Ekstremt redd for at noe skal skje med barna mine

[AnonymBruker]

Uff, jeg orker snart ikke mer, jeg går dag ut og dag inn med en nesten lammende angst for at noe fælt skal skje med barna mine Jeg har en på 2,5 og en på 6 måneder, og tenker hele tiden på hvor urolig lykkelig jeg er for at alt er bra med dem. Jeg koser på dem og sier at jeg elsker dem omtrent HELE tiden fordi jeg omtrent har fått en slags tvangstanke på at dersom jeg setter nok pris på dem, så vil ikke noe fælt skje (selvsagt en helt irrasjonell tanke).

Hvordan i all verdens navn og rike greier dere andre å ikke bekymre dere for barna deres konstant? Det er så utrolig slitsomt å gå med disse tankene hele tiden, spesielt fordi jeg jo absolutt ikke er herre over alt som potensielt kan skje med barna mine

Anonymous poster hash: 5b154...32e

[AnonymBruker]

Kan du ha jernmangel, være blodfattig e.l?

Slike engstelser kan av og til forklares med fysiske(kjemisk ubalanse) årsaker.

Det høres sikkert absurd ut, men det er sant.

Anonymous poster hash: 10ccf...4ad

[AnonymBruker]

Uff, jeg orker snart ikke mer, jeg går dag ut og dag inn med en nesten lammende angst for at noe fælt skal skje med barna mine Jeg har en på 2,5 og en på 6 måneder, og tenker hele tiden på hvor urolig lykkelig jeg er for at alt er bra med dem. Jeg koser på dem og sier at jeg elsker dem omtrent HELE tiden fordi jeg omtrent har fått en slags tvangstanke på at dersom jeg setter nok pris på dem, så vil ikke noe fælt skje (selvsagt en helt irrasjonell tanke).

Hvordan i all verdens navn og rike greier dere andre å ikke bekymre dere for barna deres konstant? Det er så utrolig slitsomt å gå med disse tankene hele tiden, spesielt fordi jeg jo absolutt ikke er herre over alt som potensielt kan skje med barna mine

Anonymous poster hash: 5b154...32e

du burde oppsøke noen å snakke med, dette kan være skadelig for barna dine på sikt om du fortsetter med denne tankegangen. Normalt å bekymre seg, men ikke så mye og ikke konstant.

Anonymous poster hash: cccb8...ba1

[AnonymBruker]

Jeg ville pratet med noen, psykiatrisk sykepleier eller psykolog. Det er ikke normalt å engste seg hele døgnet. Selvfølgelig er vi alle engstelige for at noe skal skje, men høres ut som om du har kommet over grensen så det blir reell angst og tvangstanker.

Anonymous poster hash: 6ac06...d21

[AnonymBruker]

Jeg ville pratet med noen, psykiatrisk sykepleier eller psykolog. Det er ikke normalt å engste seg hele døgnet. Selvfølgelig er vi alle engstelige for at noe skal skje, men høres ut som om du har kommet over grensen så det blir reell angst og tvangstanker.

Anonymous poster hash: 6ac06...d21

Nettopp! Når angsten går over til å ikke bare være en bekymring litt nå og da men faktisk være noe som hemmer deg i dagliglivet så er det ikke lenger bare en liten sak, da er det noe som har bitt seg fast i deg. Du trenger hjelp. Ikke fordi det er noe galt med deg, men fordi de som kan hjelpe med slikt er personer som har de rette "verktøy" for å komme ut av det tanke-sporet som tankene dine har låst seg litt i.

Jeg anbefaler også deg til å kontakte kommunens psykiaktri-tjeneste. De er der fordi de ønsker og vil hjelpe!

Ja, jeg er feig, fryktelig feig.

Anonymous poster hash: 7c0e7...5c0

[Gjest 2JZ]

Jeg har det også sånn. Grusomt. Får dårlig samvittighet om jeg har barnevakt en sjelden gang til og med. Om jeg leser historier om barnedød får jeg skikkelig angst. Kjenner det som et vondt sug i brystet.

[Poserose]

Enig i at du bør finne en profesjonell å snakke med. Om disse tankene går for langt kan det fort bli det som skader barna dine og hindrer dem i å bli lykkelige, og etterhvert selvstendige mennesker.

[Sir Winston]

Nettopp! Når angsten går over til å ikke bare være en bekymring litt nå og da men faktisk være noe som hemmer deg i dagliglivet så er det ikke lenger bare en liten sak, da er det noe som har bitt seg fast i deg. Du trenger hjelp. Ikke fordi det er noe galt med deg, men fordi de som kan hjelpe med slikt er personer som har de rette "verktøy" for å komme ut av det tanke-sporet som tankene dine har låst seg litt i.

Jeg anbefaler også deg til å kontakte kommunens psykiaktri-tjeneste. De er der fordi de ønsker og vil hjelpe!

Anonymous poster hash: 7c0e7...5c0

Herlig dette

[Version 2.0]

Jeg har samme problem som deg TS. Bekymrer meg veldig ofte for at noe skal skje med barnet mitt. Kan tenke all mulig slags grusomme tanker, får ofte søvnproblemer av dette og kan noen ganger begynne å gråte av irrasjonell frykt. Dette kommer som oftest på kveldene, i sær rett før leggetid. Noen ganger kan det imidlertid oppstå på dagtid f.eks etter levering i bhg. Det er fullstendig jævlig. I tillegg er jeg blitt mer og mer plaget av hypokondri, så ikke bare bekymrer jeg meg for barnet mitt, men jeg er også redd for at jeg selv skal gå bort hvert øyeblikk. Blitt mer og mer intenst de siste mnd og jeg scorer fullt på alle symptomer på hypokondri. Er ofte overbevist om at jeg har dødelige sykdommer eller at jeg skal få hjerteinfarkt/blodpropp ila natta der mitt barn finner meg død neste morgen.

