Foreldre som ikke bryr seg

[Gjest Reza08]

Mange har sikkert opplevd at en eller begge foreldrene ikke har brydd seg noe særlig om deg i løpet av oppveksten. Om du har vært i en slik situasjon, hvordan opplevde du det? Og hvordan har det preget deg i etterkant? På hvilken måte var de fraværende?

[Gjest Vux]

Som barn er man vel sårbar i den forstand at man ikke vet bedre, så det blir også vanskelig å ta seg nær av enkelte ting. Enda verre hvis man ikke lærer noe av foreldrene i det hele tatt, da kommer man nok til kort i å engang bli opprørt utover kanskje denne ene dagen hvor det skjedde noe.

Apati er vel en veldig uheldig effekt på et barn vil jeg tro.

Endret 31. januar 2015 av Vux

[AnonymBruker]

Har både en mor og far som ikke bryr seg.

Det mest irriterende er at de later som de bryr seg, de kan for eksempel stille spørsmål for så å drite i hele svaret, svarer tilbake helt uten sammenheng eller begynner å fokusere på noe annet når jeg svarer.

I tillegg er jeg veldig suksefull i normert forstand og i steden for å støtte så er de søren meg misunerlig og prøver å sette meg i dårlig lys for å heve seg selv.

Finner det utrolig merklig av voksne folk å oppføre seg slik, ikke minst å ikke ønske sine egne barn godt. Har preget meg i storgrad. Selv med gode valg og stor suksess her i livet så trodde jeg lenge at ingen brydde seg om mine meninger og ble asosial og innesluttet privat.

I eldre alder, i en periode der jeg trengte å bygge nettverk overvannt jeg åpenhets problemet og så endelig at det var de som hadde et problem og ikke meg.

Blir fortsatt deprimert av å møte dem.

Anonymous poster hash: b7585...64b

[AnonymBruker]

Har både en mor og far som ikke bryr seg.

Det mest irriterende er at de later som de bryr seg, de kan for eksempel stille spørsmål for så å drite i hele svaret, svarer tilbake helt uten sammenheng eller begynner å fokusere på noe annet når jeg svarer.

I tillegg er jeg veldig suksefull i normert forstand og i steden for å støtte så er de søren meg misunerlig og prøver å sette meg i dårlig lys for å heve seg selv.

Finner det utrolig merklig av voksne folk å oppføre seg slik, ikke minst å ikke ønske sine egne barn godt. Har preget meg i storgrad. Selv med gode valg og stor suksess her i livet så trodde jeg lenge at ingen brydde seg om mine meninger og ble asosial og innesluttet privat.

I eldre alder, i en periode der jeg trengte å bygge nettverk overvannt jeg åpenhets problemet og så endelig at det var de som hadde et problem og ikke meg.

Blir fortsatt deprimert av å møte dem.

Anonymous poster hash: b7585...64b

Har liknende erfaring, men er deprimert og sykemeldt uten jobb etter at jeg fikk egne barn. Gjenoppleve barndommens minner på denne måten unner jeg ingen!

Anonymous poster hash: 6d53d...85c

[AnonymBruker]

Jeg har tilknytningsproblemer og vanskelig for å stå i en relasjon. Trekker meg tilbake og knytter meg aldri til noen.

Psykologen min mener det er fordi jeg aldri hadde god tilknytning til foreldrene mine og har en tilknytning- og relasjonsforstyrrelse pga. det.

Anonymous poster hash: 30dd3...531

[AnonymBruker]

I går leste jeg i Aftenposten ( eller var det i forgårs?) at forskning nå hadde vist at psykisk vold og omsorgssvikt ( det å ikke bry seg) førte til større skader enn både seksuelt og fysisk misbruk.

Anonymous poster hash: c55f5...237