Vi kunne ha mistet babyen vår, er så frustrert og sint på mannen min

[AnonymBruker]

Vi bytter på nettene med datteren vår på 4 mnd. I natt var det han som hadde ansvaret. Når han står opp skrur han på babycallen og setter kameraet på mitt rom så jeg våkner når hun våkner. Vanligvis våkner hun rundt kl 7, men i dag var det ingen lyd fra henne, jeg våknet halv 9 og går inn på soverommet og han hadde samsovet med hun i natt. Han hadde latt hun ligge under samme dyne som han. Og når jeg kom inn på soverommet var det helt stille, hun lå ikke i vuggen, men hadde kavet seg under den tykke vinterdyna som mannen min og hun sov i. Hun var glodvarm og blek. Ringte 113 med en gang og fikk instrukser mens de var på vei hit.

Det gikk heldigvis bra, men det kunne gått riktig galt.. Hadde hun ligget 30-1 time lenger hadde hun blitt kvalt!

Jeg er så sint på den tankeløse mannen min at jeg ikke vet hva jeg skal gjøre. Klarer jo ikke å stole på at han tar vare på hun når jeg ikke er der.. Han er lei seg og skjønner hva han har gjort, og det gikk jo bra. Men det var så vidt...

Måtte bare blåse ut litt her.

Takk for at du leste dette :-)

Anonymous poster hash: 5c85d...c70

[Rotemor]

Uff, for en ekkel opplevelse.

Skjønner godt at det var opprørende...

Mannen din er sikkert veldig lei seg han også.

[AnonymBruker]

Så godt at det gikk bra. Skjønner at du er sint og frustrert. Mannen din har nok fått seg en kraftig lærepenge, og det er nok ikke nødvendig at du påminner ham om dette til støtt og stadighet. Han forstår kanskje nå hvor skjøre babyer er, og jeg tipper at han ikke kommer til å samsove mer med babyen.

Han er kanskje blitt usikker og utrygg på seg selv etter dette? Det er i deres felles interesse at han får bygd opp selvtilliten rundt det å ta seg av en baby. Prøv å snu denne fæle opplevelsen til noe dere (og spesielt han) kan lære av og bli sterkere på, i stedet for at det får ødelegge for mye i spebarnsfasen.

Anonymous poster hash: 26d95...7ea

[Gjest Veritaserum]

Feil kan skje, og han kommer nok aldri til å gjøre noe slikt igjen.
Du behøver ikke å gi han skyldfølelse, for det har han garantert allerede.
Det kunne fint ha vært du som hadde gjort noe galt, men denne gangen var det han.

Bra det gikk så bra som det gikk

[Gjest Vevila]

Det hørtes helt forferdelig ut! Takk og lov at det gikk så godt som det gjorde! Når det er sagt har det nok satt en skikkelig støkk i mannen din også, og han kommer sannsynligvis til å være mer forsiktig i fremtiden. Klem til deg!

[appelsinjuice]

Mannen din er sikkert veldig lei seg, og har nok lært noe av dette slik at det ikke er noen grunn til å være sint på han. Han er jo glad i veslejenta di han også, og mente ikke å gjøre noe feil. Jeg syntes du bør støtte mannen din i denne situasjonen, dere lærer etter hvert og det er nok ikke første gangen en av dere kommer til å kjenne dere mislykkede som foreldre.

[AnonymBruker]

Uff, skjønner At du er skremt og sint. Men samboer forutså ikke akkurat at dette ville skje, og han er sikkert like skremt som deg. Jeg samsvar med begge babyene mine, det gikk bra det. Så det er ikke en unaturlig ting å gjøre når man er trøtt.

Anonymous poster hash: 2aa0d...491

[AnonymBruker]

Uff, den jeg synes aller mest synd på er mannen din, kjenner jeg. Stakkars (tankeløse) fyr. Ta med i betraktningen at han er uerfaren. Han gjorde ikke dette med vitende og vilje, og han er antagelig så full av skyldfølelse og så sint på seg selv at han ikke vet hvor han skal gjøre av seg. Dette kommer ikke til å skje igjen, vær sikker.

