Hva gjør dere med etternavn?

[Herr Sebra]

Jeg bare er nysgjerrig: hva gjør dere med etternavn? Kommer dere til å ha ett felles etternavn? Hvis ikke: hvordan "løser" dere dette?

Her har jeg to etternavn, eller strengt er ett andre fornavn (også av mange kalt mellomnavn) og ett etternavn. Jeg har derimot et ønske om å kvitte meg med mitt eget etternavn, jeg tar heller hennes. Mellomnavnet velger jeg å beholde, og det kan hende hun tar mitt mellomnavn som sitt mellomnavn.

Endret 31. januar 2015 av Herr Sebra

[Gjest Nori]

Her tok mannen mitt etternavn som sitt etternavn og jeg tok hans mellomnavn som mitt mellomnavn.

[AnonymBruker]

Vi beholdt våre egne navn. Ingen av oss hadde lyst til å bytte, så da var saken grei for alle parter. Jeg synes folk bør få velge selv hva de ønsker å hete, og jeg synes det er gammeldags at man "må" bytte etternavn.

Anonymous poster hash: a5804...0bc

[AnonymBruker]

Jeg tok mannens navn da det er et av de aller mest sjeldne navn i hele Norge.

Har lite til overs for tøffel-menn som tar konas etternavn.

Anonymous poster hash: b205f...af3

[Herr Sebra]

Jeg tok mannens navn da det er et av de aller mest sjeldne navn i hele Norge.

Har lite til overs for tøffel-menn som tar konas etternavn.

Anonymous poster hash: b205f...af3

Tøffel? Er du strengt tatt noe bedre når du selv velger din manns etternavn?

For min del handler det om at jeg ikke har et godt forhold til mitt etternavn og vil eller ta min kjæres etternavn. Handler lite om å være tøffel.

Endret 31. januar 2015 av Herr Sebra

[AnonymBruker]

Beholdt mitt etternavn og han beholdt hans.

Anonymous poster hash: 1c9cd...857

[Pipzky]

Jeg tok hans.

[AnonymBruker]

Jeg tok mannens navn da det er et av de aller mest sjeldne navn i hele Norge.

Har lite til overs for tøffel-menn som tar konas etternavn.

Anonymous poster hash: b205f...af3

Hvis jeg hadde hatt et navn som slutter på "sen" ville jeg nok vært mer fristet til å bytte da jeg giftet meg. Navnet mitt er sjeldent. Synes ikke det er så nøye om jeg heter det samme som mannen min eller ikke, og hva han velger å hete er helt opp til ham.

På samme måte synes jeg det er forståelig at menn med kjedelige eller fæle etternavn tar konas navn når de gifter seg. Kan ikke se hva som er tøffel med det, med mindre kona tvinger ham. Statistisk er sjansen 50 % for at hun har det fineste navnet, så da er det da like naturlig at han tar hennes navn som at hun skulle tatt hans.

Det blir stadig flere par som tar et helt nytt navn sammen. Da får de hete det samme og begge blir kvitt navnene de ikke likte. Jeg synes det virker som et utmerket ordning i de tilfellene hvor ingen av dem er spesielt knyttet til etternavnet sitt.

Anonymous poster hash: a5804...0bc

[AnonymBruker]

Jeg skal ikke beholde mitt etternavn fordi jeg har et dårlig forhold til farssiden min og liker derfor ikke etternavnet mitt. Hadde skiftet til mamma sitt etternavn hadde det ikke vært for at jeg visste at jeg skulle gifte meg med kjæresten min Han har et sjeldent og fint etternavn, noe som også spiller en rolle selvfølgelig.

Anonymous poster hash: 11961...34e

[lykkelige.meg]

Skal ta hans. Barna har hans og kun det :-)

[hjärterdam]

Jeg hadde et mellomnavn og et etternavn. Beholdt mellomnavnet og tok hans etternavn, og han la også til mitt mellomnavn. Var uaktuelt for meg å kvitte meg med det mellomnavnet da jeg har et barn fra et tidligere forhold som har det samme mellomnavnet

[AnonymBruker]

Skal ta hans, for jeg synes det er mye penere.

Anonymous poster hash: abf9d...ed0

[AnonymBruker]

Jeg tok mannens navn da det er et av de aller mest sjeldne navn i hele Norge.

Har lite til overs for tøffel-menn som tar konas etternavn.

Anonymous poster hash: b205f...af3

Eh? Heter man Nilsen/Olsen/Hansen, og dama har et mer uvanlig etternavn, så ville jeg lett byttet...

Anonymous poster hash: 2c022...c3d

[AnonymBruker]

Jeg skjønner at vi lever i feminismens tidsalder, men er ikke det å ta mannens etternavn litt av sjarmen med å gifte seg? En så uskyldig og i utgangspunktet hyggelig tradisjon ser jeg virkelig ikke problemet med. Må da bare være hyggelig at hele familien kan ha samme etternavn når det kommer barn til verden også. Om mannen derimot har norges vansligste etternavn(eller om det på noen annet måte har negative assosiasjoner) ser jeg hvorfor man begge tar konas.

Om jeg en gang gifter meg, og jenta setter seg skikkelig på bakbeina når det kommer til navneskifte, må jeg helt ærlig innrømme at jeg ville reagert negativt.

Anonymous poster hash: a1f02...00b

[Butter]

Jeg har et mellomnavn og et etternavn. Vi har ikke bestemt oss enda, men jeg kommer nok til å fjerne mellomnavnet mitt, beholde etternavnet, men som mellomnavn og ta hans etternavn som etternavn. Han har et sjeldent og fint etternavn, men jeg hadde nok valgt dette uansett. Som AB ovenfor her ymter frempå om er vel ikke det å ikke ta mannens etternavn det som er viktig med feminismen. Jeg er enig i at det å ha felles etternavn er noe av sjarmen, og signaliserer at vi nå er en familie.

