Tilvenning i barnehage

[Gjest Lille Solstråle]

Jeg har nettopp begynt å jobbe i barnehage, så det blir mye barnehagespørsmål for tiden :-)

Det skal begynne to nye barn i barnehagen vår, den ene er litt over ett år, den andre, en gutt, er litt under ett år. Jenta, som er litt over ett år, skal begynne tilvenningen i neste uke, men gutten på 10-11 måneder har vært der tre dager allerede, og det lover ikke godt... Foreldrene var rimelig gamle da de fikk ham, de er rundt 44 begge to, og det har ført en type "gutten vår er det mest fantastiske i verden og skal få absolutt alt han vil ha"-taktikk. Jeg skjønner jo at det er fantastisk med et etterlengtet barn, men gutten er så bortskjemt også... Han har vært sentrum for deres oppmerksomhet konstant, har blitt ammet hver gang han har bedt om det, fått alt han har pekt på osv. Han er kjempesøt, men veldig sta.

Og nå skal han altså dele oppmerksomheten til to voksne med syv andre barn. Fire av de andre barna er også bare ett år, men de sitter stille ved bordet, leker med de andre, sover når vi legger dem.. Kollegaen min sier at tilvenningen av dem gikk veldig bra. Men denne gutten skriker med en gang foreldrene går sin vei. Han skriker ved bordet, nekter å sitte stille, nekter å spise, nekter å drikke, nekter å leke. Sannsynligvis leter han etter puppen til moren, som fortsatt ammer ham for fullt. Da vi skulle forsøke å legge ham begynte han å skrike uhemmet, nektet å legge seg i vogna, og vekket de andre barna. Sånt har jo en smittsom effekt. Uansett hvor mye vi forsøkte å løfte og dulle og få oppmerksomheten over på andre ting, var det nytteløst.

Nå blir jeg litt nervøs, neste uke kommer det enda en jente på tilvenning,og vi har fortsatt seks andre babyer fra ett-to år som krever oppmerksomhet... Ante ikke at jobben som barnehageassistent kunne være så slitsom!! Noen råd eller tips til hvordan tilvenningen kan bli lettere?

[majan]

er dere bare to stykker på så mange små barn???

trodde det var noen regler for det jeg.

hmm høres ikke helt lett ut den gutten nei. men etterhvert må han vel bare innse at det er sånn!

men dere må jo bare fortelle det til foreldrene, og jeg synes hun moren kanskje skulle hatt litt avvenning med puppen før han begynte i barnehagen . er ikke lett for dere heller da.

[Brunhilde]

Det går ikke an at 2 voksne skal passe på SÅ mange SÅ små barn. Det er fullstendig hårresiende og burde vært rapport. ALDRI om jeg ville hatt mitt barn i en barnehage av den sorten!

[Gjest Tex]

Det går fint an at to voksne skal passe så mange barn, hos oss er det fire voksne på fjorten ettåringen, og det er ikke alltid det er vikarer å oppdrive ved sykdom.....

Når det gjelder ditt spørsmål om tilvenning, pleier jeg å si til foreldrene på tilvenningen at det som regel er de som trenger tilvenningen mer enn barnet. det stemmer som oftest også. Vi ser ofte at forledre som er over den purunge alderen blir mer småhysteriske når det gjelder egne barn. Dere bør vise dere faste og bestemte, slik at de blir trygge på at barnet har det bra hos dere. Og det er helt lov til å informere dem om at det går flere barn på avdelingen. Men dere har vel en ped.leder...?

H*n må da kunne tilstrekkelig om dette emnet...?

Klem fra Tex

-barnepleier med lang fartstid på tilvenning.

[~Viva~]

I en barnehage skal det være en voksen på fem barn over tre år, eller tre barn under tre år.

[Gjest Tex]

Hadde det vært så vel....

De nye reglene sier at det skal regnes en ped.leder pr 19 barn over tre år, eller en ped.leder og en førskolelærer på 14 barn fra to og nedover, eventuellt 9 barn på en ped. leder.

I tillegg skal det regnes ut et visst antall kvadratmeter pr barn, dersom lokalene er så og så store kan det til og med blir 20 barn på stor avd. og 15 baan på småbarna.

Videre skal det være minimum 2 assistenter på hver av disse avdelingene.

