Gjest Sådetså Skrevet 3. februar 2015 #1 Skrevet 3. februar 2015 Da har det altså gått 4 måneder siden bruddet og sitter her på jobb å stresser med å få ting unnagjort. Går ikke lengre enn 5 minutter mellom hver gang jeg tar meg selv i å tenke på ex'en å hva hun styrer med nå. Hvem hun er med, eller har vært med, hva hun skal finne på idag. Tanker som gjør det vanskelig å konsentrere seg om arbeidet, trodde 4 måneder skulle være mer en god nok tid til å komme seg videre. Har møtt å vært med andre jenter i denne perioden men sitter igjen med en tom følelse med en gang jeg blir sittende alene. Sammenligner også disse jentene med ex'en å dem kan ikke måle seg, noe som får meg på tanken, vil jeg noen gang finne noen så bra igjen? Er flyttet til en små plass hvor jeg ikke kjenner noen for å komme meg bort fra alt, er i ny jobb å trives i arbeidet men det sosiale på fritiden er ikke eksisterende. Går mye tur å har anskaffet valp som jeg bruker all tid på. Men har fortsatt denne tomme følelsen som ikke går bort. Sitter også mye hjemme å tenker, har måtte lagt mange tv serier vekk for dem rett å slett minner meg for mye om ex'en siden vi så disse sammen. Noen tips fra kloke hoder? Dem sier tid leger alle sår men dette synes jeg var drøyt.
Becka Skrevet 3. februar 2015 #2 Skrevet 3. februar 2015 4 måneder er ikke drøyt! Vet jo om folk ( meg selv inkludert ) som har brukt år på å komme over noen. Av og til må det en ny kjærlighet til for at man kommer over den forrige. Noen ganger vil rett og slett ta lengre tid, fordi forholdet varte lenge, det stakk dypere, den personen gav sterkt inntrykk osv. Med tid og stund vil du nok merke at det blir mer avstand mellom hver gang du tenker på henne. Gi det mer tid, og ikke driv deg selv gal med at du burde være over henne innen nå. Kjærlighet gjør både godt og forbanna vondt. Sånn er det bare.
Gjest Sådetså Skrevet 3. februar 2015 #3 Skrevet 3. februar 2015 4 måneder er ikke drøyt! Vet jo om folk ( meg selv inkludert ) som har brukt år på å komme over noen. Av og til må det en ny kjærlighet til for at man kommer over den forrige. Noen ganger vil rett og slett ta lengre tid, fordi forholdet varte lenge, det stakk dypere, den personen gav sterkt inntrykk osv. Med tid og stund vil du nok merke at det blir mer avstand mellom hver gang du tenker på henne. Gi det mer tid, og ikke driv deg selv gal med at du burde være over henne innen nå. Kjærlighet gjør både godt og forbanna vondt. Sånn er det bare. Takk for svar. Kan ikke tenke meg til å holde på slik i flere år, nesten så jeg vurderer selv medisinering allerede til tider. Kan ikke skjønne at dette skal være normalt, skal sant sies at jeg ikke har hatt det slik før så det meste nytt føles nok unormalt. Sliter mest når jeg ikke vet hva jeg skal bruke "fritiden" på, å gå tur blir ganske raskt kjedelig. 1
AnonymBruker Skrevet 3. februar 2015 #4 Skrevet 3. februar 2015 Fire måneder er absolutt ikke lang tid! Jeg gikk gjennom et brudd der begge var enige om at det beste var å gjøre det slutt, og følelsene mine var ikke-eksisterende. Det tok meg likevel seks måneder før jeg sluttet å føle meg trist og tom og tenke på ham hver dag. Anonymous poster hash: d865c...ff7
Gjest Sådetså Skrevet 3. februar 2015 #5 Skrevet 3. februar 2015 Fire måneder er absolutt ikke lang tid! Jeg gikk gjennom et brudd der begge var enige om at det beste var å gjøre det slutt, og følelsene mine var ikke-eksisterende. Det tok meg likevel seks måneder før jeg sluttet å føle meg trist og tom og tenke på ham hver dag. Anonymous poster hash: d865c...ff7 Kjenner jeg ikke blir mye motivert av å lese svarene her Skulle vært en quick fix for slikt men har nok innsett at det ikke eksisterer, har lest en del om emnet samt andres erfaringer. Her var det snakk om å kutte ut det meste, både kontakt samt distansere seg fra ting/minner/sosiale medier. Samt at man skulle tilbringe mye tid med venner og familie, noe jeg ikke har her ute.
