Gravsten

[Piñacolada]

På min skal det stå: "Jeg SA jo at jeg var syk!"

[Gjest Poirot]

Vel, vi har alle ulik grad av kjølighet i oss. Jeg forstår godt dem som er optimister og livselskere, som vil vise sin pasjon for livet også i sin begravelse: gjennom å få spredd sin aske på havet i solnedgang (fordi de var så glad i havet), spesielle musikkønsker i begravelsen (fordi "alle" visst at den personen var så glad i slik musikk), osv.  

Slike ting tillater jo fortsatt at folk kan være triste, men det gir dem noe "kjent og kjært" i tillegg. (Fremfor salmer og andre anstrengelser).  

Vi er svært forskjellige, vi mennesker- også når det gjelder begravelser.

Askesprednign forutsetter søknad og skriftlig ønske fra avdøde, så den er grei. Selv satser jeg på at de rundt meg vet hva jeg likte og hvordan musikk som passer til meg. Bridezillaer er ille nok, om man ikke skal få gravzillaer også.

Når det er sagt: vi vet aldri når vi skal dø, og uten noe skriftlig er det ofte vanskelgi å gjøre som avdøde vil, ihvertfall om man ikke er gift/samboer.

[Gjest Anonymous]

Jeg har et par alternativer til tekst på min gravsten.

1) Nå hviler han utenfor arbeidstiden også!

eller...du var oss så tung, og så uendelig kjær å miste!...som et apropos til det motsatte budskapet som står på så mange andre stener...

[Babette]

Min gravstein står der for de etterlatte, ikke for meg.

Ergo er det opp til dem hva de ønsker skal stå på min stein/hvordan den skal se ut.

Selvfølgelig kan jeg filosofere over hva slags stein/skrift o.l jeg ønsker, men i det store og det hele har det fint lite å si for meg den dagen jeg ligger i jorda..

Men noe om at jeg er savnet hadde jo vært hyggelig å kunne skue når jeg titter ned på dem som er igjen fra mitt nye bosted perleporten