Er det jeg som er kjip?!

[AnonymBruker]

Vi har prøvd få barn Lenge uten hell. Min venninne som lenge ikkje hadde lyst på barn, ombestemte seg. Klaga over at ho ikkje blei gravid rett etter p pille slutt. Gjekk 3-4 mnd- bom- der var hun gravid. Så fekk ho baby. Nå 6mnd. Nå sende ho snaps HEILE tida, poster på face HELE tida. Og nå driver ho å senda private instabilder til mej og dei to andre mammaene og pappaene i gjengen hennar. Alle fryder seg over at babyane ligge ved sio av kverandre. Hvor mykkje skal man egentlig tåle. Hvor mye er da nødvendig trykke bildet av den lille dattera si opp i trynet mitt egentlig?!!

Er jeg kjip som reagerer og føler meg forbi sett? Er ho selvsagt glad for den gleden og kjærligheten hun har. Men....

Anonymous poster hash: aefd1...f0c

[AnonymBruker]

Vi har prøvd få barn Lenge uten hell. Min venninne som lenge ikkje hadde lyst på barn, ombestemte seg. Klaga over at ho ikkje blei gravid rett etter p pille slutt. Gjekk 3-4 mnd- bom- der var hun gravid. Så fekk ho baby. Nå 6mnd. Nå sende ho snaps HEILE tida, poster på face HELE tida. Og nå driver ho å senda private instabilder til mej og dei to andre mammaene og pappaene i gjengen hennar. Alle fryder seg over at babyane ligge ved sio av kverandre. Hvor mykkje skal man egentlig tåle. Hvor mye er da nødvendig trykke bildet av den lille dattera si opp i trynet mitt egentlig?!!

Er jeg kjip som reagerer og føler meg forbi sett? Er ho selvsagt glad for den gleden og kjærligheten hun har. Men....

Anonymous poster hash: aefd1...f0c

Ta det opp med henne, hun ser nok ikke hvor sårt det er for deg.

Anonymous poster hash: 31df3...c0c

[AnonymBruker]

Vet hun at du prøver ?

Anonymous poster hash: 62c32...e9c

[Gjest Solstråla88]

Snakk med henne, hun vet sansynligvis ikke hvor sårt dette er for deg!

[AnonymBruker]

Jeg skjønner veldig godt at det er sårt for deg. Jeg er litt samme situasjon. Jeg var også lenge i den situasjonen at jeg ikke engang hadde en mann å få barn med, og satt og kokte mens venninnene mine tøt i vei om de fantastiske mennene sine og babyene de poppet ut på samlebånd.

Men husk: mer eller mindre alle har før eller siden vært i en lignende situasjon. Man har selv problemer, og så kommer folk og cruiser igjennom, og man sitter der og er helt grønn av misunnelse og fortvilelse og svartsinn. Noen sliter i åresvis med å finne seg en jobb, mens slekt og venner får jobb før de er ferdig med utdannelsen. Noen sliter med økonomien, mens andre får penger fra mor og far og har enebolig, bil, båt, hytte og utenlandsreiser flere ganger i året før de er 22.

Selv om man er misunnelig, og det kan gjøre vondt å bli "utsatt" for andres lykke, så synes jeg man skal bite tennene sammen og prøve å være glad på deres vegne. Det er vennene dine.

Du har helt sikkert oppført deg akkurat likandes selv, om ikke i samme situasjon. Gledesstrålende fortalt om den nye godt betalte og interessante jobben din til en venninne som har måttet ta til takke med deltidsstilling som ufaglært barnehageassistent til drittlønn på femte året. Klaget over forholdet ditt til en venninne som desperat ønsker seg et forhold i det store og hele.

Og om du nå blir gravid... hvordan ville du følt det om dine nære og kjære ble sure og lei seg når du snakket om det? Om du måtte holde kjeft om det som gir deg mest glede i livet fordi andre ikke klarer glede seg på dine vegne? Det er også vondt, nemlig. Jeg har vært i den enden også, hvor jeg har gode nyheter og er så glad og verker etter å dele det med noen, men jeg tør ikke fordi jeg er redd de jeg snakker med skal bli misunnelige og sure.