Becka Skrevet 3. februar 2015 #6 Skrevet 3. februar 2015 Takk for svar. Kan ikke tenke meg til å holde på slik i flere år, nesten så jeg vurderer selv medisinering allerede til tider. Kan ikke skjønne at dette skal være normalt, skal sant sies at jeg ikke har hatt det slik før så det meste nytt føles nok unormalt. Sliter mest når jeg ikke vet hva jeg skal bruke "fritiden" på, å gå tur blir ganske raskt kjedelig. Har du ikke hørt sanger før? De fleste handler jo om tapt kjærlighet. Så joda, det er normalt. Men nå sier ikke jeg at du skal bruke mange år. Og når jeg sier jeg brukte år, så betyr ikke det at jeg satt som deg i disse årene. Jeg klarte å leve livet. Men kjente at jeg forsatt ikke var over ham, men jeg var inneforstått med at det var over. Jeg tror i likhet med deg at jeg sammenlignet ham mye med "nye", fordi han var såpass unik. Men ikke nødvendigvis så bra! Jeg lukket meg nok litt for nye muligheter en periode der. Men jeg er ikke for å desperat finne noen nye for å komme over den forrige for raskt. Du må gi det tid, og selv om det gjør vondt, finne andre gleder i livet, selv om smerten ligger der, så vil den avta. Og da vil du etterhvert også åpne deg opp igjen for nye muligheter. Gjør ting, selv om ingenting frister, ikke lukk deg inne, kom deg ut og lev livet så godt du kan. Kjærlighetssorg suger... I know. Sliter selv litt nå med en fyr, og nå skal jeg ut å løpe. For det hjelper på min selvfølelse iallefall
Gjest Vux Skrevet 3. februar 2015 #7 Skrevet 3. februar 2015 (endret) Kanskje litt spenning (nysgjerrighet) i hverdagen er alt som skal til for å hjelpe litt på situasjonen. Da kan man i det minste våge å legge ting bak seg og forsøke se framover. Et vesentlig poeng blir da å ikke gå og fortsette å tenke på den gamle dama. Endret 3. februar 2015 av Vux
Gjest Sådetså Skrevet 3. februar 2015 #8 Skrevet 3. februar 2015 Har du ikke hørt sanger før? De fleste handler jo om tapt kjærlighet. Så joda, det er normalt. Men nå sier ikke jeg at du skal bruke mange år. Og når jeg sier jeg brukte år, så betyr ikke det at jeg satt som deg i disse årene. Jeg klarte å leve livet. Men kjente at jeg forsatt ikke var over ham, men jeg var inneforstått med at det var over. Jeg tror i likhet med deg at jeg sammenlignet ham mye med "nye", fordi han var såpass unik. Men ikke nødvendigvis så bra! Jeg lukket meg nok litt for nye muligheter en periode der. Men jeg er ikke for å desperat finne noen nye for å komme over den forrige for raskt. Du må gi det tid, og selv om det gjør vondt, finne andre gleder i livet, selv om smerten ligger der, så vil den avta. Og da vil du etterhvert også åpne deg opp igjen for nye muligheter. Gjør ting, selv om ingenting frister, ikke lukk deg inne, kom deg ut og lev livet så godt du kan. Kjærlighetssorg suger... I know. Sliter selv litt nå med en fyr, og nå skal jeg ut å løpe. For det hjelper på min selvfølelse iallefall Takk for tips & råd samt ett helhetlig oppmuntrende svar Tror jeg også skal prøve løping, får iallefall tankene en annen plass under hard fysisk aktivitet så kan nok hjelpe på.
