datteren min skader seg selv

[AnonymBruker]

Hei. Jeg har ei datter på 17 år som jeg har lagt merke til at skader seg selv. Eller, jeg vet ikke om det er akkurat det hun har gjort men i går kveld la jeg merke til flere arr på armen hennes. Jeg spurte henne hva det var men hun bare snakket seg bort og ville ikke snakke om det. Hvordan skal jeg gå frem for å finne ut av dette? Vi har egentlig et ganske åpent forhold, har ikke kranglet spesielt mye annet en vanlige mor-datter diskusjoner.
Noen som er/har vært i samme situasjon? Vil virkelig ha tips, skal prøve på eget vis å snakke med henne men jeg hadde blitt veldig takknemlig for hjelp!

Anonymous poster hash: 5e054...929

[minister-mio]

Kan dere snakke med helsesøster?

[AnonymBruker]

Kan dere snakke med helsesøster?

Takk Dette kom som ett sjokk for meg så har ikke helt vist hva jeg skulle gjøre frem til nå da jeg ikke la merke til dette før i går. Skal kontakte helsesøster.

Anonymous poster hash: 5e054...929

[minister-mio]

Takk Dette kom som ett sjokk for meg så har ikke helt vist hva jeg skulle gjøre frem til nå da jeg ikke la merke til dette før i går. Skal kontakte helsesøster. Anonymous poster hash: 5e054...929

gjør det, men snakk med datteren din også. Lykke til

[AnonymBruker]

Huff, ikke en koselig oppdagelse. Somregel skader man seg selv for å straffe seg selv. En indre smerte. Snakk med helsesøster. Jenta trenger hjelp.

Anonymous poster hash: 7182d...bde

[Lana01]

Hei.

Jeg vil også råde deg til å ta kontakt med fastlegen hennes, for å få henvisning til BUP.BUP har erfaring med dette. Bra dere kan snakke sammen. Dette er sikkert et vanskelig tema for henne, men det er viktig at hun får hjelp, og det beste er jo at dere kan dra sammen for å få dette. Fastlegen kan be om hastehenvisning til BUP, så tar det forhåpentligvis ikke så lang tid. Helsesøster er også lurt å ta kontakt med som andre sier. Lykke til.

[AnonymBruker]

Prøv å holde deg rolig i forhold til skadingen, og du må så godt du kan unngå at hun tror du anklager henne for det. Hun har store bakenforliggende problemer, så hun trenger at du holder deg sterk og rolig.

Du kan prøve å spørre henne rolig og vennlig om det er noe hun har lyst til å snakke om, det gir henne en mulighet til å snakke og en følelse av å bli sett. Selv om det kan være vanskelig bør du prøve å skyve bort all engstelse og forferdelse ut av stemmen din, for dette kan oppfattes som at du er sint på henne.

Jeg håper du og datteren din klarer å komme ut av dette.

Anonymous poster hash: d929d...2a5

[AnonymBruker]

Huff, ikke en koselig oppdagelse. Somregel skader man seg selv for å straffe seg selv. En indre smerte. Snakk med helsesøster. Jenta trenger hjelp.

Anonymous poster hash: 7182d...bde

Hei.

Jeg vil også råde deg til å ta kontakt med fastlegen hennes, for å få henvisning til BUP.BUP har erfaring med dette. Bra dere kan snakke sammen. Dette er sikkert et vanskelig tema for henne, men det er viktig at hun får hjelp, og det beste er jo at dere kan dra sammen for å få dette. Fastlegen kan be om hastehenvisning til BUP, så tar det forhåpentligvis ikke så lang tid. Helsesøster er også lurt å ta kontakt med som andre sier. Lykke til.

Prøv å holde deg rolig i forhold til skadingen, og du må så godt du kan unngå at hun tror du anklager henne for det. Hun har store bakenforliggende problemer, så hun trenger at du holder deg sterk og rolig.

Du kan prøve å spørre henne rolig og vennlig om det er noe hun har lyst til å snakke om, det gir henne en mulighet til å snakke og en følelse av å bli sett. Selv om det kan være vanskelig bør du prøve å skyve bort all engstelse og forferdelse ut av stemmen din, for dette kan oppfattes som at du er sint på henne.

Jeg håper du og datteren din klarer å komme ut av dette.

