Kunne dere datet en med aspergers?

[Yme]

Som ab 476 sier..

Vis meg gjerne kilder på at ikke alle med asperger sliter med det sosiale, da dette er vel det som kjennetegner dem mest. Lærer noe nytt om pålitelige kilder sier noe annet.

Kildene mine er legene jeg snakka med under utredning, og hvordan jeg selv har det. Jeg er enig i at personlige erfaringer ikke fungerer som bevis i diskusjoner, og jeg ser at kildene man finner på nettet beskriver at det som at alle med syndromet har sosiale problemer.

Det nærmeste jeg kommer en sosial skavanke, er at jeg trives veldig godt alene. Jeg har ingen problemer med å være sosial med andre, og oppfører meg som en utadvendt og hyggelig type med mye sjarm og glede, men kan være smålig sjenert relativt etter hvor pen dama jeg snakker med er Jo penere, jo mer sjenert ;P

For meg virker dette som en relativt normal greie. Hva syns du? Kvalifiserer det til sosiale vansker?

[AnonymBruker]

Det er litt gøy å se aspergere som sier de ikke sliter med lav sosial intelligens, når de faktisk har det, men ikke skjønner det selv. 

Anonymous poster hash: c1509...fb5

[AnonymBruker]

det kommer jo helt an på når man fikk diagnosen. Om Yme var et barn er det ikke så rart at han ikke leste utredningsrapporten som forelå i sin tid.

Anonymous poster hash: 0b0f0...7f2

Ja, det er jo klart. Man hvis det er så at man ikke oppfyller noen av de mest typiske kriteriene så kunne det kanskje være en ide å få en ny vurdering.

Anonymous poster hash: 67688...476

[Yme]

Hva er det du sliter med som gjorde at du fikk diagnosen, da? Du har vel vært på utredning av en grunn?

Anonymous poster hash: 31225...1a2

Det var en periode jeg hadde det veldig kjipt. Hadde vært en del dødsfall i vennegjeng og familie, så jeg fiksa ikke skolen mer, ødela døgnrytmen min og falt helt ut. Satt oppe hele natta og spise iskrem, i alt rotet og søpla mi. Sov på sofaen fordi jeg ikke orka å gå inn til senga.

Fant ut at det ikke gikk an å holde på sånn, så jeg kontakta nav, og etter å ha hatt en del møter med dem, bestemte de seg for å sende meg på DPS i noen uker.

De sendte meg videre til et sykehus, etter en periode, hvor jeg bodde et halvt år mens jeg ble observert, helt til de kom frem til at jeg hadde aspergersyndrom.

[Cherries]

Kildene mine er legene jeg snakka med under utredning, og hvordan jeg selv har det. Jeg er enig i at personlige erfaringer ikke fungerer som bevis i diskusjoner, og jeg ser at kildene man finner på nettet beskriver at det som at alle med syndromet har sosiale problemer.

Det nærmeste jeg kommer en sosial skavanke, er at jeg trives veldig godt alene. Jeg har ingen problemer med å være sosial med andre, og oppfører meg som en utadvendt og hyggelig type med mye sjarm og glede, men kan være smålig sjenert relativt etter hvor pen dama jeg snakker med er Jo penere, jo mer sjenert ;P

For meg virker dette som en relativt normal greie. Hva syns du? Kvalifiserer det til sosiale vansker?

Det er ikke pålitelige kilder da, som du selv sier. Som en annen sa lengre oppe, med broren, er det fullt mulig du har blitt feildiagnosert. Det skal da ikke ta så lang tid, og så omfattende å diagnosere deg?

 

Det har jo ingenting med å slite sosialt, men at du mest sannsylig er introvert og litt sjenert. Jeg er blant annet introvert, og selv litt sjenert.

Normalt, ja. Men der er ikke slike sosiale hinder de fleste med asperger opplever da. EDIT: Jo, de kan oppleve dette også, men det er ikke det som kjennetegner aspergeres sosiale handicap, da. Om du forstår hva jeg mener.

