Misunnelse fra andre når min baby er snill som et lam.

[Wonders]

Jeg tør nesten ikke si sannheten om min baby.

Når jeg møter andre jeg kjenner godt med barn så blir det mye snakk om åssen det går. Rutiner, personlighet på baby osv...

Og de sliter med det ene og det andre hele tiden... Det er veldig vondt å vite at dette er så tøft for dem, og at vi bare får ha den vissheten at vi har hverandre. Og at det bedrer seg. Det må det jo.

Men når spørsmålene blir stilt til meg, så kvier jeg meg med å svare. Fordi vi nettopp har snakket om hvor jævlige tider de går igjennom nå og har hatt.

Jeg har ikke det, og får hjelp hver dag....mine foreldre og svigerforeldrene, samt min mann trår til... Jeg får mat på døra av svigers en til to ganger i uka, om vi ikke er hos dem. Barnepass om vi vil hele tiden, baby er som et lam. Smiler og er stille, babler litt og er skikkelig gladbaby...

Hva sier man uten å sitte med styggen på ryggen? Uten å vekke nesten avsky og harme hos slitene småbarnsforeldre....?

[Hattifnatten]

Jeg tør nesten ikke si sannheten om min baby.

Når jeg møter andre jeg kjenner godt med barn så blir det mye snakk om åssen det går. Rutiner, personlighet på baby osv...

Og de sliter med det ene og det andre hele tiden... Det er veldig vondt å vite at dette er så tøft for dem, og at vi bare får ha den vissheten at vi har hverandre. Og at det bedrer seg. Det må det jo.

Men når spørsmålene blir stilt til meg, så kvier jeg meg med å svare. Fordi vi nettopp har snakket om hvor jævlige tider de går igjennom nå og har hatt.

Jeg har ikke det, og får hjelp hver dag....mine foreldre og svigerforeldrene, samt min mann trår til... Jeg får mat på døra av svigers en til to ganger i uka, om vi ikke er hos dem. Barnepass om vi vil hele tiden, baby er som et lam. Smiler og er stille, babler litt og er skikkelig gladbaby...

Hva sier man uten å sitte med styggen på ryggen? Uten å vekke nesten avsky og harme hos slitene småbarnsforeldre....?

Om du er redd de skal bli sjalu, så trenger du jo ikke utdype. Det holder med å si at baby er grei å ha med å gjøre og at ting går fint. Du må jo ikke presisere at baby (f.eks) sover til kl halv elleve hver dag, sover hele natta, aldri gråter e.l. Men om de spør spesifikt om søvn, er jo saken en annen.

Edit: jeg ser at jeg omtalte en baby på samme måte om jeg har irritert meg over at andre har sagt, nemlig snill . Mente selvfølgelig grei å ha med å gjøre!

Endret 2. februar 2015 av Hattifnatten

[Kvakk]

dårlige venner om de ikke kan unne andre å ha det bra.

du vet det vel, men du er jo heldig som har så mange som stiller opp, og i tillegg en rolig baby, nyt det!

om du ikke vil fortelle sannheten, som du absolutt har like stor rett til, er det vel en mulighet å snakke litt rundt det, ja, viktig med rutiner, vi gjør blabla, og sånne ting, ikke være så konkret

[Hattifnatten]

Når det er sagt så bør du jo kunne skryte av ditt barn også. Selv om andre kanskje sliter med sine barn, så har de vel noe godt å si også? Da synes jeg du må få lov til det samme.

[AnonymBruker]

Jeg hadde det likens når det gjaldt fødselshistorien.. Alle bare avbrøt meg da vi snakket om fødselen fordi de ikke tålte å høre om min drømmefødsel.

Anonymous poster hash: 14eb7...0f2

[LindaM]

Det er bare å si at du føler deg heldig som får så mye hjelp, for det er du jo virkelig! At ting foreløpig går veldig bra, og at du er takknemlig for det. Tror ingen vil bli sure for at hverdagen din er fin. Det hadde i så fall vært tragisk. Viktigste er nok at du ikke bagatelliserer deres problemer selv om du ikke kjenner deg igjen i dems hverdag.

Selv synes jeg permisjonen var veldig fin! Fikk også en del avlastning, og baby var rolig på dagtid selv om nettene kunne være et slit.. Den største utfordringen kom når det var tid for barnehage og jobb. DA ble det andre boller gitt! Men det gikk absolutt bra! Måtte bare omstille hodet, og planlegge mye bedre.