Nå er det viktig å fokusere på at det gikk bra, og at han (og du!) ikke skal bli redd for å ta hånd om babyen alene igjen. Han trenger støtte og oppmuntring, og ikke kjeft (selv om jeg skjønner hvor forjævlig redd og sint du må være).

Anonymous poster hash: cc9fe...85a

[AnonymBruker]

Hva var det har gjorde feil egentlig? Var det selve samsovingen, eller det at han har stått opp uten å legge henne tilbake igjen i barnesenga?

Er det farlig å samsove?

Anonymous poster hash: 15bb0...938

[Gjest M1A]

Hva var det har gjorde feil egentlig? Var det selve samsovingen, eller det at han har stått opp uten å legge henne tilbake igjen i barnesenga?

Er det farlig å samsove?

Anonymous poster hash: 15bb0...938

Samsoving må gjøres på en trygg måte. Foreldrene kan rulle over babyen, legge en arm over osv og knuse/kvele den. Man bør ha noe som hindrer dette, det finnes produkter som f.eks babynest som er til hjelp. Ellers skal ungen aldri sove under voksendyne når den er så liten. Dyna er tung og kan kvele dem om natta, eller de kan havne under den og ikke få puste. Bruk alltid egen babydyne til den lille.

Endret 29. januar 2015 av M1A

[Toolose]

Problemet var at han lot hun sove under samme vinterdyne som han. Og han etterlot hun alene under den tykke dynen. Hun kravet seg bakover og ble nesten kvalt! Når man samsovet, så skal babyen ha sin egen dyne!

Ts

[AnonymBruker]

Hva var det har gjorde feil egentlig? Var det selve samsovingen, eller det at han har stått opp uten å legge henne tilbake igjen i barnesenga?

Er det farlig å samsove?

Anonymous poster hash: 15bb0...938

Han la babyen til å sove under samme tykke dyne som seg selv.

Dette er ikke anbefalt, myndighetene advarer ofte mot det. Barn skal ha en egen lett babydyne.

Anonymous poster hash: f5629...3b2

[AnonymBruker]

Forstår godt at du ble opprørt, en helt for jævlig opplevelse. Samboeren din det nok like jævlig, om ikke verre. Kan forstå at du følger litt mer med en periode, men prøv å bygg opp tilliten igjen så for som mulig.

Når det er sagt så har jeg samsovet med sønnen min siden han var nyfødt og det har aldri vært noe problem. De anbefalte det på sykehuset og, Han har alltid hatt sin egen dyne, men han har ved et par anledninger lurt seg under min, aldri blitt overopphetet da siden jeg sover så lett at jeg har våknet og dyttet han over på sin plass. Samsoving er trygt så lenge det blir gjort riktig.

Anonymous poster hash: 69e9a...a8a

[AnonymBruker]

Samsoving må gjøres på en trygg måte. Foreldrene kan rulle over babyen, legge en arm over osv og knuse/kvele den. Man bør ha noe som hindrer dette, det finnes produkter som f.eks babynest som er til hjelp. Ellers skal ungen aldri sove under voksendyne når den er så liten. Dyna er tung og kan kvele dem om natta, eller de kan havne under den og ikke få puste. Bruk alltid egen babydyne til den lille.

Han la babyen til å sove under samme tykke dyne som seg selv.

Dette er ikke anbefalt, myndighetene advarer ofte mot det. Barn skal ha en egen lett babydyne.

Anonymous poster hash: f5629...3b2

Å okei, da forstår jeg Når er barnet stort nok til å ligge under en vanlig dyne da? Og kunne ikke babyen i teorien ha gjort det samme under sin egen dyne? (Har ikke barn selv altså, derfor jeg spør)

Og så det med å rulle over barnet og sånt; Min bror (som har barn) sa at helsesøster hadde sagt flere ganger at det skulle man ikke være redd for, de eneste gangene noe slik hadde skjedd var med foreldre i alkohol/narkorus, så de skulle ikke bekymre seg for det. Men tror de brukte egen dyne til babyen, når jeg tenker meg om. Men babyen sov som regel i sin egen seng.