 

Som en annen sa med tillærte sosiale ferdigheter. Har også svart på dette før, men svarer igjen. Dette er egenskaper som må læres, og som ikke faller naturlig. I mange tilfeller vil nære relasjoner merke dette.

Endret 26. juni 2015 av Cherries

[AnonymBruker]

Har en kamerat med asperger men tror ikke jeg kunne datet en med det.

Anonymous poster hash: 58eff...d08

[AnonymBruker]

Som en annen sa med tillærte sosiale ferdigheter. Har også svart på dette før, men svarer igjen. Dette er egenskaper som må læres, og som ikke faller naturlig. I mange tilfeller vil nære relasjoner merke dette.

 

Og i en del tilfeller vil man ikke merke det. Dette er grunnen til at jenter/ kvinner ofte er eldre når de får diagnosen. De er flinkere på å maskere sine sosiale vansker. De kopierer andre personers oppførsel, har innlærte reaksjoner og fraser.

 

 

Girls often use constructive coping and adjustment strategies to effectively camouflage their confusion in social situations and may achieve superficial social success by imitating others or avoiding engagement in interpersonal situations. A girl with AS can become an avid observer of other children and intellectually determine what to do in social situations: learning to imitate other girls, adopting an alternative persona, and acting as someone who can succeed in social situations (in effect becoming a social chameleon)

 

 

http://autismdigest.com/girls-with-a/

 

 

Anonymous poster hash: ada80...230

[AnonymBruker]

Det blir alt for mye arbeid å rydde opp i måten du har siterte dette innlegget på, når det er såpass mye tekst.

Vennligst ikke skriv inni sitatboksen der jeg er sitert, for da må jeg sitte her i 20 minutter og redigere før jeg får skrevet svaret mitt på en mest mulig oversiktlig måte... Jeg er veldig glad i å diskuterer og prate med folk, men jeg er ikke så interessert i dette temaet at jeg syns det er verdt å bruke 30 minutter på hvert innlegg

Jeg fjerner ting jeg ikke syns er relevante for diskusjonen denne gangen, fordi innleggene våre begynner å bli så lange at det tar for lang tid å holde på med.

Hvis jeg har tatt vekk noe du mener jeg burde svare på, er det bare å spørre igjen, eller du kan sende meg en PM om du er hypp på det.

 

Det betyr ikke at hver eneste person som har asperger, har dette trekket. Det betyr at det er veldig mange som har det.

Det er ikke sånn at man må oppfylle hvert eneste krav i den diagnose, for at den blir satt. Det holder at men oppfyller mange av dem, så lenge det er flere enn det man ser i et nevrotypisk menneske, og at den spesifikke sammenhengen av symptomer ikke overlapper med en annen diagnose, veldig enkelt forklart.

Nei, som sagt har jeg ingen kilder på det. Jeg lover å fortelle deg det, om jeg kommer på trekk jeg da eventuelt bare skulle ha glemt av en eller annen rar grunn.

Har du hørt om eksformasjon før? Eksformasjon er alt du mener, som ikke står skrevet når du uttrykker deg. Informasjon er ordene som står skrevet.

Misforståelser skjer når mottageren "plukker" feil eksformasjon.

Dette er noe som skjer alle. Lav sosial intelligens er ikke noe jeg sliter med, så når jeg misforstår, er det av samme grunner som når du misforstår. Det at du mener mine misforståelser klart og tydelig er et tegn på diagnosen min, er bare konfirmasjonsbias. Du ser at jeg misforstår et eller annet, derfor må det være pga aspargisen i hodet mitt, og kam tydeligvis ikke bare være en normal misforståelse.

Å være sosialt klønete, er ikke en del av min diagnose, enkelt og greit.

Da misforsto du det jeg skrev. Jeg ser ikke at det er klønete formulert, når jeg ser tilbake på det nå.

Han oppfører seg veldig defensivt, akkurat som at han er irritert og/eller oppgitt. Jeg syns han skriver umodent.