[Gjest Lea]

Sist jeg var innom en barnehage (og jobbet), så var kravet 1 voksen på 4 små barn. Evt 5 barn dersom 3 var over 4(?) år. I tillegg skulle det være ped. leder et visst antall timer i uken.

Når det gjelder innkjøring i barnehage, så er jeg enig i at foreldrene er de verste å tilvende.

Barnet krever ofte litt ekstra oppmerksomhet de første dagene (ukene?), men siden går det greit.

Noen barn tilpasser seg lett, andre barn blir "aldri" en del av gruppen.

Det som er viktig er at barnet føler seg trygg i barnehagen, at de vet at personalet stiller opp med trøst og omsorg. Det som er vanskelig er å få foreldrene til å oppleve det samme.

Mange er mistenksomme, har vanskelig for å slippe taket i ungen osv. Dette gjelder særlig godt voksne foreldre med enebarn tror jeg. Enkelte tror visst at deres barn er det viktigste i barnehagen og at personalet skal stille opp KUN for dette barnet.

Skrubbsår og halvtom matboks betyr visst at de voksne i barnehagen ikke har passet godt nok på.

Jeg tror vel egentlig at du/dere må se an både barnet og foreldrene litt i begynnelsen.

[Gjest Anonymous]

denne gutten er jo bare 10-11 måneder jo!!! Klart det vil ta litt tid før han klarer å venne seg til å være borte fra sine foreldre en hel dag. Alle barn er jo forskjellige. Noen går det greit med når foreldrene går,mens andre igjen går det mindre greit med. Ting Tar Tid.....

Imellomtiden får dere vise tålmodighet, trygghet i deres roller og være klar og bestemt ovenfor både barnet og hans foreldre.

[Gjest Lille Solstråle]

Tusen takk for råd, alle sammen! Og vi har en pedagogisk veileder som er hos oss en dag i uka, så jeg håper ting blir lettere når hun kommer og at hun kan snakke litt med foreldrene. Det er ikke så lett for meg som er 19 og har jobbet i barnehage i en uke å forklare overbeskyttende foreldre hvordan barnet deres skal ha det...

[Gjest StoreSky]

Nei det er ikke lett! Men er begge dere voksne "nye" i bransjen..? De fleste barnehager har utarbeidet er system for tilvenning.

Jobber du i familiebarnehage?

Når det gjelder hvor mange barn/voksne, så er det utarbeidet regler for dette (jmf Lov om barnehage)

Barn under tre år: en førskolelærer(ped.leder) og to assistenter per 9 barn, ELLER en ped.leder, en førskolelærer og to assistenter med 14 barn

Barn over tre år: En førskolelærer(ped.leder) og to assistenter med 18 barn.

Barn under tre år gjelder altså for to.

Hilsen meg, som har jobbet min første uke som ped.leder på en småbarns avdeling!!

[Gjest Tex]

undomiel, du glemmer at kvm har noe å si også....

[*Lillian*]

Slik som oss voksne, er også alle barn individuelle. Jeg har nå begynt på mitt sjette år i barnehage, og jeg har erfart mye forskjellig. Noen ganger er det foreldrene som er vanskelig å innkjøre, noen ganger er det barna. Det er ganske heftig for et lite barn som plutselig blir kastet inn i en barnehagehverdag å skulle tilpasse seg. Ofte blir det forventet at de skal være ferdig innkjørt etter de tre dagene som ofte blir satt opp. Slik er det sjelden. Vi har hatt barn på innkjøring som aldri har grått når foreldre har gått, men vi har også hatt barn som har grått nesten hele dagen i opptil 2 mnd (!!!) før de har slått seg til ro. Det er veldig individuelt. Den viktigste oppgaven vi som ansatte har, er å gi barnet trygghet og få det til å forstå at det har det bra sammen med oss også. Vi må også lære oss å se forskjell på virkelig gråt og trass-grining. Det er noen barn som gråter kun på trass, og da kan man gjøre mange bommerter ved å "dulle" for mye med barna. Dette må man se an.

En annen ting: Vær ærlig overfor foreldrene. Om barnet har grått hele dagen og lekt lite, så si det som det er istedenfor å dysse det ned. Det er viktig at vi er ærlige og åpne med foreldrene.