Anonymous poster hash: d929d...2a5

Tusen takk for svar. Prøver å gjøre det beste ut av situasjonen. Skal snakke rolig med henne når hun kommer hjem fra skolen imorgen, for å håpe at hun vil være åpen og ærlig mot meg selv om dette temaet. Jeg blir nok å ta kontakt med helsesøster/fastlege om hun ikke er villig til å snakke om det/gjøre noe med det. Som sagt, takk for hjelp

Anonymous poster hash: 5e054...929

[AnonymBruker]

Da mamma oppdaget det hos meg tok hun tak, bestilte time hos fastlegen og skaffet henvisning til BUP. Jeg ville ikke snakke med henne om ting, men hun tok meg med til legen, forklarte ham hva hun hadde oppdaget, og forlot rommet. På den måten kunne jeg ikke snike meg unna å forklare, men hadde heller ikke mamma der å være "redd" for.

Jeg har aldri vært sint på henne for at hun gjorde det på den måten, selv om forholdet vårt nok ikke var det beste på den tiden uansett (jeg var 15). Jeg kom endelig i behandling og fikk begynt å rydde opp i ting som hadde plaget meg lenge. Hun vil kanskje ikke snakke med deg om det, det ville jeg i så fall akseptert, såfremt hun oppsøker lege/helsesøster.

Viktig at du ikke bare lar det passere, uansett hva som ligger bak (psykiske problemer, oppmerksomhetsbehov, gruppepress etc.) så er det destruktiv adferd og bør tas tak i så fort som mulig.

Anonymous poster hash: 1824a...4ca

[AnonymBruker]

Har noe erfaring her selv - hva skal du IKKE gjøre!

Min venninnes mor ble helt rabiat. Sluttet jobben tidlig (hun ble vel oppringt av skolen) og løp hjem og skjelte henne ut!

Mest gikk det i at venninnen min ikke hadde vært åpen med moren og hun var så sinna og skuffa over at hun ikke hadde fortalt henne noe.

Vel, det hjalp ikke. Venninnen min er i dag tung bruker.

IKKE pga. morens reaksjon selvsagt, men det var ikke mye støtte og kjærlighet å hente for henne.

Min egen mor stakk hodet i jorden.

Hun latet som ingenting, det var helt forferdelig grusomt. Og gjorde meg usikker som ingenting annet.

Syns det er innmari bra at du prøver å møte datteren din uten fordommer og anklagelser, og det er så viktig at du tåler hele henne og alt hun sitter inne med! :-)

Anonymous poster hash: c6528...15d

[AnonymBruker]

Et tips fra en fra den andre siden av den samme situasjonen; hva enn du gjør, ikke bli sint! I det minste ikke vis henne at du er sint ved å kjefte osv. Selvskading er som regel et tegn på at hun søker oppmerksomhet for noe som gjør henne vondt uten at hun greier å få det ut. Ganske normalt å sitte med sånne tanker og følelser i den alderen, selv om ikke alle får ut frustrasjonen ved selvskading. Mine foreldre ble fly forbanna og så sa de aldri noe mer om det. Det la ikke ikke akkurat til rette for en åpen samtale, for å si det sånn.

Bare vær der, vart opp litt, vis at du gjerne vil snakke med henne og hjelpe henne, uten å være innpåsliten. Og ja, ta kontakt med helsesøster og fastlege, noen ganger er det enklere å snakke med en "fremmed" enn med mamma. Man vil jo ikke gjøre mamma trist ved å vise at alt ikke er bra heller, selv om man gjerne skulle ha grått som et lite barn i fanget hennes over alt som er vondt og urettferdig her i verden.

Anonymous poster hash: 0ebd6...9b4

[Shai]

Har en venninne som sliter mye med dette. For henne fungerte verken prat med foreldre eller skolerådgiver, men hun går til psykolog som virker som fungerer ganske bra. Hun ble også diagnostisert med depresjon, og jeg tror det var greit for henne å få en diagnose og medisiner, slik at hun vet hva det er hun sliter med, i stede for å bare spekulere selv. Nå vet jeg ikke om det er slikt for dere, men tror det kan være smart å få en "spesialist" til å snakke med henne, og ikke bare en helsesøster som sannsynligvis ikke har like stor dybdeinnsikt i situasjonen

[AnonymBruker]

Jeg ville anbefalt deg fastlegen, IKKE helsesøster. En helsesøster har ikke utdanning innen å takle dette på noe vis, legen kan henvise videre til rett instans.

Anonymous poster hash: ecad8...fbe

[anniewal]

Sørg for at hun får hjelp. Si at hun kan snakke med deg hvis hun vil, men aksepter om hun ikke vil det. Ønsker deg og datteren din lykke til!