Eller hva om man har lett dyne da? Våre dyner er tynne som flatbrød.

Anonymous poster hash: 15bb0...938

[Toolose]

Så lenge det blir gjort riktig ja! Men han etterlot hun alene i nesten 2 timer under den tykke dyna! Det skulle han aldri ha gjort.

Har pratet ut med mannen min og han er lei seg og skjønner hva han har gjort og det vil ikke skje igjen. Kommer selvfølgelig ikke til å minne han på dette eller bruke det mot han. Straffen og hendelsen er nok i seg selv.

Ts

[Gjest Siyha]

Så utrolig leit. Han må ha vært stuptrøtt etter våkennatt, ikke at det er noen unnskyldning. Håper dere ikke blir redd for å fortsette samsovingen så lenge den gjøres forsvarlig med egen dyne eller sovepose (da unngår dere at babyen kan få dyna over seg). Her er vår over året og vi samsover fortsatt, og trives veldig med det. Skjønner det må ha satt en utrolig støkk i deg. Hvis du ikke stoler på han akkurat nå, hva med at du tar nettene så kan du sove når han kommer hjem fra jobb? Vi måtte gjøre det sånn de første ukene hun ikke sov om natten i det hele tatt.

[Gjest M1A]

Å okei, da forstår jeg Når er barnet stort nok til å ligge under en vanlig dyne da? Og kunne ikke babyen i teorien ha gjort det samme under sin egen dyne? (Har ikke barn selv altså, derfor jeg spør)

Og så det med å rulle over barnet og sånt; Min bror (som har barn) sa at helsesøster hadde sagt flere ganger at det skulle man ikke være redd for, de eneste gangene noe slik hadde skjedd var med foreldre i alkohol/narkorus, så de skulle ikke bekymre seg for det. Men tror de brukte egen dyne til babyen, når jeg tenker meg om. Men babyen sov som regel i sin egen seng.

Eller hva om man har lett dyne da? Våre dyner er tynne som flatbrød.

Anonymous poster hash: 15bb0...938

Vet ikke hva andre gjør, men i vår familie har man typisk byttet fra babydyne til juniordyne i rundt 1-årsalderen.

Juniordyna har vi så hatt så lenge vi har hatt juniorseng. Min yngste søster f.eks sov i juniorseng til hun var nesten 5, da fikk hun stor seng og stor dyne.

Jeg ville ikke lagt babyen med stor dyne selv om den er tynn. En stor dyne er umulig for den lille å sparke av seg om de skulle tulle seg inn under den.

Det du skriver om samsoving kan stemme eet, det er nok langt farligere med rus/alkohol involvert. Mannen min sover imidlertid som en stein, og spesielt om han var syk (da sover han ENDA tyngre), så jeg hadde ikke tatt noen sjanser selv om vi ikke bruker rusmidler/alkohol.

[Toolose]

Poenget er at hun våkner bare en gang om natta, så stuptrøtt og utmattet er han ikke. Har en sønn fra tidligere forhold som jeg fortsatt samsover med. Og han våkner om natta han også, så et hipp som happ hvem som sover med hvem barn. Storebror foretrekker å sove sammen meg, og er ikke så rart i da stefaren ikke har vært med hele livet hans og jeg og sønnen min trenger den alenetiden da den også minsker sjalusi på lillesøster.

Men dette er ikke poenget...

Sitter en klump inni meg og den sitter hardt da jeg har aldri vært så redd før og vi kunne ha mistet datteren vår.

[Gjest Magdalene]

Husk at det meste blir gjort med gode intensjoner.

Forstår at du ble redd, men du trenger nok ikke gi mannen din mer skyldfølelse. Det fikser han nok lett selv.

[AnonymBruker]

Stakkars mannen din.

Anonymous poster hash: 27299...b70