett ferdige plagg sydd av folk som kan faget og så finner de en metode som ligner, men som sannsynligvis ikke er helt den samme. Siden så få av oss har sømkunnskap vil de færreste oppdage at noe ikke stemmer.

Mønstrene til bunadene disse kinaprodusentene bruker er jo ofte utarbeidet ut fra fotografier av bunader, de har jo ikke hatt tilgang til mønstrene som brukes av faglærte da disse ikke ønsker useriøse aktører. Jeg ser ingen grunn til å tro at de har brukt mer grundige metoder når det kommer til detaljarbeider som broderi.

[MissLucy]

Jeg tror mye av det er ren improvisasjon. De har sett ferdige plagg sydd av folk som kan faget og så finner de en metode som ligner, men som sannsynligvis ikke er helt den samme. Siden så få av oss har sømkunnskap vil de færreste oppdage at noe ikke stemmer.

Mønstrene til bunadene disse kinaprodusentene bruker er jo ofte utarbeidet ut fra fotografier av bunader, de har jo ikke hatt tilgang til mønstrene som brukes av faglærte da disse ikke ønsker useriøse aktører. Jeg ser ingen grunn til å tro at de har brukt mer grundige metoder når det kommer til detaljarbeider som broderi.

da vil jeg si at kinabunadene er mer overprist enn de som er laget i Norge...

[Skogkatten]

da vil jeg si at kinabunadene er mer overprist enn de som er laget i Norge...

Det mener jeg også. I mange tilfeller er ikke prisforskjeller så veldig stor heller. Det er bedre å spare litt lenger og få et plagg som er verdt pengene enn å velge den billigste løsningen. Det går an å kjøpe og ønske seg litt og litt, man behøver ikke kjøpe hele bunaden med alt sølv og annet tilbehør på en gang.