[AnonymBruker]

Enig med Kvakk. De må vel kunne unne deg at babytiden deres er bra :-) Det gjør jeg selv om vi har hatt det krevende med en baby som skrek mye og sov ekstremt lite de første månedene, og som knapt smilte eller lo før hun ble 7 måneder. Du kan si til dem at babyer som er krevende det første året, ofte er de snilleste og lydigste som barn

Anonymous poster hash: 160f7...0e3

[AnonymBruker]

Ellers er det fint hvis du tar deg tid til å lytte hvis de har behov for å "klage" litt

Anonymous poster hash: 160f7...0e3

[LindaM]

Jeg hadde det likens når det gjaldt fødselshistorien.. Alle bare avbrøt meg da vi snakket om fødselen fordi de ikke tålte å høre om min drømmefødsel.

Anonymous poster hash: 14eb7...0f2

Opplevde noe av det samme. De avbrøt med en gang jeg fortalte at det hele var over på noen få timer. Akkurat som at jeg ikke var verdig en fødselshistorie fordi jeg ikke hadde hatt rier i 50 timer. Det irriterte meg at damer som hadde fått både det ene og det andre av smertelindring skulle bagatellisere min fødsel, som faktisk var 100% naturlig. Kortvarig, men herlighet for en intens smerte å faktisk kjenne at babyen kommer ut!

Sorry for avsporing ts..

[Schadenfreude]

Med førstemann hadde jeg en svært tøff barseltid. Kolikk, ammekrøll, baby som aldri sov... det som irriterer meg mest er ikke at andre har "snille" babyer, men at de omtaler babyen som SNILL.

Som om oppførselen er viljestyrt så tidlig, og som om de dermed impliserer at bsbyene som ikke er så enkle å ha med å gjøre er SLEMME.

Det er de selvsagt ikke. Babyer er forskjellige og kommer med ulike utfordringer, noen har flere enn andre.

Det er også utrolig provoserende med de som antar at fordi noe virker med deres baby, må det virke for alle. Eller at de andre gjør noe galt og selv er skyld i at de har problemer. Klart, alle gjør ikke alt riktig (ingen gjør vel det), men du vet ikke hva som ligger bak.

Hadde jeg hatt en enkel baby, ville jeg ha sagt nettopp det, at jeg har hatt flaks og fått en baby som er enkel å håndtere. I Wonders tilfelle ville jeg også ha påpekt at jeg er heldig som har familie som stiller opp ut over det som egentlig er forventet.

I hvert fall ville ikke jeg ha tatt noe slikt ille opp, i motsetning til det jeg nevnte tidligere.

[GammelKaktus]

Lillegutt var og en veldig rolig og glad baby, aldri noe problem verken med det ene eller det andre. Opplevde aldri misunnelse fra andre mødre, de sa jeg var heldig og det var jeg jo. Ble aldri noen oppstandelse fordi jeg hadde en rolig liten krabat. De fleste vet at babyer er like forskjellige som oss voksne.

[minister-mio]

er de dine venner bør de være glad på dine vegne.

[Mafalda]

Jeg er enig i at venner bør unne andre å ha det bra- samtidig er jo nyfødtperioden en tid hvor det er lett å føle seg veldig mislykket når ting ikke går helt etter planen. Hvis en mamma er trøtt og sliten og har hormoner alle veier og kanskje nettopp har innrømmet at ting ikke er så bra, så synes jeg for min del at det er greit å nedtone egen lykke litt og ikke gni det inn hvor fantastisk det burde være.

Altså, ikke lyve på seg noe vanskelig eller ikke tørre å si noe som helst, men ta det kort og greit: Vi har det veldig fint, og han skal jo ha mat på natta så det blir litt oppvåkninger nå og da, men vi tar det stort sett igjen på dagen (og er det virkelig stor forskjell på verdenene vi lever i, graver jeg opp en eller annen skrekkhistorie fra sekken- med seks unger har jeg et par slike også, som duger godt for å vise forståelse for at ting kan være vanskelig). Og så omtaler jeg babyen som "enkel" og meg selv som "heldig", framfor "snill" og "flink", for eksempel.

