Hvis din tidligere partner hadde dårlig råd, og dere har barn sammen...

[AnonymBruker]

Ville du støttet dem økonomisk? Bruddet er nå et faktum og vi skal flytte fra hverandre. Min "ekskone" har alltid "støttet seg på andre" (familien sin og meg). Hun har en jobb, men tjener dårlig. Dette resulterer i at hun ikke har råd til å bo i samme område som meg, og de må bo ganske trangt der de evt. skal bo.

Vi har bestemt oss for 50/50 fordeling av barna, og at de skal fortsette å gå på sin gamle skole og barnehage. Hun vil jo ikke ha råd til å eie eller leie noe her i området så det vil bli mye pendling for barna om jeg ikke hjelper henne økonomisk slik at hun kan bo her. Dette har jeg forsåvidt mulighet til (det er jo i stor grad jeg som har forsørget oss nå), men jeg har jo ikke veldig lyst på å fortsette med det egentlig...

Hva ville dere gjort?

Anonymous poster hash: 367bc...b7f

[regine]

Hvordan ønsker du at barna dine skal ha det? Vil du at de skal måtte pendle langt, fordi mor må bosette seg etter økonomien sin?

Dette handler mye mer om hvordan oppvekst barna skal få, enn om at du ikke vil hjelpe din eks.

Syns du virkerlig det er ok at de lever i dårlige kår halvparten av tiden, pga dine "prinsipper"? Det er jo det du må vurdere, fordi det er evt. barna dine du hjelper, ikke din eks.

Hvis du har mulighet til å hjelpe henne å kjøpe noe, så vil jo det være det beste for barnas framtid. Det er fullt mulig å gjøre det på en slik måte at ikke du heller taper på det. Samtidig som du faktisk bidrar til at dine barn får en bedre oppvekst. For det er du forpliktet til å bidra til, uansett hvor teit du mener din eks er.

Selv om du ønsker å ha minst mulig med eks å gjøre, så MÅ du ha mye med henne å gjøre når dere pålegger barna delt bosted. Da plikter du også å gjøre ditt for at samarbeidet skal bli best mulig og for at BARNAs hele liv skal bli best mulig. Selv om du mener at du har "rett til" å gjøre som du vil "for dere er skilt å hun må klare seg sjøl".

[AnonymBruker]

Hvordan ønsker du at barna dine skal ha det? Vil du at de skal måtte pendle langt, fordi mor må bosette seg etter økonomien sin?

Dette handler mye mer om hvordan oppvekst barna skal få, enn om at du ikke vil hjelpe din eks.

Syns du virkerlig det er ok at de lever i dårlige kår halvparten av tiden, pga dine "prinsipper"? Det er jo det du må vurdere, fordi det er evt. barna dine du hjelper, ikke din eks.

Hvis du har mulighet til å hjelpe henne å kjøpe noe, så vil jo det være det beste for barnas framtid. Det er fullt mulig å gjøre det på en slik måte at ikke du heller taper på det. Samtidig som du faktisk bidrar til at dine barn får en bedre oppvekst. For det er du forpliktet til å bidra til, uansett hvor teit du mener din eks er.

Selv om du ønsker å ha minst mulig med eks å gjøre, så MÅ du ha mye med henne å gjøre når dere pålegger barna delt bosted. Da plikter du også å gjøre ditt for at samarbeidet skal bli best mulig og for at BARNAs hele liv skal bli best mulig. Selv om du mener at du har "rett til" å gjøre som du vil "for dere er skilt å hun må klare seg sjøl".

Her syntes jeg du pålegger meg veldig mange meninger jeg ikke har.

Nei jeg syntes jo egentlig ikke det er OK at barna skal få dårligere bostandard, jeg har ikke noe prinsipp om at jeg ikke vil betale for henne, jeg skrev bare at jeg ikke har veldig lyst til det...

Selvfølgelig skal jeg blidra til mine barns oppvekst, jeg har da aldri sagt noe annet? Men det er jo en forskjell på å bidra til deres oppvekst og kjøpe et hus til min eks?

Jeg har aldri sagt at jegh skyr henne som pesten, og selvfølgelig skal vi samarbeide...