Jeg veit ikke hvordan du er, men min empati fungerer sånn at jeg føler det den andre føler, og dermed automatisk setter meg inn i hvordan personen har det.

For meg er det ikke riktig at det er "akkurat som om det var meg selv som følte dette". Jeg føler det likte ekte som personen selv.

Det jeg skrev om å herme følelser, var en forklaring om hva jobben til speilnevronene er. Det er biologien bak empati.

Det kan jeg ikke svare på, da jeg ikke har en utdannelse som gir meg evnen til å sette diagnoser på folk. Jeg kan ikke se de "usynlige" symptomene, og hadde ikke merka at en sånn person hadde hatt aspergersyndrom.

Sånn er jeg også. Jeg syns mennesker som er merkbart aspergere, er slitsomme å ha med å gjøre, og syns de oppfører seg umodent. Jo mer man merker det, jo vanskeligere blir det.

Det var poenget, ja. Det er ingen ting i min hverdag, som oser av tingene dere beskriver som aspergersyndrom.

Mulig jeg har blitt gitt feil diagnose, men som sagt stoler jeg heller på leger som har observert meg dag ut og dag inn i 6 måneder, enn jeg stoler på folk som har skrevet 10 innlegg med meg på nettet, så jeg regner med at diagnosen er riktig.

Det der gjelder epilepsien min også, for øvrig. Jeg har ingen symptomer som tilsier at jeg har epilepsi, sånn i hverdagen. Ingen anfall eller noe som helst... Den eneste måten man kan se det på, er om man kobler hjernen min til en maskin etter å ha holdt meg våken en hel natt, for så å blinke lys i øynene mine.

Jeg får ikke anfall av det, men det registreres unormal aktivitet i hjernen, på skjermen dems.

Jeg er enig i at de negative trekkene som asosieres med asperger, veier tyngre enn de positive (det er ikke alle som har de positive heller), så som sagt hadde heller ikke jeg orka å innlede noe forhold med en sånn person, eller utvikle noe bnetydelig vennskap osv.

Jo? Du kan si jo så mange ganger du vil... Jeg har fortsatt ingen kilder på det

For meg er det et negativt trekk, da det gjør at jeg føler ubehag.

Jeg syns ikke det er relevant at du tror jeg kan være feildiagnostisert. Du er ikke kvalifisert til å sette diagnoser, og det er en grunn til at det er noe som gjøres over lang tid, og ikke på 3 dager, over internett.

Tydeligvis ikke, nei... Jeg forteller deg at jeg har ganske god greie på mine egne personlighetstrekk, i tillegg til at jeg har studert psykologi, så forteller du meg at det ikke stemmer. Det er jo ganske spesielt, i og med at du bare har opplevd meg gjennom noen relativt få innlegg på internett.

Da har du en veldig liberal tolkning av hvordan bevisføring fungerer, gitt.

Trekkene jeg ga deg, er vanlig i flere forskjellige former for høytfungerende autisme. Her kan du få en kilde som er mest mulig nøytral, som sier litt både for og imot det.

Jeg sliter ikke sosialt, uansett hva din personlige mening om dette er. Du kjenner meg ikke, så det er en merkelig ting å uttale seg om.

Jeg hadde heller ikke ønsket å innlede noe forhold med mennesker som har disse negative egenskapene

Sånn, dette tok alt for lang tid, så jeg kommer ikke til å sitte og fikle med redigering og den slags mer, i og med at dette egentlig ikke har noen betydning for meg.

Du må gjerne gjøre det samme som meg, og klippe vekk ting du føler ikke er noe å svare på, så innleggene blir kortere enn de har blitt nå. Det er alt for å ha diskusjoner hvor man skriver innlegg som blir en meter lange. Finner du noen flotte skrivefeil, får du bare leve med det

Studerte du ikke kunst? 

