Når begge vil, men enda er ung

[Missverpe]

Jeg blir atten i år, og kjæresten min gjennom 2,5 år blir 21. Vi har vært i et avstandsforhold siden starten, men har siden skoleslutt og mangel på læreplass vært sammen mer enn vanlig det siste halvåret, når han ikke pendler for å jobbe. Jeg har lenge hatt lyst til å starte en familie med han, men han har ikke villet dette ettersom jeg enda bor hos foreldrene mine og han ikke har hatt fast jobb. Men nå er det slik at han har fått seg lærlingekontrakt et sted som er nært hjemstedet hans, noe som betyr at han om halvannet års tid (han er lærling i halvannet år) kommer til å ha et fagbrev og større mulighet for fast jobb andre steder. Jeg er ferdig med andreåret til høsten, og vurderer, som han, å gå ut som lærling i nærheten av der hvor han har kontrakt (snakket med rådgiver om dette, det er mulighet for lærlingekontrakt for meg der). Han åpnet seg for meg tidligere i dag, og sa at han har tenkt en del i det siste på dette med å starte en familie sammen med meg, og han sier at ettersom han kommer til å ha ei fast inntekt og jeg mest sannsynlig flytter inn med han til høsten, føler han at han er klar for å ta det neste trinnet. Vi har et veldig nært forhold, og har de siste månedene når vi har fått hatt en hverdag sammen og ikke bare helgene, blitt enda mer sammensveiset. Ting føles veldig rett, selv om at jeg naturligvis stiller mange spørsmål ved dette og hva vi begir oss ut på sammen. Det er dette jeg virkelig vil, og er glad for at han endelig på eget initiativ har begynt å åpne seg om disse tingene.

Er det noen som har erfaringer, som kanskje har vært i samme situasjon som oss? Burde vi vente, eller kan det være greit å vurdere noe sånn så tidlig? Selv tenker jeg at jeg er redd, ettersom vi nok ikke vet hva det betyr å skulle lage et barn sammen så tidlig. Pls, kom med erfaringer!

[Silfen]

Vent.

[AnonymBruker]

VENT.

Anonymous poster hash: d1c49...08d

[Jolene]

Hvorfor ikke oppleve hverdagen sammen, det å tjene penger og alt annet først? Dere er kun i begynnelsen av voksenlivet, derfor sier jeg også vent.

[Sylvari]

Vent..

[AnonymBruker]

Definitivt vent..

Anonymous poster hash: afceb...e61

[Missverpe]

Setter pris på å høre fra de som har vært i en lignende situasjon, og de som kan gi meg ei objektiv tilbakemelding

[AnonymBruker]

for guds skyld vent! dere har da så god tid!

Anonymous poster hash: 97597...fcc

[Sirah]

Vent!

Bli ferdig med utdannelsen/lærlingtiden din først

[Gjest Wei Wei]

1. flytt sammen

2. reis litt

3. spar penger

4. kjøp en bolig

5. gift dere

6. bli ferdigutdannet

7. få en stabil jobb

8. bo sammen en god del tid

9. få barn

De første 8 punktene kan dere gjøre i valgfri rekkefølge, men jeg ville aldri planlagt barn før de fleste av punktene over var på plass.

[Gjest Solstråla88]

Du er 18 år. Vet du hva en graviditet gjør med kroppen din? Vet du hva det å få barn gjør med hverdagen din? Det er veldig dyrt med barn, veldig mye ansvar som skal følges opp. Per nå har du ikke engang krav på foreldrepenger, hvordan skal dere får hverdagen til å gå rundt? Du mister også mye av ungdomstiden med barneoppdragelse.

Jeg ble tante som 16 åring, og når hverken mor eller far tar ansvar så må noen andre gjøre det, den personen ble meg. Jeg mistet de fleste venninne kveldene i helgene, det kostet mye med klær og bleier. Det var slitsomt å skulle være våken flere ganger om natten. Og da hadde jeg mamma som kunne hjelpe, samtidig som at barnet var hos mor og far endel. Jeg er nå 27 og er utrolig overrasket over hvor mye det krever av kroppen å være gravid.

Dere har heller ikke bodd sammen, prøv det FØR dere får barn, det er en forskjell å være kjærester og samboere.

Jeg skjønner det høres fristende ut, men akkurat her vil jeg si at bosted, fast jobb og bo sammen noen år først. Det er tøft for forholdet bår det kommer et barn.