Jeg har faktisk "rett," i følge loven, til å gjøre som jeg vil. Det er ingen som pålegger meg dette, men jeg er usikker på om jeg kommer til å håndheve denne retten av hensyn til mine barn (og henne)

TS

Anonymous poster hash: 367bc...b7f

[Calleia]

Hun må jo ta ansvar for sitt eget liv. Det er flere som må ha to jobber for å klare seg. Samtidig finnes det støtteordninger om hun tjener så lite at hun ikke klarer livets opphold.

Jeg mener at du IKKE kan bli stilt til ansvar for hennes økonomiske fremtid.

Utgifter til barna kan man jo eventuelt være litt generøs med i en overgangsperiode.

Jeg er så lei mødre som sutrer over dårlig økonomi, og ikke er villig til å ta et tak selv, men forventer at alle andre skal hjelpe til..

Det er ingen unger som lider noen nød av å bo trangt, så lenge det står mat på bordet, og de får omsorg og kjærlighet. Livskvalitet måles ikke i materiell standard.

[regine]

Jeg tillegger deg ikke meninger - jeg leser det du skriver.

Du er forpliktet til å bidra til forsørgelsen av dine barn. Hvis du selv mener det holder med det du evt pålegges å betale i bidrat, så har du jo retten på din side. Men da "ofrer" du egentlig dine barns oppvekst for din "rett".

Du menerhelt sikkert at delt bosted er den eneste riktige løsningen for barna, fordi de da får se dere like mye. Men det er ikke riktig for barna hvis det innebærer at de en uke kan svømme i luksus, mens neste uke er det nudler og lang pendling til skole/venner. Det er derfor jeg mener at du har en moralsk forpliktelse til å se på løsninger som vil gjøre at barna får en mer jevn tilværelse, selv om det betyr at du også på et måte hjelper din eks.

Hvis ditt utgangspunkt er at du har rett til ditt og datt og det er hennes "problem" at hun ikke har skaffet seg en jobb med god lønn, så kjør på. Det kan du selvsagt gjøre. Men det gjør deg ikke til en spesielt god far. Det blir du hvis du tenker litt mer løsningsorientert, og er villig til å bidra slik at hun f.eks får kjøpt seg en akseptabel bolig i nærområde, så vil det virkelig gavne barna dine. Og det betyr ikke at du må "gi" henne en bolig, det er som sagt mulig å ordne dette slik at du får beholde ditt. Men det krever at du

/dere tenker litt "utenfor boksen" OG setter BARNA først, noe som egentlig burde være en selvfølge.

[AnonymBruker]

Hun må jo ta ansvar for sitt eget liv. Det er flere som må ha to jobber for å klare seg. Samtidig finnes det støtteordninger om hun tjener så lite at hun ikke klarer livets opphold.

Jeg mener at du IKKE kan bli stilt til ansvar for hennes økonomiske fremtid.

Utgifter til barna kan man jo eventuelt være litt generøs med i en overgangsperiode.

Jeg er så lei mødre som sutrer over dårlig økonomi, og ikke er villig til å ta et tak selv, men forventer at alle andre skal hjelpe til..

Det er ingen unger som lider noen nød av å bo trangt, så lenge det står mat på bordet, og de får omsorg og kjærlighet. Livskvalitet måles ikke i materiell standard.

Jeg ønsker jo ikke at hun skal måtte jobbne så mye da hun har barna, de må jo få tid til å se moren sin... Hun har nok til at hun klarer seg, men ikke nok til at hun kan bo i en familiebolig her i området der barna har vokst opp. Jeg er mer bekymret for at de skal måtte flytte langt brt fra venner og nettverk enn at de må bo trangt, får litt dårlig sanvittighet at tanken på at de skal få en ødelagt familie OG måtte flytte fra vennene sine...

TS

Anonymous poster hash: 367bc...b7f

[AnonymBruker]

Jeg tillegger deg ikke meninger - jeg leser det du skriver.

Du er forpliktet til å bidra til forsørgelsen av dine barn. Hvis du selv mener det holder med det du evt pålegges å betale i bidrat, så har du jo retten på din side. Men da "ofrer" du egentlig dine barns oppvekst for din "rett".