Anonymous poster hash: c1509...fb5

[Cherries]

 

Og i en del tilfeller vil man ikke merke det. Dette er grunnen til at jenter/ kvinner ofte er eldre når de får diagnosen. De er flinkere på å maskere sine sosiale vansker. De kopierer andre personers oppførsel, har innlærte reaksjoner og fraser.

 

 

http://autismdigest.com/girls-with-a/

 

 

Anonymous poster hash: ada80...230

 

Huffsann. Det der ble langt. Kan du forklare i korte trekk, eller kopiere det du mener backer opp dine argumenter? Jeg er ikke lesbisk, da. Måtte ha forholdt meg til til mannfolk.

[Yme]

Så du leste dem ikke engang, du bare aksepterte diagnosen? Burde man ikke sette seg litt inn i egen sak når man får en slik diagnose?

Anonymous poster hash: 67688...476

 

Jeg leste det jeg fikk av papirer, og hadde massevis av samtaler gjennom månedene jeg bodde der. Det betyr ikke at det sitter støpt i hodet mitt 6 år senere ;P

 

Veldig interessant det du skriver Yme. Jeg tror vi er mange som kan lære av deg. Det er derimot ikke så rart at noen tenker at de ikke kjenner igjen Aspergeren i deg siden du ikke har sosiale vansker. Det et tross alt et hovedtrekk ved diagnosen. Når man diagnostiserer asperger skal personen gjerne ha to av tre av hovedtrekkene, som en annen bruker siterte tidligere i tråden (diagnosemanualen ICD 10). Det er helt klart vanlig å ha sosiale vansker i en eller annen grad, men det er selvsagt de som ikke har sosiale vansker, noe som Yme virker å ha sluppet unna. Det at du ble observert såpass lenge Yme, kan bety at det var vanskelig å sette diagnose på deg, da det ikke er vanlig i diagnostiseringen med så omfattende observasjoner. Det er jo også et tegn på at du ikke er den "typiske" asperger - misforstå meg rett, ingen er diagnosen sin, men noen er mer typiske og viser tydeligere de vanlige symptomene.

Skjulte" symptomer på aspergers kan innebære blant annet økt stressnivå og høysensitivitet. Dette er ikke noe man kanskje legger merke til i vanlige relasjoner, men i et parforhold vil dette nok bli tydeligere. Om det er en dealbreaker er en annen sak. Det hadde det ikke vært for meg.

Anonymous poster hash: 0b0f0...7f2

 

De gjorde ganske mye forskjellige tester da jeg var der, hvor de fant en del forskjellige ting. De endelige diagnosene ble asperger, ADD og epilepsi. Jeg er ikke helt sikker, men jeg lurer på om lengden på oppholdet kan ha hatt noe med epilepsien. Jeg har aldri hatt anfall, eller sliti med epileptiske symptomer, så det er mulig de ville ha meg der for å sjekke om dette stemte. Det finnes jo former for epilepsi man ikke merker selv.

 

Når det er sagt, så er det ganske så greit for meg at folk velger bort aspergere. Jeg velger selv bort 98% av menn som partnere, for å si det slik. Med mindre aspergeren hadde lært å kompensere til en viss grad slik som meg selv, ville nok ikke jeg falt for den heller.

Anonymous poster hash: ada80...230

Tenker det samme selv. Det er slitsomt med folk som har tydelige skavanker, om det feks fører til vanskeligheter i kommunikasjon, og relaterte saker.

Så lenge hu oppfører seg som et ålreit menneske, og forstår hva jeg driver med, kunne jeg vært sammen med hvem som helst. Om hu har diagnoser som medfører at jeg konstant blir misforstått, må jeg stå over.

 

 

Det er ikke pålitelige kilder da, som du selv sier. Som en annen sa lengre oppe, med broren, er det fullt mulig du har blitt feildiagnosert. Det skal da ikke ta så lang tid, og så omfattende å diagnosere deg?

Jeg veit ikke hvorfor det tok lang tid. Det var sikkert vanskelig å finne ut av alt som feilte meg da

Tipper det var pga epilepsien, for å passe på at det stemte at jeg ikke får anfall, eller har andre farlige symptomer på den, sånn med tanke på at det hadde vært farlig å for eksempel kjøre bil da.