[Mammaen1]

Vi var i veldig lik situasjon da jeg ble gravid på pillen. Er så klart utrolig glad i datteren min, men det beste hadde jo vært å ventet! Men vi har klart oss bra tross alt :-)

[dillyduzit]

Vent som de fleste skriver. Du går andre året på VGS og har en lovende fremtid i vente. I tillegg, uten nå å høres veldig kjip ut, men det er ikke sikkert det blir dere to resten av livet. Begge kommer til å vokse veldig mye mer og da er det veldig kjipt å ha et lite barn når forholdet ikke fungerer.

[glassmanet]

Vent! Kjente på de følelsene om at jeg ønsket barn da jeg var en god del yngre.

Men jeg har etter det studert, bodd i asia, reist masse, hadd forskjellige jobber, kjøpt leilighet. Nå er jeg 25 - og vet at jeg er helt klar.

Er så utrolig glad for at jeg ikke fikk barn som 19 - 20 åring. Føler jeg har så mye mer å tilby et barn nå

[Ginny]

Gjør dere ferdige med lærlingetiden først, prøv å bo sammen, prøv å ha hverdag sammen.

Jeg antar at siden dere begge har lyst på barn, helst nå, så vil du høre fra folk som har fått barn tidlig, og at det kommer til å gå bra for dere og. At dere kan gjøre ferdig skole/lærlingetid senere, at alt ordner seg.

Og ja, mest sannsynlig så kommer det til å ordne seg. Det kommer til å bli trangt økonomisk, dere kommer til å oppleve nye sider ved hverandre når dere bor sammen og skal drive husholdningen sammen, og et barn tilfører ganske mange andre ting som sliter på forhold. Og ja, kanskje kommer dere gjennom det samlet og blir sterkere.

Men. Hvis dere venter bare et par år, så er dere ferdig utdanna og har økonomien på plass. Dere kan finne leilighet eller hus, og ordne alt det praktiske slik at dere har mer å tilby barnet. Greit nok, ikke alle vil reise, vil ikke ut på byen, vil ikke studere lenge. Og det er helt greit. Folk vil forskjellige ting. Men for barnet sin del, vent til dere har bare litt mer orden på ting. Om dere flytter sammen til høsten og finner ut at ting fungerer, selv om ikke alt er på plass, så er det hvertfall litt bedre.

Du er bare 18 år TS. Jeg vet at du ikke tror det (for helt ærlig, jeg hadde ikke trodd det da jeg var 18, jeg trodde jeg skjønte alt i hele verden), men livet kommer til å forandre seg en del de neste årene. Om dere to blir evig lykkelige og fortsatt er sammen om 50 år, helt supert! Men det avhenger ikke av at dere får barn nå. Ny hverandre, vær sammen, sørg for at dere har mest mulig praktisk i orden før barnet kommer. Da kan dere nyte å være foreldre, med alt det medfører, uten å bekymre dere for at dere knapt har råd til noenting.

[kaffemor]

Setter pris på å høre fra de som har vært i en lignende situasjon, og de som kan gi meg ei objektiv tilbakemelding

Alle her kan gi deg en objektiv tilbakemelding. Bare fordi tilbakemeldingene ikke er de du vil høre betyr det ikke at de ikke er objektive. Jeg er enig med alle de andre; vent.

[AnonymBruker]

... og vent.

Jeg ble uplanlagt gravid da jeg var 20, og selv om det fikk fint er det så mange ting som måtte settes på vent eller droppes.

Hvorfor slik hast?

Anonymous poster hash: bda8d...302

[AnonymBruker]

* gikk fint

Anonymous poster hash: bda8d...302

[peanut_juice]

Det er jo ikke om å gjøre å starte familie så fort som mulig. Kjenn litt på det å være samboere først, og nyt tiden sammen før dere eventuelt bestemmer dere for å utvide familien, for da får dere plutselig veldig knapp tid til hverandre.

[CMHuser]

Jeg vil anbefale dere til å bo sammen litt først, slik at dere vet at det funker for dere En må være psykisk og fysisk forberedt hva gjelder en graviditet. Jeg merker at jeg har fått ett helt annet syn på kjæresten etter jeg ble gravid, han går meg så på nervene til tider. Men andre ganger har vi det veldig bra, så det er mye hormoner ute på tur! I det ene øyeblikket vil du drepe han, i det andre er han verdens beste. Så bo sammen litt først, få dere ett nettverk. En lærer hverandre bedre å kjenne når en faktisk bor sammen Vent en-to-tre år, la det utvikle seg av seg selv