Du menerhelt sikkert at delt bosted er den eneste riktige løsningen for barna, fordi de da får se dere like mye. Men det er ikke riktig for barna hvis det innebærer at de en uke kan svømme i luksus, mens neste uke er det nudler og lang pendling til skole/venner. Det er derfor jeg mener at du har en moralsk forpliktelse til å se på løsninger som vil gjøre at barna får en mer jevn tilværelse, selv om det betyr at du også på et måte hjelper din eks.

Hvis ditt utgangspunkt er at du har rett til ditt og datt og det er hennes "problem" at hun ikke har skaffet seg en jobb med god lønn, så kjør på. Det kan du selvsagt gjøre. Men det gjør deg ikke til en spesielt god far. Det blir du hvis du tenker litt mer løsningsorientert, og er villig til å bidra slik at hun f.eks får kjøpt seg en akseptabel bolig i nærområde, så vil det virkelig gavne barna dine. Og det betyr ikke at du må "gi" henne en bolig, det er som sagt mulig å ordne dette slik at du får beholde ditt. Men det krever at du

/dere tenker litt "utenfor boksen" OG setter BARNA først, noe som egentlig burde være en selvfølge.

Jeg har ALDRI sagt noe annet, hvor har du det fra?

Mitt utgangspunkt er IKKE det nei, hvilket innlegg er det du har lest?

Det er jo det jeg gjør! Jeg tenker løsningsorientert da jeg jo vurderer å støtte henne økonomisk.

Selvfølgelig setter jeg barna mine først, så dømmende du er!

TS

Anonymous poster hash: 367bc...b7f

[Calleia]

Jeg ønsker jo ikke at hun skal måtte jobbne så mye da hun har barna, de må jo få tid til å se moren sin... Hun har nok til at hun klarer seg, men ikke nok til at hun kan bo i en familiebolig her i området der barna har vokst opp. Jeg er mer bekymret for at de skal måtte flytte langt brt fra venner og nettverk enn at de må bo trangt, får litt dårlig sanvittighet at tanken på at de skal få en ødelagt familie OG måtte flytte fra vennene sine...

TS

Anonymous poster hash: 367bc...b7f

Hva med å jobbe ekstra når hun ikke har barna? Når man går igjennom et samlivsbrudd blir det jo konsekvenser, slike som dette. Det er ikke alle som er like privilegerte, og som kan bli boende på samme sted som tidligere. Hvis du har dårlig samvittighet, så føler jeg vel nesten at du har bestemt deg for å hjelpe henne, og det er veldig generøst. Men er det en løsning i all fremtid?

[AnonymBruker]

Er det en mulighet for at dere kan skjevdele litt i hennes favør slik at hun kan bli boende i nærheten? Vet om mange som gjør det når økonomien er på plass.

Hvis du kan og vil, synes jeg du skal vurdere dette. Derimot vil jeg advare mot å gå inn i en slags støtterolle på lang sikt, med unormalt høyt bidrag over lang tid for eksempel. Greit nok hvis du har virkelig god råd, men husk at dine utgifter vil også øke, og barna blir større, og i lengden er det bra surt å betale penger til en eks når du egentlig kunne ha god bruk for dem selv. Akkurat nå har du sikkert dårlig samvittighet overfor barna og ønsker å gjøre hva som helst for å lette overgangen, men det er ikke sikkert du tenker det samme om fem år.

Og hennes økonomi ER faktisk hennes ansvar. Det er dette som menes når man snakker om kvinnefella, og for å si det litt brutalt må hun bare brette opp ermene hun også, og gjøre det som kreves for at hun og barna hennes skal ha det bra.

Anonymous poster hash: 75a1d...b4b

[Gjest Lille-pus]

Dette er en litt uvanlig løsning, men for dem som er i stand til det og har et godt samarbeid, så synes det å fungere.

Jeg vet ingenting om hvor god økonomien din er, så ta mitt forslag med en stor kilo salt og forbehold om økonomiske muligheter/umuligheter.

Men, i enkelte tilfeller har det vært slik at den som hadde/har særdeles god økonomi har kjøpt en leilighet som den andre parten og barna har bodd i.

- vedkommende har ikke hatt behov for å låne penger for å kjøpe leiligheten. Den har vært en investering i fast eiendom for å bruke det begrepet.

Det betyr at den andre parten har fått en leiekontrakt (alt organisert via advokat), en grei leie (ikke gibortpris, men nok redusert i forhold til gjengs leie i området). Så langt jeg husker var kommunale avgifter og den typen ting ikke inkludert i leieprisen.