Gjest Sådetså Skrevet 3. februar 2015 #9 Skrevet 3. februar 2015 Kanskje litt spenning (nysgjerrighet) i hverdagen er alt som skal til for å hjelpe litt på situasjonen. Da kan man i det minste våge å legge ting bak seg og forsøke se framover. Et vesentlig poeng blir da å ikke gå og fortsette å tenke på den gamle dama. Vet liksom ikke hva jeg skal finne på. Har mye jeg har lyst å gjøre (reise til nye steder, starte med sport.) Men er ikke mange tilbud ute i isødet, samt at man har 08-16 jobb så man kan ikke bare reise avgårde 1
Becka Skrevet 3. februar 2015 #10 Skrevet 3. februar 2015 Takk for tips & råd samt ett helhetlig oppmuntrende svar Tror jeg også skal prøve løping, får iallefall tankene en annen plass under hard fysisk aktivitet så kan nok hjelpe på. Ja det var godt å ut å løpe/gå i sola i dag! Hadde musikk på øret og bikkja ved min side. Det var herlig helt til jeg så bilen til "min fyr", og ble stressa og påminnet det hele. Så, bare vær obs på at du havne tilbake til tenking og påminnelser, men om du så kan få tankene over på noe annet om bare for en liten stund, så er du et lite sted på vei, om ikke annet. Dette går bra skal du se.
Gjest Sådetså Skrevet 3. februar 2015 #11 Skrevet 3. februar 2015 Ja det var godt å ut å løpe/gå i sola i dag! Hadde musikk på øret og bikkja ved min side. Det var herlig helt til jeg så bilen til "min fyr", og ble stressa og påminnet det hele. Så, bare vær obs på at du havne tilbake til tenking og påminnelser, men om du så kan få tankene over på noe annet om bare for en liten stund, så er du et lite sted på vei, om ikke annet. Dette går bra skal du se. Hehe, vi høres ganske så like ut. Ikke snø sjangs for at ex-en kommer kjørende her men det er en dame som bor noen hus bortenfor som har aaaakkurat lik bil. Stikker like mye hver gang hun kjører forbi eller jeg ser bilen parkert fremfor huset. Satser på at tiden leger raskt
Gjest Vux Skrevet 3. februar 2015 #12 Skrevet 3. februar 2015 Vet liksom ikke hva jeg skal finne på. Har mye jeg har lyst å gjøre (reise til nye steder, starte med sport.) Men er ikke mange tilbud ute i isødet, samt at man har 08-16 jobb så man kan ikke bare reise avgårde Tenkte at du omsider kanskje kom over ei som vekket din nysgjerrighet på en eller annen måte, og dajo ikke ta til f.eks fallskjermhopping eller andre former for spennende tidtrøyte.
Gjest Sådetså Skrevet 3. februar 2015 #13 Skrevet 3. februar 2015 Tenkte at du omsider kanskje kom over ei som vekket din nysgjerrighet på en eller annen måte, og dajo ikke ta til f.eks fallskjermhopping eller andre former for spennende tidtrøyte. Ahh, hehe jo det kan jo hende. Hehe, tror høydeskrekken min hadde tatt livet av fallskjermhoppingen ganske raskt
OppNedPåAlt Skrevet 3. februar 2015 #14 Skrevet 3. februar 2015 Vel, du har jo valp nå, de krever jo litt. Hvis du er interessert i hundetrening kan denne tiden være en gyldene mulighet til å legge et godt læringsgrunnlag for hunden. Les deg opp på positiv hundetrening og begynn å praktisere det (den har også en bieffekt - du begynner å tenke positivt selv! ). Gjør aktiviteter som gir deg litt puls. Løping var nevnt tidligere, kanskje orientering kan og passe, gå toppturer/hytte til hytte når valpen blir gammel nok. Hvor liten er denne plassen? Kanskje har de et herrelag i volleyball eller håndball, eventuelt bedriftfotball? Er du nærme sjø? Prøvd å dykke? Det er kjekt og sosialt og spennende, faktisk. Har de en klatrevegg der du bor? Kanskje du kan begynne med det. Og hva med dansekurs? Greia er, ting tar tid. Noen ganger er man over på et blunk, andre ganger ikke. Og det er jo ikke unaturlig eller uvanlig å lengte etter noen man har vært glad i. Skulle bare mangle. Men se på det som passe grei bok, du har lest den, lukket den, og du vet du ikke kommer til å åpne den igjen. Etter en stund har du glemt hva du likte ved den, etterhvert også hva den handlet om. Til slutt husker du såvidt omslaget, for boka står i en nedstøvet bokhylle, og du har begynt å lese en helt ny og awesome bok
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå