Favoriserer far sønnen sin?

[AnonymBruker]

Vi er en mine, dine og våre-familie med til sammen fire barn, to jenter og en gutt.

Far er veldig sportsinteressert, det er også hans sønn. I tillegg spiller hans sønn den idretten faren interesserer seg stort for. Dette resulterer i at far tilbringer veldig mye tid med sønnen sin, på trening, kamper og foran tv mens de ser sport.

Han er interessert i jentene også, men ikke i nærheten av det omfang av tid og interesse han viser sønnen.

Han synes dette er helt naturlig, med tanke på at sønnen er engasjert i det som er farens egen interesse.

Jeg sliter med dette. Barnet som vises størst interesse, er mitt stebarn. Hadde jeg hatt et mindre problem med dette, dersom fars største interesse hadde rettet seg mot vårt felles barn og ikke mitt stebarn?

Hva tenker dere om tidsbruk på barnas interesser? Vår felles datter holder på med idrett på et annet nivå som ikke er i nærheten av så tidkrevende som stesønnens idrett. Da er det jo naturlig at far bruker mest tid på sønnens idrett. Men hva om han må velge hvem han skal se på? Jeg mener han da bør prioritere datteren, da hun har mange færre treninger han kan vise interesse for, enn hva sønnen har. Eller?

Jeg synes det er vanskelig å snakke med han om dette, da han nekter for at det er favorisering.

Er det feler som opplever dette i familien sin? Hvordan takler dere det?

Anonymous poster hash: 7913d...543

[Kontormus]

Vi er en mine, dine og våre-familie med til sammen fire barn, to jenter og en gutt.

Far er veldig sportsinteressert, det er også hans sønn. I tillegg spiller hans sønn den idretten faren interesserer seg stort for. Dette resulterer i at far tilbringer veldig mye tid med sønnen sin, på trening, kamper og foran tv mens de ser sport.

Han er interessert i jentene også, men ikke i nærheten av det omfang av tid og interesse han viser sønnen.

Han synes dette er helt naturlig, med tanke på at sønnen er engasjert i det som er farens egen interesse.

Jeg sliter med dette. Barnet som vises størst interesse, er mitt stebarn. Hadde jeg hatt et mindre problem med dette, dersom fars største interesse hadde rettet seg mot vårt felles barn og ikke mitt stebarn?

Hva tenker dere om tidsbruk på barnas interesser? Vår felles datter holder på med idrett på et annet nivå som ikke er i nærheten av så tidkrevende som stesønnens idrett. Da er det jo naturlig at far bruker mest tid på sønnens idrett. Men hva om han må velge hvem han skal se på? Jeg mener han da bør prioritere datteren, da hun har mange færre treninger han kan vise interesse for, enn hva sønnen har. Eller?

Jeg synes det er vanskelig å snakke med han om dette, da han nekter for at det er favorisering.

Er det feler som opplever dette i familien sin? Hvordan takler dere det?

Anonymous poster hash: 7913d...543

Det er jeg ganske sikker på ja.

[AnonymBruker]

Det er jeg ganske sikker på ja.

Så du tenker at det er naturlig og greit at far viser størst interesse for det barnet som deler hans interesse? Grunnen til at jeg har et problem med det er fordi det er min stesønn han interesser seg for? Jeg ser at det ligger en fallgruve der, som jeg muligens har snublet i. Jeg er veldig glad i min stesønn, har god kontakt med han og unner han alt godt. Jeg unner han bare ikke MER godt enn det de andre barna får. Og han får mer tid og mer engasjement av far enn hva de andre får. De får liksom restene.

Men jeg tenker at man skal vise alle sine barn den samme interessen, uavhengig av om det er noe du ineresserer deg i selv fra før eller ikke.

Anonymous poster hash: 7913d...543

[Kontormus]

Forstår jeg rett hvis han har en sønn fra før, og har fått en datter med deg?

Jeg tenker at det er lett å tenke som du gjør i din posisjon. Men hvis ikke datteren reagerer på dette selv, vil jeg mene at det ikke er usunt eller feil at far og sønn deler denne interessen. Tvert imot faktisk.

