Vil man en person vel, hvis man ikke ønsker å se den personen ha en god selvfølelse og selvtillit?

[Ok2k]

Spørsmålet er så enkelt.

Kjør debatt.

Endret 29. januar 2015 av Ok2k

[PPM]

Nei.

[AnonymBruker]

Et veldig ledende spørsmål da, slik du formulererer det gir det ikke akkurat debatt.

Så - Nei, hvis man vil at en person skal ha det bra, vil man at vedkommende skal ha selvtillit, da det henger sammen.

Hvorvidt man har noe ansvar for det er en annen sak. Jeg kan tenke om noen at jeg "håper at h*n tar seg sammen og får orden på livet", men det er like fullt deres ansvar. Det er urelatert til meg, selvtillit oppnår man på egen hånd.

Anonymous poster hash: 62a12...211

[LittDiva]

Nei

[Gjest Lille-pus]

Spørsmålet er så enkelt.

Kjør debatt.

Kjør debatt?

Er dette en problemstilling du selv står midt oppi, hvor du slites med å velge?

[Gjest Penelopee]

Vil man en person alt vel, så vil du den personen alt vel. Sånn er det jo bare?

[Ok2k]

Det ble ikke mye debatt nei, men var det et ledende spørsmål?

Noen nevner ansvar da. Man har jo naturligvis ikke ansvar for andre enn seg selv i utgangspunktet, men slik som medmennesker som regel er så pleier jo folk å bry seg når de ser at andre sliter, selvsagt noe avhengig av situasjonen og hvem denne personen er for en. Men det er jo ikke fordi noen føler de har ansvar for noen andre og deres psykiske helse.

Kjør debatt?

Er dette en problemstilling du selv står midt oppi, hvor du slites med å velge?

Så for meg en debatt ja, med to eller flere parter som argumenterer for alle sidene av saken.

Og ja, en stor og slitsom problemstilling er det riktig nok ikke, men det er jo forskjellige valg å velge mellom.

Vil man en person alt vel, så vil du den personen alt vel. Sånn er det jo bare?

Om en ønsker en person vel, jeg skrev aldri noe om å ville noen alt vel.

Og det finnes jo ulemper med å ha for stor selvtillit f.eks. Om noen går rundt og har absurd høye tanker om seg selv og har en tåpelig stor selvtillit så kan det jo gå ille for vedkommende en dag. Ikke det andre nødvendigvis reagerer så mye på det, men en stor selvtillit byr også på en stor fallhøyde. Og hvis selvtilliten er en ballong laget av luft så vil jo den sprekke en dag og den påfølgende turen ned i kjelleren vil ikke bli hyggelig.

Derfor kan det være viktig å ha bakkekontakt og ikke noen overdreven syk selvtillit. Så det er jo en viss balansegang her og om en ønsker en annen person vel, så vil det ikke hjelpe en person på langsikt å gi vedkommende urealistiske tanker om seg selv og sitt. Ett eksempel på slikt ser man relativt ofte på Idol-auditions når de overhodet ikke kan synge men har fått det for seg (og ofte blitt fortalt) at det høres fint ut likevel.

Men om jeg snur litt på spørsmålet da og gjør det mer åpent og mindre ledende.

Når en person ikke ønsker å se en annen person ha en god selvfølelse og selvtillit, når de selv føler for å ta på seg det ansvaret å sørge for at den andre personen får en dårlig selvfølelse og liker det selv best sånn. Hva er en sånn person ønsker for den andre da?

Og når en møter på en sånn person, hva bør man gjøre da?

[Maleficenta]

Spørsmålet er så enkelt.

Kjør debatt.

Sier ikke svaret seg selv?