Dette gjør jeg altså når jeg VET at motparten har det over gjennomsnittet tøft. Da koster det meg ikke noe å ta litt ekstra hensyn. Hvis ikke sier jeg det jo som det er, rett og slett

Men ja, jeg kjenner jo følelsen. Selv nyyyyter jeg barsel- og spedbarnstid, til tross for minimal hjelp og babyer som både har vært av den "snille" og "slemme" sorten, og koser meg hjemme i permisjon. DEt er reine skjære sannheten, men som sagt trenger jeg ikke trøkke det opp i fjeset til hun på helsestasjonen som gråter hele tiden og har lyst til å kaste babyen ut av vinduet

En gang ble jeg fullstendig svar skyldig, da. Vi var på fotballcup med et av de eldre barna, og hadde med oss to småsøsken. I en av pausene leker våre barn med de to barna til en annen mamma, og midt i dette snur hun seg og sier "Jeg kjønner ikke at dere ORKER å ha tre barn, jeg! Det må jo være helt uutholdelig slitsom! Hvordan er det MULIG??!" En ting var jo at jeg overhodet ikke var enig med henne, men noe annet var at hun allerede hadde gjort seg opp en mening om at vi hadde tre barn og argumenterte deretter. Da ble det litt kleint å skulle påpeke at vi hadde et par til som ikke var med

[AnonymBruker]

Har en nevø som var slik og vi var stolte over det. Men brukte ofte å si at "han ligger til/på lading nå, om et år blir det nok helt annerledes". Da tar man litt brodden av det med humor. Vi hadde forsåvidt rett også, han er verdens snilleste, men så syyykt aktiv!

Anonymous poster hash: 1e63a...dc2

[QueenOfTheSidewalk]

Er de ordentlig venner, sier de bare at du er veldig heldig. Bare ikke gni det inn

[AnonymBruker]

Jeg ser ikke problemstillingen.

Lytt til dem som vanlig, og svar ærlig på eventuelle spørsmål med et "jeg har vært heldig" på slutten.

Jeg får aldri slike spørsmål, og unngikk å fortelle at jeg en periode hadde en baby som sov 7 timer i strekk.

Hvorfor skulle jeg fortelle om det, de spurte jo aldri- men fortalte bare om sin egen hverdag.

Det finnes mange måter å snakke om barnet sitt på utover å si at han sover lenge og du får masse avlastning.

Anonymous poster hash: 5e609...a9a

[Gjest Magdalene]

Babyer er jo ikke enten snille som lam, eller slemme, så om du heller bruker ord som "enkle", så blir nok ikke folk så lei seg.

[AnonymBruker]

Opplevde noe av det samme. De avbrøt med en gang jeg fortalte at det hele var over på noen få timer. Akkurat som at jeg ikke var verdig en fødselshistorie fordi jeg ikke hadde hatt rier i 50 timer. Det irriterte meg at damer som hadde fått både det ene og det andre av smertelindring skulle bagatellisere min fødsel, som faktisk var 100% naturlig. Kortvarig, men herlighet for en intens smerte å faktisk kjenne at babyen kommer ut!

Sorry for avsporing ts..

Og jeg syns det er irriterende når folk som bare har vært i fødsel en time eller to, begynner å "skryte" av at den var naturlig og uten smertelindring. Alle klarer jo to timer med smertehelvete, to døgn derimot? Verdig en fødselshistorie? Selvfølgelig! Men jeg kan forstå venninnene dine dersom du driver å understreker at du fødte naturlig ass...

Anonymous poster hash: 81bd4...a3e

[AnonymBruker]

Skjønner ikke problemet.

Har du et behov for å vise glede og føler du ikke kan?

Eller tillegger du at andre er mer opptatt av at du ikke har problemer enn at de har det...?

Er du SÅ usikker at du ikje takler å ikje ha problemer?

Anonymous poster hash: 04dde...4d4

[AnonymBruker]

jeg ser problemet, selv om jeg ikke skjønner hvorfor du lager det til et problem for deg selv.

Du trenger jo ikke bidra i klagesangen til de andre? Du lyver ikke om du underbygger utsagnene deres, med "huff ja det er tungt" (alle har opplevd netter med liten søvn om du er småbarnsforelder eller barnløs student natta før innlevering). Du trenger ikke skyte inn med at du ikke opplever dette med ditt barn, ved mindre du blir spurt. Mange føler bare at de trenger å blåse ut og få bekreftelse, og da holder det med å forstå.

Men så er det de som krever at du også gir i samtalen, og dermed spør hvordan du opplever det. Er ingenting galt med å fortelle om drømmebaby, men dersom det blir dårlig stemning er det jo bare å ta en "Jeg får veldig mye hjelp og er veldig takknemlig for det, jeg vet ikke hvordan jeg skulle klart det uten dette."

Anonymous poster hash: d32b6...cbd