Gå til innhold

Gravsten


Pjuk

Anbefalte innlegg

I mitt testament er det beskrevet hva slags gravmonument jeg ønsker.

Sort smijernskors med skrift i gull og ett bilde i en fordypning i midten av korset dekket med blyglass.

Teksten skal være:

Herunder hviler

NNNNNNNNN NNNNNNNN NNNNN

født i byen NNNNNNNN den XX XX XXXX

død: XX XX XXXX

Endelig har du funnet fred vår elskede Milla

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Noen har visst tenkt på dette før....

Når man har endel midler som skal fordeles etter ens død er det ikke uvanlig og sette opp ett testament i ung alder. Det er min mor og far som har fått bestemme teksten- jeg synes den er veldig fin :hjerte:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har ingen ønsker om hva som skal stå på gravstenen min eller hvordan gravstenen skal se ut. Det får mine "etterlatte" finne ut av.. De får gjøre det som passer dem best.. :wink:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Anonymous

På min kan det kanskje stå:

"Elsket livet og alt det skjønne i det. Anbefaler alle andre til å leve i nuet og konsentrere seg om de nære tingene- hverdagene teller mest og er i grunnen vakre".

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Gjest TomKrus

Et sitat fra this is Spinal Tap:

Here lies Tom Krus...and why not?

Since his life was full of sex and drugs, he could live without the rock and roll.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mine etterlatte må gjerne bruke meg som reveåte, det spiller ingen rolle.

... så slipper de å mase med gravstein i det hele tatt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Anonymous
Mine etterlatte må gjerne bruke meg som reveåte, det spiller ingen rolle.

... så slipper de å mase med gravstein i det hele tatt.

Sensitivt og reflektert.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vær obs på at en god del gravsteder har regler fro hvordan gravstener kan seg ut og ikke se ut.

Håndhevelsen av slike lover er temmelig slapp mange steder. Feks. er det ikke lov med små figurer av gips eller bronse/kobber på stenene men de er overalt. Lykter som stikker ut fra siden på stenen er heller ikke lov men de finnes de også.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Det meste slipper gjennom av pynt på gravsteiner, men når kulda setter inn og gipsen sprekker og lykteglassene knuser, er det ganske dyrt å erstatte.

Hva som skal stå på min gravsten vil jeg jammen overlate til mine nærmeste å bestemme. Om de vil skrive dypt savnet eller lignende må de bestemme. Det er for dems del gravstenen skal stå der, ikke for min egen.

Det blir litt for dumt om jeg skal bestemme en tekst som f.eks. Høyt elsket, dypt savnet.

Samme gjelder begravelsen.Den skal også mine nærmeste få bestemme hvordan skal bli. Jeg regner ikke med å overvære den likevel.

Når jeg leste det innlegget om fest og humor i begravelse så må jeg bare si. Det er faktisk ingen ting som hindrer for å ha humor i begravelse. Det er også lov å lage en seremoni helt selv. Det er bare det at de som sørger kanskje ikke føler helt for å feste noen få dager etter at de har mistet en, uansett hva denne hadde ønsket.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Poirot

Hva som skal stå på min gravsten vil jeg jammen overlate til mine nærmeste å bestemme. Om de vil skrive dypt savnet eller lignende må de bestemme. Det er for dems del gravstenen skal stå der, ikke for min egen.

Det blir litt for dumt om jeg skal bestemme en tekst som f.eks. Høyt elsket, dypt savnet.

Samme gjelder begravelsen.Den skal også mine nærmeste få bestemme hvordan skal bli. Jeg regner ikke med å overvære den likevel.

Samme tenker jeg.

Noen ganger når man leser om hvordan folk har planlagt sin egen begravelse, får jeg følelsen av en litt romantisert tankegang. Jeg skal jo ikke være tilstede, da synes jeg de som skal være tilstede må få velge selv hvordan de ønsker å minnes meg. Og som Lampeskjerm sa; det er lett å bestemme at andre skal ha fest i begravelsen, men da min kamerat døde følte jeg jammen meg ikke for å feste.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tja, Pappa har alltid sagt at han vil ha en "glad" begravelse, ingen altfor triste sanger og slikt, og slik fikk han det. Og jeg synes det var fint å vite litt om hva han ville ha da han døde, selv om han da ikke fikk sett det. Han fikk en begravelse som passet ham, og det er jeg glad for. Selv om begravelsen er for de etterlatte, følte jeg det likevel viktig at den var noe som den avdøde ville likt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

[1] Category widget

Noen ganger når man leser om hvordan folk har planlagt sin egen begravelse, får jeg følelsen av en litt romantisert tankegang.

Jeg vil at min seremoni skal reflektere meg som person, jeg vil også at gravstedet mitt skal gjøre det samme. Det har fint lite med romantikk å gjøre, hvertfall for min del.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Enten

Jeg gikk mine veier famlende frem i blinde

intil den nådige vind visket ut mine spor

eller...

Jeg, en gnist mellom to tidløse netter

sluknet i mulmet - for aldri å tennes på ny

Eller aller helst et eller annet som sa noe om at jeg er så glad i å leve.

- Jeg ville stått med solen i mitt blikk

og takket jorden for det liv jeg fikk.

(Andre Bjerke står bak alle sitatene)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest GreenSky

"Ikke sørg over meg, jeg levde livet og hadde det kult." :wink:

Vel... Kanskje jeg heller ønsker at asken min skulle bli spredd utover Oslofjorden.

Hvis det blir gravsted, vil jeg bestemme teksten selv. Og jeg vil også bestemme hvor jeg vil bli gravlagt. Dvs Oslo, ikke hjemstedskommunen. Kan ikke fordra det stedet, så hvis jeg mot min vilje skulle blitt gravlagt der, kommer jeg antageligvis tilbake for å spøke for familien. :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Anonymous

Samme tenker jeg.

Noen ganger når man leser om hvordan folk har planlagt sin egen begravelse, får jeg følelsen av en litt romantisert tankegang. Jeg skal jo ikke være tilstede, da synes jeg de som skal være tilstede må få velge selv hvordan de ønsker å minnes meg. Og som Lampeskjerm sa; det er lett å bestemme at andre skal ha fest i begravelsen, men da min kamerat døde følte jeg jammen meg ikke for å feste.

Vel, vi har alle ulik grad av kjølighet i oss. Jeg forstår godt dem som er optimister og livselskere, som vil vise sin pasjon for livet også i sin begravelse: gjennom å få spredd sin aske på havet i solnedgang (fordi de var så glad i havet), spesielle musikkønsker i begravelsen (fordi "alle" visst at den personen var så glad i slik musikk), osv.

Slike ting tillater jo fortsatt at folk kan være triste, men det gir dem noe "kjent og kjært" i tillegg. (Fremfor salmer og andre anstrengelser).

Vi er svært forskjellige, vi mennesker- også når det gjelder begravelser.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...