Det har jo ingenting med å slite sosialt, men at du mest sannsylig er introvert og litt sjenert. Jeg er blant annet introvert, og selv litt sjenert.

Normalt, ja. Men der er ikke slike sosiale hinder de fleste med asperger opplever da. EDIT: Jo, de kan oppleve dette også, men det er ikke det som kjennetegner aspergeres sosiale handicap, da. Om du forstår hva jeg mener.

Jeg mener også at dette er en helt vanlig introvert-greie. Det jeg tenkte var om det kanskje er et av de symptomene som ikke har noe å si alene, men om de kommer sammen andre ting, blir det en diagnose.

[Gjest Hold the door]

-

Endret 12. mai 2017 av Hold the door

[Yme]

Studerte du ikke kunst? 

Anonymous poster hash: c1509...fb5

Jo, jeg har studert kunst i mange år.

[AnonymBruker]

Jo, jeg har studert kunst i mange år.

Kunst og psykologi i tillegg? Når har du fått tid?  Er du psykolog?

Anonymous poster hash: c1509...fb5

[Cherries]

Jeg skiller mellom personligheten og hvordan Asperger uttrykker seg, men det ser ikke ut til at du gjør i dette svaret. Dersom du mener Aspergertrekk(?) når du skriver personlighet, tror jeg at jeg henger med, men det var ikke så lett å forstå da nettopp ingen med Asperger har helt lik personlighet. (Korriger meg gjerne her om det trengs, så vi ikke snakker forbi hverandre.)

 

Store sosiale vansker trenger ikke være vedvarende fra man er barn. Det er jo nettopp derfor det er viktig med en tidlig diagnose da man tidlig kan begynne å arbeide med dette. Noen har også en intelligens som kompenserer, og det er ikke sånn at sosiale vansker nødvendigvis er det samme som mangel på sosiale antenner. Det er fullt mulig å være veldig selvbevisst og reflektert nok til å kunne oppføre seg normalt i sosiale situasjoner. Man kan like gjerne vite hva man ikke "kan" gjøre i sosiale settinger (og dermed fremstår man ikke som den "raringen uten sosiale antenner" heller), uten å helt ha oversikt over alt hva man "skal" gjøre, (som gjelder alle mennesker.)

 

Jeg tror vi bare ser ulikt på dette, da jeg ikke skjønner hva som gjør at du skiller de med Asperger fra andre folk som må lære seg sosiale spilleregler og mangler sosiale antenner, uten å ha asperger.

Du vet da godt hva jeg mener. Tror du har fulgt tråden fra tidlig av, har du ikke det? Der har jeg svart mer utfyllende. Jeg har ikke krefter til å fortsette mer. Let etter svar i mine tidligere innlegg.

 

Se der, skulle gi et pluss til Yme for å ha anerkjent hans svar. I stedet for trykker jeg pluss til deg. Tror jeg takker for meg, jeg.

Endret 26. juni 2015 av Cherries

[Yme]

Kunst og psykologi i tillegg? Når har du fått tid?  Er du psykolog?

Anonymous poster hash: c1509...fb5

Og ernæring.

Jeg er ikke utdannet psykolog eller ernæringsfysiolog, men jeg har studert begge deler. Det er ganske lett egentlig. Er bare å ikke greie å bestemme seg for hva man vil bli

Endret 26. juni 2015 av Yme

[AnonymBruker]

Men du klarer ikke å se at ikke alle personer passer å være sammen med dere, og i tillegg si stygge ting om dem som ikke vil? Det er veldig lett å legge merke til en med aspergers, jo. Det ER felles trekk for dere, hvis ikke hadde det ikke vært en diagnose.