Anonymous poster hash: 01494...3e5

[AnonymBruker]

Jeg skjønner veldig godt at det er sårt for deg. Jeg er litt samme situasjon. Jeg var også lenge i den situasjonen at jeg ikke engang hadde en mann å få barn med, og satt og kokte mens venninnene mine tøt i vei om de fantastiske mennene sine og babyene de poppet ut på samlebånd.

Men husk: mer eller mindre alle har før eller siden vært i en lignende situasjon. Man har selv problemer, og så kommer folk og cruiser igjennom, og man sitter der og er helt grønn av misunnelse og fortvilelse og svartsinn. Noen sliter i åresvis med å finne seg en jobb, mens slekt og venner får jobb før de er ferdig med utdannelsen. Noen sliter med økonomien, mens andre får penger fra mor og far og har enebolig, bil, båt, hytte og utenlandsreiser flere ganger i året før de er 22.

Selv om man er misunnelig, og det kan gjøre vondt å bli "utsatt" for andres lykke, så synes jeg man skal bite tennene sammen og prøve å være glad på deres vegne. Det er vennene dine.

Du har helt sikkert oppført deg akkurat likandes selv, om ikke i samme situasjon. Gledesstrålende fortalt om den nye godt betalte og interessante jobben din til en venninne som har måttet ta til takke med deltidsstilling som ufaglært barnehageassistent til drittlønn på femte året. Klaget over forholdet ditt til en venninne som desperat ønsker seg et forhold i det store og hele.

Og om du nå blir gravid... hvordan ville du følt det om dine nære og kjære ble sure og lei seg når du snakket om det? Om du måtte holde kjeft om det som gir deg mest glede i livet fordi andre ikke klarer glede seg på dine vegne? Det er også vondt, nemlig. Jeg har vært i den enden også, hvor jeg har gode nyheter og er så glad og verker etter å dele det med noen, men jeg tør ikke fordi jeg er redd de jeg snakker med skal bli misunnelige og sure.

Anonymous poster hash: 01494...3e5

Så du sammenlikner faktisk den enorme sorgen over å ikke kunne få barn med pengeproblemer ?!

Anonymous poster hash: 24cc6...74b

[AnonymBruker]

Vi har prøvd få barn Lenge uten hell. Min venninne som lenge ikkje hadde lyst på barn, ombestemte seg. Klaga over at ho ikkje blei gravid rett etter p pille slutt. Gjekk 3-4 mnd- bom- der var hun gravid. Så fekk ho baby. Nå 6mnd. Nå sende ho snaps HEILE tida, poster på face HELE tida. Og nå driver ho å senda private instabilder til mej og dei to andre mammaene og pappaene i gjengen hennar. Alle fryder seg over at babyane ligge ved sio av kverandre. Hvor mykkje skal man egentlig tåle. Hvor mye er da nødvendig trykke bildet av den lille dattera si opp i trynet mitt egentlig?!!

Er jeg kjip som reagerer og føler meg forbi sett? Er ho selvsagt glad for den gleden og kjærligheten hun har. Men....

Anonymous poster hash: aefd1...f0c

Blokk ho på snap, unfollow insta og skjul henne i newsfeeden på face. Om hun deretter spør hvorfor så forteller du henne at du får salt strødd i barnløssåret når hun er så intens med fotograferingen.

Anonymous poster hash: 24cc6...74b

[AnonymBruker]

Så du sammenlikner faktisk den enorme sorgen over å ikke kunne få barn med pengeproblemer ?! Anonymous poster hash: 24cc6...74b

Synes hun sier mye fornuftig, jeg. At du mener at din sorg er den verste får du stå for selv, hun bare påpekte at det er mange situasjoner i livet som kan være vanskelige og at de fleste kommer til å kjenne på følelsen av urettferdighet.

Men til TS, kan du ikke bare si at det blir litt mye? Hun høres ubetenksom ut, kanskje hun ikke tenker på det?

Anonymous poster hash: 768fe...a4a