[AnonymBruker]

Jeg skjønner at vi lever i feminismens tidsalder, men er ikke det å ta mannens etternavn litt av sjarmen med å gifte seg? En så uskyldig og i utgangspunktet hyggelig tradisjon ser jeg virkelig ikke problemet med. Må da bare være hyggelig at hele familien kan ha samme etternavn når det kommer barn til verden også. Om mannen derimot har norges vansligste etternavn(eller om det på noen annet måte har negative assosiasjoner) ser jeg hvorfor man begge tar konas.

Om jeg en gang gifter meg, og jenta setter seg skikkelig på bakbeina når det kommer til navneskifte, må jeg helt ærlig innrømme at jeg ville reagert negativt.

Anonymous poster hash: a1f02...00b

Og en mann som reagerer negativt på at en jente har lyst til å beholde sitt eget navn, samtidig som han heller ikke vil bytte selv, ville vært en enorm varsellampe for meg. Snakk om manglende likeverd.

Og hvorfor mener du denne (ganske unge i norsk sammenheng) tradisjonen er hyggelig og uskyldig i utgangspunket? Hva mener du er utgangspunket, da?

Utgangspunket var at kvinnen var umyndig, og gikk fra å ha sin far som verge, til å ha sin mann. Hva er hyggelig og uskyldig med det?

Det er ikke noe galt i at en eller begge endrer etternavn når de flytter sammen, gifter seg, får barn osv. Men å forventet (kreve?) noe annet av partneren sin enn man et villig til å gjøre selv, er aldri sjarmerende.

Anonymous poster hash: 5d6f8...a6a

[AnonymBruker]

Vi skal selvfølgelig beholde vre egne navn, er det ikke litt 1900 tlls å drive å ta mannens navn? Jeg kejnner ingen som gjør det...

Anonymous poster hash: af953...be9

[Gjest Sobril]

Er usikker. Vi har snakket om at han bruker mitt etternavn som mellomnavn, og jeg hans som mellomnavn. Noen jeg snakket med påstod dog at det kunne bli krøll ved bestilling og reiser feks hvis han heter Nilsen Hansen og jeg Hansen Nilsen (var et eksempel - vi har ikke sen-navn).

Problemet mitt med hans etternavn, er at det alltid må staves i det vide og breie hvis man skal få noen til å slå det opp (f.eks. i samtale med banken). Dette synes også han er et "problem". Mitt er enkelt og greit, men heller ikke kjempevanlig.

Men... Vi diskuterer det bare løst og fast. Vi får se.

Det hører med til historien at jeg har barn fra tidligere forhold, så det er noe med det også.

Endret 1. februar 2015 av Sobril

[AnonymBruker]

Vi har beholdt hvert vårt. Det er mange grunner til dette: for det første var vi ganske voksne da vi traff hverandre, for det andre har vi hvert vårt "navn" innen hver vår karriere, for det tredje er det ingen barn i bildet (og det har vi heller ikke planlagt at det skal bli), og for det fjerde har vi begge ganske uvanlige etternavn.

Hadde vi vært noe yngre da vi møttes, og om vi hadde planlagt barn, ville vi trolig valgt at en av oss skiftet etternavn. Høyst sannsynlkig ville vi da gått for hans etternavn: ikke fordi det er en "uskyldig og hyggelig tradisjon å ta mannens navn", men fordi det er hans etternavn som er det sjeldneste (beskyttet navn, stedstilknyttet, de få som heter det er alle beslektet). Selv om mitt etternavn heller ikke er vanlig, er det ikke så sjeldent at det er beskyttet.

Anonymous poster hash: 8ff68...e50

[AnonymBruker]

Jeg skjønner at vi lever i feminismens tidsalder, men er ikke det å ta mannens etternavn litt av sjarmen med å gifte seg? En så uskyldig og i utgangspunktet hyggelig tradisjon ser jeg virkelig ikke problemet med. Må da bare være hyggelig at hele familien kan ha samme etternavn når det kommer barn til verden også. Om mannen derimot har norges vansligste etternavn(eller om det på noen annet måte har negative assosiasjoner) ser jeg hvorfor man begge tar konas.

Om jeg en gang gifter meg, og jenta setter seg skikkelig på bakbeina når det kommer til navneskifte, må jeg helt ærlig innrømme at jeg ville reagert negativt.

Anonymous poster hash: a1f02...00b

Det er ikke det samme å gifte seg nå som det var noen generasjoner siden. I tidligere tider var mannen formynderen, mens kona hadde ansvar for husarbeid og barnepass. Folk giftet seg da de var unge, som en overgang til voksenlivet. I dag er kvinner i gjennomsnitt nærmere 30 år når de gifter seg, og har vært voksne og selvstendige i mange år. Gjennom utdanning, karriere, utenlandsopphold, hobbyer og andre prestasjoner har man bygget seg opp en identitet. Etternavnet er en del av identiteten som kan være vanskelig å gi slipp på, og særlig når man ikke har verdens mest vanlige navn.

Dette med å ta mannens etternavn i tillegg en ung tradisjon i Norge. Folk må gjerne bytte navn hvis de vil, men vi er altså ganske mange som ikke vil. Hvis mannen min hadde forsøkt å tvinge meg til å ta navnet hans, hadde varsellampene blinket. Vi begge har uvanlige og beskyttede etternavn.

Anonymous poster hash: a5804...0bc