Pappapermisjon når jeg som mamma ikke jobber 100%

[AnonymBruker]

Hei. Jeg har noen spørsmål om permisjon som jeg håper noen av dere kan svare meg på. Jeg og samboer har planer om å starte prøving neste år(det er ønsket iallefall), men jeg er veldig bekymret for permisjon for både meg som mor og samboer som far.

Samboeren har jobbet 100% siden 2011, men jeg har en kronisk sykdom som forverret seg sensommer 2013. Jeg jobbet 100% fra januar 2013 til september 2013, 50% fra november 2013 til januar 2014. Jeg måtte da slutte i jobben og fikk aap pga sykdom og har gått på det siden. Venter på operasjon(februar) og skal prøve meg igjen i jobb til høsten(håper jeg, men vet ingenting før den tid kommer).

Hvordan vil det bli med permisjon for meg? Hvor lang permisjon vil samboer få? Vil det være mulig for samboer å ta ut permisjon på dager jeg har en dårlig dag/periode?

Hvis det har noe å si, så er jeg 22 år og samboer 25 år Hvis det er noe mer som trengs å vite som er relevant, skal jeg svare etter beste evne

På forhånd, tusen takk for alle svar.

Anonymous poster hash: 5a804...b6a

[AnonymBruker]

Jeg har iallefall erfaring med å begynne i jobb igjen etter permisjon når en kronisk sykdom hadde blusset opp, og det er så tungt og vanskelig at jeg ikke ser ende på ting.

Det er mildt sagt utmattende.

Kan dere ikke vente til du har vært i jobb en stund?

Anonymous poster hash: 33b69...6de

[AnonymBruker]

Dere er jo så unge, hvorfor sånn hast? Gi deg selv tid til å komme deg etter operasjon og om mulig sikre dine økonomiske rettigheter gjennom å være i så mye jobb som du klarer (altså inntil 100% stilling)

Det er en stor fysisk påkjenning å gå gravid. Det er også en stor omveltning i livet å få barn, også økonomisk. Dere får en tøff start på foreldrelivet hvis din helsetilstand et elendig og økonomien i tillegg er anstrengt.

Anonymous poster hash: 32467...111

[AnonymBruker]

TS her.

Jobb etter permisjon er jo normalt, men man kan ikke forutse hvordan sykdommen vil være etter graviditet eller permisjon. Det må jeg ta når det kommer. Sånn som det ser ut nå(både leger og NAV er enige) vil jeg ikke kunne 100% på lenge, kanskje aldri. Jeg ønsker veldig å komme meg fort ut i jobb og stort ønske om så høyest mulig stillingsprosent, jeg jobber hardt for å komme dit.

Både leger og undersøkelser viser at man burde velge å få barn i en god periode og ikke vente for mange år. Man kan ikke forutse at jeg vil ha god periode når jeg blir 30, derfor vil det være bedre for kroppen å ta det når jeg føler kroppen er god.

Som jeg skriver i parentes så er ønsket om å starte prøvingen neste år. Vi er voksne mennesker begge to, eldre mentalt enn mange andre 22- og 25-åringer. Har jeg dårlig periode, kommer godt i gang med jobb(evnt. mer utdanning) så setter vi dette fremfor å få barn og heller vente til det passer seg igjen da ut i fra situasjon da. Derfor vil spørsmålet mitt som jeg stiller i utgangspunktet være relevant om jeg er 22 eller 30.

Anonymous poster hash: 5a804...b6a