Jeg har vært i din situasjon, og jeg syns det var naturlig at det ene (særkulls)barnet som gjorde det veldig bra i sin idrett fikke ekstra oppfølging fra far. Det var helt nødvendig hvis hun skulle kunne bruke hele sitt potensiale.

Far hadde likevel et godt forhold til alle barna, som ble regulert av mange andre faktorer. I dag er alle store, og alle har et utmerket forhold til far, og til hverandre.

[AnonymBruker]

Jeg tenker det er naturlig at man som mamma eller pappa velger å bry seg om alle sine barns interesser, ikke bare dem som man selv er mest interessert i.

Jeg er vokst opp i den såkalte kjernefamilien og pappa var alltid mer sammen med broren min pga. felles interesse. Jeg prøvde å skvise meg inn, som om det var jeg som barn sitt ansvar å få en god kontakt med pappa, men det var ikke plass til meg. Kan aldri huske at pappa brydde seg noe særlig om mine interesser. Klart det er sårt, uansett om man er kjernefamilien eller lappeteppefamilien. Barn trenger å se at begge foreldrene bryr seg og innvolverer seg i livene deres.

Anonymous poster hash: 88432...7ce

[frustrert_frue]

Forstår jeg rett hvis han har en sønn fra før, og har fått en datter med deg?

Jeg tenker at det er lett å tenke som du gjør i din posisjon. Men hvis ikke datteren reagerer på dette selv, vil jeg mene at det ikke er usunt eller feil at far og sønn deler denne interessen. Tvert imot faktisk.

Jeg har vært i din situasjon, og jeg syns det var naturlig at det ene (særkulls)barnet som gjorde det veldig bra i sin idrett fikke ekstra oppfølging fra far. Det var helt nødvendig hvis hun skulle kunne bruke hele sitt potensiale.

Far hadde likevel et godt forhold til alle barna, som ble regulert av mange andre faktorer. I dag er alle store, og alle har et utmerket forhold til far, og til hverandre.

Godt å høre.

Dette er et sårt tema mellom oss, og jeg ser selv at mine følelser om dette ikke står i proposisjon til fakta. Jeg har nok i flere år, hvor jeg ikke har følt at det er greit å sakke om dette, gått og opservert og sett veldig tydelig når far bruker tid og interesse på sønnen, samtidig som jeg ikke så godt har lagt merke til når han vier de andre barna oppmerksomhet.

Jeg er uansett inne i et dårlig spor, hvor dette har blitt større inni mott hode enn hva det egentlig er i virkeligheten, uavhengig om han burde tenke litt mer på hvordan han fordeler interessen og tiden sin. Hvordan kommer man seg ut av et slikt spor?

[AnonymBruker]

Her er det ganske lik situasjon, men her er det fellesbarnet som blir mest prioritert av far pga felles interesse. Jeg tenker grunn at det er ganske naturlig. Selv har jeg overhodet ikke interesse for dette så jeg står helt utenfor. Dette gjelder motorsport så jeg skjønner heller ikke noe om biler og alt annet de driver med og det gjør heller ikke de andre ungene. De andre blir også fulgt opp, og jeg tar et ekstra ansvar her.

Anonymous poster hash: 0f6b2...b16

[AnonymBruker]

Vi er en mine, dine og våre-familie med til sammen fire barn, to jenter og en gutt.

Far er veldig sportsinteressert, det er også hans sønn. I tillegg spiller hans sønn den idretten faren interesserer seg stort for. Dette resulterer i at far tilbringer veldig mye tid med sønnen sin, på trening, kamper og foran tv mens de ser sport.

Han er interessert i jentene også, men ikke i nærheten av det omfang av tid og interesse han viser sønnen.

Han synes dette er helt naturlig, med tanke på at sønnen er engasjert i det som er farens egen interesse.

Jeg sliter med dette. Barnet som vises størst interesse, er mitt stebarn. Hadde jeg hatt et mindre problem med dette, dersom fars største interesse hadde rettet seg mot vårt felles barn og ikke mitt stebarn?