Dette var vel både en slags utlufting for min del samt en slags sær trøst om at du ikke er alene om oppleve irrasjonell frykt. Jeg vet hvor jævlig du har det.

Stor klem til deg.

[AnonymBruker]

Jerntilskudd, jenter....jerntilskudd.

Anonymous poster hash: 10ccf...4ad

[Ciara]

Jeg ser på det som prisen for kjærlighet; altså det å bekymre seg. Jeg bekymrer meg også en hel del, og særlig for død eller noe som har med helsen til barna mine eller meg selv å gjøre. Det handler jo om at man ønsker barna alt godt og at man elsker dem.

Men: I ditt tilfelle høres det ut til å ha tatt fullstendig av, og jeg vil anbefale deg å snakke med noen om det.

[AnonymBruker]

Version 2.0: Veldig godt å se at jeg ikke er alene, i hvert fall, klem til deg òg!

Men jernmangel ja, kan det være sånn at denne type angst kan bli verre av det, altså? Har nemlig hatt jernmangel før (før jeg fikk barn). Kanskje det er noe som bør sjekkes ut, ja.

Ellers bør jeg vel antakelig snakke med "noen" om dette ja, det er vanvittig slitsomt å gå med disse tankene

Anonymous poster hash: 5b154...32e

[AnonymBruker]

Jerntilskudd, jenter....jerntilskudd.

Anonymous poster hash: 10ccf...4ad

Jernmangel er vel ikke akkurat det første man tenker på når man opplever angst, selv om det såklart kan være en medvirkende årsak.

Anonymous poster hash: ff831...812

[Ciara]

Er det virkelig påvist sammenheng mellom jernmangel og angst?

[AnonymBruker]

Som det jeg leste en gang: "Når du får barn, lar du hjertet ditt gå utenfor kroppen din resten av livet". Det er helt vanlig vil jeg si, jeg er også veldig bekymret og tenker mye på hva hvis, ... osv. Liker ikke å lese om barnemishandling eller drap, krybbedød osv. Har det akkurat som du har, tenker hele tiden på det når barnet f.eks. er på en lekeplass at noe kan jo skje osv, h*n kan skade seg... Eller tenk hvis noe skjer når barnet er i barnehagen og jeg ikke er der ikke kjekt å ha det sånn, men er lykkelig fordeom.

Anonymous poster hash: 6f8ef...3d6

[AnonymBruker]

Er det virkelig påvist sammenheng mellom jernmangel og angst?

Ja. Og irrasjonell frykt.

Man er brått redd for ting som man aldri har tenkt på.

Litt corny, men såpass naturlig reaksjon at det burde vært bedre opplyst.

Anonymous poster hash: 10ccf...4ad

[Ciara]

Ja. Og irrasjonell frykt.

Man er brått redd for ting som man aldri har tenkt på.

Litt corny, men såpass naturlig reaksjon at det burde vært bedre opplyst.

Anonymous poster hash: 10ccf...4ad

Har du noen kilder på dette? Hilsen en med både jernmangel og irrasjonell frykt

[mammamy]

Jeg har jernmangel, men ikke irrasjonell frykt føler jeg. Husk også at man ikke skal ta jerntilskudd uten å ga påvist jernmangel. Enkel blodprøve hos legen. Selvfølgelig er jeg redd noe skal skje og bekymrer meg både titt og ofte. Men det hemmer meg ikke i hverdagen. Du får henvisning til psykiatrisk sykepleier av legen. Mye kortere ventetid enn psykolog i de fleste kommuner. Det er ikke sunt om man gråter av angst eller føler man må si elsker deg for å beskytte barnet.

[AnonymBruker]

http://m.theatlantic.com/health/archive/2015/01/what-happens-to-a-womans-brain-when-she-becomes-a-mother/384179/#ad-jump-ad-mobile-instream-1

"Activity increases in regions that control empathy, anxiety, and social interaction. "

tDet er hjernen din som har blitt litt snål etter fødselen. Snakk med helsesøster om det blir et problem for deg, men det vil antagelig roe seg ned litt etterhvert.

Jeg er fremdeles litt sånn etter tre år, men jeg har lært meg å leve med det.

"

Anonymous poster hash: 77a26...ab0

[AnonymBruker]

Jeg har samme problem som deg TS. Bekymrer meg veldig ofte for at noe skal skje med barnet mitt. Kan tenke all mulig slags grusomme tanker, får ofte søvnproblemer av dette og kan noen ganger begynne å gråte av irrasjonell frykt. Dette kommer som oftest på kveldene, i sær rett før leggetid. Noen ganger kan det imidlertid oppstå på dagtid f.eks etter levering i bhg. Det er fullstendig jævlig. I tillegg er jeg blitt mer og mer plaget av hypokondri, så ikke bare bekymrer jeg meg for barnet mitt, men jeg er også redd for at jeg selv skal gå bort hvert øyeblikk. Blitt mer og mer intenst de siste mnd og jeg scorer fullt på alle symptomer på hypokondri. Er ofte overbevist om at jeg har dødelige sykdommer eller at jeg skal få hjerteinfarkt/blodpropp ila natta der mitt barn finner meg død neste morgen.

Dette var vel både en slags utlufting for min del samt en slags sær trøst om at du ikke er alene om oppleve irrasjonell frykt. Jeg vet hvor jævlig du har det.

Stor klem til deg.

Jeg håper du oppsøker hjelp før denne angsten blir enda verre. Det finnes folk der som kan hjelpe.

Anonymous poster hash: cccb8...ba1