Dypt savn etter barna når de skal til far i hans uke (delt bosted og 50/50)

[AnonymBruker]

Kjenner noen igjen følelsen av...å bare gråte når det blir tomt i huset etter barna: de skal til far i "hans uke".

Vi bor i samme skolekrets og det tar barna 5 minutter å sykle fra far til mor.

Barna ser ut til å takle dette veldig bra da de var så små da vi splittet opp.

Men...det er knusende hjerteskjærende å "overlevere de" til pappaen. Savnet er enorm og blir større og større for hver gang. Det er verst i begynnelsen så blir det bedre utover uken..når jobb og fritid fyller tiden.

Så mange tårer som faller for barna...når en ser se tomme rommene deres med alle lekene, utstyret og klærne som minner om de.

Anonymous poster hash: 140c7...a61

[AnonymBruker]

Mange mange klemmer.

Vi har nettopp gått fra hverandre, og storebror er den som reagerer mest da han har bodd med oss hele livet. Han er tre og et halvt.

Lillesøster er bare fem mnd...

Vi kommer enn så lenge godt overens og barna er enda små, så vi deler hverdagen kan du si.

Jeg føler jeg svelger mange kameler, for at barna skal oppleve at vi kan finne på ting sammen, spise middag, pappa henter i bhg, lager middag hvis jeg er borte, legger osv.

Jeg skal flytte tilbake til hjembyen vår, da kan han stille opp mer.

Planen er at de bor hos meg, og far er mest mulig der og legger, spiser middag osv.

Men jeg aner det en dag vil skje at ungene flyttes mer på...

De skal til han kommende helg, og der er bittersøtt.

En uke hadde gjort meg sprø

Anonymous poster hash: a3bb4...7c0

[AnonymBruker]

Mange mange klemmer.

Vi har nettopp gått fra hverandre, og storebror er den som reagerer mest da han har bodd med oss hele livet. Han er tre og et halvt.

Lillesøster er bare fem mnd...

Vi kommer enn så lenge godt overens og barna er enda små, så vi deler hverdagen kan du si.

Jeg føler jeg svelger mange kameler, for at barna skal oppleve at vi kan finne på ting sammen, spise middag, pappa henter i bhg, lager middag hvis jeg er borte, legger osv.

Jeg skal flytte tilbake til hjembyen vår, da kan han stille opp mer.

Planen er at de bor hos meg, og far er mest mulig der og legger, spiser middag osv.

Men jeg aner det en dag vil skje at ungene flyttes mer på...

De skal til han kommende helg, og der er bittersøtt.

En uke hadde gjort meg sprø

Anonymous poster hash: a3bb4...7c0

Ja, det blir en stor overgang for deg. Ikke lett uansett. Du får oppleve overgangen gradvis men tror du dere lander på "50/50"?

Vi startet ordningen med en gang og barna var under 3 år. Vi samarbeider bra om barna - men merker vi ikke passer sammen som et par overhodet! Vi er ikk glansbilde-venner men venner nok til at samarbeidet om barna går greit.

Det er svært tungt å ikke ha barna boende hos seg en hel uke. Savnet er enormt.

Jeg passer på å se barna i uken de er hos far (og far kommer innom dem når de er hos meg) minst en dag i uken.

Ingen av oss har ny kjæreste. Virker som om ingen av oss stresser med det.

Når den tid kommer blir det vel ennå verre?

Anonymous poster hash: 140c7...a61

[AnonymBruker]

Ja, det blir en stor overgang for deg. Ikke lett uansett. Du får oppleve overgangen gradvis men tror du dere lander på "50/50"?

Vi startet ordningen med en gang og barna var under 3 år. Vi samarbeider bra om barna - men merker vi ikke passer sammen som et par overhodet! Vi er ikk glansbilde-venner men venner nok til at samarbeidet om barna går greit.

Det er svært tungt å ikke ha barna boende hos seg en hel uke. Savnet er enormt.

Jeg passer på å se barna i uken de er hos far (og far kommer innom dem når de er hos meg) minst en dag i uken.

Ingen av oss har ny kjæreste. Virker som om ingen av oss stresser med det.

Når den tid kommer blir det vel ennå verre?

Anonymous poster hash: 140c7...a61

Jeg HÅPER vi lander på at ungene kan fly frem og tilbake. Når de er så små at de ikke kan komme og gå som de vil har de ett bosted, mens når de er så store at de kan "deles på" så håper jeg de kan bo litt hipp som happ.

Men om det er realistisk? Aner ikke...

Eksen er supersjalu. Jeg har ikke noe behov for å få meg ny kjæreste fort! Men jeg har ingen følelser for han, og jeg er redd jeg må svelge kameler som etterhvert ikke blir tålelige...

Vi har bare bodd fra hverandre noen uker, så kommende helg er faktisk den første.

For meg blir det et pusterom da faren har vært så stygg med meg og kranglevoren at jeg trenger litt fri.

Men jeg kjenner likevel at når storesøster har vært borte en helg med besteforeldrene så er savnet stort!! Da gleder jeg meg veldig.

Syns det er flott at dere ses innimellom hverandres uker!

Men som du sier, jeg kunne ikke sett for meg en uke. Det er jo så fjernt...

Går man litt rundt seg selv?