Hva tenker dere om tidsbruk på barnas interesser? Vår felles datter holder på med idrett på et annet nivå som ikke er i nærheten av så tidkrevende som stesønnens idrett. Da er det jo naturlig at far bruker mest tid på sønnens idrett. Men hva om han må velge hvem han skal se på? Jeg mener han da bør prioritere datteren, da hun har mange færre treninger han kan vise interesse for, enn hva sønnen har. Eller?

Jeg synes det er vanskelig å snakke med han om dette, da han nekter for at det er favorisering.

Er det feler som opplever dette i familien sin? Hvordan takler dere det?

Anonymous poster hash: 7913d...543

nr. 1: ikke legg dette i hendene på stemor-hatende KG damer. Uansett, nei jeg tror ikke nødvendigvis det ville blitt mindre sårt om det var ditt biologiske barn så fremt det resterende barna ble forskjellsbehandlet.

nr. 2: på sett og vis er det mest rimlig at han deler 50/50 de gangene han må velge mellom de to barnas kamper. Ikke 80/20 eller 100/0 fordi han ellers er så mye på sønnens trening/kamper.

nr. 3: klart han nekter, og klart det er vanskelig å nå inn til han dersom du bastant mener han favoriserer sønnen. Fordi han gjør ikke det med hensikt. Han ser ikke den, fordi han elsker alle barna like mye og tror derfor at han ikke favoriserer. Han tilbringer kanskje like mye kvalitetstid med barna når det gjelder ting som ikke interesserer han? dvs. tid hvor han gjør det fordi barnet liker det, og ikke fordi han synes det er gøy.

Jeg tar en råsjangs på at det er fotball. Far har en stor interesse for dette, og anser kanskje ikke å sitte å se på kamper og delta på trening med gutten som kvalitetstid. Det er jo interessen til far, og en del av hans "fritid" som han kunne gjort med eller uten barna. Jeg hadde en far og en bror som var likedan. Jeg husker det som kjedelig at de "alltid" måtte sitte og se fotballkamper eller ut og spille ball (selv om jeg ble tilbudt), men jeg trodde aldri et sekund at far var mer glad i bror enn meg.

det ble litt kronglete dette her, men jeg håper du ser hvor jeg vil henn?

Anonymous poster hash: d079d...9e2

[AnonymBruker]

Godt å høre.

Dette er et sårt tema mellom oss, og jeg ser selv at mine følelser om dette ikke står i proposisjon til fakta. Jeg har nok i flere år, hvor jeg ikke har følt at det er greit å sakke om dette, gått og opservert og sett veldig tydelig når far bruker tid og interesse på sønnen, samtidig som jeg ikke så godt har lagt merke til når han vier de andre barna oppmerksomhet.

Jeg er uansett inne i et dårlig spor, hvor dette har blitt større inni mott hode enn hva det egentlig er i virkeligheten, uavhengig om han burde tenke litt mer på hvordan han fordeler interessen og tiden sin. Hvordan kommer man seg ut av et slikt spor?

Jeg synes du har god selv innsikt. Og det står det respekt av. Mange i din situasjon er blinde for muligheten for at de selv lager problemene større enn de er.

Hos oss var det motsatt. Vår felles sønn fikk mest oppmerksomhet fordi han delte far sin interesse. Jeg var samtidig veldig glad i mitt stebarn, så jeg prøvde å involvere henne mest mulig, men det var og ble sønnen som fikk mest oppmerksomhet. Nå skal det sies at sønnen vår ikke fikk mer oppmerksomhet utenom idretten. Der stilte de likt.

Jeg vil vel tro at det er naturlig at det blir litt sånn, hvis far brenner veldig for en idrett som et av barna også brenner for.

Men jeg forstår deg, klem til deg.

Anonymous poster hash: 830d2...2e0

[AnonymBruker]

Uff, jeg hadde en venninne som er alenemor til 2 jenter. Jeg merker hun favoriserer den ene datteren foran den andre, fordi hun er mest lik henne. Dette er hjerteskjærende å se på. Stebarn eller ikke, så skal man gi barna like stor interesse. Klart barn merker at foreldre bruker mer tid på et søsken, enn seg selv. Og da tenker de gjerne at far eller mor er mer glad i den andre, men ikke alltid de gir utrykk for det.

Anonymous poster hash: b9bca...b12