Det er en løsning som, dersom den ene virkelig sitter godt i det, og de to er venner, kan være verd å vurdere... og den vil av naturlige grunner ikke være egnet for andre enn et mindretall.

[AnonymBruker]

Jeg ønsker jo ikke at hun skal måtte jobbne så mye da hun har barna, de må jo få tid til å se moren sin... Hun har nok til at hun klarer seg, men ikke nok til at hun kan bo i en familiebolig her i området der barna har vokst opp. Jeg er mer bekymret for at de skal måtte flytte langt brt fra venner og nettverk enn at de må bo trangt, får litt dårlig sanvittighet at tanken på at de skal få en ødelagt familie OG måtte flytte fra vennene sine...

TS

Anonymous poster hash: 367bc...b7f

Hvor stor er barna da? Kan ikke de bo hos deg og ha samvær med henne? Bare en tanke siden hun likevel ikke har så god økonomi.

Anonymous poster hash: 9e0ef...e2d

[AnonymBruker]

Hva med å jobbe ekstra når hun ikke har barna? Når man går igjennom et samlivsbrudd blir det jo konsekvenser, slike som dette. Det er ikke alle som er like privilegerte, og som kan bli boende på samme sted som tidligere. Hvis du har dårlig samvittighet, så føler jeg vel nesten at du har bestemt deg for å hjelpe henne, og det er veldig generøst. Men er det en løsning i all fremtid?

Nei det er jo ikke det, men jeg føler meg nok litt ansvarlig for henne (dynamikken mellom oss har liksom alltid vært sånn). Det er jo på høy tid at hun tar ansvar for eget liv, samtidig vil jeg ikke at dette skal gå utover barna på noen måte...

En mulig løsning kan jo være at jeg kjøper et hus som hun kan leie billig av meg ( i hvert fall til barna er voksne)

TS

TS

Anonymous poster hash: 367bc...b7f

[regine]

Jeg har ALDRI sagt noe annet, hvor har du det fra?

Mitt utgangspunkt er IKKE det nei, hvilket innlegg er det du har lest?

Det er jo det jeg gjør! Jeg tenker løsningsorientert da jeg jo vurderer å støtte henne økonomisk.

Selvfølgelig setter jeg barna mine først, så dømmende du er!

TS

Anonymous poster hash: 367bc...b7f

Hvorfor går du rett i forsvar?

For at delt bosted skal kunne være i nærheten av en ok løsning for BARNA, så kreves det at de har ett nærmiljø. Dersom mor må flytte langt fordi hun ikke har råd til å bo i området der barna har vokst opp, og der du blir boende (?) - så er det en vanskeliggjøring for BARNA av en tilværelse med en uke her og en uke der. Det er BARNA som da annehver uke frarøves muligheten til å være spontant sammen med venner, til å fortsette å ha de vennskap etc de "alltid" har hatt.

Dette handler i mine øyne ikke om å "hjelpe mor" eller at "hun må klare seg sjøl som alle andre". Dette handler om hvordan barnas oppvekst skal bli. Og man legger ganske klare føringer på sine egne valgmuligheter når man velger at barna skal ha delt bosted.

[AnonymBruker]

Dette er en litt uvanlig løsning, men for dem som er i stand til det og har et godt samarbeid, så synes det å fungere.

Jeg vet ingenting om hvor god økonomien din er, så ta mitt forslag med en stor kilo salt og forbehold om økonomiske muligheter/umuligheter.

Men, i enkelte tilfeller har det vært slik at den som hadde/har særdeles god økonomi har kjøpt en leilighet som den andre parten og barna har bodd i.

- vedkommende har ikke hatt behov for å låne penger for å kjøpe leiligheten. Den har vært en investering i fast eiendom for å bruke det begrepet.

Det betyr at den andre parten har fått en leiekontrakt (alt organisert via advokat), en grei leie (ikke gibortpris, men nok redusert i forhold til gjengs leie i området). Så langt jeg husker var kommunale avgifter og den typen ting ikke inkludert i leieprisen.

Det er en løsning som, dersom den ene virkelig sitter godt i det, og de to er venner, kan være verd å vurdere... og den vil av naturlige grunner ikke være egnet for andre enn et mindretall.