Anonymous poster hash: a3bb4...7c0

[AnonymBruker]

Jeg HÅPER vi lander på at ungene kan fly frem og tilbake. Når de er så små at de ikke kan komme og gå som de vil har de ett bosted, mens når de er så store at de kan "deles på" så håper jeg de kan bo litt hipp som happ.

Men om det er realistisk? Aner ikke...

Eksen er supersjalu. Jeg har ikke noe behov for å få meg ny kjæreste fort! Men jeg har ingen følelser for han, og jeg er redd jeg må svelge kameler som etterhvert ikke blir tålelige...

Vi har bare bodd fra hverandre noen uker, så kommende helg er faktisk den første.

For meg blir det et pusterom da faren har vært så stygg med meg og kranglevoren at jeg trenger litt fri.

Men jeg kjenner likevel at når storesøster har vært borte en helg med besteforeldrene så er savnet stort!! Da gleder jeg meg veldig.

Syns det er flott at dere ses innimellom hverandres uker!

Men som du sier, jeg kunne ikke sett for meg en uke. Det er jo så fjernt...

Går man litt rundt seg selv?

Anonymous poster hash: a3bb4...7c0

Kjenner igjen "kranglevoren eks." Vi har delt bosted og da skal man egentlig være gode venner nok til ikke å krangle men ex og jeg flinter til og stakkars barna de gangene det skjer..de hører og ser at mor og far krangler. Da er det om å gjøre å forlate situasjonen så fort som mulig. Grusomt. Tror ex er litt sjalu eller snurt fordi det ikke gikk som han hadde trodd. Han kalte meg for så mye stygt og var ikke den beste støtten jeg kunne få under svangerskap og etter at barn kom.

Jeg tok initiativ til bruddet men han var nok ikke direkte uenig. Forstår ikke hvorfor han er så sur og kranglete og vil kritisere hele tiden - det er jo slutt: toget har kjørt.

Kan ikke helt forklare følelsen av dette, det er nokså ferskt. Har en følelse av at det blir meg som svelger flest kameler. Jeg ordner så mye for barna og tar initiativene og handler (action) mens ex er mer passiv og kritiserende. Slitsomt å være den om drar lasset når vi har 50/50.

Merkelig og surrealistisk å ha barna boende en uke og så neste uke er de borte.

Vi får håpe det ordner seg for begge to da

Anonymous poster hash: 140c7...a61

[AnonymBruker]

Kjenner noen igjen følelsen av...å bare gråte når det blir tomt i huset etter barna: de skal til far i "hans uke".

Vi bor i samme skolekrets og det tar barna 5 minutter å sykle fra far til mor.

Barna ser ut til å takle dette veldig bra da de var så små da vi splittet opp.

Men...det er knusende hjerteskjærende å "overlevere de" til pappaen. Savnet er enorm og blir større og større for hver gang. Det er verst i begynnelsen så blir det bedre utover uken..når jobb og fritid fyller tiden.

Så mange tårer som faller for barna...når en ser se tomme rommene deres med alle lekene, utstyret og klærne som minner om de.

Anonymous poster hash: 140c7...a61

Jeg synes du er fantastisk som har valgt 50/50 fordi det virker til å være til barnas beste. Selv om det går ut over dine følelser, tar det en sterk kvinne å få dette til.

Anonymous poster hash: 95526...c88

[Gjest Klaveret]

Kjenner veldig godt igjen de følelsene du beskriver TS. Det er trist å ikke få være sammen med barna sine hver dag, men man må bare gjøre det beste utav det.

[Gjest Lykkeliky]

Eldste her har hatt 50/50 fra han var 2, han er nå 20. Vi hadde aldri en uke av gangen, vi hadde to og to dager og så bytta vi i helgen igjen. Det fungerte helt utmerket.

Han trengte aldri pakke bag ol. Vi har med vilje bosatt oss bare ca 800 meter fra hverandre, og han har alltid hatt dobbelt opp av alt så det ikke skal føles som han bor i en bag.

Når han ble tenåring gikk han litt fra og til som han ville, men som oftest ble det den vanlige "rytmen".

Nå som han er 20 sier han at han aldri har følt at han ikke har hatt et fast hjem, han mener derimot han er heldig som har to og dobbelt opp☺️

Han har også syntes det har vært bra å kunne velge mellom to middager hver dag, haha! Noen fordeler skal man jo ha. 😜

Endret 10. februar 2015 av Lykkeliky

[AnonymBruker]

Eldste her har hatt 50/50 fra han var 2, han er nå 20. Vi hadde aldri en uke av gangen, vi hadde to og to dager og så bytta vi i helgen igjen. Det fungerte helt utmerket.

Han trengte aldri pakke bag ol. Vi har med vilje bosatt oss bare ca 800 meter fra hverandre, og han har alltid hatt dobbelt opp av alt så det ikke skal føles som han bor i en bag.

Når han ble tenåring gikk han litt fra og til som han ville, men som oftest ble det den vanlige "rytmen".

Nå som han er 20 sier han at han aldri har følt at han ikke har hatt et fast hjem, han mener derimot han er heldig som har to og dobbelt opp☺️

Han har også syntes det har vært bra å kunne velge mellom to middager hver dag, haha! Noen fordeler skal man jo ha. 😜

Høres bra ut:-)

Noen fordeler må en ha;-)

Som flere ferier (mor og far vil det beste for barna og de får dobbelt opp med goder).

Anonymous poster hash: 140c7...a61