 

 

Kan ikke alle bearbeide og lære seg å te seg som om man ikke har aspergers? Ver jo det er mange med aspergers som er gift med barn og fungerer så og si normalt

Jeg tror det er værre for en kvinne å være sammen med en AS mann, enn det er for en mann og være sammen med en AS kvinne

Menn er gjerne "hardere" rammet, eller hva jeg skal si.. Det er ikke like "sosial akseptert" å være usosial og klossete for gutter..

 

Jeg har asperger selv og kunne godt ha vært sammen med en gutt med AS, bare han ikke hadde vært så ALT FOR hardt ramma. Jeg gidder nemlig ikke å passe på han som et barn liksom 

Anonymous poster hash: d260c...16e

[AnonymBruker]

"Aspergere sliter med det sosiale"

"Det stemmer ikke. Jeg har aspergersyndrom, og sliter ikke med det sosiale"

"Nei, men det passer ikke med diagnosen. Alle aspergere sliter med det sosiale, så jeg står på mitt."

Så viss du ikke sliter med de sosiale, hva er det du sliter med da som har med asperger å gjøre?

 

Det sosiale er liksom hovedsymptomet på asperger.. tror du burde be de revurdere deg.

Anonymous poster hash: d260c...16e

[Yme]

Så viss du ikke sliter med de sosiale, hva er det du sliter med da som har med asperger å gjøre?

Jeg sliter ikke med noen ting, og er et glad og fornøyd menneske. Sitter i kjelleren min og spiller ukele, mens jeg lager maleriene mine, og flotte penisskulpturer.

Det sosiale er liksom hovedsymptomet på asperger.. tror du burde be de revurdere deg.

Anonymous poster hash: d260c...16e

Jeg stoler mere på leger som har jobba med meg over et halvt år, enn fremmede personer på internett, som ikke har noen kvalifiseringer for å kunne sette en diagnose på meg, du

Mulig diagnosen er feil, men det er jo ikke sånn at den merkelappen fører meg seg noen negative konsekvenser, så hvorfor gidde å styre med å få en revurdering?

[AnonymBruker]

Jeg sliter ikke med noen ting, og er et glad og fornøyd menneske. Sitter i kjelleren min og spiller ukele, mens jeg lager maleriene mine, og flotte penisskulpturer.

Jeg stoler mere på leger som har jobba med meg over et halvt år, enn fremmede personer på internett, som ikke har noen kvalifiseringer for å kunne sette en diagnose på meg, du

Mulig diagnosen er feil, men det er jo ikke sånn at den merkelappen fører meg seg noen negative konsekvenser, så hvorfor gidde å styre med å få en revurdering?

Viss du ikke en gang merker at du har as, så burde du ikke fått den heller. Det er som med OCD - viss den ikke hemmer deg i hverdagen så har du ikke diagnosen.

Dessuten er det mange leger som bare setter en diagnose for å "bli kvitt" folk.

Anonymous poster hash: d260c...16e

[Yme]

Viss du ikke en gang merker at du har as, så burde du ikke fått den heller. Det er som med OCD - viss den ikke hemmer deg i hverdagen så har du ikke diagnosen.

Dessuten er det mange leger som bare setter en diagnose for å "bli kvitt" folk.

Anonymous poster hash: d260c...16e

Jeg fikk epilepsi som diagnose også. Dette er heller ikke noe som plager meg i hverdagen, og jeg hadde ingen anelse om dette før de fortalte meg det.

Den eneste måten å se at jeg har epilepsi på, er å holde meg opp en hel natt, koble hodet mitt til en maskin, og blinke skarpe lys i øynene mine.

Jeg reagerer ikke på det, men de ser det i hjerneaktiviteten på skjermen sin.

Det stemmer at de ikke pleier å sette diagnoser, om symptomene ikke plager folk. Dette gjelder til og med ting som når folk hører stemmer. Er stemmene snille, og ikke til plage, er det ingen vits i å sette diagnosen.

Like vell har jeg fått 3 diagnoser. Den eneste av dem jeg merker på en negativ måte, er ADD, fordi den gjør det vanskelig å feks studere, siden jeg da må konsentrere meg om noe som er kjedelig.