Og til de som tror det er en dans på røde roser å jobbe i barnehage: Hehe.. Det er slettes ikke det. Men! Vær også klar over at august som er innkjøringsmåneden er den verste måneden i barnehageåret - det blir bedre! Selv om det er mye stress og mye som foregår i en barnehage, så er det en utrolig fantastisk jobb. Hvilke andre yrker er det du blir møtt av en gjeng som klamrer seg rundt beina dine når du kommer på jobb om morgenen?

Lykke til!

[*Lillian*]

undomiel' date=' du glemmer at kvm har noe å si også....[/quote']

Kvm har noe å si om hvor mange barn man kan ha på avdelingen - men ikke om antall ansatte. Antall ansatte blir bestemt utifra antall barn, og antall barn blir bestemt ut ifra kvm i lokalene Alt henger sammen, men det blir ikke ansatt folk etter hvor mange kvm det er i lokalene.

[Gjest Tex]

Poenget mitt er at det i mange barnehager er tre voksne på nitten eller tyve barn over tre år, og tre voksne på tolv barn under tre, eventuellt fire voksne på fjorten under tre. Fullt lovlig, fordi barnehagens totalareale tillater det.

[toflus]

Etter en uke i barnehage og du er allerede ekspert nok til å kalle foreldrene til dette barnet hysteriske? Herregud! Barnet er ikke ett år engang!!!! Det er din jobb å gi han trygghet, fordi han er forliten til å forstå at foreldrene kommer tilbake igjen!

Prøver du å legge skylden på foreldrene, bare for å lette din egen samvittighet fordi du ikke takler dette barnet?

Alle barn er individuelle, slik det er nevnt her. Og alle har forskjellige behov. Noen trenger mer oppmerksomhet enn andre i begynnelsen, det er normalt og det er her du kommer inn i bildet.... Du skal gi de som trenger det mer oppmerksomhet, ikke bli irritert eller oppgitt over at noen vekker barna eller at gråt har en smitteeffekt.

Hvis du er usikker på hvordan dette gjøres så bør du kanskje gå et kurs eller ett eller annet. Jeg vet bare at de ansatte i min sønns barnehage takler dette på en utrolig bra måte, og kaller det til og med heeelt normalt!

Og: selvfølgelig er det vanskelig for foreldrene, for kan du forestille deg hvordan det føles å snu ryggen til et gråtende nærmest hysterisk barn som skal være borte fra mamma og pappa for første gang? Jeg har svaret: det er grusomt, jeg blir deprimert. Og alle foreldre jeg kjenner føler det samme. Jeg har heller ingen betenkeligheter med å snakke med personalet i barnehagen om det heller, og de setter pris på at jeg gjør det! Er foreldrene trygge på situasjonen, så blir barnet det også!

Det er litt opprørende å høre på holdningen din i forhold til dette barnet, takk for at det ikke er oss det gjelder!!!

*frustrerte foreldre*

[Gjest Tex]

:o

i alle dager.......

[Gjest Lille Solstråle]

Unnskyld meg, ro deg ned et par hakk.. :-?

Jeg har aldri kalt barnets foreldre hysteriske, jeg pekte bare på problemet som kan oppstå når en liten gutt med litt overbeskyttende foreldre, som har fått masse oppmerksomhet hittil i livet, må dele oppmerksomheten med mange andre barn. Jeg ba om tips og råd om hvordan tilvenningen kan foregå på best mulig måte, nettopp for barnets beste. Jeg er helt sikker på at gutten kommer til å stortrives i barnehagen etter hvert, når han vender seg til rytmen. Selvfølgelig er vi der og trøster og hjelper ham, selvfølgelig vil vi skape et trygt miljø for ham!

Jeg har aldri sagt at jeg ikke kan takle barnet, jeg har bedt om råd til hvordan barnet best mulig kan takle oss...

[Gjest MrsL]

Tror de beste stikkordene her er TID og RUTINER. Og en god dialog med foreldrene om hva det vil si å gå i barnehage og følge dem opp kanskje like tett som barnet i en periode.

[Kipa]

Men han roer seg vel i løpet av en stund...Vi pleier å si til bekymrede foreldre..at de kan ta en rask avskjed , men stå utenfor døren og høre på at barnet roer seg. Ja om det da er innen en rimelig tid og de har tid til det. Og så kan du si at de bare kan ringe for å høre hvordan det går.