Ja det kan absolutt være en løsning. Samtidig ser jeg for meg et helvete når barna en dag flytter ut, hehe

TS

Anonymous poster hash: 367bc...b7f

[maya86]

Jeg tenker at det kan være greit å hjelpe ho litt i gang i starten, men ikke med noe særlig mer enn ho kan klare å overta selv når ting faller mer på plass.

Syns også forslaget om å kjøpe et hus og leie til ho for en ok pris for barnas del ikke er dumt, så lenge du har råd til det. Det er kanskje bedre enn å gi ho pengestøtte hver mnd, for da har du jo verdien i huset uansett og det blir ikke "penger ut av vinduet".

[AnonymBruker]

Ja det kan absolutt være en løsning. Samtidig ser jeg for meg et helvete når barna en dag flytter ut, hehe

TS

Anonymous poster hash: 367bc...b7f

Måten du ordlegger deg på vitner om at du er ute etter å straffe mor på et vis...

Anonymous poster hash: eaada...f39

[Calleia]

Du vil jo etterhvert også møte på større utgifter som fritidsaktiviteter og utstyr, turer, konfirmasjon, regulering, billappen (bare for å nevne noe).. -som det sa er normalt å dele på.

Da må du i isåfall være så ærlig med deg selv at du ikke irriterer deg over hennes manglende evne til å bidra vet en senere anledning.

Hun kan for alt du vet, bli alene hele livet, og ikke få det enklere økonomisk.

Hva hvis det kommer en ny mann inn i bildet? Skal han også få bo i huset "ditt" ?

Det er bare mange ting som må tenkes igjennom før du tar ansvar for hennes liv, økonomisk sett.. (Barna skal selvfølgelig ikke lide noen nød, men det blir veldig enkelt for henne når du bare "ordner" opp, og hun kan sitte å ta i mot...)

Endret 30. januar 2015 av calleia

[AnonymBruker]

Hvorfor går du rett i forsvar?

For at delt bosted skal kunne være i nærheten av en ok løsning for BARNA, så kreves det at de har ett nærmiljø. Dersom mor må flytte langt fordi hun ikke har råd til å bo i området der barna har vokst opp, og der du blir boende (?) - så er det en vanskeliggjøring for BARNA av en tilværelse med en uke her og en uke der. Det er BARNA som da annehver uke frarøves muligheten til å være spontant sammen med venner, til å fortsette å ha de vennskap etc de "alltid" har hatt.

Dette handler i mine øyne ikke om å "hjelpe mor" eller at "hun må klare seg sjøl som alle andre". Dette handler om hvordan barnas oppvekst skal bli. Og man legger ganske klare føringer på sine egne valgmuligheter når man velger at barna skal ha delt bosted.

Fordi du går rett i angrep?

Påstår at jeg ikke ønsker å forsørge barna mine, at jeg ikke "tåler trynet" på eksen min, at jeg ikke setter barna mine først, og at jeg gjør alt dette av prinsipper. Dette er jo hårreisende påstander du kommer med!

Det er jo nettopp av hensyn til BARNA (med store bokstaver ) at jeg vurderer å støtte henne økonomisk (slik jeg alltid har gjort)

TS

Anonymous poster hash: 367bc...b7f

[Gjest Lille-pus]

Ja det kan absolutt være en løsning. Samtidig ser jeg for meg et helvete når barna en dag flytter ut, hehe

TS

Anonymous poster hash: 367bc...b7f

Det er ikke uten grunn at det har vært brukt advokat ved oppsett av avtalen

Vi snakker antageligvis om en tidsbregrenset leie av et eller annet slag, jeg har ikke detaljspurt ham det gjelder om hvordan de organiserte den biten.

Ergo; Det er advokatmat å få kontrakten korrekt.

[AnonymBruker]

Måten du ordlegger deg på vitner om at du er ute etter å straffe mor på et vis...

Anonymous poster hash: eaada...f39

Nei jeg ønsker ikke det (ikke innerst inne) jeg er jo på en måte fremdeles glad i henne, og ønsker henner egentlig alt godt. Men akkurat nå så er det en del sinne, rustrasjon og bitterhet mellom oss. Dette kommer nok til å gå over (fra begges side) når vi får dette bruddet litt på avstand.

TS

Anonymous poster hash: 367bc...b7f